Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:02:52]: La meg starte med å si det klart og tydelig: Det samrøret som har vært mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening, er en politiskandale. Rapporten som rolleforståelsesutvalget la fram 11. januar, dokumenterte det mange har sagt i lang tid: Det har ikke i tilstrekkelig grad vært skilt mellom rollen som politi og som medlem i NNPF. At en privat organisasjon har misbrukt politiets myndighet og autoritet til å fremme sin egen agenda, er uakseptabelt, uavhengig av om man er enig eller uenig med denne organisasjonen.

Det mest bekymringsfulle er hvordan denne saken bidrar til å svekke politiets tillit. Politiet er avhengig av tillit for å kunne gjøre jobben sin. Hvis politiet ikke har tillit, vil ikke folk snakke med politiet, og de velger å ikke samarbeide med politiet. Så tillit er et av de viktigste verktøyene politiet har, men tillit er noe man må gjøre seg fortjent til. Dette er alvorlig, og jeg legger til grunn at ministeren og regjeringen tar inn over seg alvoret i saken.

Rolleforståelsesutvalgets rapport er en grundig rapport som på 316 sider dokumenterer et samrøre mellom politiet og NNPF. Hva går denne rolleblandingen ut på? Jo, det er snakk om politi som møter opp på skoler i full uniform, med riksvåpenet på skjorten og våpen på hoften, med en presentasjon fra NNPF. I en rekke uttalelser i media har det vært vanskelig å vite om det er NNPF eller politiet som uttaler seg. Foreningen har brukt politiets kontaktinformasjon. I mer enn 20 år oppga NNPF politihuset i Oslo som sin kontoradresse. Medlemskontingenten, som ofte var en forutsetning for å delta på fagdager eller kompetansehevingskurs, var noen ganger obligatorisk, og kontingenten kunne bli trukket automatisk fra lønnen. NNPF kontaktet fylkeskommuner i forbindelse med skolevalget i 2019 med oppfordring om å fjerne Unge Venstres valgkampmateriell. I sitt eget medlemsblad skrytes det av en hendelse der to representanter for NNPF går inn i en butikk og får betjeningen til å fjerne T-skjorter med et liberalt budskap fra butikkens utstillingsvindu og sortiment. Rolleforståelsesutvalget skriver:

«Ved den beskrevne handling (…) synes de politiansatte å ha misbrukt sin politiautoritet til å foreta inngrep i privatpersoners rettigheter på grunnlag av tjenestepersonenes subjektive, narkotikapolitiske interesse. Handlingen innebar en mulig krenkelse av ytringsfriheten, en frihet politiet er satt til å verne om.»

Det er nettopp disse hendelsene, og en rekke flere, som viser at NNPF har brukt politiets autoritet og tillit til å fremme sine egne interesser, og det er uakseptabelt. Og som utvalget sier: Dette er ikke kun enkelthendelser, men en del av et mønster.

De etiske retningslinjene for politiet gir utfyllende normer for hvordan politiansatte skal utøve sin rolle, og de er ganske tydelige på at usikkerhet kan oppstå ved privat bruk av politiets e-post, brevark eller uniform. Så mitt spørsmål til ministeren er: Hvordan vil ministeren forsikre seg om at slik misbruk av politiets autoritet og tillit ikke forekommer i framtiden?

Navnet til organisasjonen, NNPF, har blitt problematisert siden stiftelsen i 1991. Da skjønte ledelsen i politiet at Norsk Narkotikapolitiforening var problematisk og ba foreningen om å kalle seg noe annet. Utvalget peker også på at foreningen bør endre navn, og jeg vil utfordre ministeren på, i likhet med utvalget, å be foreningen Norsk Narkotikapolitiforening endre navn.

Utvalgets rapport stadfester at det ikke er mangel på regler og normer som har medvirket til manglende skille mellom rollen som politi og som medlem av Norsk Narkotikapolitiforening, men mangel på etterlevelse. Statsråden har i sitt svar på skriftlig spørsmål fra Stortinget skrevet at etterlevelse av regler er et ansvar som påhviler oss alle, og som det er viktig at det er bevissthet rundt på alle nivåer i en organisasjon. Hvordan skal statsråden nå følge opp at Politidirektoratet sikrer at normer og regler for rolleforståelse og rolleblanding følges og etterleves av både ledelsen og de enkelte ansatte?

Jeg ser fram til ministerens redegjørelse.

Statsråd Emilie Mehl [12:08:04]: Takk til interpellanten for å ta opp et viktig tema, rolleforståelsesutvalgets rapport. Utvalget har etter min vurdering levert en grundig rapport. Den gir et godt grunnlag for å følge opp det som er av kritikkverdige forhold, og kan bidra til å sikre en bedre praksis i framtiden. Regjeringen tar rapporten og de anbefalingene som framkommer der, på alvor. Det er en viktig del av å forvalte den tilliten politiet nyter i samfunnet.

Jeg har merket meg at utvalget mener det ikke er mangel på regler eller retningslinjer som har medført de uheldige virkningene som er beskrevet i rapporten, men mangel på etterlevelse av disse, som også interpellanten pekte på. Etterlevelse av regler og retningslinjer er et ansvar som påhviler oss alle, og som det er viktig at det er bevissthet om på alle nivåer i justissektoren. Utvalget peker på at uheldig praksis kan ha sammensatte årsaker og f.eks. kan skyldes et samvirke av mangler ved ledelse, opplæring og kontroll og manglende oppmerksomhet rundt de forholdene som utvalget har beskrevet.

I rapporten står det bl.a. at forbindelsene mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening er egnet til å svekke befolkningens tillit til politiet. Det er en konklusjon jeg tar på alvor. Samtidig vil jeg også advare mot å trekke konklusjonen for langt i retning av at det er en generell tillitskrise i politiet.

Rapporten inneholder elleve konkrete anbefalinger på åtte områder. De fleste anbefalingene treffer områder der Politidirektoratet er hovedansvarlig for å sikre oppfølgingen. Det er likevel viktig for meg å understreke at Justis- og beredskapsdepartementet er den øverste ansvarlige for å påse at rapportens anbefalinger følges opp. Flere av anbefalingene omfatter virksomhetsovergripende forhold og må derfor vies oppmerksomhet i den styringsdialogen departementet har med Politidirektoratet. Det skal sikre at politiets oppgaveutførelse skjer på en måte som ivaretar tillit og legitimitet til politiet. Hvordan POD konkret vil følge opp, og hvilke aktiviteter og prosesser de vil iverksette, er det PODs ansvar å følge opp nå, men de vil dokumentere hvordan de ulike anbefalingene følges opp, i henhold til de ordinære styringsprinsippene i staten.

Til spørsmålet om hvordan anbefalingene følges opp, så har jeg vært inne på det. Mitt departement har i supplerende tildelingsbrev til POD anmodet om status for iverksatte tiltak og plan for videre oppfølging og anbefalinger som gis i rapporten, og det er også anmodet om tidsperspektiv for oppfølging og gjennomføring av de ulike anbefalingene.

Jeg har merket meg at utvalget anbefaler at «det bør vurderes om ansvaret for opplæring av politiet bør inntas som en av politiets oppgaver i politilovens § 2». Mitt departement vil vurdere om det kan være et godt virkemiddel for å sikre en faglig forsvarlig opplæring.

Jeg har ellers merket meg at rapporten anbefaler at «det må forskes mer på politiets forebyggende virksomhet». Det er også en anbefaling departementet vil følge opp videre. Det er naturlig at satsing på slik forskning settes i sammenheng med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning for 2023–2032, som ble fremmet i Meld. St. 5 for 2022–2023.

Jeg noterer meg også anbefalingen knyttet til navn for Norsk Narkotikapolitiforening, at politidirektøren har anbefalt NNPF å skifte navn, og at interpellanten oppfordrer til å avklare mitt syn på det. Til det vil jeg si at det er en anbefaling jeg støtter. Selv om en privat forening naturligvis ikke kan instrueres verken av direktoratet eller departementet, tror jeg det vil være klokt av NNPF å vurdere den anbefalingen.

Når alt dette er sagt, vil jeg likevel understreke viktigheten av at politiet fortsetter å prioritere innsatsen mot narkotika. Vi skal huske på at narkotika er ulovlig, og det er et mål om at vi skal ha minst mulig av det. I denne debatten er det viktig at vi ivaretar ytringsfriheten, som også er omtalt i rapporten, for alle dem som ønsker å komme til orde, og det har vært en debatt som tidvis er preget av sterk ordbruk. Det er viktig for meg å være helt tydelig på at politiet er de som ivaretar tryggheten vår. Dette er folk som går på jobb hver dag for å holde oss trygge. Det er også mange politifolk blant dem som har vært og er medlemmer i NNPF, og de er engasjert i arbeid mot narkotika, som også er en del av politiets samfunnsoppdrag.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:13:17]: Det er positivt at ministeren er så tydelig på at denne rapporten tas på alvor, for det er en alvorlig rapport vi diskuterer. Rolleforståelsesutvalget dokumenterer at politiet i utstrakt grad har overlatt ansvaret for kunnskapsutvikling og kompetanseheving på doping- og narkotikafeltet til NNPF, noe de er tydelige på bør gjøres av dem selv. Utvalget er veldig tydelig på at det er problematisk at en privat aktør får stor innflytelse på kompetanseheving og opplæring av politiet, som har voldsmonopol, og at det blir et demokratisk problem og et rettssikkerhetsproblem når politipraksis og politipolitikk utvikles av ildsjeler i en privat forening, framfor å forankres og styres av ansvarlig politiledelse sentralt og lokalt.

Utvalget peker også på noe som ministeren ikke kom inn på, som er at NNPFs rolle i politiet utfordrer nøytralitetspolitikken. Det framgår av rapporten at NNPF har brukt politiautoritet til å plante en rekke saker av typen «narkotikapanikk» i media, der mye av forskningen og kunnskapen NNPF lener seg på, er dårlig og lite rotfestet i virkeligheten. Nettopp gjennom å misbruke tillit og autoritet har de kunnet påvirke opinionen på en måte som kan ha medvirket til at f.eks. rusreformen ikke ble vedtatt. Dette er påvirkning på falske premisser. Samtidig har de kneblet meningsmotstandere på en måte som helt klart er egnet til å få mennesker på motsatt side av debatten til å vegre seg fra å delta. De har f.eks. kontaktet ledelsen på Politihøgskolen for å prøve å få dem til å sanksjonere akademikere som uttrykker synspunkter som ikke er i tråd med NNPFs mening.

Tenker statsråden at politiet som etat skal ha egne meninger om hva som burde være straffbart, og at de skal kunne misbruke sin autoritet for å bryte fram med disse meningene, uten at det svekker borgernes tillit til at politiet alltid vil håndheve loven samvittighetsfullt?

Jeg er glad for at ministeren er tydelig på at vi skal ha et kunnskapsbasert politi, men NNPF er en ruspolitisk organisasjon som forholder seg selektivt til forskning, statistikk og erfaringer som underbygger deres politiske standpunkt. En av anbefalingene i rapporten er at politiet må basere informasjon og virksomhet på det som til enhver tid anses som vitenskapelig kunnskap. Jeg er glad for at ministeren ser at det er et behov for å oppdatere politiets kunnskapsgrunnlag på rusfeltet i lys av denne rapporten.

Vi har hatt en alvorlig politiskandale der politiet har grepet inn og undersøkt mennesker i mindre narkotikasaker, noe som Riksadvokaten har problematisert. Vil justisministeren undersøke om NNPFs opplæringsvirksomhet kan ha påvirket politiets praksis i mindre narkotikasaker? Og er hun nå trygg på at Riksadvokatens endringer har blitt implementert?

Statsråd Emilie Mehl [12:16:43]: Når det gjelder de to tingene som kom fram i interpellantens oppfølgingsinnlegg, vil jeg først ta litt om det med ytringsfrihet. Det er et tema som er omtalt i rapporten, hvor det bl.a. pekes på at det er bra hvis man får større oppmerksomhet om hva som er rammene for ytringsfriheten i politietaten, og kan gå opp grenser for det. Det er bl.a. tatt opp at når noen uttaler seg på vegne av arbeidsgiver, er det i utgangspunktet – sånn jeg forstår det – arbeidsgiver som har mulighet til å bestemme hvem det skal være, og hva budskapet skal være, mens ansatte i utgangspunktet samtidig har rett til å ytre seg på vegne av seg selv.

Her er det viktig å ha med seg at f.eks. det å mene at avkriminalisering av narkotika ikke er veien å gå, er helt legitimt. Det mener jeg og regjeringen også. Og alle de som jobber med narkotikaproblematikk på en eller annen måte, enten i politiet eller i andre deler av samfunnet, vil kanskje ha egne meninger om det og vil også kunne ha viktig kunnskap og erfaringer gjennom sin jobb, som jeg mener det er riktig at de skal kunne formidle. Men for at det skal være ryddighet rundt dette, er det viktig at vi har fått nettopp denne rapporten, som handler om rolleforståelse og hvordan vi kan sikre at det er klare rammer for når noen opptrer på vegne av politiet og uttaler seg på vegne av politiet, og når noen gjør det på vegne av seg selv eller en organisasjon.

Så til spørsmålet om – hvis jeg forsto det rett – hvorvidt NNPF kan ha påvirket politiets utøvelse av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Jeg har ikke grunnlag for å anta at det er tilfellet. Det som har vært avdekket i den forbindelse, er fulgt opp av både Riksadvokaten og politiet. Det er bra. Jeg er også opptatt av at det i tiden før denne feilpraktiseringen ble avdekket, ikke var sånn at den enkelte politimann eller -kvinne har vært ute og bevisst gjort feil. Man har forholdt seg til de retningslinjene som forelå, og gjort en viktig jobb for å forebygge narkotika i samfunnet. Regjeringen er opptatt av at politiet også framover må ha de nødvendige virkemidlene til å kunne gjøre en god jobb på det området. Det er bra at når det avdekkes feil, tas det tak i – i dette tilfellet fra Riksadvokatens side, i samarbeid med politiet – og at det rettes opp, sånn at politiets praksis er i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og regler.

Ingunn Foss (H) [12:19:55]: Rolleforståelsesutvalgets rapport konkluderer med at det ikke i tilstrekkelig grad har vært skilt mellom rollen som politi og rollen som medlem av Norsk Narkotikapolitiforening. Rapporten påpeker det problematiske ved at en privat aktør får stor innflytelse over kompetanseheving for og opplæring av politiet, samt at rolleblandingen har medført et demokratisk og rettssikkerhetsmessig problem.

Under Høyres arbeid med rusreformen og høringen i Stortinget kom det fram at det var uenighet mellom Riksadvokaten og diverse statsadvokater og politiansatte – en uenighet som fikk et etterspill og endte med en presisering fra Riksadvokaten om hva som er lovlige tvangsmidler i bruk- og besittelsessaker. Høyres justisminister fulgte opp med å nedsette dette rolleforståelsesutvalget. Høyre mente alvor da vi nedsatte utvalget, og ga dem et tydelig mandat. Vi tar også funnene på alvor og forventer at de følges opp snarest mulig.

Politiet har ikke vært gode nok til å følge sine egne regler. Rapporten viser bl.a. at politiet og Justis- og beredskapsdepartementets utbetalinger til NNPF ikke har vært i tråd med økonomiregelverket. Det er alvorlig og må ryddes opp i. Politiet har hatt for lite fokus på rolleblanding og har ikke kontrollert at reglene om bierverv har vært etterlevd. Rolleforståelsen må på plass for å sikre tilliten til politiet.

Medlemskap i NNPF har noen ganger vært en forutsetning for å få fordeler som politiansatt. Lønn og opprykk i etaten har vært knyttet til NNPFs kompetansehevende tiltak, og dette er en praksis vi ikke kan akseptere.

Det er et særlig behov for ytterligere forskning på begrunnelser for og virkninger av forebyggende tiltak. Dette er et arbeid politiet selv og ikke en egen forening skal stå for. Politiet har overlatt ansvaret for gjennomføring og organisering av opplæring på doping- og narkotikafeltet til en privat forening. Dette er en praksis som må opphøre. Gjennom utdanningskonferansen har NNPF tatt og blitt tildelt ansvar for en kompetanseutvikling av politiansatte som politiet burde ha gjort selv.

Dette er bare noen av funnene i den omfattende rapporten fra utvalget. Rapporten peker også på uheldige forhold mellom politiet, NNPF og media – noe som ikke tilligger Stortinget eller departementet å følge opp, men som bør medføre en selvransakelse i både politi og media.

Høyre er fornøyd med at rapporten er så tydelig i sine funn og anbefalinger, men er likevel skuffet over de avdekkede forhold. Det er etter vårt syn avgjørende viktig at justisministeren og politiet tar snarlig tak i dette og får ryddet opp. Bare slik kan vi gjenopprette den tilliten politiet både trenger og fortjener.

Jeg vil til slutt minne om at Høyres forslag til rusreform inneholder tydelige regler for visitasjon og ville fjernet tvilen om hvilke maktmidler politiet har tilgjengelig i bruk- og besittelsessaker.

Jeg vil ønske justisministeren lykke til med oppfølgingen av rapporten og regner med at Stortinget informeres underveis.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:23:31]: Det er viktig at når politiansatte er til stede med uniform, skal det være tydelig hvem de representerer – om de representerer seg selv, en egen organisasjon, eller om de representerer statens maktmonopol. Der er vi enig. Derom bør det ikke være noen tvil. Det er nok ikke alltid det har vært tilfellet, så det er viktig at man trekker de klare grensene. De grensene skal alltid være til stede.

Der stopper også enigheten fra Fremskrittspartiets side. Den debatten som jeg opplever her i dag, er nærmest som storm i et vannglass. Man prøver å sette denne saken så fullstendig på spissen, ja til det ugjenkjennelige, og framstiller det som om det er grunnlag for svekket tillit til politiet på bakgrunn av den jobben som Norsk Narkotikapolitiforening har gjort gjennom en årrekke. Man problematiserer at Norsk Narkotikapolitiforening har vært til stede på norske skoler. Ja, det er riktig, det har de vært, og gjennom det har de reddet generasjoner fra narkotikahelvetet. For det arbeidet de har gjort utover sin ordinære jobb for å redde unge mennesker fra det uføret som narkotika representerer, har ikke jeg annet enn skryt å gi til Norsk Narkotikapolitiforening.

Da blir denne unisone fordømmelsen så merkelig, denne unisone kritikken som går svært langt i å kritisere disse politiansatte, noe man overhodet heller ikke har grunnlag for utover det jeg var inne på innledningsvis. Det har nærmest vært en hekseprosess mot dem som har jobbet i Norsk Narkotikapolitiforening for å redde unge fra narkotika, godt anført av – skal vi si – hovedstadsmedia, som har ønsket å drive fram en legalisering, i hvert fall avkriminalisering, av narkotiske stoffer. Det har vært representert av venstresiden, men også dessverre av partiet Høyre, som også har kastet seg på denne avkriminaliseringen.

Dersom man skal ta på alvor hva Norsk Narkotikapolitiforening faktisk har betydd siden 1990-tallet, vil man se at man har gjort en innsats langt utover det man kan forvente for å redde våre unge. Det som derimot burde kritiseres, som ikke har vært oppe til debatt i Stortinget, og som media nesten har underslått, er det faktum at Justis- og beredskapsdepartementet på forespørsel om innsyn, anket av Politidirektoratet, valgte å utlevere lister over ansatte i politiet som var medlem i Norsk Narkotikapolitiforening. Politidirektoratet sa nei. Så ble det videre påklagd til departementet, men departementet sa ja. Med det leverte man altså ut oversikt over politiansatte som har medlemskap i Norsk Narkotikapolitiforening. Det er i ettertid blitt demonstrert at disse listene har florert i kriminelle miljøer.

Jeg har møtt mange ansatte i politiet som virkelig er lei seg for den situasjonen vi har havnet i, der man mot Stortingets vilje har drevet fram det som i realiteten er avkriminalisering av narkotika i norsk politikk. Gjennom andre metoder har man klart å få det til, og det vil vi også se konsekvensen av i tiden som kommer. Flere unge kommer til å havne i dette uføret.

Derfor: Det eneste jeg ønsker å oppnå med å delta i dagens debatt, er å be justisministeren og regjeringen om å komme raskt tilbake til Stortinget med de nødvendige lovendringene vi trenger for igjen å få kontroll på norsk narkotikapolitikk.

Aram Karim (SV) [12:28:51]: Rolleforståelsesutvalgets rapport er krystallklar. Den viser en tydelig og demokratitruende samrøre mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening, også kjent som NNPF. Til og med navnet, Norsk Narkotikapolitiforening, sår et frø hos publikum om at denne organisasjonen er en del av politiet. Det er feil. NNPF er en ideell organisasjon, nærmest på lik linje med Natur og Ungdom eller Private Barnehagers Landforbund.

NNPFs primære formål er å oppnå sine egne ideologiske og politiske mål, og det er derfor åpenbart problematisk at politiet forkler NNPFs undervisningsmateriale som sitt eget. Mye av det materialet som politiet har delt ut, har vært utydelig på om det er fra den private organisasjonen NNPF eller fra politiet selv. Politiet skal ikke basere sin praksis på hva en lobbyorganisasjon synes om saker, men heller på politiske vedtak, kunnskap og faglig korrekte opplysninger.

Over altfor mange år har NNPF hatt altfor mye makt over politiet, og reglene som forbyr et slikt ulovlig samarbeid mellom politi og lobby, har ikke blitt praktisert. I beste fall er det vanvittig slapp bevissthet rundt denne problemstillingen, og i verste fall er det enda verre. Folk må være helt sikre på at det ikke er en interesseorganisasjon, som NNPF, men justisministeren, som har total myndighet og kontroll over politiet. Folk må være helt sikre på at når noen står foran dem i politiuniform, representerer de politiet og ikke noe annet. Og ikke minst må folk være helt sikre på at det går an å være kritisk til NNPF uten å få represalier for det.

Statsråden er nødt til å være enda tydeligere på hvordan hun har tenkt å følge opp disse anbefalingene og håndtere denne problemstillingen. Politiet bruker i dag en privat lobbyvirksomhets ressursark og skolering når de skal lære bort lovtolkninger knyttet til narkotikasaker til politistudenter. Det må tas høyde for at når en interesseorganisasjon lager et ressursark, er det fylt med formuleringer, tolkninger og synspunkter som gagner dens politiske interesser. Politiet kan ikke ha slike partiske dokumenter som sitt grunnlag for tolkning og praksis av loven. Det må utarbeides nye ressurser, der befolkningen kan være trygg på at det tydelig går an å skille hva som er politiets tolkning av lovverket, og hva som er NNPFs tolkning av lovverket. Disse kan ikke være to sider av samme sak.

Kan statsråden forsikre Stortinget om at politiet skal utarbeide sine egne ressurser uten noen innblanding fra NNPF når det gjelder tolkninger i narkotikasaker? Og kan vi forvente en endring i hvordan politiet praktiserer ransakelser, og hva politiet kommer til å mene utløser et ransakelsesgrunnlag? Det er spørsmål som justisministeren tydelig og konkret bør kunne svare på til både Stortinget og pressen, om målet er at politiet skal fortsette å nyte høy tillit blant befolkningen – noe jeg regner med at justisministeren ønsker.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:32:34]: Rapporten fra rolleforståelsesutvalget har dokumentert at det har vært en lang rekke tilfeller av rolleblanding mellom politiet og NNPF:

• Pengeoverføringer fra politiet og Justis- og beredskapsdepartementet til NNPF har brutt med økonomiregelverket.

• Ansvaret for gjennomføring og organisering av opplæring på doping- og narkotikafeltet har blitt gitt til den private foreningen.

• Bruk av politiautoritet og legitimitet i NNPF-regi, både i form av bruk av uniformer og organisasjonsmerchandise og i form av medieopptredener og skolebesøk, har ført til utydelige roller og dermed forvekslingsfare.

• Rolleforståelsesutvalget trekker også konkret fram at NNPFs opplæring av politifolk i det såkalte «dopingprosjektet» kan ha gjort at tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker har blitt oppfattet som mer akseptabelt enn det lovgivningen tillater.

Dette er mildt sagt alvorlig, og listen over problematiske forhold er lang.

Til representanten Amundsen vil jeg si at det som problematiseres i denne saken, er ikke den enkelte persons engasjement i en organisasjon. Det som problematiseres, er rolleblandingen. Det kommer også ganske tydelig fram av navnet på utvalget – «rolleforståelsesutvalget» – hvis rapport vi diskuterer her i dag.

Den 11. januar sendte jeg statsråden et skriftlig spørsmål om hvordan hun hadde tenkt å følge opp rapporten fra rolleforståelsesutvalget og sørge for at den problematiske praksisen opphører, og hvilke av anbefalingene fra utvalget hun ville gjennomføre. Statsråden skriver i sitt svar – som hun også har nevnt fra talerstolen her i dag at

«det ikke er mangel på regler som har medført de uheldige virkningene som er beskrevet i rapporten, men mangel på etterlevelse av disse»,

og videre at

«det er allerede klart at de fleste av anbefalingene treffer områder hvor Politidirektoratet (POD) er hovedansvarlig for å sikre oppfølging».

Jeg ble ganske overrasket over passiviteten i dette svaret fra statsråden, som politiets overordnede sjef. Det kommer signaler her i dag om at justisministeren og departementet vil følge opp Politidirektoratet i oppfølgingen av disse anbefalingene fra utvalget, men jeg ønsker mer tydelighet fra statsråden med tanke på hvilke av disse anbefalingene som vil bli fulgt tett opp fra departementets side.

Det er svært problematiske sammenblandinger av rollen som politi og rollen som medlem av NNPF, og det har fått vidtrekkende konsekvenser for kvaliteten på politiarbeidet som utføres, og det har gått ut over kompetanseutviklingen internt i politiet. Det er både et demokratisk problem og et rettssikkerhetsproblem når politipraksis og politipolitikk utvikles av personer i en privat forening, framfor å forankres og styres av ansvarlig politiledelse sentralt og lokalt. Dersom dette ikke tas tak i på en skikkelig og betryggende måte fra øverste hold, vil tilliten til politiet i befolkningen kunne svekkes.

Det er ikke særlig tillitvekkende å lese at NNPF, som en privat forening, har hatt en viktig rolle både ved politiets utdannelse og ved senere kompetanseheving på narkotikafeltet. Det bør være åpenbart at kompetanseheving og etter- og videreutdanning av politiets tjenestepersoner er en kjerneoppgave for politiet selv, og noe som må følges tett opp av departementet. Vi snakker her om opplæring for utøvelse av statens voldsmonopol for dem som vokter inngangsporten til strafferettsapparatet, som kan føre til enkeltindividers frihetsberøvelse. Denne opplæringen må være kvalitetssikret, og den må være kunnskapsbasert.

På samme måte er det imperativt at den informasjonen som kommer fra politiet eller som antas å komme fra politiet, bygger på vitenskapelig kunnskap, ikke på private interessegruppers holdninger. Det er politiets oppgave å ta til seg den til enhver tid gjeldende kunnskapen, og det er politiets oppgave å basere informasjonen som kommuniseres ut til befolkningen, på denne kunnskapen.

Jeg registrerer også at flere av dem som har vært på talerstolen i dag, har snakket om narkotikapolitikk. Statsråden har også nevnt at bekjempelse av narkotikakriminalitet må være en fortsatt prioritet hos politiet, men det er ikke det dette handler. Dette handler om rolleblanding i politiet og systematiske feil og mangler.

Jeg håper at statsråden er seg sitt ansvar bevisst og vil gi oss enda tydeligere signaler her i dag. Politiet er helt avhengig av tillit og legitimitet i befolkningen for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag. En ukultur som dette kan ikke fikses av seg selv.

Tobias Drevland Lund (R) [12:37:42]: Den 11. januar la rolleforståelsesutvalget fram sin rapport Politi og rolleforståelse. Rapporten slår fast, svart på hvitt, at den enkelte ikke har hatt et godt nok skille mellom rollen som politi og rollen som medlem av NNPF.

Det er ingen hemmelighet at NNPF er en forening som gjentatte ganger har vært både i medias søkelys og gjenstand for mye offentlig debatt – og det med god grunn. Flere har reagert på det de mener er for tette bånd mellom politiet, som en offentlig etat, på den ene siden, og en privat forening som engasjerer seg i ruspolitiske spørsmål, på den andre siden.

Utvalget har i sin rapport pekt på det nære forholdet mellom politiet og NNPF, der NNPF har drevet opplæring av politiet, rusforebygging og narkotikapolitisk virksomhet i én og samme forening, noe Politidirektoratet har akseptert, oppmuntret til og til og med støttet økonomisk. Det kan ikke herske noen tvil om at dette er en rolleblanding som er uheldig.

NNPF er en privat lobbyorganisasjon med en veldig klar og tydelig politisk profil som har fått lov til å være med på å styre politiets kompetanseheving på rusfeltet. Medlemmer av NNPF har også holdt foredrag for skoleelever ikledd politiuniform og dermed skapt et bilde av at politiet og NNPF er én og samme ting. Nå har vi endelig, fra rolleforståelsesutvalget, fått bevis på at den rolleforståelsen har vært altfor dårlig.

Rapporten fra Riksrevisjonen i fjor om politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker, som vi har friskt i minne, dokumenterte at politiet gjennom en årrekke har benyttet seg av ulovlige tvangsmidler overfor mennesker som har vært mistenkt for bruk eller besittelse av rusmidler til eget konsum. Den samme praktiseringen av regelverket som politiet har fått kritikk for, har nettopp NNPF lært opp politiet i.

Vi som samfunn er avhengig av å ha høy tillit til politiet. Det har de fleste av oss, men saker som dette går på tilliten løs. Det er uheldig, og jeg mener derfor er det bra at vi har fått denne debatten her i dag. Oppgaven med å gjenreise tilliten til politiet på rusfeltet er stor, og Rødt forventer at regjeringen gjør alt de kan for å rydde opp i dette umiddelbart.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:40:20]: Skal innbyggjarane ha tillit til politiet, må dei forvalte mandatet sitt med ei solid forståing av det lovverket dei sjølve skal handheve og beskytte. Rolleblandinga me har sett mellom NNPF og politiet, viser dessverre at store delar av politiet har feila i den viktigaste oppgåva si.

Rapporten frå rolleforståingsutvalet handlar om meir enn uriktige pengeoverføringar, feil bruk av uniform og kurs som har blitt outsourca til ein interesseorganisasjon. Det handlar om menneske som har fått livet sitt øydelagt av at politiet har late seg påverke av særinteresser.

Rapporten har vore mykje debattert, slik det er blitt nemnt her, men eitt av dei mest alvorlege funna i rapporten har likevel i stor grad blitt oversett. Funnet omhandlar at det i 2013 blei gjennomført ein politiaksjon over to månader, der politiet i Asker og Bærum i samarbeid med NNPF pågreip rundt 150 menneske. Årsaka til at me veit at NNPF deltok i den aksjonen, er at politiet sjølv innrømte til Budstikka at dette var eit prosjekt der NNPF hadde delteke, og der ein hadde «brukt all ledig kapasitet på narkotikasektoren». Med andre ord har politiet nedprioritert andre oppgåver for å forfølgje brukarar av rusmiddel.

Politiet seier altså sjølv at NNPF har bidrege til å planleggje og gjennomføre arbeidet politiet gjer. Kva dette i detalj inneber, seier ikkje rapporten noko meir om, men det opnar for ei rekkje spørsmål. Har NNPF fått setje prioriteringar for ressursbruken til politiet? Har NNPF fått delta i å planleggje etterforskinga eller pågripe mistenkte? Dersom noko av dette faktisk er tilfellet, kven har desse medlemene av NNPF vore? Har dei faktisk jobba i politiet, eller har dei drive med pågripingar som ein rein hobby?

Det er som om politiet skulle ha late Dyrevernalliansen pågripe bønder som behandlar dyra sine dårleg, eller som om LO skulle ha fått ansvaret for å pågripe milliardærar som underslår pengar. Det er ikkje slik ein rettsstat fungerer, og om det gjaldt ei anna gruppe enn sårbare rusmisbrukarar, hadde me høyrt langt meir om det.

Miljøpartiet Dei Grøne meiner det hastar å få oppklart om det fleire stader har vore samarbeid mellom NNPF og politiet i politiaksjonar. Difor vil eg på det sterkaste oppmode justisministeren til å sørgje for ei kartlegging av alle slike tilfelle. Alternativet er at me blir verande i uvisse om kven det er som faktisk har drive politiarbeid i Noreg. Det vil vere fullstendig uhaldbart for ein rettsstat som vår.

Vil justisministeren ta initiativ til ei slik kartlegging?

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:43:23]: Representanten Amundsen fra Fremskrittspartiet kalte denne debatten for storm i et vannglass og en hekseprosess mot NNPF. Hvis representanten Per-Willy Amundsen ikke allerede er æresmedlem i NNPF, er det vel bare et spørsmål om tid før han blir det. Denne saken er svært alvorlig, og man skulle tro at til og med Fremskrittspartiet forstod det, når vi har hatt en politiskandale i Norge der borgere ulovlig har blitt kroppslig undersøkt og tatt urin- og blodprøver av, og dette har skjedd i et omfang på tusenvis i året. Jeg skulle ønsket en større undersøkelse fra statsråden og fra regjeringen for å se enda mer på om NNPFs opplæring av norsk politi har bidratt til denne politiskandalen.

Det er en rekke områder som ikke har blitt diskutert ennå, som også er avdekket i denne rapporten, bl.a. at NNPF i 2013 inngikk avtale med Arbeidstilsynet, Kristiansand kommune og politiet om at skjenkesteder kunne henge opp et skilt fra NNPF og gjennom den avtalen unngå å få prikker fra skjenkekontrollen, noe Politidirektoratet selv har sagt er svært uheldig. Det er avdekket økonomisk rot mellom politi og NNPF, der kontingent har blitt trukket direkte fra lønningene. Det er i tillegg blitt utbetalt støtte som ikke har vært i tråd med økonomiregelverket, og finansieringen har skjedd uten at det har vært tilstrekkelig reflektert saksbehandling. Granskingsrapporten framhever at en seksjonssjef, en politiinspektør og en fagdirektør i Politidirektoratet håndterte NNPF-bevilgninger i 2015 og 2016 samtidig som de selv var medlemmer i foreningen.

Det bør også nevnes at bakgrunnen for denne rapporten, og mye av grunnen til at vi diskuterer dette i dag, er ildsjeler i det norske samfunnet som har følt på urettferdigheten denne organisasjonen har stått for, og måten de har påvirket norsk politi på, og har jobbet iherdig for å få innsyn, kartlegge dette og løfte det til politisk nivå. Jeg synes miljøet rundt grupperingen narkotwitter og en del gravejournalister fortjener honnør for det.

Det bør også nevnes at NNPF har opptrådt ekstremt barnslig i denne prosessen. De har gitt avslag på gjentatte anmodninger om innsyn fra utvalget, som gjorde at utvalget måtte forlenge fristene, utsette dem og få ekstra ressurser for å kunne gjøre jobben sin.

Til syvende og sist handler dette om tillit, og det var det Monica Mæland, daværende justisminister, sa da utvalget ble satt ned, at dette gjør vi for å sikre befolkningens tillit til norsk politi. Det er helt åpenbart.

Jeg vil ha et enda tydeligere svar fra statsråden på om funnene i denne rapporten har skadet tilliten til norsk politi, om statsråden deler det synspunktet, og om statsråden vil forsikre seg om at de tiltakene som er anbefalt i rapporten, blir fulgt opp, og at arbeidet med å gjenreise tilliten blir tatt på største alvor.

Statsråd Emilie Mehl [12:46:42]: Jeg vil takke for en god debatt. Jeg vil takke dem som har presisert at dette handler om rolleforståelse, uheldig rolleblanding, og det er vi alle enige om at vi skal rydde opp i. At det skal være tydelige grenser på det, tar regjeringen på stort alvor.

Jeg har registrert at representanten fra Venstre mener at jeg er for utydelig. Jeg har vært ganske tydelig i mitt innlegg på de aller fleste tiltakene i denne rapporten. Jeg har sagt at mange av dem følges opp av Politidirektoratet, POD, gjennom styringsdialogen. Det kom også fram i rapporten. Rapporten skriver selv at det er POD som bør følge opp disse tiltakene, så det bør ikke være så veldig overraskende. Det gjelder f.eks. anbefalingene i kapittel 10.2, 10.3, 10.5 anbefaling 1, og 10.7. Jeg har også avklart hva jeg mener om anbefalingen knyttet til foreningens navn, og jeg har pekt på at vi er enig i at vi bør forske mer, i tråd med det som kommer fram i rapporten, og at det er en del av forskningsstrategien.

Til det nest siste innlegget: Jeg er ikke enig i MDG-representantens framstilling av politiets forhold til narkotika på generelt grunnlag, og jeg vil ta avstand fra det. Det ble bl.a. sagt at store deler av politiet har feilet i sin viktigste oppgave. Det kan jeg ikke si meg enig i, sånn som jeg hørte det.

Når det gjelder spørsmålet om tillit, skal vi ta på alvor at uheldig rolleblanding må ryddes opp i fordi det er viktig for å bevare tilliten til politiet. Men norsk politi har høy tillit i befolkningen, og jeg mener vi ikke må trekke denne rapporten så langt at vi bidrar til å svekke tilliten til politiet gjennom det. Jeg mener det ikke er grunnlag for å si at man har en tillitskrise i politiet. Tvert imot mener jeg det er veldig viktig å huske på at det vi snakker om her, er politifolk som har et viktig samfunnsoppdrag, som er der ute for å gjøre en jobb, for å skape trygghet i samfunnet, for å forebygge bruk av narkotika, som er ulovlig i Norge, og som regjeringen ikke ønsker å avkriminalisere, og de gjør en viktig innsats for oss alle. Vi må holde disse tingene fra hverandre, og så skal vi rydde opp i det som er av uklarheter og uklare grenser. Det tror jeg alle har interesse av, både NNPF selv, politiet og samfunnet for øvrig.