Stortinget - Møte torsdag den 5. januar 2023

Dato: 05.01.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 146 S (2022–2023), jf. Dokument 3:2 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:55:14]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2020 (Innst. 146 S (2022–2023), jf. Dokument 3:2 (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Harberg (H) [] (ordfører for saken): Dokument 3:2 for 2021–2022 er Riksrevisjonens kontroll av statens interesser i selskaper og gjelder driftsåret 2020. Kontrollen omfatter godt over 100 virksomheter under 12 departement og har omfattet to temaer: helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr og svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer.

I undersøkelsen av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr konkluderer Riksrevisjonen med at investeringene ikke har vært tilstrekkelige til å sikre en god nok tilstand på bygg og utstyr. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at den tekniske tilstanden til bygningsmassen ikke har blitt bedret, og at gjennomsnittsalderen for utstyret øker. Riksrevisjonen mener videre det er alvorlig at det er risiko for at helse- og sykehusplanens ambisjoner ikke blir oppfylt.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner. Det er helseforetakene selv som fordeler tildelte midler mellom drift og investeringer, og det synes som om investeringer ikke har fått den rette oppmerksomheten. Investeringer har ikke hatt den samme økonomiske utvikling som driften for øvrig. Det kan synes som om de regionale helseforetakene har vært for passive. Selv om departementet har stilt relevante krav, har ikke dette vært tilstrekkelig til at planlagte investeringer har blitt realisert.

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer hvordan de bedre kan legge til rette for at helseforetakene gjør best mulig prioriteringer mellom løpende drift og investeringer, og at de regionale helseforetakenes utviklingsplaner gir et godt grunnlag for langsiktig planlegging og prioritering av investeringer. De regionale helseforetakene bør også styrke helseforetakenes økonomiske langtidsplaner som styringsvirkemiddel. Helseforetakene må også utarbeide realistiske og gode investerings- og resultatmål.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen peker på at det er viktig å finne den riktige balansen i fordeling av ressurser mellom drift og investering. Det har gjennom sykehusreformen vært et mål å oppnå bedre ressursbruk gjennom å gi både de regionale foretakene og de enkelte foretak og sykehus et ansvar for å se dette i sammenheng. Høye investeringer er ikke et mål i seg selv. Investeringer må være et virkemiddel for å nå helsepolitiske mål.

Så til undersøkelsen av svarbardselskapenes håndtering av klimautfordringer. Riksrevisjonen slår fast at bortsett fra Svalbard lufthavn AS har de fire andre selskapene som er undersøkt, ikke etablert risikostyringssystemer som er egnet i arbeidet med å tilpasse og sikre eksisterende bygninger og infrastruktur til klimautfordringene. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at selskapene i liten grad har systematisk innhenting av dokumentasjon på bygningenes tilstand, særlig på eldre eksisterende bygg. Det slås også fast at eierdepartementene har liten oppmerksomhet på klimautfordringene på Svalbard i styringsdialogen med selskapene. Riksrevisjonen anbefaler derfor at selskapene sørger for at det finnes gode systemer og rutiner for å dokumentere tilstandsvurderinger og inspeksjoner, og at de gjør egne risikovurderinger av hvordan klimaendringene påvirker deres bygninger og infrastruktur. De anbefaler videre at eierdepartementene har større oppmerksomhet på den økte risikoen som klimautfordringene innebærer. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen har fulgt opp rapporten med en studiereise til Svalbard og fikk inntrykk av at klimaendringene nå hadde stor oppmerksomhet både hos lokalstyret og hos de respektive virksomheter som ble besøkt. Det er også naturlig å peke på at vernestatus på bygninger og områder medfører betydelige utfordringer.

Til slutt kan vi slå fast at det er Riksrevisjonens oppfatning at generalforsamlingene og foretaksmøtene i de selskapene som er kontrollert for regnskapsåret 2020, i all hovedsak har blitt avholdt i samsvar med formalkravene til innkalling, gjennomføring og dokumentasjon i selskapslovgivningen. Det er bra.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Even Eriksen (A) []: Staten har egeninteresser i over 100 foretak. Foretakene er mangfoldige og varierer i både størrelse og form. Det er alt fra Equinor til Norsk Tipping til helseforetak til Kimen Såvarelaboratoriet AS – med andre ord et voldsomt spenn.

Det er tolv ulike departementer som skal forvalte statens interesser i foretakene, og Riksrevisjonen har sett nærmere på hvordan denne forvaltningen har vært utøvd. Det er særlig to temaer kontrollen for 2020 har undersøkt, og jeg vil fokusere på Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr.

Takk til saksordfører for en god redegjørelse. Jeg viser til hans innlegg og komiteens merknader. Kun én ting: Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, har valgt å løfte fram og stille seg bak et poeng som helse- og omsorgsministeren kom med i sitt svar. Statsråden peker på at de regionale helseforetakene har ansvaret for å finne en riktig balanse i fordelingen av ressurser mellom drift og investeringer. Økte investeringer kan ikke gjøres til et mål i seg selv. De er bare et virkemiddel for å kunne nå de helsepolitiske målene. Dette stiller altså flertallet i komiteen seg bak.

Det er sykehusene selv som bestemmer hvordan ressursene best skal brukes for å nå de helsepolitiske målene. Det er et sentralt mål for sykehusreformen.

Riksrevisjonens undersøkelse har tatt utgangspunkt i økonomiske langtidsplaner. Flertallet har likevel pekt på at Riksrevisjonen burde tatt utgangspunkt i de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner, ikke i de enkelte helseforetakenes. Det er fordi det er de regionale helseforetakene som prioriterer og vedtar regionens investeringer.

Investeringene som gjøres i helsesektoren, er enorme og avgjørende for vår felles gode helsetjeneste. Riksrevisjonens rapport er viktig og bidrar i så måte til debatt og læring rundt dette viktige temaet. La meg derfor avslutte med å takke Riksrevisjonen for en god rapport og komiteen for et godt samarbeid.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil takka saksordføraren for ein god og grundig gjennomgang av innstillinga. Det er mange selskap ein kunne ha vore innom her, men eg trur eg vil konsentrera meg om funna i rapporten om investeringane til helseføretaka, sjølv om det òg vart nemnd av førre talar.

Det er alvorleg når Riksrevisjonen finn at investeringar ikkje har vore tilstrekkelege til å sikra god nok tilstand på sjukehusbygga, og viss Riksrevisjonen meiner det er risiko for at ambisjonane i helse- og sjukehusplanen ikkje vert oppfylte i helseføretaka og i lokale som ikkje er ein del av dei store byggeprosjekta. Dette er viktige funn som tyder på svikt i grunnlaget for investeringar i sjukehusbygg. Det er difor uheldig at Riksrevisjonen bommar på utgangspunktet i denne saka.

Senterpartiet er med i ein merknad som peikar på at det ligg ein feil i den eine tilrådinga frå Riksrevisjonen. Riksrevisjonen tilrår at departementet må leggja betre til rette for at helseføretaka kan gjera rette prioriteringar mellom drift og investeringar for å sikra at dei helsepolitiske måla vert nådde.

Då Stortinget handsama sjukehusreforma, var målet om å sjå drift og kapitalressursane i samanheng knytt opp mot innføring av rekneskapslova i helseføretaka. Det var ikkje knytt opp mot helsepolitiske mål, slik denne undersøkinga legg til grunn. Difor vert Riksrevisjonens inngang i saka på sida av det Stortinget har vedteke.

Då Stortinget handsama rolla til stortingsorgana etter Harberg-utvalets rapport, var det viktigaste grunnprinsippet at stortingsorgana er eit verkemiddel i Stortingets kontrollverksemd. Som stortingsorgan er Riksrevisjonen eit verkemiddel i Stortingets kontroll. For å fylla denne rolla må Riksrevisjonen leggja rett tolking av Stortingets vedtak til grunn for arbeidet sitt. Det må ikkje vera tvil om at vurderingane, konklusjonane og tilrådingane er bygde på vedtak Stortinget har gjort.

Styringa av den statlege spesialisthelsetenesta må verta vurdert opp mot samanhengen mellom mål og verkemiddel, slik Stortinget har lagt til grunn. Helseføretaka sine prioriteringar mellom drift og investering må sjåast i ljos av at innføringa av rekneskapslova skulle føra til betre ressursbruk, då føretaka fekk ansvar for å sjå drifts- og kapitalressursane i samanheng. Dei helsepolitiske måla skal verta realiserte gjennom den samla verkemiddelbruken i helseføretaka. Difor er fleirtalet i komiteen samde med statsråden i at eit auka investeringsnivå ikkje er eit mål i seg sjølv, men eit verkemiddel for å nå dei helsepolitiske måla. Eg forventar at Riksrevisjonen legg dette til grunn i det vidare arbeidet.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg vil også ta ordet til den delen av saken som handler om helseforetakene, og mer konkret om prioriteringer mellom drift på den ene siden og investeringer i bygg og utstyr på den andre.

Riksrevisjonen gjør viktige påpekninger av utfordringene knyttet til det å sørge for at det finnes nok midler til investeringer, ikke minst i en god og oppdatert bygningsmasse i helsevesenet vårt. Det er likevel, synes jeg, som et mindretall i komiteen har påpekt, på sin plass å vise til at dette er et strukturproblem og en del av en pågående diskusjon om hvordan vi skal organisere sykehusene. Der er vårt syn at det vi her får avdekket, er et av kjerneproblemene ved den helseforetaksmodellen som nå har ligget til grunn for organiseringen av sykehusene i mer enn 20 år.

Kontrasten til universitets- og høyskolesektoren er et godt eksempel, der en jo har et annet system for å sørge for dette – hvor Stortinget er langt mer direkte involvert, hvor det er mulig å prioritere midler til f.eks. investering i bygg uten at det skal hentes fra løpende drift. Det er et mer bærekraftig system. Det er også et system som sørger for at det som er reelle politiske prioriteringer, i større grad foretas av politisk valgte organ.

Det er et symptom på manglende politisk styring når det er regnskapslovens bestemmelser som legges til grunn for måten helseforetakenes midler disponeres på – som om de var ordinære bedrifter i et ordinært marked. Det er de jo ikke, og de problemene Riksrevisjonen påpeker, viser det veldig tydelig.

Derfor mener jeg at det er vel og bra å stille krav til foretakene om å stille mer midler til rådighet for investering, men det er egentlig å se bort fra det systemproblemet som er årsaken til situasjonen. Hvis det ikke er vilje til å gjøre noe med det strukturelle, er min spådom at denne problemstillingen vil bestå.

Det er også en annen utfordring som rapporten berører, og det er evnen til oppfyllelse av overordnede mål innenfor helsesektoren. Det ser vi bl.a. når det gjelder helseforetakenes oppfølging av tydelige politiske føringer innen satsing på psykisk helse. Dette er jo også en forutsigbar konsekvens av foretaksmodellen, for Stortinget og regjeringen setter politiske mål som en har få virkemidler til å følge opp gjennom direkte politisk styring. Sånn sett har helseforetaksmodellen bidratt til en ansvarspulverisering i Helse-Norge. Det som etter vårt syn burde være konklusjonen i denne gjennomgangen, er at det er tid for en revisjon av reformen. Etter mer enn 20 år burde tiden virkelig være moden for det.

Seher Aydar (R) []: Jeg har også tenkt å fokusere på Riksrevisjonens funn om at investeringene ikke har vært tilstrekkelige til å sikre god nok tilstand på bygg og medisinsk-teknisk utstyr. Jeg vil først takke Riksrevisjonen for undersøkelsen de har gjort, i både denne saken og den forrige saken vi behandlet i dag.

Det som kommer fram, er at det er stor variasjon i alderen på medisinsk-teknisk utstyr, og alderen på utstyret har steget i perioden kontrollen omfatter. Riksrevisjonen påpeker at Helse- og omsorgsdepartementet har stilt relevante krav, men dette har ikke vært tilstrekkelig til at planlagte investeringer har blitt realisert i mange helseforetak. Akkurat det er ikke noe nytt i møte med politiske avgjørelser og helseforetakene.

Hvis vi ser på de tidligere undersøkelsene Riksrevisjonen har gjort, kan vi se på Riksrevisjonens undersøkelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene – der pekte Riksrevisjonen på viktige svakheter ved måten sykehusene driftes på. Vi kan se på Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester – der fant Riksrevisjonen det sterkt kritikkverdig at helseforetakene ikke hadde innfridd Helse- og omsorgsdepartementets mål om større vekst innen psykisk helsevern.

Dette er eksempler på rapporter som til sammen viser at de folkevalgtes manglende innflytelse på drift av helseforetakene har blitt et demokratisk problem. Dette er det viktig å påpeke, for det kommer gang på gang rapporter – det er også reelle erfaringer med dette fra sykehusdrift i dag som det ikke finnes noen rapporter om – om at det finnes et gap mellom politiske mål og faktisk praksis i helseforetakene. Den bedriftsøkonomiske tenkningen som ligger til grunn for sykehusdriften, vanskeliggjør investeringer.

Helseforetakene har ikke fulgt opp kravene departementet har stilt etter at Stortinget allerede i 2011 slo fast at tilstanden mange steder ikke tilfredsstilte gjeldende krav. Jeg understreker at denne rapporten er én av flere av Riksrevisjonens funn der det kommer tydelig fram at det er et gap mellom politisk formulerte mål og faktisk praksis i helseforetakene. Jeg sier det to ganger, og jeg kan gjerne gjenta det flere ganger. Jeg gjør det fordi det er kjernen i saken, og det er vi nødt til å løse.

Med helseforetaksmodellen ble sykehusene juridisk selvstendige foretak, fristilt fra folkevalgt styring og underlagt regnskapslovens bestemmelser, noe som binder sykehusene til å følge lovbestemte bedriftsøkonomiske målsettinger – som ethvert annet privat aksjeselskap. Driften og pasientbehandlingen må gå i overskudd for at helseforetakene skal få råd til å investere. Idet man putter investeringer i bygg eller utstyr i samme pott som pasientbehandling og annen drift, blir det vanskeligere, spesielt når rammene er stramme i utgangspunktet. Det burde være mulig å diskutere om man burde skille dem.

Det ble påstått at helseforetaksmodellen skulle skape mindre byråkrati og tydelige ansvarsforhold, men utviklingen viser absolutt det motsatte: Helseforetaksmodellen muliggjør en politisk ansvarspulverisering. Over 20 år med erfaringer fra helseforetaksmodellen understreker tydelig at markedsprinsipper ikke er egnet for styring av sykehusene.

Helseministeren har tidligere sagt at hun vil riste i helseforetaksmodellen, og jeg ønsker den ristingen veldig velkommen. Men jeg tror disse rapportene og alvorlighetsgraden i summen av dem – ikke bare i én, men i summen av dem – viser at det kanskje er litt mer enn risting som må til, og at vi er nødt til å tenke nytt og annerledes når det gjelder sykehusdrift. Dette handler til syvende og sist om pasientsikkerhet. Det handler om arbeidsplassene til tusenvis av mennesker og våre fellesskapsmidler. Det er et politisk ansvar, og det må løses politisk. Det er ikke styrene i helseforetakene som er de hovedansvarlige – det er det regjeringen som er.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Riksrevisjonen mener at investeringene ikke har vært tilstrekkelige til å sikre god nok tilstand på bygg og medisinsk-teknisk utstyr i helseregionene våre. Undersøkelsen kan gi inntrykk av at det ved flere av landets sykehus ikke kan gis god nok pasientbehandling som følge av byggenes tilstand. Jeg vil vise til at Riksrevisjonen har sett på tilstandsvurdering av sykehusbygg basert på en gitt nasjonal standard, alder på utstyr og årlig investeringsnivå, uten vurderinger av hvordan byggenes levetid og alder på utstyr kan knyttes til effektivitet og kvalitet på pasientbehandlingen.

Jeg vil vise til at det gis gode spesialisthelsetjenester i landets sykehusbygg, også ved de sykehusene som ikke har de mest moderne byggene. Samtidig er det et behov for modernisering og oppgradering ved flere sykehus, og det foreligger også omfattende planer for investeringer framover. Dette må de regionale helseforetakene gjennomføre innenfor de rammene som tildeles sektoren. Økte midler til investeringer må prioriteres på bekostning av noe annet. Riktig balanse mellom fordeling av ressurser til drift og investeringer er de regionale helseforetakenes ansvar. De regionale helseforetakene har i perioden 2012–2020 hatt positive økonomiske resultater på over 27 mrd. kr, noe som viser at investeringer er prioritert. Investeringsnivået i norske sykehus er også høyere enn på mange tiår. Dette er imidlertid ikke et mål i seg selv, som påpekt av flere, men det er et virkemiddel for å nå helsepolitiske mål.

Jeg mener det viktige spørsmålet er hvorvidt helseforetakene har opprettholdt en fornuftig og verdibevarende samlet tilstandsgrad for den aktive bygningsmassen, hvordan sykehusbygg med en dårlig tilstandsgrad følges opp, og hvordan dette prioriteres opp mot annen nødvendig drift i sykehusene. Dette må vurderes i de ulike helseregioner og må også ses i sammenheng med kommende planer for vedlikehold, investeringer og annen drift.

Styringsmodellen og årlige bevilgninger til de regionale helseforetakene innebærer at det ikke lar seg gjøre å løfte store investeringer ved mange helseforetak i samme region samtidig, og det må derfor prioriteres mellom prosjekter. Dette innebærer at byggenes tilstandsgrad hos enkelte foretak må synke i perioden, samtidig som den øker hos andre. Det er derfor den samlede utviklingen i en region som er viktig å vurdere.

Samlet i landet er tilstandsgraden om lag den samme i 2020 som i 2012, men det er regionale forskjeller. I Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge har tilstandsgraden forbedret seg til dels betraktelig i perioden 2012–2020 og er på kartleggingstidspunktet i 2020 godt innenfor tilstandsgrad 1 – tilfredsstillende tilstand. Helse Sør-Øst har hatt en negativ utvikling siden 2012. Dette må sees i lys av at regionen, som ble samlet i 2007, har prioritert betydelige investeringer i IKT. Regionen har en omfattende investeringsportefølje framover og flere investeringsprosjekter under gjennomføring.

Riksrevisjonen undervurderer etter min mening omfanget av investeringer i spesialisthelsetjenesten når IKT-investeringer ikke er omfattet av undersøkelsen. Helse- og omsorgsdepartementets oversikt, som også omfatter IKT-investeringer, viser at det samlet er investert for 83 mrd. kr i perioden 2010–2019.

Med bakgrunn i undersøkelsen har jeg bedt de regionale helseforetakene om å fastsette mål for tilstandsgraden for sine sykehusbygg og sikre at helseforetakene utarbeider verdibevarende vedlikeholdsplaner. Jeg har også stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skal ha god oversikt over tilstanden på medisinsk-teknisk utstyr og oversikt og planer for oppgradering av denne typen utstyr.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg skal ikke si noe om helseforetakene, men jeg synes det var rimelig å knytte noen kommentarer til det som ble sagt om Svalbard og forholdet til klimaendringer.

Jeg vil begynne med å understreke, som det også er blitt sagt, at klimaendringene synes raskere og bedre på Svalbard enn nesten noe annet sted på kloden. De går mellom tre og fem ganger raskere, og dette merkes veldig sterkt. Ikke minst i Ny-Ålesund ved Kings Bay, som jeg har ansvaret for og komiteen også har besøkt, er man veldig oppmerksom på det. Dette er blitt et veldig sentralt tema i vår styringsdialog med dem.

Der er bygningsmassen, naturlig nok, i sin tid bygget på permafrost, i den forståelse at permafrosten nettopp var perma, altså varig. Men nå har både en veldig rask opptining og et våtere klima gjort at vi har store utfordringer med den bygningsmassen. Det betyr at når de forskerne som har dette som et unikt utgangspunkt for å studere klimaendringer i det store, kommer tilbake til der de bor eller har sine instrumenter, ser de at bygningene siger, og at man må bruke stadig mer penger på å holde disse ved like. Jeg kan i hvert fall understreke at dette har vi et veldig skarpt fokus på sammen med selskapet. Jeg er glad for at komiteen også konstaterer det.

Jeg vil også anerkjenne at både komiteen og Riksrevisjonen så tydelig har lagt vekt på sammenhengen mellom klimaendringer og statens interesser på Svalbard, og egentlig slutte meg til de funnene og rådene og bare understreke så tydelig jeg kan, at dette har regjeringen også et skarpt fokus på. Derfor er vi glad for at Stortinget slutter seg til forslaget om å øke bevilgningen til Kings Bay for 2023 med 10 mill. kr, og vi vil altså komme tilbake i neste budsjett med forslag til ytterligere styrkning fordi dette er en utfordring som på ingen måte blir mindre, men som blir stadig mer tydelig.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel