Stortinget - Møte torsdag den 5. januar 2023

Dato: 05.01.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 124 S (2022–2023), jf. Dokument 8:254 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:07:10]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde og Nikolai Astrup om en mer sirkulær økonomi (Innst. 124 S (2022–2023), jf. Dokument 8:254 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for behandlingen av dette representantforslaget, og jeg vil også takke forslagsstillerne fra Høyre, representantene Mathilde Tybring-Gjedde og Nikolai Astrup, for å ha lagt fram forslaget om hvordan få mer sirkulær økonomi – et stort og bredt tema. Det er viktig at vi nå har fått anledningen til å diskutere det i komiteen og behandle denne saken, slik at vi kan ta tak i den store helheten. Vi gjennomførte også en høring i komiteen den 8. november i fjor.

Det er vanskelig å si hvor viktig det er å gå fra en bruk og kast-økonomi til en sirkulær økonomi. Vi er i en natur- og klimakrise. Vi skal kutte utslipp nasjonalt, og vi skal ta ansvar for utslippskutt internasjonalt i hele verdikjeden for de produktene vi bruker. Og vi skal ta vare på mer natur i Norge samtidig som vi tar ansvar for naturen og tar med naturen i hele verdikjeden for de produktene og tjenestene vi bruker i Norge. For å nå disse målene må vi gå over til en omfattende og grunnleggende sirkulær økonomi. Det er så ambisiøse vi må være. Vi må etablere en global markedsøkonomi innenfor naturens tåleevne. Det er det eneste fornuftige både for å kutte utslipp og for å ta vare på natur og også det eneste økonomisk fornuftige for oss å gjøre. Når vi går inn for en sirkulær økonomi, er det også viktige næringspolitiske tiltak som må gjennomføres i Norge.

Det har vært jobbet lenge med å styrke sirkulærøkonomien i Norge. Forrige regjering la fram en nasjonal strategi for en grønn sirkulær økonomi tilbake i 2021, og den følges opp av dagens regjering. Det ble også lagt fram en plaststrategi i 2021. Det er ingen tvil om at mye av den politikkutformingen som må skje, og som skjer, skjer i nært samarbeid både med våre nordiske naboer og ikke minst – som EØS-medlem i samarbeid og som en pådriver – med EU.

Jeg er glad for at komiteen har kommet til enighet om flere forslag. Det er en enstemmig komité som er enig om fem forslag, bl.a. et der vi ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet. Virkemiddelapparatet – treffer det godt nok for sirkulærøkonomiutviklingen i dag? Det var tema også i den nasjonale strategien fra 2021, men det er fortsatt nødvendig å se nærmere på det. For min egen del undrer jeg fortsatt på om vi ikke må se på om vi trenger et Enova også for å støtte opp om sirkulær økonomi. Det er også forslag til vedtak om at vi skal legge til rette for materialbanker for ombruk av byggevarer, mer digitalisering for innrapportering av avfallsmengder, en tverrsektoriell strategi for massehåndtering og etablering av en digital markedsplass for overskuddsmasser etter en modell fra Bærum. I tillegg ønsker et flertall å styrke kompetansen og ha trepartssamarbeid om sirkulær økonomi.

Ellers er det mange forslag i saken, jeg tror det er 38 forslag, som jeg går ut fra at de ulike forslagsstillerne vil gå inn på. Som vedtakspunktene fra komiteen viser, handler mye om bygg og anlegg. Bygg og anlegg er den største kilden til avfall, og der er det største potensialet for ombruk og gjenbruk og dermed også redusert ressursbruk og kutt i utslipp. Det viktige med bygg og anlegg er imidlertid å huske på at man først og fremst må stimulere til at bygg ikke rives, men at de gjenbrukes og oppgraderes. Der må staten og det offentlige gå foran selv. Offentlige anskaffelser utgjør 600 mrd. kr i året i Norge, og dette er også viktig i bygg- og anleggsbransjen.

Så må man se på om det er noen feil i systemet. Blant annet virker dokumentavgiften i dag slik at det lønner seg mer å rive et bygg enn å ivareta et bygg og ruste det opp.

Vi har en plaststrategi som er vedtatt. Vi må ha et utvidet produsentansvar – det er det flere forslag om. Det er også forslag om mineraler og sjeldne jordarter, men jeg går ut fra at dette er temaer som de ulike partiene vil gå inn på selv.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tar opp alle forslag Venstre har sammen med andre partier.

Presidenten []: Då har representanten Ola Elvestuen teke opp dei forslaga han refererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Me lever i tidsalderen for overforbruk. Me følgjer eit spor der forbruk, produksjon og etterspurnad etter varer og tenester ikkje lenger er berekraftige. Me har rett og slett ikkje fleire ressursar igjen til å fortsetja på denne måten. Tida for å kasta ressursar i staden for å bruka om att det ein kan bruka om att, er forbi.

Forbruket har gjeve oss innovasjon, berre sjå på den enorme utviklinga til mobilen, men no er det på tide å sjå på utfordringane i forbruket vårt. I utfordringar ligg det òg moglegheiter – moglegheiter som inspirerer til innovasjon og igjen gjev lokale arbeidsplassar. Det skal me på nytt stimulera til, med sirkulærøkonomi som drivar, der verkemiddelapparatet er som støttehjulet og fagforeiningane, fagarbeidarane og næringslivsorganisasjonane er medspelarane våre for å dreia økonomien i ei sirkulær retning. Fotavtrykket frå overforbruket skal ned. For å oppnå det må me ha ambisjonar om at bruk av sekundære råvarer skal doblast. EU har ambisjonar om dette inn mot 2030.

Her ligg noko av Noregs konkurransefortrinn, og det er gledeleg at me no har ei regjering som ønskjer å implementera standardar i takt med krava frå omverda. Me må stoppa opp og sjå på den totale ressursbruken av jorda. Noreg er storforbrukar av ressursane på jorda, og me er med på å auka presset på naturen og bidra til knappleik på viktige naturressursar. Handelen i verda føregår raskare enn nokon gong.

I handel er landegrensene nære og vegen kort frå bestilling og produksjonstid til shipping. Sirkulærøkonomi handlar også om samhandling – samhandling mellom produsentar, lovverk og forbrukarar og ikkje minst på tvers av landegrenser. Det må stillast krav og vera kontinuitet og lønsemd. Så mykje som 80 pst. av berekraftseigenskapane til eit produkt blir avgjorde i designarfasen. Sirkulærøkonomi inneber utvikling av verdikjeder der auka levetid, reparasjon, moglegheiter for materialattvinning og ombruk er ein integrert del av designen av produktet. Dette vil gje forbrukarar og produsentar ei reell moglegheit til å kunna utføra sirkulære handlingar, og det vil få reell påverknad på ressursbruken.

Eg hugsar då varer varte. Det var faktisk sånn før at ein kunne kjøpa ein vaskemaskin som varte halve livet. Det blei ikkje kjøpt ein ny før den gamle maskinen ikkje lenger kunne reparerast. Det var faktisk mange som levde av å reparera kvitevarer, elektronikk, sko, tøy og møblar. Dei slutta med det fordi det blei billegare å kjøpa nytt. Det var faktisk meir lønsamt å reparera. I dag er det faktisk billegare å kjøpa ny skrivar enn å bytta blekkpatronar i den gamle skrivaren ein har ståande heime.

I dei globale marknadene blir ikkje samfunnsøkonomiske kostnader reflekterte i prisane på produkta. Det manglar også regelverk som regulerer ressursbruken. Difor er det bra at EU no legg grunnlaget for eit nytt regelverk for å fremja berekraftige produkt og heilskapleg regulering av verdikjedene. EU-kommisjonen har utropt sirkulærøkonomi til eit av dei viktigaste tiltaka for å nå målet i EUs grøne giv. Sirkulærøkonomi er ein føresetnad for klimanøytralitet.

Dette vil også påverka oss i Noreg, og Noreg må spela på lag og vera like ambisiøse. Me har moglegheiter til å bli leiande på sirkulærindustri, som igjen vil gje arbeidsplassar og innovasjon, nettopp fordi me har ressursar og økonomi til å vera med på å snu utviklinga. Ambisjonane til regjeringa må difor vera tett kopla til EUs grøne giv og den ambisiøse klima- og miljøpolitikken som blir ført i EU- og EØS-områda. Det må liggja ei forplikting der når ein produserer og sel, og det bør liggja informasjon og forpliktingar ved det ein kjøper.

For å stimulera til ei grøn omstilling i næringslivet vil regjeringa prioritera grøne innovasjonsprosjekt. Me jobbar også for å bidra til auka digitalisering som kan fremja sirkulære løysingar.

Oppdraget med å gjera samfunnet om til eit berekraftig samfunn i ordets rette betyding, der berre avfall er avfall og ressursar blir nytta, har aldri gått raskare. Arbeidarpartiet tek dette oppdraget på alvor.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg er veldig glad for å komme tilbake fra foreldrepermisjon og se at komiteen har samlet seg om flere viktige forslag for en mer sirkulær økonomi – så takk til saksordføreren og til komiteens medlemmer for et godt samarbeid.

Det er ingen tvil om at dette er nødvendig. Vi trenger en sirkulær revolusjon, og vi må bruke materialer og energi mye mer effektivt enn i dag, enten det skjer gjennom sortering, resirkulering, gjenbruk, reparasjon eller deling. Ikke minst må det også bli lønnsomt å utvikle sirkulære forretningsmodeller, enten det er i byggebransjen, tekstilbransjen eller avfallsbransjen, ellers får vi ikke det volumet og den skalaen som er nødvendig for å kutte utslipp og redusere overforbruket av naturressursene våre.

Jeg har lyst til å understreke ordet lønnsomhet, for det er ingen automatikk i at forutsigbare krav til utslippskutt, eller krav til ombruk og økt gjenvinning av materialer i f.eks. byggebransjen, må bety at ting blir dyrere og mer ulønnsomt. På sikt kan det bety at ressurser brukes mer effektivt, at det vokser fram et innovativt marked med mer miljøvennlige materialer, og at norsk konkurranseevne styrkes, kanskje særlig i det europeiske markedet, for EU er godt i gang. De har gjennom sin handlingsplan for sirkulærøkonomi og taksonomien lagt sterke føringer som framover vil påvirke markedet og regelverket i Norge. Det er det nye økodesigndirektivet, det er krav til produsentansvar for plast, krav til avfallshåndtering og forslag til ny byggevareforordning. Norge må følge med, og vi må koble oss tett på.

Jeg er veldig glad for at det i dag er flertall for å etablere materialbank for ombruk av byggevarer, treparts bransjeprogrammer og en forbedring av virkemiddelapparatet, men det er flere viktige tiltak på bordet som jeg skulle ønske at også regjeringspartiene hadde stemt for.

Det burde ha vært flertall her i dag for å slå fast at det skal være et deponiforbud for gips. De industrielle løsningene for materialgjenvinning er på plass, og store aktører, som Norgips, etterlyser resirkulert gipspulver. Likevel deponeres det i altfor stor grad i Norge fremdeles.

Det burde også ha vært flertall for produsentansvar for plastutstyr også i landbruket, og det burde ha vært flertall for å fase inn materialgjenvinningskrav for bygge- og anleggsavfall. Det er ikke tilstrekkelig med bare krav til kildesortering. Det burde ha vært flertall for å etablere egne måltall for sirkularitet i økonomien, og det burde – ikke minst – ha vært flertall for mer offensive tiltak for bygge- og anleggsnæringen. Det er fordi næringen står for 15 pst. av Norges klimautslipp, og de står for store mengder av avfallet, men også fordi veldig mange aktører i bransjen – og det har nesten overrasket meg i dette arbeidet – er veldig offensive for faktisk å komme i kontakt med myndighetene, ha et klimapartnerskap og fase inn fornuftige krav til både utslippskutt fra materialbruk og mer gjenbruk og gjenvinning av materialer i nybygg og ombygg.

Norge har en veldig offensiv byggevareindustri. Vi har Norgips, som bruker resirkulert gipspulver; Glava, som bruker resirkulert glassråvare i produksjonen av glassull; og Grønn Byggallianse, som representerer nesten 400 aktører i bransjen, og Entreprenørforeningen som ønsker krav.

Regjeringen har sagt at det kommer miljøkrav, men vi vet fortsatt ikke når eller hvordan eller hva, og jeg synes det er dumt at man i dag signaliserer at man ikke kommer til å stille krav om andel ombruksvarer og gjenvunne materialer i nybygg og ombygg. Ja, det er et umodent marked for det i dag, men dersom man varsler krav til bransjen flere år i forveien og utformer kravene sammen med bransjen – samtidig som man skjerper kravet til materialgjenvinning, fjerner unntak for deponiforbud, setter i gang med pilotprosjekt, stiller krav i offentlige anskaffelser og hjelper næringen med digitalisering – vil markedet også begynne å omstille seg, og det blir mer lønnsomt å utvikle materialer med lave utslipp og mer lønnsomt å ta vare på og gjenvinne de byggematerialene man i dag får når man river bygg, eller overskuddet fra når man bygger bygg.

Avslutningsvis vil jeg varsle om to endringer i Høyres stemmegivning i dag. Vi kommer ikke til å stemme for forslag nr. 8 likevel. Det er kommet inn noen nye innspill som vi ønsker å vurdere litt grundigere. Derimot vil vi stemme for forslag nr. 19. Vi trenger et skatte- og avgiftssystem som oppfordrer til sirkulære aktiviteter. Vi har vært opptatt av å se helheten i skatte- og avgiftssystemet, og vi har avventet Torvik-utvalget. Men de kom med sine anbefalinger rett før jul, og der anbefalte de nettopp en bred utredning av ulike sirkulære tiltak. Det er noe jeg egentlig håper flere av oss her kan ende med å stemme for, for det bør gjøres veldig raskt hvis vi skal få fortgang i arbeidet.

Vi når ikke klimamålene våre dersom vi ikke reduserer overforbruket av naturressurser. Da må tempoet opp, og dette er en bra start i dag.

Ole André Myhrvold (Sp) []: «Sirkulærøkonomi» er egentlig bare et ord for bedre å ta vare på ressursene. Og det er jo på høy tid at man begynner å ta det litt forslitte ordtaket om at vekst ikke er å forbruke mer, men å forvalte bedre, på alvor. Senterpartiet står for en linje med nøkternhet og nøysomhet, der ressursene skal brukes på best mulig vis, og hvor vi skal overlate kloden i bedre stand til kommende generasjoner. Da er vi nødt til å få en mer sirkulær økonomi.

Norge skal gjennom en omfattende omstilling. Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi er en forutsetning for å nå miljømålene våre og klimaforpliktelsene våre. Samfunnets ressursbruk må gjøres mer effektiv og bærekraftig, og gode sirkulære verdikjeder må skapes i hele samfunnet.

Jeg skal innom tre områder, tenkte jeg, og tekstiler er et av dem. Norge er en storforbruker, og tekstiler står i dag for en betydelig andel av verdens ressursbruk. Vi importerer mye, vi har et høyt forbruk, og rundt halvparten havner til slutt i restavfallet – uten at de fleste tenker noe mer over det. Tekstilenes sammensetting er avgjørende for muligheten for gjenbruk, og vi må stille krav til produsentene for å sikre størst mulig grad av rene materialstrømmer som kan nyttes i sirkulærøkonomien.

Klima- og miljødepartementet har derfor satt ned en arbeidsgruppe bestående av ideelle organisasjoner og sentrale næringslivsaktører som vil komme med anbefalinger til utforming av en produsentansvarsordning for tekstiler i Norge. Det er bra. Det er et viktig arbeid der næring, stat og ideelle aktører finner sammen for å løse dagens utfordringer.

Det andre er at vi endelig, får jeg si, fra nyttår skal sortere alt husholdningsavfall, og at det nå er innført et krav til kommunene om at man innen 2030 skal ha en utsorteringsgrad på 70 pst. for plast og matavfall. Det er på høy tid – ja, det er på overtid. Det vil gjøre mer avfallsressurser fra norske hjem tilgjengelig for gjenbruk. Matavfallet kan brukes til bl.a. biogass eller -gjødsel, som igjen vil inngå i produksjonen av ny mat.

I bygg- og anleggsbransjen opplever jeg stor utålmodighet. Vi ser en næring som har konstruktive innspill og ønsker å delta aktivt i omstillingen. Overskuddsmasse og avfall fra bygg- og anleggsbransjen er en ressurs, og aktører som Maskinentreprenørenes Forbund har i sitt høringsbrev påpekt mange av de mulighetene dagens bransje har for økt gjenbruk og en mer effektiv avfallshåndtering. Her må stat, kommune og næringsliv arbeide sammen for best mulig å ta i bruk eksisterende løsninger og utvikle nye for å løse dagens utfordringer. Og så bør vi kanskje som folkevalgte, både her og ute i fylker og kommuner, tenke litt over – når vi skal gjøre noe med den gamle skolen eller gamlehjemmet, for ikke å snakke om regjeringskvartalet – om vi heller skal gjenbruke/rehabilitere i stedet for å bygge nytt. Der har vi mye å gå på.

Hurdalsplattformen er klar. Jeg er glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet er såpass klare på at langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressursene er et grunnprinsipp for denne regjeringen. Den sirkulære økonomien, med økt gjenbruk og gjenvinning, gir muligheter for ny næringsvirksomhet og arbeidsplasser i hele landet, og her har staten en viktig rolle som tilrettelegger gjennom lovgivning og skatte- og avgiftssystemet, men også som aktør, gjennom offentlige innkjøp. Der har vi virkelig en mulighet til å gjøre en forskjell, og regjeringen er godt i gang med dette arbeidet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Noreg har ein lang veg å gå når det gjeld å omstille økonomien til å bli meir sirkulær og berekraftig. Materiala vi hentar frå naturen i den eine enden, kjem før eller seinare ut i den andre enden som avfall. Berre om lag 8 pst. av materialet i tinga vi brukar i Noreg, går inn att i verdikjeda og blir nye produkt. Om alle menneske skulle ha hatt det same materielle forbruket som vi har i Noreg, måtte vi hatt ressursane til meir enn tre jordklodar. Det illustrerer utfordringa, men det illustrerer også dei store moglegheitene som vi har.

Høge klimagassutslepp og naturtap er i stor grad knytte til produksjon og forbruk av varer og materiale. Ei sirkulær verdikjede er difor ein føresetnad for å nå klimamåla og måla i naturavtalen som vi nettopp har signert. I framtida må det koste meir å ta i bruk jomfrueleg materiale, og difor vil vi ha greidd ut ei avgift som gjer at det blir meir lønsamt å bruke resirkulert materiale. SINTEF kom nyleg med ein rapport som syner at resirkulering og rett teknologival kan redusere mineralbehovet i den grøne omstillinga med heile 58 pst. innan 2050. Stortinget og regjeringa må difor på banen og leggje til rette for at omstillinga kan skje betre og fortare, gjennom å vedta lover og reguleringar som gjev gode, rettferdige og føreseielege spelereglar for ein sirkulær økonomi.

Men dette er komplekst. Difor vil vi, saman med fleire andre parti, føreslå at det blir laga ei stortingsmelding for korleis Noreg skal redusere sitt fotavtrykk innanfor planeten si toleevne. Dette får dessverre ikkje fleirtal i dag, men vi meiner det er nødvendig. Mange aktørar er alt i gang, og desse avdekkjer problemstillingar og behov som må avklarast. I byggsektoren har arkitektane i FutureBuilt synt at det går an å byggje hus med 50 pst. mindre klimagassutslepp ved å jobbe smart med design og gjenbruk av byggjemateriale.

Vartdal Plast på Sunnmøre har laga si eiga produsentansvarsordning og bygd opp logistikk for innsamling og gjenbruk av isopor i fiskekasser og isolasjonsmateriale. H-Vinduet på Sunnmøre har utvikla vindauge som skal ha 60 års garanti, og som er designa for gjenbruk. Her skjer det veldig mykje, og fordi det skjer mykje, er det veldig viktig at vi får til godt samarbeid mellom myndigheiter, bransjar og næringar for det vidare arbeidet, både for å byggje kompetanse og for å utvikle regelverk og reguleringar som lettar innovasjon og omstilling. Eg opplever at mange ute i sivilsamfunnet er utolmodige etter å få desse reguleringane på plass så ein kan begynne å jobbe endå meir målbevisst. Ein nøkkel for arbeidet med å bli meir ressurseffektive er å utvikle standardar og digitale verktøy for å formidle brukte materiale og overskotsmasse. Difor er det bra med sånne forslag og at vi er blitt einige om det.

SV meiner at å harmonisere regelverk for å slutte å oppretthalde det kunstige skiljet mellom hushaldningsavfall og næringsavfall er viktig for å få ei meir effektiv verdikjede. Gjennom produsentansvarsordninga må vi sørgje for at kostnadene med handtering i dei kommunale avfallsanlegga blir dekte av avgiftene som blir lagde på produkt og varer.

Industriell produksjon er avhengig av volum, og det gjeld også resirkulering. Difor må det vere gjennomtenkte løysingar, god logistikk og tryggleik for volum og leveransar. Ein ressurseffektiv og sirkulær økonomi avgjer om Noreg skal nå sine klima-, miljø- og berekraftsmål. Skal vi greie denne omstillinga, må det bli utarbeidd hensiktsmessige reguleringar og bransjestandardar, i forståing med industri- og næringsaktørar, som koplar klimaomsyn, miljøomsyn og økonomisk berekraft.

Mange varer er produserte i andre land, men endar sine dagar i våre kommunale avfallsanlegg. Fordi varer flyttar seg over landegrenser, er det viktig å stille krav til importørar og få til eit internasjonalt samarbeid om standardar for å løyse problema. Det må stillast krav til design av varer som skal seljast til Noreg, at det er mogleg å resirkulere dei. Difor treng vi lovpålagde produsentansvarsordningar.

Det er mange forslag i denne innstillinga, og ikkje alle vil få fleirtal. Det gjenspeglar at sirkulær økonomi handlar om mange ting på ein gong, og at arbeidet med dette vil ta tid, men eg trur at dei forslaga som komiteen har samla seg om, er viktige for å kome vidare.

Med dette tek eg opp mindretalsforslag nr 24, og eg ser fram til vidare arbeid med å få til ein sirkulær økonomi, til beste for miljø og klima i Noreg.

Presidenten []: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke opp det forslaget ho refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Sirkulær økonomi har blitt et moteord, særlig blant politikere, men det er fortsatt litt ullent hva begrepet egentlig består i, og om de forslagene som blir vedtatt i dag, og som får flertall i dag, egentlig hjelper så veldig på å gjøre det klarere, er jeg dessverre ikke helt sikker på.

Verdens naturfond lanserte på tampen av fjoråret en rapport om Norges forbruk av natur og ressurser og om hvordan det er mulig å halvere det forbruket. Vi bruker naturens ressurser som om vi skulle hatt tre planeter å leve av, som forrige taler også var inne på, og det går ikke lenger. Da er vi nødt til å gå fra en lineær økonomi til en mer sirkulær økonomi, eller egentlig fra evig vekst til gjenbruk og reduksjon i forbruk.

Jeg har liten tro på det som ofte kalles grønn vekst, fordi vi også må gjøre noe med selve vekstparadigmet, altså med den kapitalistiske ideen om at ting bare kan vokse og vokse. Vårt forbruk gjør i dag at vi overskrider seks av ni av planetens tålegrenser, ifølge den samme rapporten. Norge har et av verdens største fotavtrykk på naturen når vi ser på hvor mye varer, ressurser, mat og andre tjenester som er produsert nasjonalt og importert fra utlandet, uten å regne med eksporten. Reduksjon av forbruket er en viktig måte å sørge for at vi i det hele tatt klarer å nå målet om 30 pst. bevaring av natur innen 2030, sånn som vi har ivret for i Montreal, med den internasjonale naturavtalen.

Noen partier påstår i merknads form i denne saken at det er de frie markedskreftene som har sørget for at det er færre som lever i ekstrem fattigdom i dag enn i 1990. Jeg vil advare litt mot en sånn tankegang, for det er ikke de frie markedskreftene som sørger for at den økonomiske veksten fordeles jevnere, som sikrer at flere inkluderes i arbeidslivet, eller som sørger for sosiale velferdsordninger som gjør at alle får utdanning og helsehjelp. Det er det fellesskapet som gjør, og det er det fellesskapet og den fellesskapstanken vi må ta vare på og bygge videre på når vi nå, forhåpentligvis, skal gå fra en lineær til en mer sirkulær økonomi.

Et av de enkleste grepene vi kan ta for å sikre en mer sirkulær økonomi, er å lage en handlingsplan for å redusere matsvinn. Det er kanskje det letteste vi kan gjøre for å sikre at ressurser, her mat, blir brukt og ikke ødelagt. Vi vet også at mange hopper over måltider fordi de ikke har råd til å kjøpe mat når prisene stiger. Samtidig kaster vi mat. Det er et av de mange konkrete forslagene som dessverre ikke får flertall i dag.

Byggenæringen er en stor sektor som med tydelige grep kunne redusert avfallet sitt betraktelig, og offentlig sektor, både statlig og lokalt, er en betydelig aktør innen bygg og anlegg. Hvis offentlig sektor hadde gått foran med å redusere utslipp gjennom anbudskrav og egenaktivitet, ville det redusert utslippene fra materialbruken her vesentlig.

Representanten fra Senterpartiet var inne på dette med å ikke rive og bygge nytt, men heller rehabilitere. Men det er jo ikke mulig så lenge pris er det avgjørende i de anbudsrundene, så offentlig sektor må vekte annerledes når offentlig sektor lyser ut anbud. Det ligger inne et forslag som handler om dette, som heller ikke får flertall i dag, dessverre.

Jeg mener at flertallsforslagene er nokså ulne. Det er flott med bl.a. etablering av en digital markedsplass for overskuddsmasser, og det er kanskje et av de få forslagene som kan bety noe, men for å sikre en sirkulær økonomi trenger vi flertallsforslag som forplikter regjeringen til å handle. Vi trenger konkrete regler og krav for å sikre en sirkulær økonomi, ikke bare insentiver og gode tanker.

Med denne flertallsinnstillingen fortsetter dessverre begrepet sirkulær økonomi å framstå vagt. Flertallet og regjeringen har mistet en sjanse til å sørge for reelle forpliktelser til en mer sirkulær økonomi i Norge.

Med dette er våre forslag fremmet.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk for Høyres bidrag til å gjøre begrepet «sirkulær økonomi» til litt mer konkret politikk. Samtidig illustrerer Høyres forslag hvor lang vei Norge egentlig har igjen til den sirkulære økonomien, som for øvrig er et tema som heretter bør behandles i næringskomiteen og finanskomiteen, ikke i energi- og miljøkomiteen.

Det er lenge siden vi begynte å skjønne at bruk og kast-økonomien kommer til å koste oss altfor dyrt, men det er altså fortsatt mye billigere å kjøpe nytt og kaste fort og mye dyrere å reparere og la være å resirkulere, og det er denne grunnleggende økonomien som må snus på hodet. Sirkulær økonomi er å skape jobber, lønnsomhet, velferd og rettferd uten å ødelegge livsgrunnlag og sosial kapital. Sirkulær økonomi er den endelige integreringen av klima og natur i økonomien. Etter at et produkt er lagd og brukt opp, skal klima, natur og sosial kapital være i like god stand som før, og da må altså varighet, reparasjon, gjenbruk og resirkulering være forutsetningene for all produksjon og alle produkter.

Det krever ikke bare justeringer, det krever gjennomgående endringer av lovverk og reguleringer og av skatter og avgifter. Skal norsk økonomi bli sirkulær, må det være et overordnet mål for økonomien.

Torvik-utvalget la før jul fram anbefalinger om skatte- og avgiftspolitikken, inklusiv om en sirkulær økonomi. Utvalget påpeker at dette er en helt ny måte å tenke økonomi på, altså langt mer enn å justere i enkeltsektorer, og de ber om at det nedsettes et eget utvalg som skal fokusere på sirkulærøkonomi. Jeg håper at regjeringen omgående vil følge opp det forslaget.

Det er flertall for flere gode forslag i denne innstillingen, som Miljøpartiet De Grønne støtter. Samtidig er det merkelig, og for så vidt illustrerende for situasjonen, at ikke veldig mange flere av de forslagene som er kommet fram fra forslagsstillerne og i behandlingen, også har fått flertall. Så vil jeg nevne spesielt at Miljøpartiet De Grønne også stemmer for tilrådingens punkt 2, som vi ved en feil ikke er med på i innstillingen.

Det er flott at vi får materialbanker, men hvis Norge mener alvor med en sirkulær økonomi nå når den trengs, og ikke i en eller annen komfortabel fjern framtid, kreves det altså sterkt økt vilje i alle partier til å flytte politikk, penger, hender og hoder for å gjøre stat og næringsliv mer sirkulære. Foreløpig investerer jo stortingsflertallet fortsatt i det motsatte, nemlig at Norge skal fortsette å være en stor olje- og gassprodusent lenge. En økonomi som er dominert av å brenne opp olje og gass for å lage engangsenergi og global oppvarming, er altså det stikk motsatte av en sirkulær økonomi.

Konsekvensen av dette er ganske godt illustrert i rapporten som heter Kompetanse- og kunnskapsbehov for det grønne skiftet, som er bestilt av LO og NHO. Der står det at Norge godt kan skape 100 000 nye grønne arbeidsplasser innen 2030, men det kommer ikke til å skje, for de arbeidsplassene sitter fast i høye investeringer og høye lønninger i petroleumssektoren. Derfor har Miljøpartiet De Grønne flere ganger, og senest i budsjettbehandlingen før jul, foreslått et av de tiltakene som må til for å skifte Norge reelt i retning av en mer sirkulær økonomi. I stedet for å loppe fornybarnæringen, eller fornybar kraftbransje, for 40 mrd. kr i investeringskraft, er det olje- og gassektoren som bør pålegges en slik og like stor omstillingsavgift – og den bør brukes til å bygge nye, grønne sirkulære næringer.

I dagens innstilling foreslår Miljøpartiet De Grønne dessuten momsfritak på reparasjoner og en avgift for jomfruelige materialer, slik at resirkulerte materialer blir lønnsomme for innkjøpere. Vi har tidligere foreslått krav om oppsamling og bruk av slam fra oppdrettsanlegg og om resirkulering av fosfor. Dette er helt elementære tiltak i en sirkulærøkonomi, men de blir altså fortsatt nedstemt. Jeg er likevel glad for at vi kan diskutere og vedta forslag som bidrar til en mer sirkulær økonomi, og aller viktigst er det hvis denne debatten fører til at viljen til å stemme for sirkulære tiltak øker i denne salen.

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er en stor glede både å følge denne debatten og å lese innstillingen, og jeg vil gratulere hele komiteen med et veldig godt arbeid, hvor man samler seg om en rekke gode, konkrete tiltak og også en del av de forslagene som peker i retning av noe som regjeringen i veldig stor grad allerede jobber med, f.eks. forslaget om å gå fra «bør» til «skal» når det gjelder 30 pst. miljøvekting ved offentlige anskaffelser. Det la næringsminister Vestre og jeg fram i desember. Det er nå på høring, og det er på høring fordi regjeringen ønsker akkurat det. Det gjelder forslag nr. 29. Så det er flere ting som ligger her som forslag, og selv om det ikke får regjeringspartienes støtte nå, ligger det altså i arbeidsprosesser som peker i en god retning.

Som veldig mange av dem som har hatt ordet, allerede har sagt, har vi oppført oss som om vi har mange jordkloder. Hele vår økonomiske modell er blitt til i en tid hvor i hvert fall forestillingen var at menneskene var få og jorden stor. Nå er verden helt motsatt. Nå er menneskene mange, jorden ganske liten og ressursene begrensede. Samtidig har vi skaffet oss kunnskap, innsikt og teknologi som gjør at vi kan bli veldig mye mer sirkulære med mye mindre innsats enn hva det hadde vært behov for for en del år siden. Veldig mye av jobben som da gjenstår, er å sørge for å gjøre det meningsfullt i økonomien, slik at det gir mer mening å reparere, ombruke og gjenvinne enn ikke å gjøre det. Det må skje ved at man både gjør det dyrere å la være og billigere faktisk å gjøre det.

Det er altså en gjennomgående omstrukturering av økonomien, som flere har vært inne på, som krever at man tenker systemisk rundt alle sektorer. Der det skjer med aller størst kraft i dag, er i EU og i det samarbeidet i EU og EØS som Norge er tungt involvert i, hvor vi ikke bare mottar, men også bidrar til å se hvilke konkrete grep som må gjøres i det markedet som vi er en del av, for varer og tjenester utvikles jo for et europeisk marked. De utvikles i Norge for salg i våre naboland og i våre naboland for salg i Norge. Derfor er det viktig at vi jobber på riktig nivå med dette, og der skjer det utrolig mange spennende ting.

For øyeblikket jobbes det særlig med sju områder – batterier, kjøretøy, emballasje, elektronikk og elektriske produkter, plast, tekstiler og bygg og anlegg – gjennom det omfattende arbeidet som nå inngår både i taksonomien, Klar for 55 og alle de andre delene av EUs grønne giv. Vår jobb er både å påskynde og støtte opp om dette, bidra med ideer, men også rask og effektiv implementering av det som kommer der.

Det ble etterspurt hva som er definisjonen på sirkulærøkonomi. De fleste har vel en følelse av hva det er. Det er å bruke ressursene om igjen, reparere mer, mer langvarig bruk og mer gjenbruk. Jeg tror det nærmeste vi kommer en økonomisk solid definisjon, er den som OECD bruker når det gjelder ressursproduktivitet. Tradisjonell produktivitet går ut på at man bruker stadig færre arbeidstimer på å produsere en enhet vare eller en enhet tjeneste. Hvis man også tar inn ressursproduktivitet, betyr det at man er mer ressursproduktiv jo mer man får ut av en mengde råvare. For økonomien dreier seg jo i bunn og grunn om å ta råvarer ut fra jorden, tilføre energi, som vi også henter ut fra jorden – enten den er fossil eller fornybar – og så lage ting og tjenester med dem. Vi er nødt til å tenke helt annerledes om dette, og det ligger mange gode føringer i arbeidet her for hvordan man kan gjøre det.

Det er viktig, når vi snakker om gjenbruk, at vi også tenker på giftfrie kretsløp. Ofte er et hinder for ombruk ikke bare at man ikke har tenkt på det, men rett og slett at hvis man ombruker produkter som har giftige materialer i seg, kunne man kanskje heller latt være. Derfor er det også viktig at man tenker dette inn i design. Vi vet at en veldig stor del av det som gjør ombruk mulig, ligger i designfasen, altså hvordan produktet blir til, både at de er giftfrie, at de er reparerbare, og at de er separerbare, at de ulike materialene kan tas fra hverandre. For dette trenger vi en grunnleggende omlegging av økonomien, og vi er klar for å snu og vende på hele virkemiddelapparatet, skattesystemet og andre ting, som det ligger føringer for her, for nettopp å få til det. Næringsministeren og jeg kommer til å invitere relevante næringer til et stormøte den 3. februar for å snakke videre om bl.a. hvordan vi kan etablere gode klimapartnerskap rundt dette.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er hyggelig å se statsråden igjen. Jeg er glad for at vi har flertall for flere forslag her i dag, og at regjeringen signaliserer at man skal jobbe videre med flere av de andre forslagene. Men det er særlig ett forslag som jeg er litt skuffet over at statsråden så tydelig i sitt svarbrev til komiteen sa var uaktuelt nå, og det er forslaget om å fase inn krav om ombruksmaterialer og gjenvunne materialer i ombygg og nybygg fra 2025. I dag lønner det seg veldig ofte å rive bygg og kaste og brenne materialene istedenfor å gjenvinne og gjenbruke. Ja, det er et umodent marked for ombruksmaterialer, for gjenvunne materialer i dag, men veldig mange aktører i bransjen ber jo nettopp om et klimapartnerskap med myndighetene, hvor disse kravene skal fases inn, og de ber om at det kommer forutsigbart fra 2024 eller 2025.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor mener regjeringen vi skal vente og se til markedene modnes, istedenfor å være med på å utløse det potensialet som er i markedet?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er veldig glad for representanten Tybring-Gjeddes engasjement for å endre markedet. Det deler jeg 100 pst. Det er nettopp derfor vi ønsker et klimapartnerskap med byggenæringen for å diskutere hvordan dette kan gjøres i praksis. Når regjeringspartiene ikke stemmer for forslaget slik som det ligger, er det ikke fordi vi ikke er enig i retningen, men fordi vi vil sette oss ned med næringen for å se hvilke konkrete måter dette kan gjøres på. Men det må være veldig tydelig fra min side at det åpenbart er mye klokere å bruke både bygninger, bygningsmasse og deler av bygningsmasse om igjen der man kan, og det vil være tema i den type klimapartnerskap som vi ønsker med næringen.

Jeg deler for øvrig også representanten Tybring-Gjeddes entusiasme over all iveren som er i denne næringen etter å komme videre, og den skal vi definitivt vite å bygge videre på. Men vi vil snakke med næringen først og så vedta reglene i Stortinget etterpå.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Forslaget gjelder ikke konkrete klimakrav her og nå, men at man skal signalisere at fra 2025 skal disse kravene innføres. Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor regjeringspartiene ikke ønsker å stemme for det og si at de kravene kommer. For det er nettopp ved å signalisere at krav kommer, at man bidrar til at bransjen begynner å omstille seg.

Det er viktig å understreke at bransjen ikke bare ønsker at man sier at krav kommer, men de ønsker også å få hjelp til digitalisering, de ønsker å få skjerpede krav til materialgjenvinning, de ønsker at man hjelper til med pilotprosjekter, endring i offentlige anskaffelser osv. Mitt spørsmål er igjen: Kan statsråden si at det kommer krav til næringen om ombruksmaterialer og gjenvunne materialer, slik at de allerede nå får vite at det lønner seg hvis de omstiller seg nå?

Statsråd Espen Barth Eide []: Igjen må jeg si at når det gjelder retningen på dette, tror jeg vi er grunnleggende enige. Vi er nødt til å få til systemer for mye mer ombruk, og den berørte næringen ønsker i veldig stor grad å få det til selv. Men vi ønsker altså å sette oss ned, i ordnede former, med næringen og snakke gjennom hvilke tiltak som innføres når og på hvilken måte, hva som er den rette balansen mellom krav, standarder, tidspunkter, støtteordninger eller hva det måtte være. Litt av logikken vår, fra denne regjeringens side, er nettopp at vi vil ha disse klimapartnerskapene, slik at regelverket utformes i samråd med dem det angår mest, ikke fordi ambisjonsnivået ikke skal være høyt, men fordi vi gjerne også vil trekke på den kompetansen som er der. Men hvis spørsmålet er om vi ønsker at det skal gå den retningen, er svaret at ja, det ønsker vi i veldig stor grad, og jeg tror det er et veldig stort potensial. Byggenæringen er flink til å spørre: Hvorfor har dere glemt oss, vi er en versting når det gjelder klima og ressursbruk, men vi har et stort potensial for å gjøre det veldig mye bedre.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er hyggelig å høre at regjeringen ikke ønsker å endre rammevilkår eller komme med uforutsigbare endringer over natten for næringer. Det er Høyre helt enig i, men byggebransjen har nå ventet i ett år og har fortsatt ikke hørt veldig mye om hvordan dette klimapartnerskapet skal utformes. Jeg håper det blir fortgang i det arbeidet.

Jeg vil utfordre statsråden på et annet punkt, og det gjelder materialgjenvinning, nettopp fordi det også er en forutsetning for å kunne ha en mer sirkulær byggenæring. Det er allerede i dag krav om 70 pst. materialgjenvinning gjennom EUs rammedirektiv. I Norge innfører vi nå krav om 70 pst. kildesortering. Det vil til en viss grad bidra til materialgjenvinning, men ikke tilstrekkelig, og regjeringen har heller ikke sagt at de ønsker å innføre materialgjenvinningskrav til bygg- og anleggsavfall. Kan statsråden fortelle hvorfor det ikke er aktuelt for Norge å gå i den retningen også?

Statsråd Espen Barth Eide []: Vi kommer i veldig stor grad til å gå i den retningen, for dette er regler som blir felleseuropeiske. Det er ganske viktig å si at det er fornuftig for oss at man nå bidrar proaktivt til og også følger opp den regelverksutviklingen som skjer i Europa, for veldig mye av dette er et europeisk marked. EØS-området er et europeisk marked. Den mest effektive måten å gjøre det på er ved å ha like regler i hele markedet. Men det må ikke høres ut som om vi skal avvente at noen andre bestemmer; vi må være med på å påvirke dette og så implementere det raskt etterpå. Materialgjenvinning er en utrolig viktig del av dette, og det må tydeliggjøres gjennom hele den strukturelle omleggingen av økonomien at vi faktisk ønsker å gå den veien.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg vil takke for innlegget til statsråden. Eg har eit spørsmål knytt til utgreiingsinstruksen. Vi er med på eit forslag her i dag som ikkje får fleirtal, der vi ber regjeringa om å endre utgreiingsinstruksen og tilhøyrande rettleiar, slik at ein rapporterer på fotavtrykk på klima og natur i alle statlege utgreiingar. Då lurer eg på om regjeringa held på med eit sånt arbeid, i og med at dei har denne premissen i Hurdalsplattforma om at klima og natur skal liggje til grunn for all politikk.

Statsråd Espen Barth Eide []: Takk for det spørsmålet. Det er viktig, mener jeg, at vi klarer å komme dit at vi kan rapportere på samlet fotavtrykk. Jeg skal også være ærlig på at det er en veldig stor og krevende utfordring, for mye av det fotavtrykket har jo skjedd før varen kommer til Norge, så det er altså litt av et lerret å bleke. Det er viktig at vi også husker på at når det gjelder rapportering, spesielt på klimautslipp, skal det skje i eget territorium, men det er ingenting i veien for at man også skal være bevisst på det klimaavtrykket som har ligget der ved import til Norge. Det er imidlertid et annet regnestykke, og det har vi sagt tidligere, også i salen, at vi jobber med, men det er nok et litt langsiktig arbeid.

Når det gjelder naturfotavtrykk, er det noe vi nettopp har vært med på å vedta at man skal bli mye mer bevisst på å rapportere på, gjennom TNFD-standarden i Montreal. Vi kommer tilbake til Stortinget med en grundig oppfølging av naturavtalen, og jeg ser for meg at det vil være en del av svaret.

Ola Elvestuen (V) []: Representanten Marhaug tok opp dette med WWFs rapport om fotavtrykk og hvor stort fotavtrykk vi avlegger internasjonalt. Det er ingen tvil om at når det gjelder sirkulærøkonomi, kommer veldig mange av initiativene fra EU, men vi trenger også å lære av hverandre i Norden. I Sverige har de hatt en egen miljømålskommisjon, og de har et eget mål om hvor mye de skal redusere sitt fotavtrykk internasjonalt. De setter altså mål om kutt i utslipp som innbyggernes forbruk forårsaker i andre land, med et eget mål fram mot 2045.

Mitt spørsmål blir: Vil statsråden åpne for at også vi kan sette i gang en liknende prosess, og at vi også kan sette et eget mål for hvordan vi reduserer fotavtrykket vårt internasjonalt?

Statsråd Espen Barth Eide []: Som jeg var inne på i svaret til representanten Kjerstad, mener jeg det er riktig også av oss å gjøre det. Jeg vil være veldig ærlig på at det er ganske krevende, men det er helt riktig at Sverige på dette området har gått i front og har satt seg et slikt mål. De har jo ikke regnskapet, de heller, men de har sagt at de vil ha det.

I det nordiske samarbeidet, som jeg ledet på miljøområdet fram til nyttår, har vi nettopp sagt at vi ønsker å lære av hverandre hvordan de nordiske landene kan være ledere blant ledere, altså ta et særlig ansvar for å videreutvikle det europeiske samarbeidet. Så på et overordnet prinsipielt nivå svarer jeg gjerne at jeg er enig i den utfordringen, og at vi gjerne vil følge nøye med på hvordan svenskene får det til.

For ordens skyld, for å oppfylle opplysningsplikten, vil jeg si at dette er et ganske krevende regnestykke, men jeg tror det er riktig å tenke i den retningen, for vi hjelper i hvert fall forbrukere, enten det er private, bedrifter eller offentlige, til å være seg mer bevisst det fotavtrykket man importerer når man bruker en vare eller tjeneste fra utlandet.

Rasmus Hansson (MDG) []: Som nevnt har ingen ringere enn LO og NHO fått utarbeidet en rapport som heter Kompetanse- og kunnskapsbehov for det grønne skiftet. En av mange konklusjoner i den rapporten er at de grønne næringene i Norge, som vi alle er så ivrige etter å få etablert, kommer til å mangle 100 000 arbeidsplasser i 2030 fordi fagarbeiderne sitter fast i oljebransjen på grunn av de enorme investeringene og den profitten som finnes der. LO og NHOs svar på dette er unisont at de ikke har tenkt å gjøre noe som helst med olje- og gassnæringen, og for øvrig sa de ikke stort. Det er vel fare for at statsråden kommer til å si noe lignende, men det kunne være interessant å høre: Hva er statsrådens svar på hvordan vi skal skaffe de 100 000 – eller noe sånt – fagarbeidsplassene som trengs i de grønne næringene som man sier at man vil ha i 2030, når de faktisk sitter fast i oljen?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er riktig observert at det er veldig lav arbeidsledighet i Norge, og at kapasiteten i stor grad er utnyttet. Nå kan også vi øke sysselsettingsgraden i Norge, som bare er på 70 pst., mens den i sammenlignbare land er opp mot 75 pst., så det er mulig å få mer ut av det, bl.a. gjennom det utmerkede arbeidet som herværende statsråd for arbeid og sosial også foretar.

Jeg har brukt det meste av dagen min i dag med Robert Habeck fra Tyskland og skal møte ham igjen om kort tid. Vi har snakket veldig mye om Norges rolle på kort, mellomlang og lang sikt i forhold til den tyske og den europeiske grønne omstillingen. Det er å produsere mye gass på kort sikt, men det er også å være med på å finne fram de nye energiformene, den nye energibruken i det grønne skiftet. Veldig mange av dem som kommer til å bidra til det, er nettopp de som i dag jobber i det vi kaller oljebransjen, som i stadig større grad blir en energibransje, og som vil bli store på både havvind, karbonfangst og -lagring, grønn skipsfart osv.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk for svaret, som jo ikke var et svar på det denne rapporten påpeker, nemlig at de grønne næringene kommer til å mangle disse 100 000 arbeidsplassene i 2030 fordi de sitter fast i olje- og gassektoren. At arbeidsfolk fra olje- og gassektoren før eller senere skal flyte over i den grønne økonomien, er vi alle enige om. Problemet er tallet 100 000 og tallet 2030, som er en konklusjon av den politikken som nå føres, og som rapporten trekker konsekvensene av.

Spørsmålet er: Hva gjør man med det gitt dagens politikk – forandrer man politikk, eller har man et annet svar?

Statsråd Espen Barth Eide []: Nå er det altså noe under 70 000 som jobber direkte i olje- og gassbransjen, hvorav de fleste jobber i serviceindustrien. Resten – mange snakker om 200 000 – er altså ringvirkninger, f.eks. folk som lager gulrøtter som spises på plattformer. Veldig mye av den delen som er serviceindustrien, vil være den samme serviceindustrien – de samme sveiserne som de som etter hvert kommer til å bygge havvindmøller, som kommer til å bidra til karbonfangst og -lagring, og som i stadig større grad kommer til å bygge grønne skip, fordi det vil skje i de samme verkstedhallene og ved de samme verftene. Så dette tror jeg faktisk kan bli en ganske myk overgang.

Så vet vi at byggingen av f.eks. nye oljeplattformer vil være på vei ned. Det er en boom akkurat nå, men det vil være på vei ned på sikt, for etter hvert blir sokkelen moden og etterspørselen endrer seg. Poenget for norske myndigheter må være å styre den overgangen, slik at vi fortsatt har en stor offshoreindustri, men at den da er mer innrettet mot det grønne skiftet, herunder ren hydrogenproduksjon, som vi har snakket med Tyskland om mange ganger i dag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil først takke for debatten, som viser at det er bred enighet i Stortinget om behovet for en mer sirkulær økonomi. Det er nøkkelen både for å nå klimamål, for å nå målet om å ta vare på mer natur og også for å redusere forurensningen i verden, som er en like stor krise.

Det er også enighet om at vi har, og regjeringen har, en prosess på gang på mange områder. Dette temaet er som en stafettpinne mellom regjeringer. Vi har en strategi for sirkulær økonomi, som ble lagt fram i 2021, og som denne regjeringen bygger videre på. Akkurat som vi har et samarbeid med EU på veldig mange områder innenfor sirkulær økonomi som vil være det drivende for Norge.

Jeg håper også at vi som land kan være en pådriver overfor EU så vi er med på å få dem til å gå raskere fram, samtidig som vi må klare å vedta direktivene så raskt som mulig her når de vedtas der. Vi mener det var et godt eksempel da forbudet mot engangsplast ble vedtatt i EU, da ble det vedtatt i Norge samme dag. Det er også et eksempel på at vi samtidig med at vi må ha tempo, også kan se om vi kan gå lenger. Det oppfordrer også til å kunne si nei til flere engangsprodukter, enten det er drikkebegre, plastlokk eller annet. Jeg mener vi må se på om vi kan gå lenger innenfor det området.

Det er ingen tvil om, og det er alle enige om her, at problemet vårt er at tempoet må opp. Vi må nå en sirkulær økonomi i et mye raskere tempo enn det vi er i ferd med å gjøre nå. Det gjelder ikke bare for Norge, det gjelder alle land.

Jeg er glad for statsrådens svar på spørsmålet om vi kan se på om vi bør lære mer i Norden, at vi har en lik tilnærming til sirkulær økonomi og også ser på hvordan vi både måler og setter oss mål for å redusere fotavtrykket internasjonalt. Jeg tror vi vil ha nytte av å ha et godt samarbeid om det i Norden.

Så håper jeg at kanskje til og med regjeringspartiene kan tenke på noe av dette fram til avstemming – den er jo ikke i dag. Når vi ser på Torvik-utvalgets rapport, etterlyser de en bred utredning om tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Da er en mulighet å se på momsreduksjon på brukte varer, leie og reparasjoner. Jeg håper, fram til avstemming, at regjeringspartiene kan tenke på om forslag nr. 18 er noe som Stortinget allerede nå kan samle seg om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se torsdag 12. januar