Lene Vågslid (A) [10:01:45] (leiar i komiteen og ordførar for saka):I denne innstillinga behandlar me Prop. 8 S for 2021–2022, om ein auke i bustøtta for 2021 for å dekkje ei ekstraordinær utbetaling til mottakarane i dei delane av landet som no har svært høge straumprisar, og dessutan eit representantforslag frå Raudt. Me behandlar denne saka raskt fordi det hastar.

Det er ein samla komité som støttar proposisjonen lagd fram av regjeringa, og det er ein samla komité som meiner det er viktig med tiltak som kan imøtekome dei høge straumprisane me ser no, som særleg rammar dei med låge inntekter. Kraftprisane har vore og er svært høge i delar av landet, særleg i områda sør for Sognefjorden og Dovrefjell. Regjeringa føreslår difor ei ekstraordinær utbetaling til husstandar som mottek bustøtte i desse områda, og at ein gjer utbetalinga no i november, samtidig som ordinær bustøtte vert utbetalt.

Til representantforslaget frå Raudt vil eg vise til svarbrevet frå statsråden. Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar den vurderinga. Me støttar fleire av intensjonane i forslaga, men som me viser til i innstillinga, meiner me at me bør vente på ekspertgruppa som skal sjå på heile bustøtteordninga og levere si innstilling i mai. Det er heller ikkje slik at ein berre kan gjere ei endring i bustøtteordninga no utan å gjere andre endringar, og regjeringa meinte at det hasta å kome til Stortinget no, slik at me rakk å få til den ekstraordinære utbetalinga for november.

Regjeringa tek fleire grep for at vanlege folk skal få ein betre kvardag òg med straumregninga. I går kom tilleggsnummeret, og der reduserer me bl.a. elavgifta betydeleg. Me startar no på ein mykje betre fordelingspolitikk med lågare barnehageprisar, eit meir omfordelande skattesystem, auke i pendlarfrådraget, ei dobling av fagforeiningsfrådraget, og som ein ser, får kommunane eit betydeleg større handlingsrom for 2022 med ein auke i frie inntekter på over 2,5 mrd. kr. Alt i alt er den heilskaplege fordelingspolitikken òg viktig for økonomien til vanlege folk.

Auka bustøtte når ikkje nødvendigvis alle som blir ramma av høge straumutgifter no. Difor er det viktig å minne om at kommunane har anledning til å vise skjønn når ein utbetalar sosialhjelp. I Arbeidarpartiet og Senterpartiet trur me at sosialhjelpa er meir treffsikker til den enkeltes behov, og at kommunane hjelper folk raskare i jobb viss me i Stortinget ikkje detaljstyrer kommunane på bruken av sosialhjelp.

Mudassar Kapur (H) [10:04:49]: Den siste tiden har det vært store utslag i strømprisene, og slike store økninger kan være vanskelig å bære for familier med anstrengt økonomi fra før. Et enstemmig storting påla derfor regjeringen å fremme forslag om midlertidig styrking av bostøtten og sosialhjelpen som kunne avhjelpe situasjonen.

Den forrige regjeringen la også til rette for en lignende utbetaling tidligere. Vi i Høyre synes det er bra at regjeringen har kommet raskt tilbake til Stortinget med denne saken. Samtidig synes vi regjeringen er noe tilbakelent overfor kommunene. Regjeringen skriver at kommunene skal ta hensyn til høye strømpriser ved utmålingen av sosialhjelp, og at arbeids- og inkluderingsministeren vil «minne kommunene» om dette.

Dette blir for passivt. Jeg tror ikke regjeringen kommer langt med bare påminnelser. Vi i Høyre viser til veileder for behandling av saker om økonomisk stønad under pandemien, som er besluttet videreført ut 2021. I denne veilederen framkommer det bl.a. at kommunene bør være tilbakeholdne med å stille vilkår om bl.a. avhending av eiendeler for å få innvilget sosialhjelp, da behovet antagelig vil være kortvarig. Vi i Høyre har derfor i våre merknader bedt regjeringen sørge for at denne veilederen også kan gjøres gjeldende så langt det passer i forbindelse med de høye strømprisene, og ved behov utover i 2022.

Jeg viser videre til at kommunesektoren under den forrige regjeringen ble kompensert for de ekstraordinære kostnadene relatert til koronapandemien, og vi i Høyre ønsker derfor at regjeringen skal vurdere om det er behov for å kompensere kommunene for merkostnader knyttet til styrkingen av sosialhjelpen, slik vi har beskrevet i våre merknader.

Når det gjelder representantforslaget fra Rødt, viser vi til våre øvrige merknader i behandlingen av proposisjonen.

Helge André Njåstad (FrP) [10:07:05]: Det er interessant at her er begge dei to største partia oppe og forsøkjer å ta æra for denne store saka om kven som tok initiativ til at dei som slit med å betala strømrekningane, skal få nokre kroner i støtte til rekninga i november. Me i Framstegspartiet synest at dette er altfor lite, så sjølv om me var med på oppmodingsvedtaket, har me behov for å gjera langt meir enn dette, spesielt i lys av den situasjonen at dersom det er nokon som verkeleg har tent på dei høge strømprisane, er det jo staten, som tek inn enorme avgifter i både moms og elavgift. At ein gjev tilbake fattige 202 mill. kr til dei som skal betala rekningane, når ein samtidig hentar inn milliardar i auka inntekter, verkar for oss lite generøst og altfor lite i forhold til det me meiner hadde vore naturleg. Me ønskjer òg, som eg tok til orde for i trontale- og erklæringsdebatten, å føreta store avgiftskutt, skattekutt og reduksjon av moms, slik at folk kan vera i stand til å betala eigne rekningar. Det hadde vore rom for å gjera mykje, spesielt i lys av dei inntektene som staten vil få både i år av auka straumprisar og ikkje minst til neste år. Det hadde vore veldig interessant dersom nokon frå regjeringshald eller regjeringspartia hadde kunna sagt om staten får inn meir inntekter relatert til straumprisar til neste år enn i år. Går avgiftene opp krone for krone til staten? Det hadde vore veldig interessant å få eit svar på.

Dessverre ser det ikkje ut som om det er andre parti som sluttar seg til våre forslag om å ha ei krisepakke for vanlege folk, og løfta studentane og minstepensjonistane, som me gjer i våre forslag. Men det som overraskar meg litt, er at me veit ikkje om desse 202 mill. kr går til norske kommunar eller til dei som skal betala straumrekningane, for det ligg ingen garanti for at desse pengane faktisk treffer dei som skal betala straumrekningane. Me veit at veldig mange av dei som får bustøtte, òg får sosialhjelp, og det er ikkje uttrykt frå eit fleirtal i noko forslag her at kommunane skal gje same sosialhjelp uavhengig av om staten aukar, så faktisk kan veldig mange av desse 202 mill. kr gå til norske kommunar i staden for til vanlege folk. Det er jo litt spesielt, at ein startar denne perioden, som skal vera i vanlege folk si ånd, med å gje pengar til norske kommunar i staden for å gje dei til dei som Stortinget faktisk ønskjer å gje dei til. Men det ligg føre eit forslag frå Raudt, SV og Framstegspartiet som faktisk betyr at desse pengane skal gå til vanlege folk, og ikkje til norske kommunar. Ut frå innlegget til Kapur frå Høgre høyrdest det ut som om han var einig. Då kan han gjerne slutta seg til det forslaget, så seier Stortinget klart og tydeleg at desse pengane skal gå til vanlege folk og ikkje til norske kommunar.

Eg tek opp dei forslaga Framstegspartiet er ein del av, og dei me står åleine om.

Grete Wold (SV) [10:10:14]: Økt ulikhet får konkrete konsekvenser. Det betyr at store og små utgiftsøkninger kan få alvorlige konsekvenser for mange. Det ser vi nå. Vi går en vinter i møte, og strømprisene er skyhøye. Det settes stadig nye rekorder og dessverre ikke av det positive slaget. Tvert imot – vi leser om mennesker som opplever at de må velge mellom mat og varme.

Heldigvis er det bred enighet om at dette må adresseres, og SV ser med optimisme på et flertall for økt bostøtteutbetaling i november. Dette er tiltak som er bra for mange, men dessverre er det enda flere som ikke vil bli nådd med en ekstra bostøtteutbetaling. Det er derfor viktig å få på plass flere også midlertidige ordninger, først og fremst basert på de systemene vi har i dag.

I tillegg til Husbankens bostøtte foreslår vi også at Lånekassen kan gi et strømstipend til heltidsstudenter, som også er en gruppe med lav inntekt. Veldig mange studenter har også mistet inntekten sin under pandemien, og det letter jo heller ikke på situasjonen.

Vi må sørge for at de som mottar denne engangsstøtten, ikke mister den igjen ved at den avkortes mot andre ytelser, noe som dessverre er praksis rundt omkring. Da går vinningen opp i spinningen, og det blir kun en byråkratisk øvelse i flytting av penger.

Kommunene har stramme budsjetter, og det er viktig at vi tar ansvar for å kompensere for de økte utgiftene kommunene får. SV håper det er flere som ser behovet for at vi tar et statlig ansvar i en nå akutt situasjon. Slik vil det også nå, slik som under pandemien, være flere som er i behov av hjelp fra Nav. Det er derfor viktig at man er forsiktig med bruk av vilkår som avhending av bolig, bil og andre eiendeler, da dette er vurdert å være en kortvarig hjelpeytelse.

Deretter må vi fortsette å jobbe med en bred og god gjennomgang av bostøtteordningen vår. Ikke minst er det behov for å se på Nav som system.

Høye strømpriser må vi dessverre kunne forvente gjennom hele vinteren, og vinteren i Norge er som kjent ikke over i november. SV ber regjeringen følge nøye med og også handle raskt for de påfølgende månedene. Det er snart jul, og det nærmer seg en regningstung januar. Det er veldig mange som vil få det uforholdsmessig tøft.

Kort oppsummert: En ekstraordinær utbetaling i november, og det vil trolig være behov for hjelp også de påfølgende månedene. Vi må sørge for at denne hjelpen ikke avkortes, og at kommunene får kompensert for de merutgiftene de har. Studenter er også i behov av hjelp, og det bør ytes et strømstipend til dem. Vi må sørge for at Nav er varsomme med vilkår og avkorting. Videre må vi jobbe med en bedre bostøtteordning, noe vi er i gang med, hvor strøm- og oppvarmingsutgifter også medtas. SV opprettholder med det sine forslag.

Tobias Drevland Lund (R) [10:13:14]: Vi er inne i en høst der rekorder settes oftere enn før – ikke på ski, ikke innen friidrett. Disse rekordene handler om strømpriser som har gått hardt utover lommebøkene til folk. Det er etter Rødts syn ganske merkelig at vi i det hele tatt har et markedssystem som beriker kraftselskapene, mens vanlige folk kjenner på trangere tider. Derfor er det også særlig viktig framover at vi sier nei til nye utenlandskabler, som sender eksporten og prisen ytterligere til værs.

Når det er sagt, var det bra at Stortinget i oktober ble enig om at en ekstraordinær utbetaling av bostøtte for å bøte på situasjonen var nødvendig. Men likevel mener Rødt at dagens bostøtteordning ikke er tilstrekkelig for å hjelpe alle som sliter med å betale for oppvarmingskostnader, og at bostøtteordningen i alt for lang tid har blitt uthulet og har behov for å bli styrket, slik at flere også omfattes av den.

Vi må sørge for at pengene kommer fram til dem som trenger det, og jeg er redd for at vedtaket vi gjør her i dag, likevel ikke vil føre til endring for mange. Regjeringens forslag til strømhjelp gjennom bostøtten kan fort bli pengeflytting fordi mange sosialhjelpsmottakere får hjelp med strømmen fra før og økt bostøtte regnes som inntekt og trekkes fra sosialhjelpen.

La meg lese opp deler av et brev jeg fikk tilsendt i går: Varsel om mulig omgjøring av vedtak. Du har fått innvilget sosialhjelp til boutgifter ut fra din økonomiske situasjon på vedtakspunktet. Dersom du får ekstra bostøtteutbetaling fra Husbanken i november, vil Nav Bergen vest foreta ny beregning i din sak.

Dette er å gi med den ene hånden og ta med den andre. Det er tall på et ark og ikke annet enn pengeflytting. Det går rett og slett ikke. Derfor foreslår Rødt, med støtte fra SV og Fremskrittspartiet, å sikre at utbetalinger av bostøtte ikke skal komme til fratrekk i andre ytelser. Det handler rett og slett om rettferdighet. Det handler om å sikre dem som sitter nederst ved bordet, særlig hvis det nå skal være vanlige folks tur – som vi har hørt til stadighet.

Rødt mener at dagens bostøtteordning ikke er tilstrekkelig for å hjelpe alle med å betale for de skyhøye strømregningene de nå har under den pågående strømkrisen. Derfor mener vi at i dagens situasjon er det riktig å senke terskelen for å kunne få dekket strømregningen hos Nav uten at det skal utløse belastende krav, slik dagens praksis med behovsprøving fungerer. Rødt foreslår derfor at Nav ved behandling av søknader om sosialhjelp for å dekke høye oppvarmingskostnader de kommende vintermånedene 2021–2022, ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler som bolig, bil eller andre verdigjenstander, eller krav om å bruke oppsparte midler.

Ingen skal tvinges til å selge hus og hjem, bil eller å tømme sparekontoen for å betale strømregningen i tiden som kommer.

Med det viser jeg til forslagene i innstillingen. Vi kommer til å stemme for forslagene nr. 8 og 11, og jeg tar også opp Rødts forslag.

André N. Skjelstad (V) [10:16:35]: I høst har vi opplevd – og vi opplever det fortsatt – strømpriser som skaper store utfordringer for dem som har problemer med å betale strømregningen. I dag melder media om ytterligere strømprisrekord. Det slår rett inn i hverdagen til mange folk som har mer enn nok med å dekke utgiftene til livsopphold.

Det er godt og nødvendig at regjeringen kom raskt på banen med forslag om økte bevilgninger til bostøtte for å dekke inn de uvanlig høye strømprisene. Regjeringen legger til grunn at det er snakk om 66 000 berørte mottakere. De høye strømprisene krever omgående tiltak, og jeg er glad for at Stortinget er i stand til å levere såpass kjapt.

Likevel mener Venstre at det ikke bare er faste mottakere av bostøtte som bør omfattes av en slik ordning. Også fulltidsstudenter, som regjeringen ikke nevner med et eneste ord, bør få støtte. Vi er derfor glad for at Fremskrittspartiet, SV og Rødt stiller seg bak oss i Venstre når vi foreslår at regjeringen kommer tilbake med en ordning for strømstipend for vinteren 2021/2022, som et ekstrastipend til alle fulltidsstudenter. Dessverre for studentene er det muligens ikke flertall for det forslaget.

De høye strømprisene påvirkes i stor grad av været. Som vannkraftnasjon nyter vi som regel godt av det, men akkurat nå er det lite vind, lite regn og lav temperatur hos oss som er på Østlandet. De neste ti årene kan bli avgjørende for hvordan det blir å leve på jorden de neste hundre årene. Det er måten vi som befolkning benytter oss av energien framover på som vil bestemme når vi når målene, eller om vi blir generasjonen som sviktet.

Vi kommer til å se ganske store utslag i energiprisene de neste årene, og det blir viktig at vi svarer ut på den klokeste måten. Jeg håper at regjeringen ikke forhaster seg når de etter hvert, som varslet i Hurdalsplattformen, skal utrede hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten for kraft og norske strømpriser. Men det er en annen diskusjon.

Venstre stiller seg bak komiteens tilråding og håper at tiltakene vil gi ønsket effekt. I tillegg vil vi stemme for vårt eget forslag, forslag nr. 1. Jeg ønsker samtidig å signalisere at vi kommer til å stemme for forslag nr. 2, som jeg er fullt ut klar over vil kreve en lovendring, forslagene nr. 4 og 9, i tillegg til forslag nr. 11, fra Miljøpartiet De Grønne, som ble levert inn i dag, og som jeg også synes er fornuftig. Dette handler også om at de som har dårligst råd, også bør ha mulighet til å iverksette energisparende tiltak. Det vil være fornuftig.

Det kan også nevnes her at majoriteten av energiverkene er eid av det offentlige, enten av kommuner eller fylkeskommuner, og i den situasjonen vi er i nå, hadde jeg et håp om at vi hadde kunnet hive oss rundt ganske raskt. Spesielt her på Østlandet er det nå ganske høye strømpriser, også historisk sett.

Rauand Ismail (MDG) [10:19:47]: Presidenten klarte å uttale navnet mitt denne gangen, selv om du ikke klarte det den forrige. Men det er første gang på talerstolen, så jeg unnskylder deg.

For noen var det dyrt å lage middag i går. Andre droppet kanskje å lage middag i det hele tatt. I går nådde vi en ny årstopp i strømpriser. Vi kaller situasjonen en strømkrise, og de av oss med aller dårligst råd rammes som kjent hardest i kriser.

Det er bra at vi i dag kommer til å vedta at mottakere av bostøtte nå får noe hjelp til høye strømregninger. Men det er et perspektiv som mangler, for hva er egentlig årsaken til at det er behov for slike strakstiltak? Dette er ikke siste gangen vi vil oppleve høye og ustabile strømpriser. Skal vi hastebehandle strakstiltak hver gang, eller skal vi gjøre noe med årsaken til problemet? Etter åtte år med en borgerlig regjering har forskjellene i landet økt. Den økende ulikheten er en av de viktigste grunnene til at folk fryser i sin egen stue, fordi de er bekymret for neste strømregning. Det problemet må løses med en mer rettferdig skattepolitikk. Her trenger vi sterkere lut enn det regjeringen la fram i går.

En annen forklaring på at mange trenger krisehjelp, har først og fremst vært arbeidet med energisparing. Det har vært en total fiasko. Regjering etter regjering har oversett at det mest naturvennlige og klimavennlige kraftverket vi har, er energisparing. De energisparingstiltakene som har eksistert, har først og fremst vært tilgjengelig for dem av oss med aller tjukkest lommebok. Det har vært krav om høy egenandel. Leietakere har ikke hatt nytt av dem, og man har også gitt mest hjelp til dem som har trengt det aller minst.

Tidligere i høst foreslo MDG en tiltakspakke for energisparing i husholdninger med lav inntekt og for folk som leier bolig. I dag foreslår vi at midlene Enova ikke har klart å dele ut til private husholdninger i 2021, øremerkes energieffektiviserende tiltak i kommunale boliger og andre tiltak som treffer lavinntektsgrupper. Det vil være en god start på en ny og mer sosial politikk for energisparing.

I debatten om de skyhøye strømprisene har landets over 300 000 studenter blitt glemt. De fleste studentene må jobbe ved siden av studiene for å dekke helt grunnleggende utgifter. Noen av studentene må jobbe så mye at det gå ut over studiene. En tredjedel av dem må bruke kredittkort for å få endene til å møtes. Hvis disse hadde vært vanlige arbeidstakere, hadde vi kalt dem fattige, men siden de er studenter, har mange politikere akseptert at de har det sånn. Det er derfor MDG i dag foreslår å øke studiestøtten til et nivå som tilsvarer 1,5 ganger grunnbeløpet for november og desember i år. Vi mener at dette er et naturlig tillegg til forslaget vi vedtar her i dag om økt bostøtte.

Til slutt vil jeg varsle at De Grønne vil stemme for de gode forslagene som fremmes samlet av Rødt, Fremskrittspartiet og SV. Med dette tar jeg opp de forslagene MDG har fremmet.

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:23:11]: Denne høsten har vi sett rekordhøye kraftpriser i deler av landet. Konsekvensen har vært at mange har fått høye strømregninger, og for dem med lave inntekter er dette en særlig krevende situasjon. Regjeringen foreslår derfor at Husbanken allerede 20. november gir en ekstraordinær utbetaling til dem som da får utbetalt bostøtte.

Vi foreslår en enkel modell som vi kjenner fra tidligere, senest i mars i år. Forskjellen fra tidligere er at vi denne gangen avgrenser tiltaket til de delene av landet der strømprisene nå er uvanlig høye. Etter mitt skjønn svarer dette forslaget godt på Stortingets anmodning om å styrke bostøtten og sosialhjelpen, som ble vedtatt bare dagen før vi la fram denne proposisjonen.

Etter at proposisjonen ble framlagt, har vi registrert bekymringer fra folk som ikke vanligvis får bostøtte, om hvordan de skal håndtere strømutgiftene sine. La meg derfor understreke dette: En ekstrautbetaling til dem som mottar bostøtte, er et godt tiltak som når fram til mange, men det erstatter ikke de vanlige ordningene i velferdsstaten. Også mange som ikke har krav på bostøtte, kan slite med strømregningene. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er et viktig sikkerhetsnett. Det har kommunene ansvaret for, og jeg er trygg på at de håndterer dette ansvaret på en god måte. Likevel er vi nå i en ekstraordinær situasjon. Som varslet i proposisjonen har arbeids- og inkluderingsministeren sendt et brev til kommunene der hun viser til den ekstraordinære situasjonen og påpeker handlingsrommet som kommunene har.

Jeg ser ikke bort fra at en del kommuner kan oppleve at strømprisene både nå i høst og tidligere i år har utløst hjelpebehov som utfordrer de kommunale budsjettene. Dersom den ekstrautbetalingen vi nå har foreslått, avverger noe av dette hjelpebehovet og dermed avlaster noen kommuner, er det et godt eksempel på at statlig og kommunal innsats samvirker og utfyller hverandre.

Vi diskuterer i dag også forslag fra representantene Drevland Lund, Sneve Martinussen og Marhaug om strakshjelp med strømregningen for folk med dårlig råd. Dette forslaget faller dels sammen med regjeringens forslag.

Når regjeringen foreslår å bruke Husbanken og bostøttesystemet til å formidle en ekstrautbetaling, er det fordi vi vet at det er raskt, effektivt og rimelig. Jeg har vurdert representantforslagets punkt 1, om å ta med alle som har bostøtte i minst en av månedene i fjerde kvartal. Det kunne vært en god tanke, men dessverre vil det kreve store og kostbare endringer i Husbankens systemer. Det ville også tatt lengre tid enn med vår løsning – mer tid enn det jeg opplever at vi har. Det samme gjelder forslagets punkt 2, om en ny midlertidig ordning for dem som ikke får bostøtte. Det er en tid- og arbeidskrevende prosess å opprette en ny økonomisk ordning, og det vil ikke svare på det akutte problemet som mange nå opplever. Når det gjelder forslagets punkt 3, om permanente endringer i bostøtten for å ta hensyn til strømutgiftene, viser jeg til ekspertgruppen som ble oppnevnt av den forrige regjeringen, som vil avgi rapport 1. mai, og vil derfor anbefale å vente på den før vi vurderer det nærmere.

Erlend Wiborg (FrP) [10:38:26]: Strømprisen er for høy, og det er den for langt flere enn dem denne saken handler om. Mange innbyggere i Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss, ja, store deler av Norge, spesielt de sørlige delene, har nå en bekymring for de skyhøye strømprisene. Men det burde ikke overraske noen i denne sal at vi har så høye strømpriser, for det har vært en villet politikk – fra Arbeiderpartiet, fra Senterpartiet, fra Sosialistisk Venstreparti, ja, sågar også delvis fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Hvis vi ser tilbake: Senterpartiet hadde jo sin uttalte ambisjon om at Norge skulle være Europas grønne batteri, koste hva det koste ville. Det har også vært en ganske stor tverrpolitisk enighet om at samfunnet skal elektrifiseres. Flere partier – med unntak av Fremskrittspartiet – ønsker også å elektrifisere sokkelen. Det bør ikke overraske noen at når man da øker etterspørselen etter strøm, uten at tilbudet øker, så skjer det noe med prisene. Det er noe av grunnen til de skyhøye strømprisene vi har nå, som altså er en villet politikk i klimaets navn – hilsen Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de øvrige partiene.

På denne talerstolen i dag står også komiteens leder, representanten Vågslid, og snakker om at den nye regjeringen legger opp til betydelige reduksjoner i elavgiften. Det er med respekt å melde litt juks med tall, for faktum er at innbyggerne i Norge aldri kommer til å betale mer i strømrelaterte avgifter i tiden fremover enn det de har gjort nå. Dagens regjering legger opp til å kreve inn mer i elavgift og moms enn det forbrukerne har betalt tidligere.

Samtidig velger Senterpartiet, Arbeiderpartiet og de andre partiene å si nei til Fremskrittspartiets løsning, som faktisk ville redusert strømprisen for folk flest. Fremskrittspartiet er klar på at vi bør avskaffe elavgiften og momsen nå, som et strakstiltak, noe som ville kommet vanlige folk eller folk flest til gode. Dessverre velger stortingsflertallet at forbrukerne i Norge skal betale skyhøye strømpriser og historisk mye i strømrelaterte avgifter.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:41:39]: Jeg hører at representanten Wiborg angriper andre partier for å ville ha høyere strømpris. Det er interessant.

Vi må se på hva Fremskrittspartiet gjorde da de selv satt i regjering og hadde både finansministeren og olje- og energiministeren. Fremskrittspartiets egen olje- og energiminister, Tord Lien, sa rett ut at han var lei av lave strømpriser i Norge – lei av lave strømpriser! Vi må se på hva Fremskrittspartiet gjorde. Nå snakker Fremskrittspartiet om at det er behov for lavere avgifter på strøm. Med Fremskrittspartiet, som hadde finansministeren, økte avgiftene på strøm med nesten 50 pst. Det var det som skjedde da Fremskrittspartiet satt i regjering.

Et annet grep som Fremskrittspartiets olje- og energiminister pekte på ville gi høyere strømpriser, noe som da ble uttrykt som et mål, var å bygge flere utenlandskabler. Da Fremskrittspartiet hadde ansvaret, endret de norsk lov for å gjøre det mulig å bygge bl.a. NorthConnect-kabelen. Den nye regjeringen har gjort det helt klart at det ikke skal bygges flere utenlandskabler. Så vi har et klart mål om å bidra til å senke strømprisen. Fremskrittspartiet må ta ansvar for hva de selv gjorde da de hadde ansvaret, både med finansministeren og olje- og energiministeren.