Statsråd Terje Aasland [12:08:03 ] : Jeg takker for muligheten
til å gi en redegjørelse for Stortinget om energisituasjonen, de
ekstremt høye strømprisene og regjeringens tiltak for å motvirke
de negative konsekvensene dette medfører både på kort, mellomlang
og lang sikt.
Vi lever i en
tid med krig i Europa, en krig som gir store negative konsekvenser,
også for oss i Norge. Russlands krigføring har minst to dimensjoner:
en brutal angrepskrig mot det ukrainske folk og et angrep på Europa hvor
gassen brukes som et våpen.
Det er et stort
alvor i den situasjonen som nå utspiller seg. Russlands energiangrep
på Europa har som mål å skape økonomisk uro og splittelse, med store
følger for folk, arbeidsplasser og bedrifter. Dette har bidratt
til en energikrise med knapphet på energi. Flere land varsler at
rasjonering av energi til vinteren ikke kan utelukkes.
Rasjonering har
også vært nevnt som en mulighet i Norge. Det er likevel viktig å
si at energimyndighetene våre vurderer sannsynligheten som lav,
men det understreker alvoret.
Knapphet på energi
gir ekstraordinært høye priser i hele Europa. Høye priser er nødvendig
for å balansere tilgang på og bruk av gass. Europeisk industri har
begynt å stenge ned. Gass spiller en avgjørende rolle også i europeisk
kraftforsyning. Høye gasspriser påvirker derfor europeiske kraftpriser.
Vi ser også ekstreme strømpriser i sørlige deler av landet vårt.
På lang sikt er
det bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen
i den norske kraftforsyningen. Det er mer kraft, mer nett og mer
effektiv bruk av energien vår. Dette er tiltak som bereder grunnen
for en grønn reindustrialisering av Norge og er førende for regjeringens
energipolitikk.
På kort sikt er
regjeringens prioritet å fortsette arbeidet med å skjerme og avlaste
folk, organisasjoner og næringsliv i den krevende situasjonen vi
er i. I 2022 vil vi bruke om lag 44 mrd. kr på målrettede tiltak
for å bidra til å dekke de høye strømkostnadene.
La det ikke være
noen tvil: Regjeringen vil fortsette å møte den krevende situasjon
vi befinner oss i, med handling. Så langt har regjeringen fulgt
opp situasjonen med følgende:
Allerede
høsten 2021 kuttet vi i elavgiften gjennom statsbudsjettet for 2022.
I
desember kom strømstøtteordningen for husholdningene, en ordning
som er forsterket og vil bli ytterligere forsterket med økt støtteandel
til 90 pst. fra 1. september. Det er en effektiv og kraftfull ordning
som virker. En familie med normalt strømforbruk på Sørlandet vil
få dekket om lag 45 600 kr av sine strømkostnader i år.
I
tillegg har vi økt bostøtten, bevilget ekstra stipend til studenter
og innført egne ordninger for idrettslag og frivillige organisasjoner
og for jordbruket.
For
å sikre forsyningssikkerheten vår har regjeringen innført en obligatorisk
rapporteringsordning for store vannkraftprodusenter, og bedt disse
holde igjen på vannet. Det har virket. Vi utarbeider i tillegg en
ny styringsmekanisme som vil sørge for at mer vann spares i magasinene
ved lave magasinnivåer, og at eksporten av kraft i slike tilfeller
begrenses.
Vi
vil nå legge til rette for et enklere og ryddigere sluttbrukermarked
for strøm og bedre fastprisavtaler som kan gi større forutsigbarhet.
Enova
styrker innsatsen for å hjelpe husholdninger som vil spare eller
produsere energi, og vi gjør det enklere for næringsbygg og borettslag
å installere solpanel på taket.
Vi
bruker opptil 10 mrd. kr av Statnetts merinntekter for å forhindre
en betydelig økning av nettleien til strømkunder i Sør-Norge.
Sist,
men ikke minst: Regjeringen la på fredag fram en pakke for næringslivet
på til sammen 3 mrd. kr. Den er treffsikker, avgrenset og skal hjelpe
strømintensive bedrifter og bidra til lavere energiforbruk, raskere
omstilling og trygge arbeidsplasser.
Vi vil fortsette
å treffe tiltak etter hvert som situasjonen krever det av oss. Det
er imidlertid avgjørende at disse balanseres opp mot situasjonen
i norsk økonomi, hvor det er klare tegn til overoppheting. Det betyr
at tiden for å bruke mer oljepenger for å løse utfordringer er over.
Vi må nå bruke mindre oljepenger, ellers vil det ramme vanlige folk
og bedrifter i form av høyere priser og raskere renteøkning.
Situasjonen i
Europa er alvorlig. I tillegg til en kraftig reduksjon av leveranser
av russisk gass påvirkes energisituasjonen på kontinentet samtidig
av flere andre uheldige omstendigheter.
Strømproduksjonen
i Europa har vært lavere enn vanlig de siste månedene på grunn av
stans og vedlikehold i betydelige deler av fransk kjernekraft og
stenging av tre tyske kjernekraftverk i slutten av 2021. Ytterligere tre
kjernekraftverk planlegges nedlagt i Tyskland denne høsten. I tillegg
er det mindre vannkraftproduksjon og transportproblemer for kull
på store elver som følge av lite vann.
Økningen i vind-
og solkraft og lavere energiforbruk som følge av høye priser har
ikke kunnet erstatte dette bortfallet. Derfor har kull- og gasskraftproduksjonen økt.
I tiden framover, selv med en storstilt utbygging av fornybar energi,
vil Europa være helt avhengig av gass for å balansere kraftmarkedet
og trygge kraftforsyningen.
I likhet med Norge
jobber EU og hvert enkelt land med løsninger som skal avlaste folk,
næringsliv og arbeidsplasser og bidra til tilpasning i en situasjon
med energiknapphet. Europeiske politikere er også opptatt av å legge
fundamentet for en mer robust kraftforsyning på lang sikt. Det nordiske
kraftsystemet er tett integrert med det europeiske, og disse tiltakene
er derfor også av betydning for Norge.
Onsdag i forrige
uke presenterte EU-kommisjonen flere nye tiltak for å håndtere den
svært vanskelige energisituasjonen. Tiltakene omfatter bl.a. smart
energisparing og mål om reduksjon av forbruket i timene med høyest
pris i kraftmarkedet. Medlemslandene skal arbeide for å redusere
kraftforbruket med 5 pst. i topplasttimene og ellers tilstrebe tiltak
som kan gi en reduksjon i det månedlige kraftforbruket på minst
10 pst.
Videre foreslås
det å hente inn mer av inntektene fra selskaper som produserer elektrisitet
med lave kostnader, slik at disse kan brukes til å dempe effekten
av den pågående energikrisen for forbrukerne. I tillegg foreslås et
«solidaritetsbidrag» fra produsenter av fossil energi med ekstraordinære
inntekter.
Forslagene er
innrettet slik at en unngår uheldige virkninger i et allerede anstrengt
kraftmarked. Hensikten er å bidra til å trygge situasjonen inn mot
en uforutsigbar vinter. Slik vi vurderer det nå, vil ikke forslagene ha
direkte innvirkning på kraftsituasjonen i Norge.
EU vurderer også
strukturelle reformer for kraftmarkedet på sikt. Dette arbeidet
vil fortsette utover høsten, og Norge vil bidra i denne diskusjonen.
Langsiktige tiltak for å sikre at vår energilovs formål innfris,
og at framtidig organisering av kraftsystemet i Norge bidrar til
rimelig og forutsigbar tilgang på energi, er også en viktig del
av mandatet til energikommisjonen som regjeringen satte ned i februar.
Energikommisjonen leverer sin utredning 15. desember i år.
Norge har en svært
viktig rolle med tanke på Europas energisikkerhet. Vi er nå den
største leverandøren av gass til det europeiske markedet.
For ett år siden
dekket russiske gassleveranser om lag 40 pst. av det europeiske
forbruket. I dag er tallet i underkant av 10 pst. Omgjort i energi
må Europa erstatte hele 1 650 TWh. Det må gjøres gjennom en kombinasjon
av lavere gassbruk og mest mulig import av annen gass på kort sikt
og fornybar kraft etter hvert.
Regjeringen har
derfor tilrettelagt for at selskapene på norsk sokkel skal kunne
øke produksjonen for å avhjelpe situasjonen i Europa der hvor dette
er mulig. Selskaper på norsk sokkel produserer nær maksimal kapasitet
og ventes i år å levere 122 milliarder standard kubikkmeter – eller
8 pst. mer gass enn i 2021. Omgjort til elektrisitet utgjør dette
100 TWh ekstra. Gass fra Norge bidrar til at energisituasjonen i
Europa ikke er enda mer krevende enn det vi opplever nå. Uten norsk
gass ville krisen i Europa ha vært mye, mye større.
Regjeringens klare
mål er at Norge skal fortsette å være en stabil og pålitelig leverandør
av gass til Europa, og vi vil derfor legge til rette for å utvikle
norsk sokkel med den betydning denne har for energisikkerheten i
tiden framover.
I en del EU-land
pågår det en diskusjon om hvorvidt EU bør sette markedsmekanismene
ut av spill for gass gjennom en form for prisregulering i engrosmarkedet. Dette
er ikke et tiltak foreslått av Kommisjonen.
Fra norsk side
har vi klart frarådet et slik tiltak. Grunnen til dette er at det
ikke vil løse utfordringene, altså knappheten på gass. Det vil derimot
forsterke det underliggende problemet EU-landene har med for lite gass.
I en situasjon med stor knapphet har prismekanismen en viktig rolle
i å stimulere til høyest mulig produksjon og import, redusert gassbruk
og mest mulig effektiv bruk av gass og i å gi insentiver til fjerning
av flaskehalser i infrastrukturen.
Lavere, regulerte
priser vil øke etterspørselen etter gass slik at den overstiger
tilgjengelig mengde gass. Da må forbruket reduseres på andre måter
enn gjennom pris. Lavere priser vil også kunne gi redusert import
til EU-landene framover, også fra Norge, og dermed ytterligere forverre
forsyningssikkerheten for gass i tiden framover.
Vi har en tett
og nær dialog med EU om den krevende energisituasjonen. Statsministeren
har nylig hatt samtaler med kommisjonspresident von der Leyen, og jeg
har hatt møte med energikommissær Simson. EU og Norge har etablert
en felles arbeidsgruppe som skal se på eventuelle mulighetsrom for
å bidra til stabilisering av energimarkedet. EU-kommisjonens president
Ursula von der Leyen omtaler Norge som en pålitelig samarbeidspartner.
Det skal vi fortsette å være. Vi er en del av Europa og bør søke
gode løsninger sammen med våre naboer.
I lys av den helt
spesielle situasjonen i energimarkedene og usikkerheten om den videre
utviklingen er det nødvendig å ha stor oppmerksomhet på kraftsituasjonen
i Norge den kommende vinteren.
Det siste året
har det vært tørt vær i deler av Sør-Norge som omfatter prisområdene
NO1, NO2 og NO5. Her har vi størstedelen av Norges magasinkapasitet.
I Midt- og Nord-Norge har situasjonen vært motsatt. Ulike værforhold
i deler av landet og nettbegrensninger nord–sør har lenge gitt en
kraftmessig todeling av landet. Produksjonen i Sør-Norge hittil
i år, til og med uke 36, har vært 58,7 TWh. Dette er 19 pst. lavere
enn i samme periode i fjor. Som følge av dette er også nettoeksporten
fra Sør-Norge redusert fra 9,4 TWh i fjor til en nettoeksport på
1,3 TWh hittil i år.
Midt- og Nord-Norge
har i samme periode hatt en betydelig økt nettoeksport på nærmere
7,9 TWh mot 2 TWh i samme periode i fjor. Per uke 36 har Midt- og Nord-Norge
stått for i overkant av 85 pst. av Norges nettoeksport.
Selv om prisene
i det siste også har økt noe i nord, er det innbyggere og næringsliv
i sørlige deler av landet som det siste året har opplevd konsekvensene
av usikkerheten i kraftsituasjonen, og det er også her vi ser en fyllingsgrad
i magasinene som er svært lav. Magasinfyllingen i de sørlige delene
av landet er per uke 36 noe under minimum målt for årstiden. De
siste ukene med tørt vær har forsterket avstanden til normal fyllingsgrad
i magasinene.
NVEs prognoser
gjort i vår, etter at snøsmeltingen var kommet i gang, viste at
magasinfyllingsgraden ville ligge lavt i hele 2022 og fram til vårsmeltingen
2023. Derfor oppfordret jeg kraftprodusentene allerede før sommeren
til å holde igjen vann som kunne spares til vinteren.
I juli vurderte
jeg, sammen med NVE, at det var behov for enda tettere oppfølging
av kraftprodusentene. Jeg fikk derfor iverksatt en ukentlig rapporteringsordning
for disponeringen av de viktigste flerårsmagasinene som har mulighet
til å lagre vann over vinteren. Rapporteringen gir energimyndigheten
ny og viktig kunnskap med tanke på reguleringen av de viktige flerårsmagasinene
våre.
Disse tiltakene
har virket. De siste fire ukene har produksjonen i Sør-Norge vært
svært lav sammenliknet med tall for de siste ti årene. Eksporten
fra Norge, som vanligvis er høy på denne tiden av året, har i sommer
og høst vært svært lav. De siste ukene har det vært nettoimport
til Sør-Norge. Vi ser at vannkraftprodusentene har spart mye av
det tilsiget som er kommet.
Vi er nå inne
i en høstperiode hvor det normalt skulle komme mye vann. De siste
ukene har dessverre vist en annen værutvikling enn vi skulle håpe
på, men det kan fortsatt komme betydelige tilsig til vannkraftsystemet
i Sør-Norge før vinteren setter inn. Dette vet vi mer om om noen
få uker. Det er derfor viktig at kraftprodusentene fortsatt sparer
på vann som kan brukes til å sikre forsyningssikkerheten gjennom
vinteren
Samtidig gjør
vi alle nødvendige forberedelser for også de mer usannsynlige utfallene.
Regjeringen er klar på at vi vil iverksette nødvendige tiltak dersom
det blir behov for det. NVE har derfor bedt Statnett om å utrede tiltak
i en svært anstrengt kraftsituasjon, såkalte SAKS-tiltak. Dette
er tiltak som kan settes i verk dersom sannsynligheten for rasjonering
skulle bli høy. Et av tiltakene som Statnett vurderer, er tilrettelegging
for kraftproduksjon på Mongstad, men også andre tiltak vurderes. Utredningen
skal ferdigstilles innen 1. oktober i år.
Vi går nå inn
i en periode med mer usikkerhet og volatilitet i energi- og kraftmarkedene
enn noen gang tidligere. Krigen i Ukraina vil prege utviklingen
i mange år. Energiomleggingen har kommet langt i mange land, og gjør
at kraftsystemene også i andre land er mer væravhengige. Samtidig
øker avhengigheten vår av strøm i hverdagen.
Det er nå viktigere
enn noen gang at vi sikrer oss for framtiden, og sørger for at vi
ikke kommer i denne situasjonen en gang til. Vi må rigge oss for
en ny tid.
Det viktigste
tiltaket er å sikre at vi har tilstrekkelige kraftreserver som sikrer
forsyningssikkerheten i unormale og krevende situasjoner. Derfor
vil vi innføre en ny styringsmekanisme som skal sikre at vi sparer
mer vann og gjennom det begrenser eksporten når det er utsikter til
at magasinfyllingen kommer ned mot lave nivåer. Det jobbes nå med
den konkrete utformingen av en slik styringsmekanisme, og jeg tar
sikte på at arbeidet skal ferdigstilles i løpet av høsten. Jeg vil
orientere Stortinget om dette på egnet måte.
Det er en selvfølge
at vi må kunne sikre vår egen forsyning, på samme måte som Europa
nå sikrer sine gasslagre for vinteren. Norske innbyggere skal være
trygge på at de skal ha varme og lys i husene sine gjennom hele
året. Regjeringen er også opptatt av balansert kraftutveksling og
at det er symmetri mellom mulighetene for import og eksport med
tanke på vår nasjonale forsyningssikkerhet. Samtidig er det viktig
for meg å være tydelig på at våre tiltak for å sikre egen forsyningssikkerhet
er fullt ut i tråd med våre avtaler, og det er både forklart og
forstått hos våre handelspartnere i Europa.
Det finnes ingen
enkle løsninger på situasjonen vi står i nå – i så fall ville disse
allerede ha vært gjennomført. Jeg vil advare mot løsninger som enkelte
har kommet med, der man vedtar en lav strømpris som løsning på en
situasjon med lav magasinfylling og mangel på kraft i Europa. Når
problemet er mangel på energi, nytter det ikke å vedta at vi har
nok energi. Vi løser ingen problemer med å vedta en lav pris på
strøm, når problemet er at vi ikke har nok strøm – da forsterkes
problemene.
Vi politikere
må vedta det som virker. På kort sikt må vi fortsette å avlaste
og hjelpe folk og finne gode løsninger for bedrifter som bidrar
til å opprettholde arbeidsplasser. Samtidig haster det med å gjennomføre
de tiltakene som varig forbedrer situasjonen. Regjeringens mål er
klart: Vi skal ha tilstrekkelige mengder med rimelig energi, og
dette skal fortsatt være et konkurransefortrinn og et grunnlag for
grønn industrivekst og lavere klimagassutslipp i Norge.
Vi vet at det
eneste som kan løse situasjonen i årene foran oss, er mer kraft,
mer nett og mer effektiv bruk av kraften vår. Vi må derfor raskt
ta i bruk flere av de store mulighetene vi har som nasjon, vi må
sørge for en raskere utbygging av mer fornybar kraftproduksjon i
Norge, og vi må få på plass en nettinfrastruktur som er tilpasset en
ny tid hvor nettopp tilstrekkelige mengder med rimelig, fornybar
energi er og forblir et fortrinn.
I en tid da mengden
uregulerbar, væravhengig produksjon, som solkraft og vindkraft,
øker, blir den regulerbare vannkraften stadig viktigere. Vi har
fortsatt potensial for økt kraftproduksjon fra vannkraften gjennom
opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Regjeringen
ønsker en forsvarlig utnyttelse av det potensialet for ny vannkraft
som fortsatt ikke er tatt i bruk, og vi må sikre at vi har nok reguleringskapasitet når
økt forbruk skal dekkes av vind og sol. I konsesjonsbehandlingen
av ny vannkraft vil vi derfor i større grad legge vekt på evnen
til å produsere når behovet er størst.
Regjeringen vil
også legge til rette for en langsiktig utvikling av vindkraft på
land. Etter en pause på tre år åpnet departementet i april 2022
igjen for konsesjonsbehandling av nye vindkraftprosjekter. Vi skal
lykkes der den forrige regjeringen feilet. Vindkraftsatsingen skal
skje på lag med vertskommuner som stiller areal til disposisjon.
Derfor skal de samtykke til behandling av konsesjonssøknadene. Regjeringen
jobber også for at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser
til disposisjon for vindkraftutbygging, får mer igjen og blir sikret en
rettmessig del av verdiskapingen.
Regjeringen har
lagt fram en ambisiøs plan for utbygging av havvind. Vårt mål for
havvindsatsingen er industriutvikling, tilrettelegging for innovasjon
og teknologiutvikling samt at havvind skal bidra til økt utslippsfri
kraftproduksjon i Norge. Regjeringen har våren 2022 satt en ambisjon
om å tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på
norsk sokkel innen 2040, en ambisjon jeg har til hensikt å gjennomføre.
De første arealene
for havvind i Norge vil etter planen bli utlyst i første kvartal
2023 og tildelt i løpet av samme år. Olje- og energidepartementet
planlegger neste runde med en mer omfattende tildeling av areal
til havvind i 2025, og har gitt NVE i oppdrag å identifisere nye
områder for havvindproduksjon.
Vi snur nå hver
stein for å se på hvordan vi kan sikre raskere utbygging, ikke minst
av fornybar energi, men det må likevel skje på en måte der konsekvensene
blir utredet tilstrekkelig.
Regjeringen vil
sikre en langt raskere utbygging av strømnettet. Forutsetningen
for energisikkerhet og stabile priser er et godt utbygd nett som
også er grunnlaget for investeringer i ny kraftproduksjon. Vi skal
derfor ha et godt utbygd strømnett med tilstrekkelig kapasitet i hele
landet.
Det er nå en stor
pågang av industriaktører som ønsker tilknytning til nettet. Det
er bra og viser at Norge er et attraktivt land for industrietableringer.
Det er også vår mulighet, og regjeringen vil gjennom raskere konsesjonsbehandling
legge til rette for slike investeringer. Strømnettutvalget anbefaler
en rekke tiltak som vil bidra til å redusere tiden det tar å utvikle
og konsesjonsbehandle nettanlegg.
Parallelt med
at rapporten er på høring, arbeider vi med å følge opp anbefalingene.
Jeg har allerede bedt NVE om å gjennomføre tiltak innenfor gjeldende
regelverk for å få ned konsesjonsbehandlingstiden. Mitt klare mål
er økt bruk av et hurtigspor for å behandle mindre nettanlegg og
nettanlegg der konfliktene er små.
Vi må erkjenne
at behandlingen av søknader om ny fornybar kraft og nett i dag går
for sakte. Dette bidrar til at det tar for lang tid fra behovene
oppstår, til nye nettanlegg eller ny kraftproduksjon er på plass.
Lykkes vi ikke med å få opp tempoet, mister vi muligheter for grønn
verdiskaping, etablering av nye industribedrifter, arbeidsplasser
og flere nullutslippsløsninger drevet av strøm.
Vi trenger et
temposkifte. Dette skal vi få til ved å gjøre ting bedre og smartere,
men vi må også erkjenne at det trengs flere hender i arbeid, også
i forvaltningen. Norske energimyndigheter må rigges for å følge
behovene til samfunnet, ikke motsatt. Når vi nå går fra det jeg
vil kalle en driftsfase i dagens kraftsystem, til å utvikle neste generasjons
kraftsystem, forutsetter det at energimyndighetene er i tet.
I regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2023 vil vi derfor prioritere en betydelig
forsterkning av energimyndighetene. Det blir en viktig styrking
som gjør det mulig å øke takten for utbygging av mer fornybar kraft og
mer nett. Dette er avgjørende for at ren og rimelig kraft fortsatt
skal være et konkurransefortrinn for Norge. Det er en styrking som
egentlig burde ha vært satt i gang for flere år siden. Nå starter
vi den reisen, og jeg ser fram til å presentere ytterligere detaljer
om dette i forbindelse med budsjettet.
Det siste tiåret
har det i liten eller ingen grad vært fokusert på god ressursutnyttelse.
Vi må sikre at energien brukes på en effektiv måte for å unngå unødige
naturinngrep og for å bedre utnyttelsen av eksisterende infrastruktur
og ikke minst sikre at frigjort energi kan brukes til andre viktige
samfunnsmål.
Vi vil derfor
legge til rette for energieffektivisering i alle deler av norsk
økonomi og for et bedre samspill mellom kraftsystemet, fjernvarmesystemet
og mulighetene for forbrukerfleksibilitet. Energieffektivisering
vil bidra til å dempe konsekvensene av de høye strømprisene for
både husholdninger og næringsliv.
Regjeringen er
opptatt av at husholdninger med lave inntekter også skal ha mulighet
til å få energioppgradert sine boliger. I februar 2022 lanserte
regjeringen derfor en ordning på 100 mill. kr gjennom Enova, hvor kommuner
kan søke om støtte til energitiltak i kommunale boliger. Enova støtter
i dag dessuten en rekke tiltak i husholdningene som bidrar til reduksjon
i energi- og effektforbruk.
Energisparing
er viktig også i offentlig sektor. Derfor har kommunal- og distriktsministeren
gitt en klar beskjed om at alle statlige etater må spare strøm.
Vi ber nå NVE koordinere arbeidet med bedre informasjon ut til folk
og bedrifter om effektiv strømsparing, og jeg vil oppfordre alle
til å bidra der man kan.
Samtidig vil jeg
være tydelig på at folk ikke skal stå alene i dette arbeidet. Regjeringen
vil i statsbudsjettet legge fram en plan for å redusere energibruken
i bygg med minst 10 TWh i 2030. Vi har allerede presentert en helt
ny energitilskuddsordning for å hjelpe bedrifter med å spare strøm
og legge til rette for egenprodusert strøm i bygg. I statsbudsjettet
presenterer vi ytterligere tiltak og virkemidler for at flere skal
kunne ha mulighet til å delta i denne dugnaden. Dette vil være et
taktskifte i arbeidet med mer energieffektive bygg, noe som vil
gi folk lavere strømregning og Norge et mer konkurransekraftig næringsliv.
Jeg vil også peke
på at den langsiktige utviklingen av kraftforsyningen ikke er uten
vanskelige valg. All produksjon av kraft innebærer krevende avveininger
mellom miljø, kostnader og verdi av produksjonen. Nye nettutbygginger
tar tid og har også konsekvenser for miljø og andre samfunnsinteresser.
Etter min mening
hadde den politiske debatten blitt bedre om flere var villige til
å ta inn over seg de vanskelige avveiningene vi står overfor. Energiens
dilemma er, satt på spissen, at ingen vil ha vindkraft på land,
ingen vil ha kraftmaster, ingen vil ha ny vannkraft, og det er også
skepsis til vindkraft til havs. Men alle vil ha nok og billig strøm.
Det er dessverre
ikke mulig å få både ny og rimelig fornybar kraft i en skala som
monner, uten at det får noen konsekvenser for natur og andre interesser.
Disse dilemmaene møter vi særlig når vi kommer til enkeltsakene,
der disse avveiningene blir tydeliggjort, og hvor vi alle må jakte
løsninger – ikke konflikter.
Regjeringens mål
er klart: Vi skal ha tilstrekkelig tilgang på rimelig energi for
å trygge folk og legge til rette for industri og næringsliv. Vi
må erkjenne at denne høsten blir tøff. Men folk skal være helt trygge
på at vi vil stille opp så lenge denne krisen varer, og at vi tar
grep for en sikrere strømforsyning her og nå. Regjeringens svar
har hele veien vært handling. Nye tiltak har blitt etablert etter
hvert som situasjonen har utviklet seg:
Vi
skjermer folk i møte med de høye kraftprisene, bl.a. gjennom strømstønadsordning
for husholdningene, bedret bostøtte og økt stipend for studentene.
Vi
vil avlaste bedrifter som i dag sliter med å betale de høye strømregningene,
ved at de får støtte til disse utgiftene, i tillegg til at strømintensive
bedrifter får hjelp til å omstille seg. Denne løsningen vil derfor
hjelpe de mest utsatte bedriftene, samtidig som samfunnet får noe
tilbake ved at bedriftene gjennomfører enøktiltak som på sikt vil
redusere kraftforbruket.
Vi
vil foreslå endringer i grunnrenteskatten for fastprisavtaler, og
regjeringen legger derfor til rette for at kraftleverandører skal
kunne tilby gode og forutsigbare fastprisavtaler. Jeg har bare én
beskjed til kraftprodusentene nå: Nå må dere levere på fastprisavtaler
for å sikre næringslivet større forutsigbarhet, og dere burde konkurrere
om disse avtalene.
Vi
hjelper idretten og frivillige organisasjoner, som nylig fikk en
ytterligere forsterkning av sin strømstøtte.
For
å sikre norsk matproduksjon styrkes strømstøtten for landbruket.
Dagens øvre grense på 20 000 kWt per måned økes nå til 60 000 kWt
per måned. Ordningen gjelder ut året – fra og med oktober og ut
desember. Bøndene får en månedlig utbetaling. For veksthusnæringen
videreføres den eksisterende ordningen uten makstak.
Vi
fortsetter også arbeidet med virkemidler som gir mer effektiv bruk
av energi rettet mot husholdningene, med særlig vekt på grupper
med lav inntekt.
Vi har tilrettelagt
for økt produksjon på norsk sokkel for å avhjelpe situasjonen i
Europa. De justeringene norske selskaper har klart å gjøre, som
har ført til at vi nå leverer 8 pst. mer gass, er et svært godt
bidrag for å lette situasjonen i Europa. Grepene monner.
Samtidig som vi
jobber med det akutte, må vi ikke miste av syne de langsiktige målene
og de grepene som på sikt får oss ut av denne energikrisen. Vi trapper
derfor opp innsatsen for å utvikle framtidens kraftsystem, dette
som et fundament for en grønn reindustrialisering av Norge, flere
arbeidsplasser og lavere klimagassutslipp.
Regjeringen har
store ambisjoner og vil legge til rette for mer kraftutbygging,
både til lands og til havs, noe som er en forutsetning for at vi
som nasjon skal lykkes med det grønne skiftet. Derfor varsler vi
nå et temposkifte. Vi styrker energimyndighetene i møte med en ny tid
hvor kraftsystemet skal gjennom en stor transformasjon. Detaljene
kommer i statsbudsjettet for 2023, som vi legger fram om kort tid.
Regjeringen tar
sikte på mot slutten av inneværende måned å legge fram en sak for
Stortinget om vår pakke med tiltak for bedrifter som i dag sliter
med å betale de høye strømregningene. Regjeringen har også som mål
å fremme en sak for Stortinget om å øke strømstønaden for husholdningene
til 90 pst. i september. Vi vil behandle disse sakene i regjering
med sikte på at de legges fram for Stortinget den 30. september.
Avslutningsvis
vil jeg understreke behovet for ansvarlighet og trygg økonomisk
styring slik at vi ikke bidrar til å sende en unødvendig økt rentekostnad
til husholdningene og norsk næringsliv. Den 6. oktober legges regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2023 fram. Det blir et budsjett med
tydelige prioriteringer.
Vi skal komme
ut av denne tiden uten at forskjellene mellom folk får vokse seg
større.
Vi skal komme
ut av denne situasjonen bedre rustet for framtiden, med et samfunn
som har større og bedre forutsetninger for vekst, for nye, grønne
industriarbeidsplasser og for lavere utslipp.
Vi skal komme
ut av denne situasjonen med et kraftsystem som produserer mer fornybar
kraft, og er bedre rustet til å håndtere framtidens utfordringer.
Derfor vil vi
i neste års statsbudsjett prioritere de tiltakene som får oss ut
av krisen, og som bidrar til rettferdig fordeling av de byrdene
krisen medfører – tiltak som over tid gjør oss sterkere rustet som
samfunn og som fellesskap.