Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt frem i alt seks forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at kreditor må dekke rettsgebyr ved inndrivning av usikret gjeld, effektene av å halvere rettsgebyret ved utleggsforretninger og tvangssalg og muligheten for å begrense anledningen til å kreve tidligere rettsgebyr ved ny utleggsbegjæring.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 4–6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om innføring av rentetak i Norge senest i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2023.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å begrense bruken av eksterne inkassatorer ved innkreving av usikret gjeld.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger har tilstrekkelig kapasitet til å gi råd til dem som trenger hjelp, innen rimelig tid, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å kunne bistå folk som har gjeldsproblemer, i møte med profesjonelle kreditorer.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å begrense eller forby salg av forfalte fordringer hvor forbruker er debitor. Utredningen skal inkludere eventuell innføring av forkjøpsrett for skyldner når gjeld blir videresolgt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å forby markedsføring av forbrukslån som ledd i en kjøpssituasjon.»

Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt frem to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig opprette en offentlig løsning som kan brukes til utbetalinger til norske husholdninger.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilbys en offentlig bankkonto til alle innbyggere i Norge.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

• forslagene nr. 1–3, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 4, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å fjerne påslaget i skjermingsrenten som første ledd i å fase ut skjermingsfradraget.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram nødvendige lovendringer som sikrer at det ikke er skattemessig gunstig å utsette utbyttebeskatning, for eksempel ved å ta opp lån for å finansiere privat forbruk med sikkerhet i selskap.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til endringer i formuesbeskatningen som sikrer at alle aksjer verdsettes lik sin reelle markedsverdi.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i påvente av forbedringer i skattegrunnlaget som gir skattemessig likebehandling av noterte og unoterte aksjer, legge fram forslag om å fjerne verdsettelsesrabatten for unoterte i aksjer i formuesskatten.»

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 2, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 3 og 4, fra Kristoffer Robin Haug på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke skattefritaket for utleie av hytter fra 10 000 kroner til 50 000 kroner per år.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en naturavgift for bygging av nye hytter. Det bør legges opp til at skattesatsen øker progressivt etter størrelsen på hytta og arealet som bygges ned. Inntektene fra en naturavgift skal øremerkes til naturrestaurering.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre retningslinjer som kun tillater hyttebygging innenfor allerede utbygde områder. Infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke tillates anlagt til hytteområder hvor dette vil kreve nye, skadelige naturinngrep, eller gå på bekostning av viktig beitemark.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til konkrete tiltak som skal stimulere til økt privat hyttedeling og til flere offentlige og frivillige dele- og utlånsordninger for hytter.»

Presidenten: Under debatten har Kjell Ingolf Ropstad satt frem ett forslag på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en avgift på omdisponering av matjord og andre verdifulle arealer.»

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt elleve forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke og tredje visepresident Morten Wold

• forslag nr. 2, fra stortingspresident Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen

• forslagene nr. 3–9 og 11, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa

• forslag nr. 10, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa. Forslaget lyder:

«Stortingets godtgjøringsutvalg avvikles, slik at årlig justering av folkevalgtes godtgjørelser gjøres av presidentskapet direkte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4, 7, 8 og 11, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om å endre stortingsgodtgjørelsesloven slik at det settes en absolutt grense for godtgjørelsen til under 91-prosentpersentilen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lov om samordning av politiske godtgjørelser, som skal sikre at det ikke er mulig å oppnå totale godtgjørelser på mer enn nivået som tilsvarer en statsråds godtgjørelse. Eventuelle overskytende beløp tilbakeføres forholdsmessig til de som har utbetalt godtgjørelsene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at hver kommune, gjennom bestemmelser i kommuneloven, pålegges å fastsette en grense for totale godtgjørelser for folkevalgte. Grensen skal også innbefatte alle verv folkevalgte innehar etter vedtak i politiske organer, herunder styreverv i kommunale foretak og lignende.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en offentlig portal for offentliggjøring av alle godtgjørelser for politisk utnevnte verv. Portalen skal sikre en offentlig tilgjengelig nasjonal oversikt over godtgjørelser som følger av politiske verv og utnevnelser, slik at allmennheten har full tilgang til disse opplysningene, både samlet for hver enkelt politiker og oppdelt etter verv. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste plikt til å rapportere inn godtgjørelsene.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes som følger med virkning fra 1. mai 2022: Stortingsrepresentanter kr 856 440 per år Regjeringsmedlemmer kr 1 070 550 per år Statsminister kr 1 498 770 per år Stortingets godtgjøringsutvalg avvikles. Godtgjøringen justeres årlig med et kronebeløp tilsvarende utviklingen i medianinntekt foregående år.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2022:

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra femte visepresident Ingrid Fiskaa.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om at det settes en grense som sikrer at den maksimale årlige økningen i stortingsrepresentantenes godtgjørelse er et kronetillegg som tilsvarer det en arbeidstaker med gjennomsnittslønn fikk foregående år.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får et tak på godtgjørelsen på henholdsvis 1,4 og 1,75 ganger stortingsgodtgjørelsen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra stortingspresident Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen. Forslaget lyder:

«Reguleringen av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter fryses frem til regjeringens utvalg for lederlønninger i staten og det stortingsoppnevnte representantordningsutvalget har lagt frem sine konklusjoner.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke og tredje visepresident Morten Wold. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2022:

Stortingsrepresentanter	kr 1 064 318 per år
Regjeringsmedlemmer	kr 1 518 999 per år
Statsminister	kr 1 869 761 per år

»

Presidenten antar at Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 38 forslag. Det er

• forslagene nr. 1–7, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 8–15, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 16 og 17, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 19–26, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 18, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 27, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 28–30, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 31 og 32, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

• forslagene nr. 33–35, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 36–38, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Forslag nr. 8 ble trukket i løpet av debatten.

Det voteres over forslagene nr. 33–35, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å senke kvotetaket for kumelk til 450 000 liter og geitemelk til 200 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår dette. Takene senkes gradvis over en femårsperiode fra og med jordbruksoppgjøret for 2023.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å styrke mindre husdyrprodusenter gjennom en aktiv tilskuddstrapp og med følgende tilskuddstak: 70 melkekyr, 70 ammekyr, 200 andre storfe, 200 melkegeiter, 300 sau. Ordningen innføres gradvis over fem år.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å senke takene for arealtilskudd til 800 daa for korn, 800 daa for gras, 500 daa for potet, 500 daa for grønnsaker, 100 daa for frukt og 100 daa for bær. Takene senkes gradvis til disse nivåene over en femårsperiode.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 31 og 32, fra Rødt.

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke tollvernet og fremme forslag om å endre fra kronetoll til prosenttoll på alle meieriprodukter og kjøtt fra storfe, sau, lam, kylling og svin.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at nye leieavtaler for melkekvoter ikke inngås etter 1. januar 2023.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa starte arbeidet med ei ny, heilskapleg stortingsmelding om landbruk- og matsystem der helsepolitikk, klima- og naturpolitikk og landbruks- og matpolitikk blir sett i samanheng, og dei beste fagmiljøa på desse områda blir kobla saman. Det overordna målet må vere å peike ut ein langsiktig strategi for omlegging av norsk landbruk til meir langsiktig berekraft, raskare kutt i utslepp av klimagassar, betre folkehelse, strengare krav til dyrevelferd og betre økonomi / betre arbeidskvardag for bøndene. Arbeidet må sjåast i samanheng med EU sin nye mat- og landbruksstrategi «Farm to fork».»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29 og 30, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføra endringar i gjødselvareforskrifta basert på forslag utarbeidd av Landbruksdirektoratet i 2018.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjeninnføre eit forbod mot haustpløying.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for matproduksjon på norske ressurser og sette et mål for selvforsyningsgrad for norske jordbruksvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 60 pst.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19 og 21–26, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et nytt system for jordbruksoppgjør som i større grad tilpasser jordbruket til markedet og reduserer den politiske styringen av næringen.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen omdisponere 1,2 mrd. kroner fra post 50 LUF-midlene og fra post 74.17 Areal og kulturlandskapstilskudd til tilskuddsordninger som stimulerer til økt matproduksjon gjennom rasjonell drift.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette krav om løsdrift for storfe ytterligere ett år.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innrette tilskudd slik at det i størst mulig grad legges til rette for en inntektsutvikling for dem som har størstedelen av sin inntekt fra jordbruket i tråd med føringene fra Meld. St. 11 (2016–2017).»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kvotetaket i melkeproduksjonen til 1,2 mill. liter per bruk.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å forhindre fremtidige matvarekriser som følge av kriser eller krig.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere tilskudd som ikke går til matproduksjon, i fremtidige jordbruksoppgjør.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å gjøre det mer lønnsomt for norske bønder å produsere korn, olje- og belgvekster samt frukt og grønt, ved å prioritere økt støtte og risikoavlastingstiltak til disse produksjonene.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå et dyrevelferdstilskudd med kriterier som ligger godt over minimumskravene i holdforskriftene, for at tilskuddsordningen skal bidra til en reell og betydelig forbedring i dyrevelferden i norsk husdyrhold. Aktuelle kriterier i ordningen kan være:

• Tilgang til beite eller uteplatting for svin.

• Tilgang til beite eller vinterhage for fjørfe.

• Tilgang til beite for hannkjønna storfe (ukastrerte okser er unndratt fra beite- og mosjonskravet).

• Større areal per dyr i fjørfe- og svinenæringene.

• Større miljøberikelse for slaktekylling (som ting å vagle på og gjemme seg under).

• Mykt underlag for svin.

• Økt samvær mellom ku og kalv.

• Alternativer til kirurgisk kastrering av hanngris.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å arbeide for at økologisk landbruk styrkes som spydspiss for et mer bærekraftig kretsløpslandbruk, blant annet gjennom å fastsette et mål om at minst 20 pst. av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2030.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36–38, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at midlene på midlertidig prisnedskrivning på importert fôrråvare på 295,8 mill. kroner og økningen i kvalitetstilskuddet på storfekjøtt på 147,6 mill. kroner, til sammen 443,4 mill. kroner, omdisponeres slik: – Utmarkstilskudd storfe og hest økes med 55 mill. kroner – Utmarkstilskudd sau, lam og geit økes med 68,4 mill. kroner – Husdyrstilskudd sau og ammegeit økes med 130 mill. kroner – Husdyrstilskudd ammeku økes med 110 mill. kroner – Beitetilskuddet økes med 80 mill. kroner»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke målprisen på melk med 45 øre.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at planlagt gjennomsnittlig engrospris svin økes innenfor handlingsrommet av WTO-avtalen, for eksempel gjennom ekstra møter mellom partene. og hyppigere fastsetting av pris.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9–15, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget før neste års ordinære jordbruksforhandlinger med en tidfestet opptrappingsplan for hvordan Norge skal nå 50 pst. selvforsyning, korrigert for import av fôr. Planen skal også omfatte hvordan selvforsyningen i hver enkelt region skal styrkes.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør fastsette et mål om å tette inntektsgapet mellom jordbruket og sammenlignbare grupper i løpet av fire år.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å gå gjennom og forbedre ordningen med tilskuddssoner, slik at det stimuleres til å produsere matplanter der det er gode nok produksjonsforhold for det.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å stimulere til et mer ekstensivt dyrehold med mindre bruk av kraftfôr og mer bruk av grovfôr og utmarksbeite gjennom å:

starte en gradvis økning i målprisen på korn uten økning i prisnedskrivning for kraftfôr

prioritere økt støtte til utmarksbeite og innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt

øke støtten til seterinvesteringer gjennom Innovasjon Norge.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å starte en prosess for avvikling av melkekvotebørsen og gjeninnføre statlig tildeling av melkekvoter, som skal baseres på lokalt ressursgrunnlag.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget før neste års ordinære jordbruksforhandlinger med forslag om å fase ut leiekvoter for kumelk.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke kvotetaket for kumelk til 500 000 liter og geitemelk til 200 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår dette. Produsenter som i dag har et høyere kvotenivå, kan beholde kvoten eller selge overskytende kvote til staten for avtalt pris.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at målprisene i jordbruksavtalen ikke økes fra 1. juli 2022.»

Høyre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å fjerne bunnfradraget for rett til tilskudd over jordbruksavtalen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å styrke jordfruktbarheten, karbonbindingen og det biologiske mangfoldet i jordbruket gjennom å:

• støtte regenerativ beitepraksis, herunder bruk av virtuelle gjerder.

• støtte regenerative dyrkingsmetoder i planteproduksjon.

• støtte kartlegging og premiering av biologisk mangfold under bakken.

• støtte skjøtsel og produksjonsmetoder som styrker det biologiske mangfoldet, herunder slåttemarker og tiltak som tilrettelegger for pollinerende insekter og fugler.

• stille minimumskrav til biomangfoldareal og vekstskifte for tildeling av tilskudd.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med neste jordbruksoppgjør, utrede en ordning med krav om vekstskifte i jordbruket, med formål om å redusere sykdommer og å bygge opp en god og fruktbar jord som gir gode avlinger.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en flerårig investeringsplan øremerket omlegging til løsdrift innen 2034. Planen skal være innrettet mot små og mellomstore fjøs, og ses i sammenheng med tetting av inntektsgapet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget i løpet av 2022 med framlegg til innføring av forpliktande og konkrete mål om auka økologisk matproduksjon i Noreg ved å setje talfesta mål om produksjon og offentleg innkjøp av økologisk mat innan 2030 minst på nivå med EU og våre nordiske naboland.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gi eit oppdrag til Landbruksdirektoratet om snarast råd å utarbeide fullverdig statistikk for omsetjinga av økologiske varer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i tett samarbeid med jordbruket utrede hvordan man kan begrense utbredelsen av bruken av leiejord i jordbruket.»