Presidenten: Etter
ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare
vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Helge Orten (H) [15:13:18 ] : (ordfører for saken): Takk til
komiteen for samarbeidet om utarbeiding av innstillinga. Det fremmes
fire forslag i saken, med varierende støtte. Jeg regner med at de
som står bak forslagene, selv vil redegjøre for dem. Ingen av forslagene
i komiteinnstillingen har flertall.
Det er lett å
være enig med forslagsstillerne i at hyttelivet er en rotfestet
del av norsk kultur og en viktig kilde til rekreasjon og friluftsliv
for mange. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det over 445 000 hytter
i Norge, og nærmere halvparten av det norske folk svarer at de har
tilgang til en hytte. Det er kommunene som er ansvarlige for plan-
og bygningsloven, og som dermed også er ansvarlige for å tilrettelegge
for hyttebygging innenfor rammene av nasjonale retningslinjer, lover og
forskrifter. Det er lokale folkevalgte som har ansvaret for utviklingen
av egen kommune, herunder å legge til rette for en bærekraftig hyttebygging.
Flertallet i
komiteen legger til grunn at kommunene følger de demokratiske prosessene
som gjelder i denne type saker, og legger til rette for en god involvering
av innbyggerne. Nasjonale innstramminger av det som i dag er kommunenes ansvar,
er ikke veien å gå.
Økt grad av hytteutleie
og -deling er positivt. Samtidig er de aller fleste hyttene i privat
eie, og det vil være opp til hver enkelt hytteeier om man ønsker
å leie ut hytta, enten direkte eller gjennom delingsordninger. Det
foreligger i dag allerede ordninger som ivaretar både utleie og
deling.
Det fremmes forslag
om å øke skattefradraget for utleie av hytter. Dette er spørsmål
som naturlig hører hjemme i de ordinære budsjettene, der det samlede
skatteopplegget kan ses i sammenheng.
Formålet med
forslaget om å øke skattefradraget for utleie er at det skal bidra
til at flere ønsker å leie ut hytta. Det kan ha en viss effekt,
men det er sannsynlig at den mest attraktive tiden for utleie er
den som hytteeier selv ønsker å benytte. Samtidig vil økt skattefradrag
gjøre det økonomisk mer gunstig å investere i egen hytte – eller
i en større hytte. Det vil da kanskje bidra til det motsatte av
det forslagsstillerne ønsker å oppnå i representantforsalget.
Hyttelivet er
viktig for veldig mange nordmenn. Det er bred tilslutning til det
rammeverket vi har i dag, og til at det er lokalt folkevalgte som
– innenfor nasjonale retningslinjer – har hovedansvaret for utviklingen
i egen kommune, også når det gjelder et bærekraftig hytteliv.
Tellef Inge Mørland (A) [15:15:48 ] : Hytte er livskvalitet
for mange. Det er plassen der folk virkelig kan føle at de slapper
av i en ellers stressende hverdag. Har en hytte i Norge, bruker
en kanskje også mye av ferien sin her, legger igjen penger her og
dropper kanskje en utenlandsferie eller tre, noe som vel må være
bærekraftig, om man da ender opp med å fly mindre.
Det er ikke alle
forunt å eie hytte, men en trenger heller ikke å være en del av
en hytteadel for å ha den muligheten i Norge i dag. Det er heller
ikke fritt fram å bygge en hytte overalt, akkurat som en vil. Det
er ganske strengt regulert allerede. Men med Miljøpartiet De Grønnes
forslag om å strupe ny hytteutbygging og innføre hytteavgifter,
gjør en hyttedrømmen mye vanskeligere for mange som har helt vanlige inntekter.
Jeg er oppvokst
i en kommune som slet med både fraflytting og befolkningsnedgang
litt ute i distriktene. For den kommunen ble hytteutbygging noe
av det som både har reddet servicetilbud og har skapt ganske mange
arbeidsplasser. Sånn er det for mange distriktskommuner der jeg
kommer fra, at hyttelivet er med på å skape liv i bygda resten av
året, og det skaper aktivitet. Det skal vi heller ikke undervurdere
verdien av. Jeg tror også at i mange tilfeller er de kommunene godt
egnet til selv å regulere hvor man synes det er fornuftig med den
typen aktivitet, og hvor en ikke ønsker storstilte hytteutbygginger
i sin kommune.
Jeg synes også
det er fint om flere kan og vil dele hytte, men jeg er veldig usikker
på om det skal være en prioritert statlig oppgave, slik flere partier
i dag foreslår. Jeg mener at det iallfall ikke er folk som har råd
til både hus og hytte som er de som først og fremst nå trenger skattekutt,
slik som Miljøpartiet De Grønnes ene forslag i dag går ut på.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:18:15 ] : Arealbruksendring
er den største trusselen mot biologisk mangfald. Det er ikkje snakk
om å rive hyttene eller ta frå folk den livskvaliteten det er å
kome ut i naturen. Men økosystemtenestene, som reint vatn og rein
luft, er avhengige av store areal med intakt natur. Intakt natur
er også eit naturleg flomvern og vern mot tørke. Ein torvmose kan
raskt absorbere 20 gonger si eiga vekt i vatn, og ikkje berre det:
Han er også med på å reinse vatn frå forureining.
Det er ikkje
vanskeleg å forstå at folk treng å kome seg ut av byen og roe ned
i omgjevnader med meir natur, men det som er i ferd med å skje i
Noreg, er at vi har bygd så mange fritidsbustader at vi truar den
naturen hyttedraumen er bygd på, og òg tradisjonell bruk av utmark
til beitedrift.
Eg har inga glede
av å moralisere over folk, men vi kan ikkje late att auga for fylgjene
av ein livsstil der vi forbrukar ressursar og areal på ein måte
som stadig vekk krympar område der ville artar lever sitt liv. Det
er stadig fleire reint kommersielle aktørar og investorar utan lokal
tilknyting som driv fram utbyggingsprosjekta, og i mange lokalsamfunn
har ein byrja å reagere på naturtapet. Seinast i går fekk eg ein
e-post frå ein partikollega på Vestlandet som er bekymra for at
retten til lokal natur er i ferd med å bli seld som eit investeringsobjekt,
til eit selskap registrert i eit skatteparadis.
Det er ein myte
at arealforvaltninga er særleg streng i Noreg. I turistlandet Sveits,
som er kjent for det vakre kulturlandskapet, blir det ikkje frigjeve
areal til private hytter, men naturen blir tilgjengeleggjort ved
at små landsbyar og gardshotell driv ei produktiv reiselivsnæring.
Slik er det mogleg å gjere beitedalane og fjella der tilgjengelege
utan å belaste område med store arealinngrep som truar tradisjonell
beitedrift og biologisk mangfald. Noreg er ikkje Sveits, men når
eg har sett europeisk landskap i fugleperspektiv frå fly, har det
ofte slått meg at andre land er ryddigare og strengare, både når
det gjeld vern av strandsona, kulturlandskapet og naturen.
SV meiner at
det er på høg tid å ta politiske grep for å bremse arealinngrepa
i utmark ved hyttebygging, og å utvikle ein politikk og ein kultur
for at fleire brukar fritidsbustadene som allereie er bygde, og
at ein kan bli meir bevisst på avgrensingane som må gjerast av ferdsel
og slitasje, som er ein trussel mot naturverdiar som villrein og
inngrepsfrie område. Utleige gjev dessutan meir varig verdiskaping
i form av tenester, i staden for forbruk av areal.
Med dette fremjar
eg dei forslaga SV er med på i denne saka.
Presidenten: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [15:21:25 ] : Til høsten møtes
verdens land for å inngå en global naturavtale. Dersom avtalen lykkes,
kan det bli et historisk vendepunkt i kampen for å reversere tap
av artsmangfold og natur.
Norge er medlem
av den internasjonale høyambisjonskoalisjonen for natur og folk.
Koalisjonen jobber for at naturavtalen skal ha mål om at minst 30 pst.
av verdens land og hav skal vernes innen 2030. Det er bra at Norge
støtter dette målet, fordi her til lands har naturen et sterkt behov
for bedre vern. 20 pst. av kjente norske arter står på rødlista,
og tallet er økende. Høye ambisjoner er nettopp det vi trenger i
naturpolitikken.
Men er vi villige
til faktisk å levere på de høye ambisjonene som vi har forpliktet
oss til overfor det internasjonale samfunnet? Dersom Norge skal
bidra til å verne 30 pst. av naturen innen 2030, må vi stanse drivkreftene
bak nedbygging av vår egen natur. Det betyr bl.a. at vi må sette
brems på dagens storstilte hytteutbygging. Hytteutbygging står for
en fjerdedel av nedbyggingen av norsk natur. Om kommunene bygger
like mange hytter som planlagt, vil Norge fortsette å miste hundrevis
av kvadratkilometer med natur fram mot 2030. Hvordan skal vi da
nå målet om å verne 30 pst. av norsk natur innen 2030?
Vi må sikre en
utvikling i hyttemarkedet som er forenlig med mål om å stanse tap
av natur og dyreliv. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener det er tydelig
at dagens måte å styre hytteutbyggingen på fører til en samlet belastning
på naturen som ikke er bærekraftig. Vi er enig i at staten skal
ha en svært høy terskel for å gripe inn i lokalt selvstyre. Men
når det gjelder tap av natur, er den terskelen nådd når lokale byggevedtak
fører til at naturen i hele landet vårt fragmenteres og forringes.
Derfor legger
vi i dag fram forslag – flere av dem i samarbeid med andre – om
å dele mer på de hyttene vi allerede har, inkludert å gjøre det
mer økonomisk attraktivt å leie ut, og om å innføre en naturavgift
for hytteutbygging og kun tillate hytteutbygging innenfor allerede
utbygde områder.
Hytter og natur
er til stor glede for mange og en viktig kilde til samfunnsutvikling
og verdiskaping for distriktskommuner. Slik skal det fortsette å
være i mange generasjoner framover. Nettopp derfor mener vi i Miljøpartiet
De Grønne at staten må ta tydelige grep for å sørge for en bærekraftig
utvikling i hyttemarkedet. Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet
De Grønne og de forslagene vi er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Kristoffer Robin Haug tatt opp de forslagene
han refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:24:13 ] : Jeg vil gå igjennom
de ulike forslagene. Forslag 1 i dokumentet handler om å øke skattefritaket
fra 10 000 kr til 50 000 kr. Det mener vi – heldigvis i likhet med
det komiteens flertall mener – ikke er et godt forslag, for allerede
i dag er skattereglene veldig gunstige for utleie av hytter. En
tanke i forlengelsen av det er at det er viktig for mange hyttekommuner
å klare å skape næringsaktivitet. Et typisk eksempel er Trysil, som
er en stor hyttekommune i mitt hjemfylke, der vi ønsker at en i
størst mulig grad skal skape næring og helårsarbeidsplasser. Da
er det egentlig ganske gunstig at en sørger for at det er den delen
av det lokale reiselivet en stimulerer til. Men jeg mener det er
klokt av komiteen å gå imot det. Og som flere her har påpekt, er
det ikke alle som har råd til å ha hytte, så hvis en da lager en
sånn type ordning, er det selvfølgelig de som har råd til å ha hytte
som også får mest glede av en sånn type tiltak.
Når det gjelder
forslag 2 i dokumentet, om å stimulere til økt privat hyttedeling
og flere offentlige og frivillige dele- og utlånsordninger, er jeg
ikke kjent med at det finnes noen hindringer mot at folk kan gjøre
det, hvis de vil dele på hyttene sine. Det finnes sikkert også masse
sosiale plattformer som en kan dele dette på, så det er sikkert
lettere enn noensinne å få til hyttedeling, hvis en ønsker det.
Men det får være opp til den enkelte private hytteeier å vurdere
hvem en vil dele den med. Jeg deler med glede den hytta jeg har,
i hvert fall med noen av dem jeg kjenner.
Forslag 3 i dokumentet
gjelder en egen naturavgift ved bygging av nye hytter. Det er et
nytt inngrep i mange små lokalsamfunn, som kanskje har mye areal
og lite annen type aktivitet, og det at en skulle ha en naturavgift
for at de skal kunne bruke de områdene, er regjeringen uenig i.
Det er viktig at en kan legge til rette for verdiskaping i en del
av de kommunene som har mye areal.
Forslag 4 i dokumentet
gjelder enda flere inngrep i kommunenes frihet til å kunne bygge
ut nye hytter. Noen ganger synes jeg at debatten blir preget av
at alt er rundt indre Oslofjord. Der er det ikke mye nytt areal,
men hvis en f.eks. drar til Namdalen, så er det mye areal. Hvis
en drar til deler av Nordland, Troms og Finnmark, er det nettopp
areal det er mye av, og det er klokt hvis det blir mer aktivitet.
Derfor ønsker ikke regjeringen noe mer innstramminger, innramminger,
nye avgifter eller nye reguleringer. Vi ønsker lokal frihet og lokalt skjønn
som kan skape aktivitet og verdiskaping i hele Norge.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [15:26:57 ] : Ja, i noen kommuner
har man mye areal, men det er også noen av de få delene av areal
som er igjen. Hvis man ser på et kart over verdensdelen vår, er
disse kommunene der det lokalt ser ut til å være mye areal, noen
av de få grønne lungene vi har igjen. I går publiserte klimaministeren
et debattinnlegg i Nationen, der han bl.a. uttalte at vi må slutte
å bruke naturen som et kredittkort uten grense. Det internasjonale
naturpanelet anslår at rundt halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt
er avhengig av et velfungerende økosystem. Norsk økonomi og velferd
vil bli sterkt svekket dersom vi fortsetter på dagens kurs, mot
stadig mer tap av økosystemer og biologisk mangfold.
Hytteutbygging,
med tilhørende ferdsel og infrastruktur, er en av de aktivitetene
som legger desidert mest press på norsk natur. Hvilke grep vil finansministeren
ta for å sørge for at vi ivaretar de økosystemtjenestene vi trenger
for å opprettholde økonomisk aktivitet, nå som naturarealer er under
sterkt press?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:28:00 ] : Det er utrolig
viktig at vi har en langsiktig tenkning rundt forvaltning av natur.
At vi skal behandle jorden som om vi skal leve evig, er et godt
motto. Derfor er jeg helt enig med Espen Barth Eide, som er ansvarlig
minister for området, i at det er viktig at vi gjør tiltak for å
stimulere til biologisk mangfold, at vi har en langsiktighet i det,
og at man spiller på lag med lokalbefolkningen. Dette er ikke under
mitt konstitusjonelle ansvar, men det er der noe av konflikten har
gått også mellom regjeringspartiene og Miljøpartiet De Grønne. Selv
om målet om biologisk mangfold er det samme, er vi uenige om tiltakene,
for vi er opptatt av å spille mer på lag med lokalsamfunnet. Da
får en til mer enn når man til enhver tid skal komme med nye retningslinjer,
nye avgifter eller andre inngripende tiltak, og det er mulig å få
gjort masse for å styrke det biologiske mangfoldet, i et godt samspill
mellom myndigheter og lokalbefolkning.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [15:28:54 ] : Ja, det er viktig
å spille på lag med lokalsamfunnet, og hytter er økonomisk sett
viktige for mange kommuner, men hyttebygging fører ikke bare med
seg positive konsekvenser for kommunen. I en forskningsartikkel
om påvirkningen som hytter har på kommuneøkonomien, uttaler Østlandsforskning
at langtidsutviklingen i hytteutbyggingen gjør at lokalt næringsliv får
en mindre og mindre del av verdikjeden knyttet til dette fritidshusmarkedet.
Utviklingen har gitt mange tapere blant fritidshuskommunene og noen
få, men store vinnere. Samtidig ser vi at hytteutbygging møtes med
stor motstand fra lokalbefolkning og bønder i mange kommuner. Disse
konfliktene er i stor grad et resultat av at hytteutbygging foregår
i et enormt tempo over hele landet, uten at vi har en nasjonal oversikt
eller et effektivt regelverk for å koordinere og balansere hensynet
mellom kommuneøkonomi, bygdeliv, gårdsdrift og naturhensyn.
Er finansministeren
enig i at hytteutbygging er et område der det kan være behov for
et enda bedre nasjonalt regelverk?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:29:58 ] : Nå kommer jeg
inn på kommunalministerens ansvarsområde. Jeg tror jeg – igjen –
skal være forsiktig, men selvfølgelig er dette et svært viktig tema
for kommunalministeren i distriktspolitikken, hvordan vi skal få
mest mulig verdiskaping og positive lokale ringvirkninger av hytteutbygging
og den økonomiske aktiviteten som er i forbindelse med det. Det
har jeg også merket meg at kommunalministeren er engasjert i, hvordan
man kan bruke arealene på best mulig måte. Og det er slik, som Kristoffer
Robin Haug her også gir uttrykk for, at det alltid er mange ulike
hensyn, og det er viktig at vi klarer å ta grep som gjør at det
blir mest mulig lokal verdiskaping.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se onsdag 15. juni