Presidenten: Etter
ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [14:41:12 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om innstillingen.
Saken som er til
behandling, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene
Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson om
å tette hull i det norske skattesystemet. Etter mange år i skatteetaten,
der jeg jobbet for å få til økt etterlevelse av skattereglene, vil
jeg gi ros til forslagsstillerne for å reise disse viktige problemstillingene. For
at skattesystemet skal virke som tiltenkt, må det innrettes slik
at vi sikrer et bredt skattegrunnlag, der alle bidrar til fellesskapet,
og samtidig forhindrer skatteflukt og skattetilpasninger.
En av de viktigste
verdiene vi har i det norske samfunnet, er tillit. Vi har tillit
til myndighetene, og vi har tillit til hverandre. Vi har også høy
tillit til skattesystemet og stoler på at skattemyndighetene tar
tak i og sanksjonerer mot dem som unndrar skatt. De fleste ønsker
å betale riktig skatt og forutsetter at andre også bidrar med sin
del. Dette er en verdi vi må ta godt vare på, og arbeidet med å
tette skattehull er viktig for å opprettholde denne tilliten.
Når et stort flertall
i komiteen likevel går inn for at disse forslagene ikke skal vedtas,
er det fordi flertallet ønsker å avvente skatteutvalgets arbeid
og vurderinger før det foreslås og vedtas endringer på disse områdene.
Når det gjelder
både forslaget om skjermingsrenten og skjermingsfradraget og forslaget
om lån med sikkerhet i eget selskap, viser flertallet i komiteen
til tilleggsmandatet som skatteutvalget ble gitt, om å vurdere tilpasninger
til aksjonærmodellen og fritaksmodellen. Flertallet ønsker å avvente
dette arbeidet før det foreslås endringer i reglene.
Når det gjelder
forslaget om nye regler for å begrense privat konsum gjennom selskap,
sendte Finansdepartementet ut et forslag til regelverk på høring
den 9. mai, med høringsfrist 1. august.
Når det gjelder
forslagene knyttet til formuesverdsettelse av aksjer og verdsettelse
av dyre boliger, viser ulike flertall til pågående arbeid i departementet,
og at det derfor heller ikke anses nødvendig å fremme anmodningsvedtak
knyttet til disse.
Det foreligger
fire mindretallsforslag, og jeg regner med at forslagsstillerne
selv redegjør for disse i sine innlegg.
Helge Orten (H) [14:43:37 ] : Takk til saksordføreren for gjennomgangen.
Bedrifts- og eierbeskatningen må ses i sammenheng, og eventuelle
endringer må gjøres ut fra en helhetlig vurdering. Flere av forslagene
som fremmes, vil ha betydning for innretningen av hele skattesystemet
og kan ikke vurderes isolert.
Når det gjelder
privat konsum gjennom selskap, har Finansdepartementet utredet et
forslag til særlige skatteregler for å motvirke dette, og det er
sendt på høring med frist 1. august. Det er naturlig å avvente de
høringsinnspillene – vi vil i hvert fall gjøre det – før vi trekker
noen konklusjoner. Verdsettelse av formuesobjekter skjer med utgangspunkt
i markedsverdi. Det er ikke like enkelt for alle typer eiendeler, og
særlig ikke når det ikke omsettes regelmessig i et marked. Regjeringa
Solberg økte aksjerabatten til 50 pst. og reduserte satsen for formuesskatten
for å stimulere til at flere skulle finne det interessant å investere
i norske bedrifter, og dermed også redusere forskjellen i beskatning
mellom norskeide og utenlandskeide bedrifter. Bolig- og fritidseiendommer
har også en lavere verdsettelse enn markedsverdi.
Vi er av den oppfatning
at det er naturlig at skatteutvalget gjennomgår de problemstillingene
som reises av dette representantforslaget, slik saksordføreren også
redegjorde for. Det vil være fornuftig å avvente dette arbeidet
før det eventuelt foreslås noen endringer. Det er heller ikke naturlig
å behandle større endringer i skattesystemet basert på representantforslag;
det bør gjøres ut fra en helhetlig vurdering i forbindelse med de
ordinære budsjettene.
Marie Sneve Martinussen (R) [14:45:11 ] : Det skrytes ofte
av at det er stor grad av likhet i Norge, men dessverre er det et
munnhell som er blitt stadig mindre sant de siste tiårene. Siden
årtusenskiftet har Forskjells-Norge vært på frammarsj, godt hjulpet
av flertallet her på Stortinget, som har kuttet skattenivået med
mange titalls milliarder på skattene som de rike betaler. Det gjelder
bl.a. skatten på selskapsoverskudd, på formue og på arv.
Skattesystemet
lar i tillegg de aller rikeste spare opp store deler av inntektene
sine uten å betale skatt først, i det som Dagens Næringsliv – ikke
akkurat Norges mest venstrevridde avis – har kalt milliardærenes
pengebinge. Vi har til og med et skattesystem som lar de aller rikeste
finansiere mye av sitt forbruk direkte, med ubeskattede midler.
Konsekvensene
av alt dette, som SSB har vist i flere rapporter, er at det norske
skattesystemet i praksis ikke er progressivt på toppen. Det vil
si at de aller rikeste betaler en mindre andel av inntekten sin
i skatt enn vanlige lønnsmottakere. Dette er ikke fullt ut fanget
opp verken i de offisielle inntekts- eller formuesskattestatistikkene,
noe som feilaktig blir brukt til å legge lokk på ulikhetsdebatten.
Realiteten er
at Norge lenge har vært det som professor Terje Hansen har kalt
et skatteparadis for de superrike. Det er derfor Rødt i Stortinget
i dag reiser disse forslagene om å tette flere av hullene som de
rike nyter godt av i dagens system. Vi er glade for at ett av våre
forslag allerede er fulgt opp med et forslag fra regjeringen som
nå er på høring.
Mens andelen fattige
har vokst i årevis og priskrisen nå rammer vanlige folks økonomi,
vil staten i år dele ut milliarder i skattefritt utbytte, primært
til landets milliardærer, på grunn av det såkalte skjermingsfradraget.
De med store formuer i ikke-børsnoterte aksjer vil fortsatt betale
en brøkdel av den reelle verdien i formuesskatt, sammenlignet med
annen aksjeformue. Slik får de i praksis rabatt på rabatt når man
også inkluderer den usosiale aksjerabatten, som også dagens regjering
insisterer på å beholde en liten del av.
Det er bra at
regjeringen nylig sendte et forslag på høring som vil kunne føre
til at norske milliardærer endelig må betale sin rettmessige skatt
dersom de ønsker å beholde sine privatfly til forbruk, men det gjenstår
fortsatt altfor mange hull i systemet. Flere partier vil avvente
skatteutvalgets rapport som kommer til høsten, og det er selvsagt
lov å håpe at den vil bidra til økt forståelse for det enorme omfanget
av milliardærenes skatteprivilegier, og en fornyet debatt om hvordan
vi raskest mulig kan sørge for at disse privilegiene forsvinner.
Med det tar jeg
opp forslagene Rødt har alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten
Marie Sneve Martinussen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:48:19 ] : To tidligere
innledere, både saksordføreren og representanten Helge Orten, har
påpekt at det er et skatteutvalg som skal gå igjennom helheten i
skattesystemet. Det er veldig viktig, for alt henger sammen med
alt, som noen har sagt tidligere, og det gjør det også i skattesystemet.
Skjermingsfradraget
og diskusjonen om skjermingsrenten, som er punkt nummer én i representantforslaget
fra Rødt, var også et diskusjonspunkt i det brede skatteforliket
i 2016 og var en del av helheten som vi da landet på. Og det har
sine helt klare formål både for enkeltpersonforetak og for annen næringsvirksomhet.
Så har flere også
vært innom det høringsdokumentet vi har som gjelder innstramminger
i regelverket for privat konsum. Det som er viktig, er at når vi
har sendt det på høring, er det nettopp fordi vi skal høre hva som
kommer av argumenter, både for og mot de ulike innstrammingene.
Men det vi mener, er at hele legitimiteten til skattesystemet handler
om at folk skatter etter evne, og hvis man da bruker opplagte ting
som egentlig er privat forbruk, og tar det gjennom selskapet sitt,
så blir det feil overfor andre som ikke har den muligheten. Derfor
kan man ha brede, gode skattegrunnlag, men selvfølgelig lavest mulig
beskatning av den enkelte, fordi vi har brede grunnlag. Det er nå
til høring, og jeg er spent på å få de ulike høringsinnspillene
– og kommer tilbake til Stortinget i etterkant av det.
Jeg tror jeg avslutter
der, og så får vi mange nye runder når vi får de skattedebattene
vi skal ha i forbindelse med statsbudsjettet til høsten, og helt
sikkert nye, brede skatteforlik i Stortinget.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Marie Sneve Martinussen (R) [14:50:10 ] : Det er jo satt ned
et skatteutvalg. Det som er veldig magisk når man setter ned utvalg,
er at da er det ikke lov å diskutere den politikken i to år, før
det utvalget er ferdig med å jobbe. Jeg gleder meg også veldig til
skatteutvalget kommer. Skatteutvalget er en samling av fagpersoner
med ulik bakgrunn – det er kjempenyttig å vite hva de mener – men
skattedebatten er jo også et politisk spørsmål som det vel må være
mulig å ta stilling til, også mens man venter på at smarte folk
skal komme med sine smarte ord. Mitt politiske spørsmål til statsråden
er: Når man leser SSBs rapporter om at de aller rikeste i Norge betaler
mindre skatt per krone enn vanlige lønnsmottakere, synes statsråden
det er et problem å forsvare det for sine sambygdinger, Senterparti-medlemmer
og andre som statsråden helt sikkert snakker med på daglig basis?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:51:00 ] : Denne regjeringen
er veldig tydelig på hva vi ønsker. Vi har ønsket et omfordelende
skattesystem. I de budsjettforslagene som vi har lagt fram, og som
vi fikk vedtatt før jul – nesten i sin helhet – ser man at det var
de som hadde høye inntekter, som fikk en skatteskjerpelse, mens
de med vanlige og middels inntekter fikk kutt i sin skatt. Vi innførte
også nye trinn i beskatningen. De som hadde høye formuer, fikk da
en høyere formuesbeskatning, mens vi brukte de inntektene til f.eks.
å redusere elavgiften, noe som kommer alle til gode. Det er den
måten vi jobber på. Vi mener det er viktig at de skatte- og avgiftsgrepene
vi tar, kommer folk med vanlige og middels inntekter til gode. Selvfølgelig
vil de avgiftsgrepene også kunne komme dem med høye inntekter til
gode, men de skal bidra mer til fellesskapet gjennom skatteseddelen.
Marie Sneve Martinussen (R) [14:51:51 ] : Jeg har stilt dette
spørsmålet til statsråden før, og jeg fikk vel akkurat det samme
svaret, for statsråden er veldig glad i å snakke om inntektsskatt.
Det er veldig viktig, men årsaken til at de rikeste i Norge betaler
mindre skatt, er jo ikke inntektsskatten. Det er utbytteskatten,
selskapsskatten og andre skatter som vi vanlige dødelige ikke har
så mye med å gjøre fordi vi ikke eier store selskaper. Mitt spørsmål
blir igjen: Er det et problem at folk med store formuer og høye
inntekter fra annet enn lønnsslippen betaler mindre skatt per krone
– som de jo helt riktig tjener, selv om det ikke er som lønn de
tjener de pengene?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:52:30 ] : Representanten,
som er dyktig, vet at vi gjorde endringer i utbyttebeskatningen
for i år. Vi gjorde også endringer i formuesbeskatningen for i år.
Men det er også viktig at det er en forutsigbarhet i skattesystemet
som gjør at vi legger til rette for privat næringsvirksomhet, og
at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser og utvikling i hele
landet. Så det er det å finne den balansen hele tiden – ha et skattesystem
som stimulerer til mer aktivitet og privat næringsskaping, samtidig
som vi får inntekter til fellesskapet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 4.
Då vert det ringt
til votering, og så startar me på sak nr. 5 etter voteringa.
Votering, se onsdag 15. juni