Presidenten: Etter
ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3
minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også
ei taletid på inntil 3 minutt.
Marie Sneve Martinussen (R) [15:31:25 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen, komitésekretærene og rådgivere for
godt arbeid med saken. Og uten å gjøre dette til en real takketale,
må jeg også takke stortingsrepresentantene fra Kristelig Folkeparti
for å reise en viktig problemstilling som ikke bestandig er på finanskomiteens
bord. Men det burde det kanskje være, for mat er tross alt helt
avgjørende for alle deler av økonomien. Ingen mat – ingen skatteinntekter.
Målet, som et
bredt flertall i komiteen står samlet om, er at minst mulig matjord
skal bygges ned. Her på vår forblåste knaus i nord er matjorda en
veldig begrenset og verdifull ressurs. Kun 3 pst. av Norges landareal
er dyrka jord, og av dette igjen er det kun 30 pst. som kan brukes
til å dyrke korn til menneskemat.
Med klimakrise,
pandemi og nå en blodig krig i Ukraina er det viktigere enn noen
gang å sikre selvforsyning og matberedskap til landets innbyggere.
Og bokstavelig talt nederst i verdikjeden for matproduksjon ligger
matjorda. Når man bygger ned matjorda med motorveier, boliger eller
kjøpesenter, er det praktisk umulig å gjenopprette den i framtida.
I praksis er jordbruksareal en ikke fornybar ressurs, som må forvaltes
deretter.
Derfor er forslaget
fra Kristelig Folkeparti godt tenkt, men flertallet i komiteen er
bekymret for at man med en avgift på matjord ikke oppnår det målet
man ønsker seg, at avgiften kan settes for lavt, og at det ikke
er sikkert at et prosjekt bør tillates kun fordi det lønner seg
for utbygger, selv etter at man har betalt avgift. Og på den andre
siden kan det jo være at viktige samfunnsnyttige prosjekter bør
tillates, selv om det ikke genererer inntjening som kan dekke avgiften.
I tillegg legger flertallet vekt på at lokaldemokratiet spiller
en viktig rolle i forvaltningen av arealene våre. Derfor avviser
komiteens flertall forslaget.
Men jordvern
er viktig, og målet som Solberg-regjeringen satte i sin forrige
jordvernstrategi, er ikke ambisiøst nok. Derfor er jeg veldig glad
for at flertallet i komiteen står bak et forslag om å be regjeringen
legge fram en ny jordvernstrategi våren 2023, med et nytt – og det
viktigste ordet – skjerpet mål for omdisponering av matjord, og
ikke minst at det skal følge konkrete tiltak for å nå målet.
Så foreligger
det et mindretallsforslag, som jeg regner med at forslagsstillerne
reiser selv. Og så får vi håpe at finanskomiteen engasjerer seg
også når regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en ny strategi.
I mellomtiden gjenstår det å oppfordre alle representanter til å
velge norsk nå når grønnsakene snart kommer til butikkene, og huske
at fersk pølse får man året rundt.
Tellef Inge Mørland (A) [15:34:09 ] : Matjord er svært verdifull
jord, særlig i et land som Norge, som er rigget slik til fra naturens
side at det er store områder som ikke er spesielt godt egnet til
å drive et moderne jordbruk. Derfor er det også positivt at tallene
for omdisponering av dyrka jord de siste årene har gått ned. Arbeiderpartiet
var i forrige stortingsperiode med på å stramme ytterligere inn
på målet for hvor store arealer dyrka jord som maksimalt skal kunne
omdisponeres per år. I Hurdalsplattformen skjerper regjeringen dette
videre til et langsiktig mål om at maksimalt 2 000 dekar dyrka mark
skal omdisponeres årlig.
Som også saksordføreren
var inne på, er krigen i Ukraina en veldig tydelig påminnelse om
behovet for at vi også tar vårt ansvar for å være selvforsynte der
vi kan, og for å sørge for at vi som har penger, ikke kjøper den
maten andre rundt omkring i verden som ikke har like mye penger,
trenger. Dette spørsmålet handler også om solidaritet.
Vi må også erkjenne
at det ofte kan være vanskelig å finne god nok erstatningsjord i
de tilfellene man tar matjord og dyrka mark i forbindelse med en
utbygging. Samtidig tror jeg vi må være såpass realistiske at vi
må erkjenne at tallet neppe kan bli null. Enkelte prosjekt har så
stor betydning for samfunnet at vi nok må akseptere at noen arealer
må kunne omdisponeres.
Et bredt flertall
i denne salen har f.eks. vært opptatt av at vi trenger å bygge landet
bedre sammen når det gjelder både vei og bane. Det er et prosjekt
Arbeiderpartiet er opptatt av fortsatt å videreføre. Da må vi prøve
å unngå å ta dyrka mark, men det er nok umulig å unngå at i noen
tilfeller vil enkelte arealer kunne bli berørt.
Samtidig varsler
regjeringen nå skjerpede mål for bevaring av dyrka mark og vil komme
tilbake med en ny jordvernstrategi neste år. Det er et veldig tydelig
signal om at vi tar denne utfordringen på største alvor. I så måte
står vi også nå i komiteinnstillingen inne sammen med et flertall
der, som saksordføreren var inne på, men dette var allerede slått
fast i Hurdalsplattformen, for det er prioritert politikk for den
nye regjeringen.
Helge Orten (H) [15:36:51 ] : Det er et bredt flertall som mener
det er viktig å ta vare på jordbruksarealer i Norge, og at det er
viktig å legge til rette for at den årlige omdisponeringen holdes
innenfor kontrollerte rammer.
Regjeringen Solberg
la fram en oppdatert jordvernstrategi som en del av jordbruksoppgjøret
for 2021–2022. Det ble satt et tydelig mål om at omdisponering av
dyrka jord ikke skal overstige 3 000 dekar per år, og at målet skal
være nådd innen 2025. Foreløpige tall viser at omdisponeringen av
dyrka jord var på ca. 2 900 dekar i 2021, dvs. innenfor det satte målet.
Det er også en nedgang sammenlignet med årene før.
Den vedtatte
jordvernstrategien fikk sin tilslutning i Stortinget og er av relativt
ny dato. Den har et perspektiv fram mot 2025. Etter Høyres oppfatning
er det ikke nødvendig å lage en ny strategi nå, men å sørge for
å nå målene i den strategien som nylig har blitt vedtatt.
Det er noe underlig
at regjeringspartiene må fremme et anmodningsvedtak der de ber sin
egen regjering starte arbeidet med en ny jordvernstrategi og en
innskjerping av målet for omdisponering av matjord. Dette kan jo
regjeringen selv ta initiativ til, og det enkleste ville vært å
komme tilbake til Stortinget med en justering av målet.
Representantforslaget
fra Kristelig Folkeparti handler i utgangspunktet om å innføre en
avgift på omdisponering av matjord. Etter vår oppfatning er ikke
det nødvendig. Omdisponeringen av matjord er redusert de siste årene
og er innenfor det målet som er satt i jordvernstrategien. Slik
sett virker det overflødig å innføre en egen avgift.
For øvrig ville
det vært fornuftig at forslaget om å starte arbeidet med ny jordvernstrategi
ble behandlet i den relevante fagkomiteen og kanskje ikke i finanskomiteen.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [15:38:53 ] : Først vil jeg takke
forslagsstillerne for at de retter oppmerksomheten mot et svært
viktig tema. Dessverre er matsikkerhet og jordvern temaer som nå
er viktigere enn på lenge. Tilgangen til jord, mat og vann er i
ferd med å stramme seg til. Verden står overfor store utfordringer
med å forvalte og fordele disse ressursene. FNs klimapanel har slått
fast at alle land må ta i bruk de ressursene de har til å produsere
mat.
Det å produsere
mat til egen befolkning er noe av det viktigste et land kan bidra
med i den matvarekrisen vi nå går i møte, bl.a. som følge av krigen
i Ukraina. Det er et paradoks at i en verden som mangler mat, bygges
det ned verdifull dyrka mark. Dyrka mark er en knapp ressurs, særlig
i Norge, der bare 3 pst. av arealet er dyrka jord.
Det foregår i
dag en kamp om arealene mellom sterke utbyggingsinteresser, jordvern
og andre verneinteresser. Siden jordbruksarealer har lite kortsiktig
verdi sammenlignet med utbyggingsverdien, tapes ofte kampen mot
utbyggingsinteressene. Jeg mener man skal være svært restriktiv
med å tillate omdisponering av matjord, og jeg er redd for at en
avgift på omdisponering av matjord og andre verdifulle arealer,
slik det foreslås av representantene fra Kristelig Folkeparti, er
et lite målrettet tiltak som i mange tilfeller faktisk kan føre
til mer nedbygging. Det kan ikke bli sånn at det er greit å bygge
ned verdifull dyrka mark bare fordi man har råd til å betale for
det.
Det er imidlertid
ingen tvil om at jordvernmålene må skjerpes, og at tiltakene må
bli mer målrettede og effektive for å unngå nedbygging av dyrka
mark. Derfor er jeg glad for at flertallet i komiteen har samlet
seg om et forslag om å be regjeringen legge fram en ny jordvernstrategi
våren 2023 som skal inneholde et nytt og skjerpet mål for omdisponering
av matjord og nye konkrete tiltak for å nå målet. Dette er i tråd med
regjeringens mål om en mer restriktiv jordvernpolitikk. Det er ikke,
som representanten Orten sa, sånn at vi måtte bli presset gjennom
et Dokument 8-forslag til å veda en slik politikk, men det var hyggelig
å kunne støtte saksordførerens forslag til innstilling. Jeg vil
også takke saksordføreren for en pragmatisk holdning, som gjorde
at det var mulig å samle flertall for dette forslaget. Et tverrpolitisk
engasjement for å ta vare på matjorda er ikke bare viktig, det er
helt avgjørende for å sikre verdifulle arealer for matdyrking for
framtiden.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:41:38 ] : Noreg har berre 3 pst.
dyrka mark, og berre 1 pst. av dette er jord eigna for kornproduksjon.
Sjølvforsyningsgraden av landbruksprodukt er under 40 pst., og endå
lågare om vi trekkjer frå importerte råvarer til husdyrhald og næringsmiddelindustri.
Historisk sett
har by og tettstader vakse fram der den beste jorda er. Det gjer
at presset på dyrka mark har auka i takt med folketalet og i takt
med at tettstader og byar veks fram. Så sjølv om Noreg har mykje
areal, har vi lite dyrka mark. Både ut frå eit verdiskapingsperspektiv
og med tanke på framtidig matsikkerheit er det difor heilt nødvendig
å ha eit sterkt jordvern og eit svært bevisst forhold til dyrka
og dyrkbar mark som ein knapp ressurs.
Vi skal ha stor
respekt for dyrka jord og LNF-området, som gjev oss økosystemtenester
i form av mat, reint vatn og til og med oksygen å puste i som eit
produkt av fotosyntesen. Det er investert i dyrka mark i generasjonar,
og mykje av jorda treng vedlikehald og ein betre politikk. Jorda
er både karbonlager og medium for fotosyntesebasert råvareproduksjon.
I eit samfunn
som skal greie seg utan fossil energi, vil den gode jorda og alt
det vi kan dyrke på ho av mat og råvarer, bli endå viktigare, også
den jorda som ikkje er lettast å drive. Det tek 10 000 år å byggje
eit 10 cm lag med matjord. Det vi dyrkar korn på i dag, er i stor
grad gamal havbotn. Difor må vi disponere denne jordbruksjorda i
minst eit titusenårsperspektiv – eigentleg eit evigheitsperspektiv.
Klimaendringar
og havstiging vil bli ei utfordring for global matsikkerheit. Difor
vil også våre marginale jordbruksområde truleg få mykje større verdi
i framtida. Då gjeld det at vi ikkje har bygd ned dyrka mark, men
tek godt vare på ho.
Vi har altså
ansvar for å forvalte dette på vegner av komande generasjonar. Om
det er rett å gjere det med å innføre ei omdisponeringsavgift, er
eg meir usikker på. Det kan fort føre til at aktørane kjøper seg
tilgang til areala. Det beste jordvernet er jord i drift, og ein
betre landbrukspolitikk også for dei marginale jordbruksområda trengst
– og i morgon skal vi diskutere jordbruksoppgjeret.
Fordi dyrka mark
er så viktig, er eg svært glad for at regjeringa vil stramme inn
jordvernet, og at finanskomiteen ber om å få utarbeidd ein ny jordvernstrategi
allereie i 2023. SV ser fram til at han kjem på bordet og til behandling.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:44:42 ] : Jeg vil først takke
saksordføreren for et godt innlegg, men ikke minst en god jobb i
komiteen, og mine kollegaer i komiteen for gode innlegg og godt
arbeid. Det er mange som har kommentert at det kanskje ikke er den
rette komiteen. Jeg synes det at finanskomiteen faktisk diskuterer
en sånn sak, er med på å sette saken litt i perspektiv – hvor viktig
det å ta vare på matjord er. Heldigvis har det, som flere har vært
inne på, skjedd veldig mye de siste årene. Det har blitt mye mer
oppmerksomhet rundt det, og heldigvis har man klart å skjerme nedbygging
i mye større grad. Det at en i fjor ser ut til å ha nådd målet –
komme under 3 000 dekar – er utrolig viktig. Vi må bare fortsette
den jobben.
Jeg trenger ikke
gi en grundig omtale av hvor viktig dette er – det er det mange
som har redegjort for – men når Kristelig Folkeparti fremmer forslaget,
vil jeg understreke at vi mener at en eventuell avgift må komme
i tillegg til alle andre viktige virkemidler og tiltak. Vi ble inspirert
da vi så at Sveits hadde en type avgift som var med på å sette en
pris på den kostnaden det er å bygge ned viktig matjord eller annen
viktig natur. Målet må være at en hadde innrettet en sånn avgift
på en måte som hadde gjort at det ble litt vanskeligere, både for
utbygger og ikke minst for dem som skal vedta det i kommunene, å
velge det arealet som er verdifullt.
Jeg ser også
innvendingene, for hvis den blir innrettet feil, kunne det i verste
fall bidra til at det er lettere å velge matjord. Derfor er jeg
veldig opptatt av at det måtte ha vært utredet, og det skulle jeg
ønske at vi gjorde. Når det ikke blir flertall for det, må jeg understreke
at jeg synes det er veldig bra med et skjerpet mål. Jeg synes det
er kjempebra, selv om det var vi som la fram den forrige strategien.
Jeg er enig med representanten Orten i at den ikke er så gammel,
men jeg tenker at det å gå videre, komme med enda flere tiltak og
skjerpe målet er veldig bra. Det vil jeg heller gi honnør for.
Så tenker jeg
at det kanskje ikke er tilfeldig at det skjer på denne måten, i
finanskomiteen, for vi har en finansminister som jeg vet har et
stort engasjement for saken, og det er jeg veldig glad for. Derfor
har jeg forventninger til strategien, til et nytt, skjerpet mål
og til hvor mye det kommer til å lande på. Så vil jeg ta opp forslaget.
Presidenten: Då
har representanten Kjell Ingolf Ropstad teke opp det forslaget Kristeleg
Folkeparti har fremja.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:47:18 ] : Jeg har sittet
i finanskomiteen i åtte år, men et høydepunkt av sitater om skatt
fikk vi nå av saksordføreren:
«Ingen mat – ingen skatteinntekter.»
Da synes jeg
man begynner man å bli vel opptatt av skatteinntekter, hvis man
skal kople skatteinntekter til alt. Men det er jo helt sant – hvis
ingen spiser, blir det heller ingen skatteinntekter. Det er kanskje
andre problemer som kommer før det, vil jeg si, selv som regjeringens
skatteminister. Det er andre bekymringer jeg heller hadde tatt først.
Så til forslaget.
Når man ser på
bildet bak meg her, er det slik at i tillegg til å skrive grunnlov
pløyde de jorda, så matjord har alltid vært viktig og vil alltid
være viktig. Det var symboltungt at man også pløyde jorda da man
satt og skrev grunnlov.
Grunnen til at
jeg er imot avgift, er flere ting. Det er for det første det som
representanten Ropstad tok opp nå, at man er redd for at det kan
ha motsatt hensikt – typisk som for IKEA Vestby, da det var diskusjon
om å bygge ut Vestby og matjord der. Da var jeg landbruks- og matminister
og anbefalte nei. Så overtok tidligere statsråd Listhaug, og hun
anbefalte ja. Det var til slutt IKEA selv som sa nei, for de mente
at det ble for politisk belastende – omdømmemessig belastende – men
det er klart at de har penger til å punge ut for å bygge ut den
matjorda, for det er så utrolig gunstig å bygge på noen arealer.
Det kan ha motsatt hensikt, men jeg skjønner at det ikke er målsettingen
til representanten Ropstad og Kristelig Folkeparti – målet er det
motsatte. Men hvis man skulle gått inn i det, måtte man virkelig
vært opptatt av den problemstillingen, for det er så god butikk
å bygge ut f.eks. et kjøpesenter i et sentralt veikryss nær en by.
Det er den ene problemstillingen som gjør at jeg er skeptisk til
dette, at det kan skape et motsatt insentiv. Hvordan man skal prise
jord i ulike deler av landet, er også veldig vanskelig.
Og hvem er det
som skal kreve inn den avgiften? Hvor skal den avgiften gå? Hvis
man setter prisen akkurat sånn at det gjør det lønnsomt å bygge
ut, vil man egentlig bare få en netto overføring fra den som eier
grunnen, til staten, kommunen, fylket eller den som skal få avgiften.
Det er heller ikke sikkert at det er det som er målsettingen til
Kristelig Folkeparti – at man skal ha en sånn verdioverføring.
Det er mange
ting man kan påvirke gjennom bruk av avgifter, men man har veldig
mange andre lovmessige muligheter til å regulere for å få ned nedbyggingen
av matjord, og det har man også klart. Fra 2004, da det var over
10 000 dekar årlig nedbygging, har man gjennom gradvise innskjerpelser gradvis
fått ned nedbyggingen av matjord mer og mer. Fra at det var en populær
sak å si at man skulle bygge ned matjord, har det blitt en upopulær
sak, så holdningen i samfunnet har over tid endret seg.
Jeg er glad for
anmodningsforslaget, for det handler om at man noen ganger kan vedta
ting i kollegiale fellesskap, og det gjør man nå.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandla.
Ber nokon om
ordet før møtet vert heva? – Det er ikkje sett, og møtet er heva.
Votering, se onsdag 15. juni