Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [16:57:24 ] (ordfører for saken):
Behandlingen av Dokument 8:162 S for 2021–2022, fra stortingsrepresentantene
Sylvi Listhaug, Erlend Wiborg, Christian Tybring-Gjedde og Silje
Hjemdal, gjelder et forslag om innføring av midlertidig grensekontroll,
der representantene foreslår at Stortinget ber regjeringen om umiddelbart
å innføre midlertidig grensekontroll.
Forslagsstillerne
mener at flyktningsituasjonen, som konsekvens av krigen i Ukraina,
er uoversiktlig og i stadig endring, og understreker viktigheten
av å ha kontroll med hvem som passerer landets grenser. Videre viser
forslagsstillerne til at situasjonen nå er så uoversiktlig at man
ikke kan vente lenger med umiddelbart å innføre midlertidig grensekontroll.
Komiteen viser
videre til at statsråden i sitt svarbrev peker på at man har gjort
flere grep for å sikre at man har en god og forsvarlig kontroll
med hvem som kommer til Norge som følge av krigen i Ukraina. Videre
viser komiteen til at statsråden mener at de tiltakene som er iverksatt,
samlet sett og på nåværende tidspunkt ivaretar kontrollen med hvem
som kommer til Norge. Samtidig viser statsråden til at det bidrar
til å utnytte politiets ressurser mer effektivt enn å innføre midlertidig
grensekontroll.
Komiteens flertall,
med unntak av Fremskrittspartiet, rår Stortinget til ikke å vedta
representantforslaget om innføring av midlertidig grensekontroll.
Jeg regner med at både Fremskrittspartiet og øvrige partier vil
redegjøre for sine forslag og merknader i saken, så da går jeg over
til å redegjøre for mitt eget ståsted i saken, på vegne av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV, som danner flertall.
Vi viser til
at det er gjort flere grep for å sikre god og forsvarlig kontroll
med hvem som kommer til Norge som følge av krigen i Ukraina. Ved
innføring av midlertidig grensekontroll vil man måtte prioritere
det på bekostning av andre oppgaver. Da er det er viktig å vurdere
hvorvidt det vil være formålstjenlig med midlertidig grensekontroll
i dagens situasjon. Det kan i den sammenheng også være verdt å nevne
at politiets faglige tilrådning er at det ikke vil være formålstjenlig
med midlertidig grensekontroll slik situasjonen er i dag. Den vurderingen
deler vi.
Det er også innført
nødvendige tiltak, som eksempelvis styrket territorialkontroll fra
1. april. Så er det selvfølgelig også viktig å prioritere arbeidet
med å registrere personer som kommer til Norge, og det er da også
gjort.
Regjeringen har
gjennom Prop. 78 S for 2021–2022 også styrket PST og politiet med
57 mill. kr, noe som også medvirker til økt operativ evne og tilstedeværelse,
særlig i landets nordlige fylker. Det er verdt å nevne at det faktisk
kommer ukrainere den veien også, altså over Storskog.
På bakgrunn av
dette, med mer, mener vi at regjeringen har iverksatt tilstrekkelige
tiltak for å holde oversikten over hvem som kommer til Norge i dagens
situasjon, og stemmer derfor imot representantforslaget om midlertidig
grensekontroll.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:00:59 ] (komiteens leder): Sammen
med forslag vi har behandlet tidligere i dag, om å stille krav til
personer som engasjerer seg i arbeidet med ukrainske flyktninger,
er dette, mener vi, også et nødvendig tiltak for å ivareta hensynet
til dem som er svakest av de svake: kvinner og barn som flykter
fra Ukraina. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er dette en gruppe
som på mange måter skiller seg fra de tradisjonelle asylsøkerne
som har ankommet Norge i forbindelse med tidligere konflikter, eksempelvis
særlig i 2015. Det er kvinner og barn; mennene er hjemme og kjemper
for fedrelandet.
Det er svært
beklagelig at ikke Stortinget er villig til å bruke det som åpenbart
ville være et effektivt tiltak for å hindre dem som benytter denne
situasjonen til trafficking og til å begå noen av de verste forbrytelsene
mot de aller svakeste menneskene. Jeg mener at grensekontroll kunne
ha vært et effektivt redskap for å forhindre det. Vi har sett eksempler
på personer som har engasjert seg – med helt andre intensjoner – i
situasjonen til ukrainske flyktninger. Da er grensekontroll et effektivt
virkemiddel. Fremskrittspartiet vil hevde at det fremstår som lite
troverdig og kanskje litt naivt at man ikke ønsker å benytte de
mulighetene som grensekontroll vil gi med tanke på å forhindre det.
Når vi på toppen
av det har å gjøre med en statsråd og en justisminister som kommer
fra et parti som i realiteten ønsker å innføre permanent grensekontroll,
og som vil ha Norge ut av Schengen-samarbeidet, blir dette desto
mindre troverdig. Etter mitt skjønn og ut fra det jeg kan forstå
her, er det altså, fra Senterpartiets perspektiv, helt greit å innføre
permanent grensekontroll 24-7. Det kan det være mange grunner til
å ha på plass – og jeg er ikke direkte uenig i det, nødvendigvis
– men Senterpartiet ønsker det og ønsker Norge ut av Schengen. Når man
da ikke engang i denne situasjonen ser et behov for å benytte grensekontroll,
taler ikke det til fordel for Senterpartiets troverdighet.
Jeg forstår at
man skal ivareta en enighet i et forlik mellom to regjeringspartier,
men det virker veldig lite troverdig når man lytter til argumentasjonen
mot å benytte grensekontroll, som vil være et godt virkemiddel for
å forhindre at de som driver med trafficking, skal misbruke situasjonen,
og for å forhindre at de som ønsker å misbruke migrasjonen som nå foregår,
til urettmessig å ta seg til Norge og misbruke retten til å få opphold
her, kan gjøre det. Det så vi mange eksempler på i 2015 – personer
som kom i den samme strømmen som skulle handle om Syria, og som
forsøkte å søke asyl i Norge, til tross for at man kom fra helt
andre land og andre deler av verden. Det kunne vi også hatt bedre
kontroll på dersom vi hadde hatt grensekontroll på plass på disse
tidspunktene.
Jeg registrerer
at Fremskrittspartiet igjen står alene. Igjen er det kun Fremskrittspartiet
som problematiserer disse forholdene tilstrekkelig, og igjen blir
vi nedstemt. Men før vi blir det, tar jeg opp vårt forslag.
Presidenten: Representanten
Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Sveinung Stensland (H) [17:05:46 ] : Det er synd å høre at
Fremskrittspartiet føler seg nedstemt. Vi stemmer imot forslaget,
men det er ingen grunn til at Fremskrittspartiet skal bli nedstemt
av den grunn. Vi i Høyre mener faktisk at Stortinget påtar seg et
veldig stort ansvar dersom vi skal inn og regulere spørsmålet om
grensekontroll. Vi har korona friskt i minne, der plutselig stortingsflertallet
begynte å legge seg opp i en del ting. Det er ikke sikkert at det
var så klokt den gangen.
Både Høyre og
Venstre har begrunnet sin motstand mot Fremskrittspartiets forslag
med at vi forventer at regjeringen har den løpende vurderingen av
behovet for grensekontroll. Vi forventer at det blir iverksatt tiltak
hvis situasjonen tilsier det, og vi mener at både informasjonsinnhenting
og etterretning bør intensiveres. Vi noterer at akkurat det er gjort,
så derfor stemmer vi imot dette. Det betyr ikke at vi slapper av,
det betyr ikke at vi mener det ikke skal gjøres noe, men vi ser
faktisk at ting har blitt gjort.
Så er det sånn
at Stortinget har ordninger med konsultasjoner med regjeringen,
og en har organer som kan foreta det hvis vi ønsker å gå inn i de
løpende sikkerhetsvurderingene, men å håndtere det gjennom stortingsvedtak
mener vi er uklokt. Det betyr ikke at vi ikke setter pris på at
Fremskrittspartiet setter det på dagsordenen. Jeg tror det er bra
at komitélederen er så offensiv i disse sakene, men vi stemmer imot. Jeg
håper som sagt at Fremskrittspartiet ikke blir nedstemt av den grunn.
Statsråd Emilie Mehl [17:07:41 ] : Det er grunnleggende for
regjeringen å ivareta kontrollen med hvem som kommer til Norge og
oppholder seg her, på en god måte. Midlertidig personkontroll på
indre grense, som forslagsstillerne etterlyser, gjennomføres allerede
i dag ved fergeankomster fra Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland.
Denne kontrollen ble 12. mai videreført i inntil seks måneder.
God ressurseffektiv
kontroll med hvem som kommer til Norge som følge av krigen i Ukraina,
forutsetter at man gjennomfører og innfører de riktige tiltakene.
I tråd med politiets faglige tilrådning er det vurdert som hensiktsmessig
å iverksette det som kalles forsterket territorialkontroll, istedenfor
å utvide den indre grensekontrollen. Forsterket territorialkontroll
innebærer at politiet kan få bedre mulighet til å foreta identitetskontroll
i hele landet, ikke bare på grensen.
I tillegg til
forsterket territorialkontroll har regjeringen tatt flere andre
grep. Regjeringen har bl.a. sikret at politiet har prioritert å
registrere flyktninger fra Ukraina, og vi har sørget for at kapasiteten
til det er økt. Registrering er helt grunnleggende for å avklare
identiteten til dem som kommer hit. I likhet med det vi så i pandemien
når det ble innført midlertidig grensekontroll, ville det å gjøre
det nå kreve veldig store ressurser av politiet. Politiet har omprioritert
ressurser og strukket seg veldig langt for å kunne levere på de
føringene vi har gitt om at vi må få på plass bl.a. registrering
hurtig, og at det må skje på en riktig og trygg måte.
I tillegg har
politiet og PST intensivert sin etterretning og overvåking i Norge
og på grensene. Dette begynte vi med svært kort tid etter at krigen
brøt ut. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget også bevilget
ekstra midler til det arbeidet som følge av krigen i Ukraina.
Forsterket territorialkontroll,
intensivert etterretning og overvåking, i tillegg til styrket registreringskapasitet,
er effektive tiltak for å forhindre at mennesker på flukt fra Ukraina utnyttes
av personer med uærlige hensikter. Det er også gode tiltak for å
forhindre at potensielle terrorister utnyttet flyktningstrømmen
til å komme seg til Norge. Erfaringene fra covid-19-situasjonen
viser, som jeg var inne på, at full indre grensekontroll ville vært
svært ressurskrevende for politiet i en situasjon hvor de ikke er
forberedt på nettopp det, eller dimensjonert for det, og det ville
vært belastende for sivilsamfunnet. Om politiet får bistand fra
Heimevernet for å gjennomføre grensekontroll, slik justiskomiteens
mindretall foreslår, betyr det igjen at Heimevernets berørte personell ikke
kan ivareta sin vanlige jobb og sitt familieliv mens de utfører
oppdraget. Jeg mener situasjonen i dag verken nødvendiggjør eller
kan forsvare en sånn ressursbruk – når vi ikke har planlagt for
en grensekontroll i Norge.
Antall personer
fra Ukraina som søker om beskyttelse i Norge, har vært synkende
over tid. Denne situasjonen kan endre seg, eller andre forhold kan
komme til. Derfor vurderer regjeringen løpende hvilke tiltak som
er nødvendige for å møte den til enhver tid gjeldende situasjonen.
Det å innføre en midlertidig grensekontroll er også et tiltak vi
har vurdert løpende i den situasjonen Norge har stått i etter at
krigen i Ukraina brøt ut.
Erlend Wiborg (FrP) [17:11:50 ] : Fremskrittspartiets justispolitiske
talsperson holdt et godt innlegg, som på en god måte beskrev Fremskrittspartiets
syn i denne saken, men jeg har et par sitater: Vi vil innføre kontroll
på alle grenseovergangene. Eller et annet sitat: Målet med å innføre
grensekontroll igjen er hensynet til rikets sikkerhet. Dette er
sitater fra daværende stortingsrepresentant Gjelsvik, som også er
i salen her nå. Han mente at dette kunne innføres uten problem.
Da Senterpartiet så fikk spørsmål om dette kunne skape kapasitetsutfordringer,
var svaret nei. Senterpartiet valgte da, i det siste budsjettet
før de kom i regjering, å fremme forslag om full grensekontroll
og bevilget 70 mill. kr til det. Nå når Senterpartiet er i regjering,
da går man imot dette. Det er spesielt, all den tid situasjonen
jo har endret seg drastisk. Vi har nå millioner av mennesker på
flukt. Det er kaotisk på mange grenseoverganger.
Jeg registrerer
at Arbeiderpartiet ikke engang tar seg bryet med å delta i debatten
om landets sikkerhet rundt grensekontroll i dag, men da kan jeg
lese opp noen sitater fra Arbeiderpartiet:
«Jeg mener det er fint med forsterket
grensekontroll når det trengs. For eksempel så vi ved migrasjonsbølgen i
2015 at det var nødvendig.»
Det er et sitat
fra Lene Vågslid, tidligere leder av justiskomiteen og nå leder
av kommunal- og forvaltningskomiteen, så Arbeiderpartiet mente at
det er nødvendig med grensekontroll når omstendighetene krever det.
Arbeiderpartiet har videre sagt at det kreves økt grensekontroll
når det er økt migrasjon – og nå er vi i den situasjonen. Forskjellen
er at nå er Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, og da
er de ikke villig til å være med på dette.
PST har advart
mot at kriminelle utnytter store flyktningstrømmer. Statsråden ønsket
i en replikkveksling med undertegnede for en uke eller to siden
ikke å besvare spørsmålet mitt om hvorvidt kriminelle eller andre
har utnyttet situasjonen og sneket seg inn i Norge nå under dekke
av å være ukrainere, men i dag fikk jeg skriftlig svar fra statsråden
om at det er personer som har sneket seg inn i Norge. Likevel velger
Senterpartiet, Arbeiderpartiet og regjeringen å si nei til dette
forslaget. Jeg synes det er synd at ikke de vil være med og trygge
landets grenser.
Odd Harald Hovland (A) [17:15:09 ] : Representanten Wiborg
er bekymra over at Arbeidarpartiet ikkje bryr seg om grensene våre.
Eg kan roe han med at me absolutt er opptekne av både sikkerheita
til landet og av grensene våre. Statsråden har gjort veldig godt
greie for dei tiltaka som er innførte, og dei vurderingane regjeringa
gjer, og dette støttar sjølvsagt Arbeidarpartiet fullt ut opp om.
Kapasiteten er også grundig gjort greie for av statsråden, og det
er helt openbert at regjeringa gjer dette på ein veldig god og forsvarleg
måte. Så eg kan roe Framstegspartiet og representanten Wiborg med
at Arbeidarpartiet er oppteke av sikkerheit og tryggleik, og me
har full tillit til at statsråden utfører og gjennomfører dette
på ein svært god måte.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.
Votering, se fredag 3. juni