Stortingspresident Masud Gharahkhani [10:33:20 ] : Stortingets
presidentskap har lagt fram Innst. 345 L, om lov om informasjonstilgang
for Riksrevisjonen i forbindelse med de særlige undersøkelser av
saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger.
Noe av det første
det nye presidentskapet gjorde i oppstarten av opprydningen for
å gjenvinne tilliten – gjennomgangen, åpenheten, kontrollmekanismene
– var å anmode Riksrevisjonen om å sjekke alle saker som omhandler
økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter, både den enkelte representants
praktisering og administrasjonens oppgave og rolle, ja, hele institusjonen.
I samme anmodning sa presidentskapet at dersom Riksrevisjonen trengte
særlig lovhjemmel, kunne de komme tilbake til Stortinget. Det har
Riksrevisjonen gjort.
I det oppdraget
Riksrevisjonen nå tar på seg, har de ikke lovhjemmel for å kunne
kreve tilgang til nødvendig dokumentasjon. Dette lovforslaget vil
sikre at Riksrevisjonen får lovhjemmel for å innhente nødvendig
informasjon og dokumentasjon som man ikke har hjemmel for, selv
om man praktiserer samtykke fra den enkelte stortingsrepresentant,
både nåværende og tidligere stortingsrepresentanter. Lovhjemmel betyr
at dersom noen velger ikke å samarbeide ved å gi tilgang til nødvendig
informasjon og dokumentasjon – og la meg være klar fra denne talerstolen:
Vi fra presidentskapet forventer og tror selvfølgelig at de fleste
vil samarbeide – ville man da bryte en lov. Det er svært alvorlig
og vil selvfølgelig bli offentlig. En slik lovhjemmel som vi vil
gi i dag, vil også sikre Riksrevisjonen nødvendige forutsetninger
for å holde framdriften og gjennomføre sitt arbeid.
Stortingets presidentskap
har ved utformingen av lovforslaget tatt utgangspunkt i tidligere
sammenlignbare lover om informasjonsinnhenting for granskingsutvalg
o.l., og rettssikkerheten til den enkelte. La meg være tydelig fra
presidentskapet: Det vil bli offentlighet om Riksrevisjonens undersøkelse
når den er gjennomført. Det er hele poenget med anmodningen: åpenhet,
kontroll og tillit. Det er ikke riktig, som noen mener, at dersom
det skulle avdekkes alvorlige tillitsbrudd, så vil det ikke bli
anmeldt. Det vil det, og det vil det være Stortinget, ved presidentskapet,
som da vil gjøre. Ivaretakelse av selvinkriminering i lovhjemmel
er ikke til hinder for å anmelde og sikre åpenhet om endelig rapport.
Jeg anbefaler
innstillingen og de forslag som er fremmet der.
Bjørnar Moxnes (R) [10:36:18 ] : De økonomiske ordningene for
de folkevalgte, om det så er pendlerboliger, reiseregninger eller
godtgjørelser, har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og selv
om det har vært dårlig PR, har det vært fortjent oppmerksomhet,
fordi ordningene har vist seg både å bli misbrukt og også å være
feil utformet. Derfor er det viktig at dette nå gjennomgås grundig,
og at det får konsekvenser, både ved at det strammes inn på særprivilegier
for toppolitikere, og ved at de som har misbrukt ordningene, gjør
opp for seg.
Derfor er dagens
behandling av lov om informasjonstilgang for Riksrevisjonen, som
skal undersøke ordningene, viktig. Det er synd at forslaget fra
presidentskapet har noen svært problematiske sider ved seg.
I utgangspunktet
var Riksrevisjonens ønskede særlov veldig enkel, uten begrensninger.
Presidentskapets forslag til særlov er mer omfattende. Noe er godt
begrunnet, men ikke alt. De foreslår altså at opplysninger innhentet
av Riksrevisjonen etter den særloven vi nå behandler, og som Riksrevisjonen
trenger i sitt arbeid, ikke skal kunne brukes som bevis i en eventuell
straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene. La
oss si at det er en tidligere stortingsrepresentant som har svin
på skogen og ikke vil bidra til Riksrevisjonens undersøkelser. Dermed
må Riksrevisjonen bruke den lovhjemmelen som Stortinget nå behandler,
til å innhente opplysninger fra den motvillige representanten. Hvis
det i opplysningene som innhentes, avdekkes mulige straffbare forhold,
er det forbudt for Riksrevisjonen å gå til politiet med opplysningene
som bevis mot representanten. Stortinget kan fortsatt gå til anmeldelse,
men saken må bygges fra grunnen av, og Riksrevisjonen fratas sin
rolle.
Dette skiller
seg skarpt fra riksrevisjonsloven, som normalt gjelder for Riksrevisjonens
undersøkelser. Der er premisset at Riksrevisjonen kan underrette
politiet om forhold som gir mistanke om straffbar handling, avgi
forklaring, legge fram dokumentasjon og samarbeide med andre offentlige kontrollmyndigheter.
Det er på langt nær godt nok begrunnet å fravike det i denne sammenheng.
Det er heller tvert imot, mener Rødt.
Lovforslaget har
vært ute på en veldig begrenset og lukket høring, sendt til sju
utvalgte, hvorav to jurister har svart. En av dem var Inge Lorange
Backer. Backer er ingen hvem som helst; han er professor emeritus,
men også mangeårig ekspedisjonssjef i den høyt anerkjente Lovavdelingen
i Justisdepartementet. Backer stiller spørsmål ved det menneskerettslige
inkrimineringsvernet, at man ikke skal måtte bidra til sin egen
domfellelse med forklaring eller bevis som omfatter
«stortingsrepresentanter i saker
som gjelder mulig misbruk av deres verv som stortingsrepresentant.
Hensynet til å sikre tilliten til Stortinget som institusjon taler
mot et slikt vern, og det moralske imperativ «du skal vedstå deg
sine gjerninger» gjelder ikke minst for stortingsrepresentanter
ved utførelsen av deres verv.»
Vi kan ikke risikere
at stortingsrepresentanter gir andre nåværende eller tidligere representanter
et slags amnesti for lovbrudd ved misbruk av Stortingets økonomiske
ordninger. Vi har Nav-skandalen friskt i minne, hvor uskyldige ble
satt i fengsel av makta. Da kan ikke presidentskapet la sine egne slippe
billigst mulig unna. Det blir som å ha én lov for Loke og en helt
annen for Tor. Rødt vil ikke gjøre forskjell på kong Salomo og Jørgen
hattemaker, så vi går derfor mot § 3 i lovforslaget, som forbyr
bruk av opplysninger som Riksrevisjonen har hentet inn etter denne
loven, som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den
som har gitt opplysningene.
Jeg tar opp vårt
alternative forslag til § 5, som altså ikke gjør unntak for riksrevisjonslovens
deler om å samarbeide med politi og kontrollmyndigheter ved mulige
straffbare forhold.