Stortinget - Møte tirsdag den 24. mai 2022

Dato: 24.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 299 S (2021–2022), jf. Dokument 8:101 S (2021–2022) og Dokument 8:106 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:06:22]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å stille alle saker i utlendingsforvaltningen som berører barn, i bero og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aram Karim, Audun Hammer Hovda, Marian Hussein og Mona Fagerås om alternative reaksjoner til utvisning og styrking av barnets beste (Innst. 299 S (2021–2022), jf. Dokument 8:101 S (2021–2022) og Dokument 8:106 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) [] (ordfører for saken): Saken vi nå behandler, er en innstilling basert på to representantforslag, fra henholdsvis Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen valgte å behandle dem felles, da de berører samme problematikk. Representantforslaget til Kristelig Folkeparti går ut på å stille alle utlendingssaker som berører barn og deres foreldres opphold i Norge, i bero, i påvente av utredningsarbeidet som er igangsatt av Utlendingsdirektoratet knyttet til dette.

Forslaget til Sosialistisk Venstreparti går enda mer konkret inn i håndteringen av slike saker, da de foreslo at man som hovedregel bør ha andre reaksjonsformer enn utvisning. De ønsker også en sterkere vekting av barnas beste, og også at det som hovedregel skal gis opphold på humanitært grunnlag i stedet for familieinnvandring i saker som omhandler barn med oppholdstillatelse og foreldre med avslag på asylsøknaden.

Alle disse forslagene anbefales avvist av komiteens flertall, så jeg går ikke grundigere inn på dem, men jeg regner med at forslagsstillerne selv argumenterer ytterligere for forslagene.

Så tror jeg også at presidenten har glemt å starte tiden. Det gjør i utgangspunktet undertegnede ingenting med fri taletid, men jeg er usikker på om resten av komiteen og Stortinget setter pris på det.

Presidenten: Da er det ca. 1 minutt og 30 sekunder igjen.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er bra.

Fremskrittspartiet er for en streng innvandringspolitikk, og vi har mange debatter i denne sal om hvor streng politikken skal være. Noen ønsker å myke opp og andre ønsker en strengere politikk. Men det er ett grunnleggende prinsipp jeg mener vi alle må være enige om. Det er at når man først har satt et sett kriterier for hva som skal til for å få opphold og beskyttelse i Norge, må man samtidig sørge for at de som får avslag på søknaden, ut fra det gjeldende regelverk, faktisk forlater landet. Det innebærer også at de som motsetter seg å forlate landet når de har fått avslag, må uttransporteres, om så med makt.

Norge er heldigvis en god rettsstat, og er det ett område hvor en har mange ankemuligheter og mulighet til å få prøvd saken sin gjentatte ganger, så gjelder det de sakene vi diskuterer her i dag. Vi kan heller ikke komme i en situasjon der barn benyttes som en brekkstang for å få opphold i landet. Vi må sørge for at de som har et reelt behov for beskyttelse, skal få det, mens de som ikke har behov for beskyttelse, ikke skal få det.

Terje Sørvik (A) []: Regjeringspartiene er tydelige på at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Det framgår også av Hurdalsplattformen.

En rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk må ivareta både nødvendige kontrollhensyn og hensynet til barnets beste på best mulig måte i alle saker. På disse spørsmålene viser vi til arbeidsgrupperapporten om terskelen for utvisning i saker som berører barn, som ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet i februar, og til svarbrev fra statsråden av 2. mars 2022, hvor det framkommer at departementet nå arbeider med en gjennomgang og vurdering av de ulike forslagene i denne rapporten. Departementet har allerede rettet en henvendelse til UDI om å gjennomføre eller forberede gjennomføring av de fleste av de tiltakene som arbeidsgruppen står samlet om.

Når det gjelder de forslagene som går direkte på å justere terskelen for utvisning, var arbeidsgruppen delt i sitt syn på hvor omfattende justeringer som burde anbefales. Departementet opplyser at de derfor har behov for å vurdere grundigere om det skal legges opp til en justering av terskelen, og eventuelt hva slike endringer skal gå ut på. Det understrekes i svarbrevet at departementet også ønsket å vurdere andre mulige justeringstiltak enn det arbeidsgruppen har foreslått.

En videre vurdering av hvilke tiltak som er best egnet for å styrke barnets beste i utvisningssaker, bør inngå i den helhetlige oppfølgingen av rapporten fra arbeidsgruppen, slik regjeringen nå legger opp til. Det er viktig å nevne at rapporten omhandler utvisningssaker særskilt.

Regjeringen har på bakgrunn av regjeringserklæringen allerede igangsatt en gjennomgang av utlendingsmyndighetenes praksis på dette området, som en del av det helhetlige arbeidet med ivaretakelse av barnets beste i alle typer utlendingssaker.

Når det gjelder forslaget om å stille alle saker som berører barn, i bero, viser jeg til svarbrev fra statsråden, hvor det understrekes at det i ovennevnte rapport framkommer at det ikke er noen avgjørende forskjeller mellom dagens praksis og de forpliktelsene Norge har etter folkeretten. Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler statsrådens vurdering av at det på bakgrunn av foreliggende informasjon ikke er grunnlag for å stille enkeltsaker i bero.

Det er viktig å understreke at det er forvaltningen og domstolene som håndterer enkeltsaker, og som må veie hensynet til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn, i henhold til gjeldende lovverk og folkerettslige forpliktelser.

Presidenten: Presidenten opplyser om at det er noe problemer med det tekniske systemet, men vi kjører det manuelt, så det er alltid én klokke som er riktig. Og hvis ikke den på talerstolen viser når det er 30 sekunder igjen, skal presidenten prøve å gi beskjed om det.

Mari Holm Lønseth (H) []: For Høyre er det viktig at det skal tas hensyn til barnets beste, og vi mener også at dagens lovgivning allerede legger det hensynet til grunn gjennomgående. For eksempel skal det som hovedregel ikke være sånn at barn skal måtte svare for feil som foreldrene eller besteforeldrene deres gjør.

Solberg-regjeringen foreslo og fikk gjennomslag for et nytt tiltak i form av tilleggstid for permanent opphold ved alvorlige brudd på utlendingsloven. Det ble også i vår regjeringstid nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som skulle se nærmere på terskelen for utvisning i saker som berører barn. Den rapporten er nå er framlagt, og arbeidsgruppen har vært delt i sitt syn, selv om vi overordnet kan si at de sier at det ikke er noen avgjørende forskjell mellom dagens praksis og våre folkerettslige forpliktelser.

Når man leser forslaget fra forslagsstillerne, kan man nærmest tro at det i dag ikke gjøres noen avveining av barnets beste i utvisningssaker. Men det er ikke riktig. Hensynet til barnets behov for stabilitet og kontinuitet og barnets psykiske og fysiske helsesituasjon skal vektlegges. I vedtak som berører barn, skal det også vises til hvilke vurderinger som er gjort av barnets situasjon, hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen mellom eventuelle motstridende hensyn. Selv om barnets beste skal både vurderes og vektlegges, vil det også være tilfeller der brudd på utlendingsloven må få reaksjoner i form av utvisning. Men det er det også riktig at man i henhold til dagens regelverk lar utlendingsmyndighetene og eventuelt domstolene ta stilling til.

Vi registrerer at regjeringen har mottatt rapporten fra den eksterne arbeidsgruppen, og at man eventuelt skal se på oppfølging av den fra regjeringens side i det videre arbeidet. Vi vil imøtese eventuelle endringsforslag regjeringen måtte finne grunn til å fremme.

Kari Mette Prestrud (Sp) []: Hensynet til barnets beste i utlendingssaker er – og skal være – et viktig hensyn, men hensynet til en rettferdig, forutsigbar og restriktiv utlendingspolitikk i Norge er også viktig.

Det er 100 millioner på flukt i verden, altså nesten 20 ganger flere enn det totale innbyggertallet i Norge, og enda flere kunne tenke seg å flytte til et bedre land. I Norge lever vi ikke tett i forhold til andre land, men vi er få mennesker, som har bygd opp en velferdsstat som er basert på prinsippet «gjør din plikt, krev din rett». Dette er i stor grad årsaken til at Norge er rangert som et av verdens beste land å bo i. Velferdsstaten finansieres nemlig ikke av seg selv.

Representantene Karim, Hovda, Hussein og Fagerås foreslår i denne saken at reaksjon ved å oppgi feil opplysninger til norske myndigheter som hovedregel skal være en annen reaksjon enn utvisning. Så hvis man uriktig oppgir å være fra et land som gir rett til asyl, skal man likevel få bli, selv om man ikke har rett på opphold. Representantene mener nemlig hovedregelen for reaksjon skal være en bot, et gebyr eller et tillegg til botiden. Dette mener de skal gjelde i de tre første årene man er i Norge, hvis man har barn.

Senterpartiet mener at det ikke skal lønne seg å lyve for norske myndigheter. Vi har i den senere tid hatt noen saker om barn som har vært i Norge i svært lang tid før det er kommet fram at foreldre har oppgitt feilaktige opplysninger om opprinnelsesland. Men i løpet av de tre første årene i Norge har man ikke opparbeidet seg en særlig tilknytning til Norge. Dette er tilsvarende tid som for en student som tar en bachelor-grad i et annet land.

Hvis det ikke er noen risiko ved å oppgi feil opplysninger, vet vi at dette vil tiltrekke seg langt flere som ønsker seg et bedre liv her. Vi i Senterpartiet er villige til å gi en mildere reaksjon der hvor de feilaktige opplysningene ikke har vært avgjørende for å få opphold i Norge. Men forslaget fra SV-representantene snur dette helt på hodet og sier at som hovedregel skal man kunne lyve for norske myndigheter uten at dette får konsekvenser for oppholdet i Norge. Dette er mer enn naivt. I Senterpartiet ønsker vi en ansvarlig og rettferdig flyktning- og innvandringspolitikk. Den må nødvendigvis være restriktiv, da vi ikke kjenner grensene for hvor omfattende innvandringen ville vært uten et strengt regelverk.

Grete Wold (SV) []: Det er noen grunnleggende prinsipper som alle støtter. De er ofte forankret i Grunnloven, i menneskerettigheter eller i barnekonvensjonen. Det er forhold som sikrer alle mulighetene for et godt liv, trygg oppvekst for barn, stabilitet og retten til et familieliv. Det er alle enige om. Så skilles vi litt når det gjelder politisk ståsted – og med det litt ulike meninger om hvordan dette skal se ut i praksis, og om hva som skal til for at det ikke skal gjelde for alle.

Saken vi behandler i dag, handler om barnefamilier som bor i Norge, som er et trygt land å vokse opp i for de aller fleste, men for noen barn er det ikke trygt. Noen opplever å måtte skilles fra en av sine foreldre, enten fordi denne av ulike årsaker har brutt utlendingslovgivningen – det er ofte brudd som har skjedd mange år tilbake – eller at det kun er tvil og mistanke om at så har skjedd.

Innvandringsregulerende hensyn har i altfor stor grad vært, og er, dominerende. Vi får henvendelser fra fortvilte foreldre og fra ungdommer som opplever at de må vokse opp uten mor eller far, barn som er konstant bekymret for hvordan mamma eller pappa har det i et annet land. Dette er ikke barns beste, et prinsipp som i utgangspunktet alle var enige om, men praksis viser at dette ikke veies tungt nok når slike historier enten formidles i media eller dukker opp i en stortingsrepresentants mailboks.

Realiteten er at de siste tre årene er det 276 barn – og 106 av dem er norske statsborgere – som har fått beskjed om at en av foreldrene blir sendt ut med tvang til et annet land. Det er derfor ikke uventet at høringsinstansene støtter forslaget om at vi må kunne ha alternative reaksjonsformer, og at det er andre måter å straffe på enn at det skal gå ut over barna på en uforholdsmessig måte. Rapporten fra denne arbeidsgruppen, som flere har henvist til, viser også at det er behov for justeringer.

I 2017 fremmet SV og Kristelig Folkeparti et forslag om å vurdere alternative reaksjoner – et forslag som den gang fikk flertall. Det ble derfor av Solberg-regjeringen fulgt opp med mindre endringer, men ingen oppmykning av praksis ble presisert. Og det er det vi tydelig ser nå. Det er fortsatt mange barn og familier som lider under gjeldende regelverk. Et barns oppvekst kan ikke leves på nytt. En god barndom skaper grunnlag for et langt og godt liv, og når bekymringer og fravær av foreldre i realiteten kan vare over mange år, preger det helt avgjørende og viktige år i et barns liv. Det er derfor behov for å vektlegge barns beste i større grad, og det er det fullt mulig å gjøre. Det er ikke en oppmykning som vil føre til noe annet enn en mer human politikk i en verden som har mer enn nok belastninger for barn på flukt allerede.

Med det tar jeg opp forslagene som SV har sammen med Rødt og Venstre.

Presidenten: Da har representanten Grete Wold tatt opp de forslag hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg har lyst til å starte med å fortelle om en jente som heter Selma. Selma bor i Lofoten med sin mor og sine tre småsøstre. Pappaen til Selma og søstrene ble kastet ut av Norge i 2019 etter å ha bodd her i 22 år, fordi han gjorde en feil da han kom hit i 1997. Nå sitter altså fire jenter hjemme i Lofoten og savner pappaen sin hver eneste dag. Plutselig betydde ikke barnets beste, Barnekonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjonen, Grunnloven eller retten til familieliv like mye for akkurat disse fire jentene, og ei heller for så altfor mange andre barn i Norge, for de siste tre årene har altså 276 barn – og 106 av dem norske statsborgere – fått beskjed om at en av foreldrene deres skal kastes ut av landet. Vi kan ikke ha det sånn. Derfor støtter Rødt helhjertet opp om at brudd på utlendingsloven som hovedregel skal møtes med andre reaksjonsformer enn utvisning, som f.eks. bot, gebyr eller tillegg i botiden, før man får permanent opphold eller statsborgerskap.

Rødt støtter også at alle saker som omhandler barn og deres foreldres opphold i Norge, skal stilles i bero fram til det foreslås eventuelle endringer som i større grad ivaretar barnets beste. Barnets beste og barns rettigheter må ivaretas bedre i utvisningssaker, og hensynet til barns beste må gå foran det såkalte innvandringsregulerende hensynet, som per i dag veier altfor tungt.

Selma er 15 år gammel og kjemper en tapper kamp for å få pappaen sin tilbake til Lofoten, tilbake til familien, tilbake til sitt hjem. Hun er kanskje en av de tøffeste jentene jeg har møtt, men hun skulle ikke trengt å kjempe denne kampen. Hun og søstrene skulle fått hjelp til lekser av pappaen sin, blitt fulgt på aktiviteter, spist middag og hatt et familieliv. Men denne retten, denne grunnleggende retten, har Norge fratatt dem – og så mange andre barn – fordi våre folkevalgte i denne salen mener at såkalte innvandringsregulerende hensyn veier mer enn barns beste og barns rettigheter.

Rødt ser som vår plikt å kjempe denne kampen – for Selma og for alle andre barn som enten har opplevd at en forelder har blitt utvist, eller som risikerer at det skjer. Jeg mener at hensynet til barna skal veie tyngre, det er det som skal veie tyngst, fordi jeg mener at brudd på utlendingsloven burde straffes med andre reaksjonsformer enn dagens. Alle barn har rett til trygge liv med sine familier. Selma og søstrene fikk beskjed om at de kunne holde kontakten med faren sin via Skype, og i mine ører høres det helt absurd ut. Barn trenger foreldrene sine nær seg. Vi vet også at en time på Skype eller Teams aldri kan erstatte nærværet med en forelder eller en god klem når man faktisk trenger det.

Med det viser jeg til forslagene som Rødt er en del av.

Statsråd Emilie Mehl []: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, men det betyr likevel ikke at barnets beste er det eneste hensynet som skal tas i saker som berører barn. En rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk må ivareta både nødvendige kontrollhensyn og hensynet til barnets beste på best mulig måte i alle saker. Det er viktig at det kan reageres med utvisning og innreiseforbud ved alvorlige tilfeller av ulovlig opphold, ulovlig arbeid, bruk av falsk identitet, falske forklaringer eller andre ting.

Ut fra historiene vi kjenner fra mediene og forslagene fra representantene, kan man få inntrykk av at de fleste utvisningssakene der barn er involvert, ender med utvisning. Sånn er det likevel ikke. Statistikken som er gjengitt på side 224 i arbeidsgrupperapporten som ble framlagt tidligere i år, viser også at det for årene 2019–2021 var flere av de sakene om brudd på utlendingsloven som berørte barn, som endte med ikke-utvisning enn med utvisning. Det var 176 som endte med ikke-utvisning og 156 med utvisning.

I de tilfellene hvor det er tale om særlig alvorlige brudd på utlendingsloven, er imidlertid det klare utgangspunktet etter Høyesteretts praksis at det kreves ekstraordinære omstendigheter for at utvisning skal anses uforholdsmessig, selv om barn blir berørt. Etter Den europeiske menneskerettsdomstolens, EMDs, praksis gjelder det samme i de tilfellene hvor foreldrene måtte være klar over at det var usikkert om de ville få tillatelse til å utøve familielivet i utvisningsstaten da familielivet ble stiftet. EMD er tydelig på at selv om barn ikke har skyld i foreldrenes lovovertredelser, vil foreldrenes klanderverdige forhold ha vekt i forholdsmessighetsvurderingen også overfor barna, uten at dette vil være et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. Dersom dette ikke skulle gjelde, mener EMD at det ville kunne føre til at foreldrene vil utnytte barnas situasjon for å sikre seg og barna oppholdstillatelse.

Arbeidsgrupperapporten som er forelagt departementet tidligere i år, gir oss nyttig innsikt. Som jeg orienterte om i mitt brev til komiteen, har jeg bedt UDI om å vurdere flere av de tiltakene som en samlet arbeidsgruppe sto bak. Departementet har nå mottatt svar fra UDI med diverse innspill til de ulike punktene, og departementet jobber videre med å vurdere oppfølgingen. Som jeg påpekte i brevet til komiteen, mener jeg det er nødvendig med en grundigere vurdering av om det skal legges opp til justering av terskelen for utvisning, og hvordan dette eventuelt skal gjøres. Jeg mener at det i denne sammenheng også er nødvendig å se på om det kan være aktuelt med andre alternativer enn det som er pekt på i arbeidsgrupperapporten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg forventer ikke at statsråden kan kommentere en enkeltsak, men likevel er det spennende å høre om det prinsipielle ved det. Selmas far, som jeg nevnte i innlegget, fikk fem års utvisning, på tross av at utlendingsloven § 14-2 sier at utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal utvises i to år ved brudd på utlendingsloven. Hva tenker statsråden om det?

Statsråd Emilie Mehl []: Som representanten påpekte, kan jeg ikke kommentere enkeltsaker.

Grete Wold (SV) []: Retten til familieliv og til å bo med sine foreldre og ikke minst foreldres behov for å få lov til å være foreldre er grunnleggende og viktig, og det handler mye om trygghet og forutsigbarhet. I denne saken viser man til at departementet jobber med en gjennomgang, og statsråden viste også fra talerstolen til at man jobber med tiltakene som har kommet fram i denne rapporten. Så dette er et pågående arbeid, og man ser åpenbart behov for å både vurdere og kanskje også endre noe. Hva er da bakgrunnen for at man i denne saken ikke kan støtte forslaget om å sette disse sakene i bero i påvente av å få avklart nettopp det arbeidet man nå er i gang med?

Statsråd Emilie Mehl []: Vurderingen fra arbeidsgruppen er at det ikke er noen avgjørende forskjell mellom dagens praksis og de forpliktelsene Norge har etter folkeretten, og jeg ønsker ikke å forskuttere resultatet av det arbeidsgruppen kommer fram til. Jeg mener på bakgrunn av de forholdene som vi kjenner til nå, at det ikke er grunnlag for å stille noen saker i bero.

Grete Wold (SV) []: Jeg kan ha full forståelse for at statsråden ikke ønsker å forskuttere, men til en viss grad er det jo det man gjør når man ikke setter disse sakene på vent med tanke på å få nettopp en avklaring på de eventuelle justeringer man tenker man skal gå inn på, og sånn sett ikke sende barn ut. Er det noe grunnlag for å si at barn skal sendes ut mens dette arbeidet pågår, eller har man i realiteten og i praksis faktisk satt det i bero?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa, er det ikke grunnlag for å stille enkeltsaker i bero. Det er Stortinget som har satt rammene for dagens asylpolitikk, og det er opp til forvaltningen og domstolene å behandle de sakene som måtte komme, inntil man eventuelt vedtar endringer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel