Presidenten: Etter
ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Marian Hussein (SV) [12:53:36 ] (ordfører for saken): Vi behandler
i denne saken de to representantforslagene som ble nevnt, og som
handler om godkjenning av medisinutdanning enten fra EØS-området
eller Danmark spesifikt. Det var viktig for komiteen å behandle
disse forslagene i sammenheng, fordi de handler om og treffer stort
sett de samme utfordringene.
Bakgrunnen for
dette er at i Norge utdanner vi under halvparten av de yrkesaktive
legene, og at det er behov for forutsigbarhet for leger utdannet
i andre land. Forslagsstillerne har i denne saken pekt på at praksisen som
en del av utdannelsen i Danmark er svært lik LIS1-løpet som vi har
i Norge, men etter den nye spesialistforskriften godkjennes den
ikke av Helsedirektoratet.
Alle høringsinnspillene
i denne saken har vært positive til forslagene fra representantene.
Jeg viser bl.a. til høringsuttalelsen fra KS, hvor de sier at de
kjenner godt igjen situasjonsbeskrivelsen i representantforslaget,
og at enkeltkommuner i ulike deler av landet har tatt kontakt med
KS for å beskrive de alvorlige konsekvensene som praktiseringen
av dagens regelverk får for legetilbudet til innbyggerne i kommunene.
Vi står midt i
en fastlegekrise i mange kommuner, og det er behov for at vi adresserer
de flaskehalsene som vi har i dagens system. Studentorganisasjonen
ANSA uttalte til komiteen at det ikke er nok kapasitet i norske
utdanningsinstitusjoner til å utdanne alle de legene vi trenger
i dette landet, og vi er dermed avhengig av at studenter drar til
utlandet for å studere medisin. Jeg synes det er beklagelig at vi
ikke har nok kapasitet i Norge. Det er viktig at vi adresserer og
løser de utfordringene vi står i.
Det er ikke hver
dag at et representantforslag får flertall i komiteen, men i dag
er vi i SV, Rødt, Pasientfokus, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og
Høyre enige om en flertallsmerknad i innstillingen. Vi har klart
å enes om et forslag som setter i gang det viktige arbeidet vi trenger
for å adressere flaskehalsen. Her vil jeg berømme regjeringspartiene
og de andre komitémedlemmene. Vi i SV er svært glad for at vi har
klart å danne dette flertallet i komiteen, og ser fram til det arbeidet
som skal gjøres i departementet.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Truls Vasvik (A) [12:56:56 ] : Jeg er trygg på at alle her
er opptatt av at vi skal ha nok leger til å fylle både sykehus og
fastlegekontorer, samtidig som vi sikrer god nok kvalitet på de
legene som skal behandle pasientene våre, og at de som blir utdannet
til å bli lege, faktisk kommer i operativ tjeneste så fort som overhodet
mulig. Derfor har jeg stor forståelse for utålmodigheten som forslagsstillerne
viser i forslagene, en utålmodighet som jeg og mange flere også
deler.
Fastlegekrisen
og mangelen på kvalifisert helsepersonell er reell. For et par timer
siden – nå har det kanskje blitt tre – kom årsrapporten for allmennlegetjenesten. Den
understreker alvoret og at altfor mange står uten fastlege. Rapporten
slår fast at netto tilvekst i fastlegetjenesten har sunket i perioden
2014–2021, men gledelig nok viser tallene at i årets første kvartal
kom den største kvartalsvise veksten siden handlingsplanen ble igangsatt.
Men situasjonen er fortsatt kritisk i store deler av landet.
Det er for mange
kommuner som opplever at det er svært krevende å rekruttere og beholde
fastlegene i sine kommuner. Her er det viktig at det tas kraftfulle
politiske grep, og jeg er glad for at statsråden og Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
er i gang med dette arbeidet. Det haster, og det er særs viktig
for å sikre våre felles helsetjenester gode vilkår over hele landet.
Som saksordføreren
sa, er det her to saker som er slått sammen. De har samme målsetting,
men er likevel forskjellige. For de legene som har tatt utdannelsen
sin i Danmark, men ikke gjennomført den såkalte KBU-en, har regjeringen
allerede sørget for at de kan få autorisasjon og gå rett inn i LIS1-løpet
i Norge etter søknad. Det løser utfordringene som mange nyutdannede
leger fra Danmark har opplevd. I den andre saken bes det spesifikt
om at spesialistforskriften endres, slik at praktisk tjeneste i
et annet EU- eller EØS-land skal kunne godkjennes som en del av
LIS1-tjenesten. Dette er et lengre lerret å bleke, og det er viktig
at vi tar inn over oss alle implikasjonene et slikt forslag kan
føre til.
Store deler av
norsk helsetjeneste, både sykehus og fastlegekontorer, baserer seg
på en forutsigbar tilgang på LIS1-leger, med en gitt tidsramme.
Det er avgjørende for å sikre pasienten nødvendig helsehjelp i hele
landet. Om fastlegekontorene pålegges mer byråkrati og kostnader
ved å skape usikkerhet rundt tilgangen til LIS1-legene, frykter
jeg at vi utfordrer fastlegesituasjonen enda mer enn det som er
tilfellet i dag.
Det er en realitet
at legeutdanningen ikke er lik i alle land, og at oppbyggingen av
helsevesenet er forskjellig fra land til land. Jeg mener det er
helt avgjørende for å sikre den norske helsemodellen, som er regnet
som en av verdens beste, at legene våre får en god innføring i praksisperioden
sin, både som allmennleger og på sykehusene våre. Det sikrer best
mulig pasientbehandling i alle ledd av norsk helsevesen, som tross
alt er det viktigste av alt.
Det å være trygg
på at vi har nok leger, leger med riktig spesialisering, og at vi
sikrer praksis til leger som vil spesialisere seg, er et komplisert
puslespill. Det er derfor viktig at alle tiltak vurderes som en
helhet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glade for at det er
et flertall i komiteen som ber regjeringen utrede mulige endringer
i forskriften, samtidig som det ettertrykkelig slås fast at LIS1-ordningen
skal sikres og opprettholdes.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:00:15 ] (komiteens leder): Tilgang
på godt utdannet helsepersonell i den norske helsetjenesten er viktig
for å sikre rask og god pasientbehandling. Høyre mener Norge bør
tilstrebe å ha ordninger som gjør at det blir så sømløst som mulig å
utdanne seg og deretter ha mulighet til å jobbe på tvers av landegrensene
i Europa. Europa har et felles arbeidsmarked. Det betyr at du og
jeg kan jobbe hvor vi vil i hele EØS-området, samtidig som arbeidere
fra andre land kan komme til Norge for å jobbe her.
Norsk helsetjeneste
består av et mangfold av helsepersonell, hovedsakelig fra det norske
og det europeiske arbeidsmarkedet, kanskje særlig fra Norden. Det
merket vi godt i pandemien, da grensene ble stengt og det ikke lenger
var like enkelt for helsepersonell fra andre land å jobbe i Norge.
Høyre mener det
vil være særlig hensiktsmessig å tilstrebe like utdanningsløp for
helsepersonell i Norden. Samtidig er det viktig at dette målet ikke
forstås som en forskjellsbehandling av nordiske land framfor andre EØS-land.
Det er ikke mulig
å snakke om godkjenning av leger uten å nevne fastlegekrisen landet
står i. Siden Arbeiderpartiet overtok Helse- og omsorgsdepartementet,
er det blitt 30 000 flere nordmenn som står uten fastlege. Situasjonen
er prekær, og den er betydelig forverret. I dag har over halvparten
av legene som får autorisasjon i Norge, utdanning fra utlandet.
64 pst. av legene som søkte på en LIS1-stilling våren 2021, hadde
utdanning fra utlandet. Det er derfor avgjørende at vi har godkjenningsordninger
som både sikrer viktige vurderinger av helsepersonells faglige kvalifikasjoner,
slik at pasientsikkerheten ivaretas, og sikrer tilgang til kompetent
helsepersonell på en effektiv måte, slik at det kommer pasienten
til gode så tidlig som mulig.
Høyre mener det
bør være så få hindringer som mulig for norske studenter som ønsker
å ta utdanning i Norden og andre EØS-land, og som deretter kommer hjem
til Norge for å arbeide. På samme måte mener Høyre at det bør legges
til rette for at helsepersonell som er utdannet i utlandet, kan
jobbe i Norge.
I statsrådens
brev til komiteen deler hun mange bekymringer knyttet til hva som
vil skje dersom forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
skulle bli vedtatt. For Høyre har det vært viktig å få vite mer
om konsekvensene, for det var vanskelig, ut fra brevet, å tyde fullt
ut hva dette ville innebære. Derfor er vi glad for at komiteen fremmer
et forslag, og står sammen om det, hvor man ber regjeringen om så
raskt som mulig å utrede og endre spesialistforskriften § 18 første
ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i
et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål
kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som
LIS1-tjeneste, samtidig som vi sikrer at LIS1-ordningen opprettholdes.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:03:32 ] : Me har ei fastlegekrise.
Mange manglar fastlege, og både små og store kommunar slit med å
rekruttere nye. Å løyse fastlegekrisa er samansett og ikkje berre
eit økonomisk spørsmål. Det må takast fleire grep, takast strukturelle grep,
og ein må utdanne fleire legar. Det må rekrutterast fleire til allmennmedisin
og fastlegeyrket.
Me er allereie
i gang med å utdanne fleire i Noreg, men 50 pst. av legane våre
har blitt utdanna i utlandet. Eg er glad for at regjeringa tek fastlegekrisa
på alvor. Regjeringa ser allereie på løysingar for dei som allereie
jobbar som fastlegar i Noreg.
Som nemnt blir
50 pst. av legane våre utdanna i utlandet. Me vil utdanne fleire
i Noreg, for det vil skape betre forståing for korleis det norske
helsevesenet fungerer. LIS1, som tidlegare var turnustenesta, skaper
denne forståinga.
Vedtek ein representantforslaga
slik dei ligg føre i dag, vil det setje LIS1-utdanninga i spel.
Ein kastar opp ballen utan å vete kor han landar. Veit me ikkje
kor ballen landar, kan ein ikkje endre ting gjennom eit representantforslag.
Opnar me for at den danske grunnutdanninga, KBU, som er ein del
av grunnutdanninga der, blir godkjend som LIS1 i Norge, må me i
utgangspunktet gjere det for alle legekandidatar frå heile EU og
EØS. Me kan ikkje forskjellsbehandle. Kor mykje som då står igjen
av LIS1, er uvisst. Denne uvissa er bakgrunnen for at fleirtalet
i denne saka, som Senterpartiet er ein del av, ber regjeringa om
å greie ut endringar av § 18 i spesialistforskrifta.
Bård Hoksrud (FrP) [13:05:34 ] : Vi har 150 000 pasienter nå
som ikke har fastlege lenger, og vi ser at det tallet kommer til
å øke i tiden framover. Vi vet at det kommer flyktninger, vi vet
at sannsynligheten er stor for at det kommer til å fortsette å øke.
Da synes jeg bare ærlig talt at det flertallet kommer til å vedta
i dag, fra regjeringspartiene, Høyre, Rødt, SV og Pasientfokus,
er litt pinglete. De burde ha gått for de ordentlige forslagene og
vært tydelige.
Jeg hører representanter
fra Senterpartiet som sier at man kunne ikke gjøre det, for man
kan ikke kaste opp ballen når man ikke egentlig helt vet hvor den
detter ned. Dette er altså noe Legeforeningen er enig i, dette er noe
mange leger er enige i. Realiteten er at vi sender den ene legen
etter den andre ut av landet. Det er jo grusomt dumt. Uansett hva
man mener om den forrige regjeringen og om det var 120 000 da, er
det 150 000 nå. Utfordringen er at det er sinnssykt mange mennesker
der ute som ikke har en fastlege å gå til, og må finne andre måter å
løse det på.
Så hører jeg at
man ikke kan gjøre dette fordi man ikke helt vet hva som er konsekvensene.
Det jeg i hvert fall vet, er konsekvensen når man ber om at noen
skal utrede noe. Da kommer vi til å fortsette å stå der en god stund
til.
Det var ikke helt
riktig som saksordføreren sa heller, at den danske utfordringen
er løst. Ja, deler av den er løst. De som ikke har begynt på KBU
og går rett til – unnskyld, det var ikke saksordføreren, det var
Arbeiderpartiets representant som sa det, jeg så saksordføreren
begynte å riste litt her; det var Arbeiderpartiets representant
som sa at man hadde løst dette. Nei, man har løst den delen som
handler om dem som ikke har startet med den praktiske utdanningen.
Dem har man løst det for, men man har altså ikke løst det for dem
som har tatt KBU, og som nå må sendes hjem igjen. Det er altså leger, norske
leger, som har tatt utdannelsen sin, som har bidratt nå i forbindelse
med korona i nesten et år, som om kort tid må sendes tilbake til
Danmark, fordi de har tatt KBU-en i Danmark og ikke startet rett
på her i Norge.
For Fremskrittspartiet
er det sånn at ja, vi står der med 150 000 mennesker som ikke har
en fastlege. Det er en utfordring, og det må vi prøve å gjøre noe
med. Flere av oss var hos Allmennlegeforeningen. Der var man tydelig
på at nå må man gjøre noe. De har ikke tillit til politikerne, for
vi har pratet om dette. De kalte sågar Hoksrud for tidligere Kjerkol
og Kjerkol for den nye Bent Høie. Det betyr at de forventer at det
faktisk skal komme noe handling, og derfor er det flertallsforslaget
altfor puslete. Derfor håper jeg også at det blir flertall for de forslagene
som Fremskrittspartiet har fremmet sammen med Kristelig Folkeparti.
Jeg tar opp de forslagene.
Presidenten: Representanten
Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:08:43 ] : Godt utdannet helsepersonell
er viktig for både kvaliteten og tiden man har tilgjengelig til
pasientbehandling. Norge mangler leger. Derfor er det viktig at
vi lager ordninger som gjør det lettest mulig enten å utdanne seg
i et annet land og bli godkjent lege etterpå hjemme i Norge, eller å
komme til Norge for å jobbe etter endt utdanning. Godkjenning av
medisinutdanningen er viktig for pasientsikkerheten og vil sikre
at kvalifikasjonene er i orden. Men det er også en fare for pasientsikkerheten
hvis man f.eks. mangler fastleger og blir stående i kø andre plasser.
Det er mange læringsmål
man skal gjennom for å bli ferdig utdannet lege. Jeg synes det er
relativt urimelig at leger som er ferdig utdannet og allerede er
autorisert, må ta hele praksisperioden sin på nytt når de flytter
til Norge fra Danmark. Mange steder i Norge er det sånn at leger
med utdanning fra andre land, som Danmark, allerede er i jobb ved
norske sykehjem og som fastleger. Det er særlig viktig at vi får
beholde alle leger når vi er midt i den fastlegekrisen som vi nå
står i.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:10:04 ] : Bakgrunnen for tilrådingen
er fastlegekrisen vi nå står overfor. Den krisen haster det å finne
løsninger på. Tilrådingen som Stortinget skal ta stilling til, vil
kunne innebære at et stort antall norske leger skal slippe hele
eller deler av LIS1. Det vil ikke løse fastlegekrisen.
Regjeringen tenker
nå nytt og innovativt rundt gjennomføringen av LIS1 og det videre
løpet for spesialistutdanningen. Det kan bidra til økt rekruttering
til spesialisering i allmennmedisin, som vi trenger.
Det har også vært
oppslag om leger som ønsker å ha en forutsigbar bosituasjon gjennom
hele spesialiseringen i allmennmedisin. Det ønsket forstår jeg,
og vi vurderer nå hvordan vi kan legge til rette for det.
Vi må se på LIS1
som en del av løsningen, ikke som en del av problemet. Det er derfor
positivt at komiteen anerkjenner at LIS1-ordningen må sikres og
opprettholdes.
Jeg er enig med
komiteen i at Norge bør tilstrebe å ha ordninger som gjør det mest
mulig sømløst å utdanne seg og arbeide på tvers av landegrensene
i Europa. Samtidig er det en utfordring at en stor andel av de norske
legene utdannes i utlandet. Dette vil regjeringen rette på, og i
revidert nasjonalbudsjett har vi foreslått hvordan vi kan øke den
norske utdanningskapasiteten.
Saken handler
i stor grad om at utenlandsk utdannede leger skal få bruke mindre
tid på spesialiseringen. Men hensynet til disse legenes tidsbruk
kan ikke veie tyngre enn behovet for at alle leger som starter spesialisering,
får den samme faglige kvalifiseringen og erfaringen fra ulike deler
av norsk helsetjeneste.
Jeg tar komitéflertallets
innstilling til etterretning. Vi vil utrede nærmere om det er mulig
– og hvilke konsekvenser det vil ha – å godkjenne praktisk tjeneste
som er tatt som en del av grunnutdanningen i andre EØS-stater, som
del av norsk LIS1. I dette arbeidet vil jeg legge til grunn føringene
i innstillingen om at hovedtrekkene i dagens LIS1-ordning skal opprettholdes.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:12:43 ] : Veien fra turnus til
LIS1 har kommet til gjennom en lang modningsprosess, en rekke utredninger,
regelverks- og systemendringer. Gjennom implementering av ny spesialistutdanning,
som en stor kvalitetsreform, forventes bedre spesialister med riktig
kompetanse i årene fremover. I statsrådens brev til komiteen står
det at regjeringen ønsker å opprettholde LIS1 som en første del
av legenes spesialistutdanning, og at hun derfor anmoder komiteen
om ikke å gå videre med representantforslaget. Statsråden skriver
at forslagene i praksis vil føre til at vi ikke lenger kan opprettholde
LIS1 som en første felles del av legenes spesialistutdanning. Hva
er bakgrunnen for statsrådens konklusjon, og hvilke analyser er
det som har ført til at departementet konkluderer med at LIS1 må
avvikles som en konsekvens av de omdiskuterte endringene?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:13:37 ] : Dersom vi skal telle
KBU og andre praksisperioder som del av LIS1, vil vi kunne sette
oss selv i en situasjon der en stor andel av LIS1-legene slipper
hele eller deler av LIS1, og med det kan vi risikere å undergrave
dagens struktur og innretning på spesialistutdanningen.
Jeg har lyst til
å minne Stortinget om at et av formålene med LIS1 er å sørge for
at legespesialister som skal jobbe i Norge, har erfaring fra og
kjennskap til norsk kommune- og spesialisthelsetjeneste. Det er
formålet. En endring som den komiteen foreslår, vil kunne bidra til
å øke mangelen på leger, særlig i distriktene, hvor LIS1-legene
utgjør viktig arbeidskraft. Vi ønsker å løse disse utfordringene
knyttet til at kommuner mister fastleger grunnet kravet om LIS,
og det prøver vi å få til gjennom et tilpasset løp.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:14:43 ] : I svar på skriftlig
spørsmål, Dokument 15:1090, til Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet
svarte statsråden:
«Jeg vil derfor vurdere en løsning
slik at legene som ikke ønsker å fullføre LIS1, men som er kvalifisert
til å arbeide selvstendig som allmennleger, skal kunne fortsette
å jobbe som fastleger. En slik eventuell løsning vil gå på bekostning
av dagens kompetansekrav og må derfor ha en hensiktsmessig avgrensning
og kun benyttes i særskilte situasjoner.»
Hvilke vurderinger
har statsråden gjort seg siden hun ga dette svaret i februar 2022?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:15:19 ] : Det er de samme vurderingene
som jeg ga i det forrige svaret. Det er at vi ønsker å løse utfordringene
knyttet til at kommuner mister fastleger på grunn av kravet om LIS1.
Nå gir Stortinget gjennom denne innstillingen oss et klart mandat
om ikke å undergrave selve LIS-utdanningen, og vi er i gang med
det arbeidet som er beskrevet i svaret representanten Trøen refererte
til, nemlig å se på et tilpasset løp.
Så har det oppstått
usikkerhet knyttet til bosituasjon over tid, så det er flere ting
vi må løse for at et sånt tilpasset LIS1-løp skal bli bra. Det jobber
vi med, og det vil jeg gjerne få komme tilbake til Stortinget med
på egnet måte og si mer om når det arbeidet har kommet et stykke
videre.
Bård Hoksrud (FrP) [13:16:25 ] : Jeg er glad for at statsråden
i hvert fall har ryddet litt opp i det som var utgangspunktet for
Fremskrittspartiet, nemlig deler av punkt én, det som handler om
at man kan gå videre i Norge på LIS1 uten at man har tatt KBU i
Danmark. Det er bra. Men så sier statsråden – og jeg lytter veldig
når statsråden svarer opp et stortingsflertall som kanskje ikke
er helt enig – at hun skal utrede om det er mulig. Det ligger en
tidsfrist til 2022, og så vet i hvert fall jeg at embetsverket i
lang, lang tid ikke har vært veldig villig til å finne løsninger
på dette. Denne saken har gått fra 2019, og jeg har stilt spørsmål
flere ganger fra 2020 og fram til nå, og andre har gjort det samme.
Betyr det at statsråden vil dette, eller betyr det at det er en
ny ørkenvandring, som jeg frykter, og som jeg også tok opp fra talerstolen
i sted?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:17:17 ] : Det er ingen rammer
for dette arbeidet som er endret siden Høyre hadde statsråden i
HOD, eller Fremskrittspartiet hadde en statsråd i HOD.
Vi har vurdert
at dagens ordning med LIS1, som en første del av legenes spesialistutdanning,
men som alle leger må gjennomføre, bør opprettholdes, og det registrerer
jeg at også stortingsflertallet mener. En viktig årsak er at vi
etter EØS-regelverket ikke kan lage ordninger kun for de danskutdannede
legene, så endring av LIS1 må som et minimum gjøres gjeldende for
alle EØS-utdannede leger – og det oppfatter jeg ikke at flertallet
i Stortinget mener. Så det vi må se på, er om vi kan ha et tilpasset
LIS1-løp for disse danske legene, slik at de ikke forsvinner ut
av landet når distriktskommunene våre trenger dem.
Bård Hoksrud (FrP) [13:18:18 ] : Statsråden sier at det ikke
har skjedd noe i HOD siden 2019. Det har skjedd noe, i hvert fall
i denne saken – jeg må passe på nå. Men det har definitivt skjedd
noe siden 2019 når det gjelder fastlegeproblematikken, for titusen
på titusenvis nye har ikke lenger en fastlege – og det er krise
der. Det er altså leger nå rundt omkring i hele landet som blir
sendt ut i stort monn, og som vi trenger for å kunne yte fastlegetjenester
til innbyggerne i Norge. Da synes jeg likevel, når jeg hører det
statsråden sier, at det er urovekkende, for statsråden er ikke tydelig.
Men kan statsråden i hvert fall garantere at den utredningen kommer
til å komme før utgangen av 2022, som flertallet i Stortinget nå
kommer til å fatte vedtak om? Det er viktig å vite om statsråden
sørger for at denne utredningen kommer da, men jeg opplever at statsråden
ikke er helt tydelig på om hun egentlig har lyst til å gjøre dette, selv
om jeg tror at i opposisjon var i hvert fall ett av regjeringspartiene
ganske tydelig på å gjøre noe med disse utfordringene.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:19:21 ] : Det å løse fastlegekrisen
er en hovedprioritering for denne regjeringen. Det har jeg ikke
bare lyst til – det er jeg veldig motivert for. Vi har hatt en handlingsplan
i tre år som dessverre ikke har gitt ønsket effekt. Situasjonen
har utviklet seg til det verre. Så er det viktig å huske at vi er ikke
alene om disse utfordringene. Alle EU-landene og EØS-landene har
samme utfordring når det gjelder autorisasjon av helsepersonell.
Jeg forholder
meg til det Stortinget vedtar, og kommer til å følge opp dette vedtaket.
Og jobben min er generelt lystbetont, så det kan jeg betrygge representanten Hoksrud
om at vi kommer til å gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se tirsdag 24. mai