Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [15:58:27 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid. Alle har
oppført seg eksemplarisk og forholdt seg til frister, og jeg tror
dette skal være en ryddig innstilling for Stortinget å behandle.
Saken som er
til behandling, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene
Kari Elisabeth Kaski, Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken
og Andreas Sjalg Unneland om skatteplikt ved utflytting fra Norge.
I innstillingen
presiserer komiteen at forslaget konkret gjelder regelen om skattlegging
av latente gevinster på aksjer og tilsvarende eiendeler ved fysiske
personers utflytting fra Norge.
Representantene
anfører at gjeldende regler gir svært uheldige insentiver. Dette
skyldes at man kan unngå å betale skatt til Norge dersom man venter
fem år etter utflytting med å realisere inntekt som er oppspart i
holdingsselskaper i Norge før utflyttingen. Denne bestemmelsen ble
mye omtalt i media i vinter i forbindelse med at Bjørn Dæhlie flyttet
til Sveits.
Tilliten til
skattesystemet avhenger av at det oppleves som rettferdig. Flertallet
i komiteen er enig at det er viktige prinsipper at verdier som opptjenes
i Norge, bør beskattes her, og at alle bør skatte etter evne.
Flertallet i
komiteen støtter også forslagsstillerne i at gjeldende regler om
utflyttingsskatt for personer ikke ivaretar disse hensynene fullt
ut, og at disse bør justeres slik at skattesystemet blir mest mulig
effektivt og rettferdig.
Representantene
problematiserer også at det er hull i skattesystemet knyttet til
fritaksmetoden. I sitt svar til komiteen viser finansministeren
til at regjeringen i desember ga skatteutvalget tilleggsmandat om
å utrede hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger
til aksjonærmodellen og fritaksmetoden. Og når det gjelder fritaksmetoden,
er det enighet i komiteen om at man avventer skatteutvalgets vurderinger
før man tar stilling til endringer.
Videre opplyste
finansministeren at arbeidet med å vurdere innstramminger av de
norske reglene om utflyttingsskatt for personer, allerede er påbegynt
i departementet. Flertallet i komiteen er glad for det og ser det som
hensiktsmessig å avvente disse vurderingene før det tas stilling
til konkrete innstrammingsforslag.
Det er vel i
forbindelse med hvem som skal uttrede, og om det er nødvendig å
utrede, at komiteens medlemmer har litt ulikt syn. Et mindretall
i komiteen, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, mener det
er grunn til å gjennomgå de gjeldende reglene, men at dette arbeidet
ikke bør utredes av departementet, men innlemmes i skatteutvalgets
utredning. Et annet mindretall, bestående av Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener denne endringen kan løses
uavhengig av større omlegginger av skattesystemet, og at det derfor
ikke er nødvendig å avvente skatteutvalgets vurderinger.
Summa summarum
mener flertallet i komiteen at forslaget bør avvises, men at man
da kommer tilbake til de reelle spørsmålene når sakene er ferdig
utredet.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Helge Orten (H) [16:01:37 ] : Det er for så vidt som saksordføreren
sa; det er i hvert fall relativt bred enighet om videre behandling
av disse problemstillingene. I Høyre har vi helt siden skattereformen
i 1992 bygget på prinsippene om både brede skattegrunnlag, lave
satser, likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer
og symmetrisk behandling av både inntekter og utgifter. Et bredt
skattegrunnlag innebærer også at inntekter som er opptjent i Norge,
i størst mulig grad skal beskattes i Norge og slik sett bidra til
å finansiere velferdsytelser og andre formål i statsbudsjettet,
samtidig som det legger grunnlaget for likebehandling, og at det
betales skatt etter evne.
Sånn sett er
det mye vi er enige om i dette. Jeg registrerer også at regjeringa
har gitt et tilleggsmandat til skatteutvalget om å gå gjennom fritaksmetoden
og aksjonærmodellen. I den forbindelse mener vi at det er fornuftig
at utflyttingsskatt – det vi egentlig diskuterer i denne saken –
burde ses i sammenheng med de vurderingene som skatteutvalget skal
gjøre. Det er ikke fordi vi ikke mener at departementet bør utrede
det, men vi ønsker gjerne at skatteutvalget ser dette i en helhet,
som en del av det andre arbeidet som det utvalget også skal gjøre.
Det er viktig
å gjøre disse vurderingene i et helhetlig perspektiv. Sammen med
Fremskrittspartiet fremmer vi et forslag om det, og jeg vil gjerne
ta opp det forslaget.
Presidenten: Da
har representanten Helge Orten tatt opp det forslaget han refererte
til.
Sara Bell (SV) [16:03:22 ] : Jeg er raskt innom talerstolen
for å vise til merknadene fra SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
og tar med dette opp forslaget fra disse partiene.
Presidenten: Representanten
Sara Bell har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [16:03:45 ] : Jeg skal ikke være
like effektiv som forrige taler. Jeg tenker at med 17. mai friskt
i minne må det være lov å reflektere litt over det norske samfunnet
og demokratiet som vi er så glad i.
Ikke for å ta
æren fra forskalingssnekkere og betongarbeidere, men en viktig del
av grunnmuren i det norske samfunnet er nettopp skattesystemet.
Det koster å lage et fellesskap som er åpent for alle, som er universelt tilgjengelig,
og som ikke spør hvem du er eller hvor du kommer fra. Det koster
penger. Derfor mener jeg at skattesystemet er en 17. mai-sak som
ingen annen, og at det er et problem hvis skattesystemet ikke oppleves
rettferdig.
Når butikkmedarbeidere
og lokførere betaler en betydelig og ganske sur andel av inntekten
sin i skatt, er det provoserende når vi ser rapporter, bl.a. fra
SSB, som forteller oss at Norges 1 pst. rikeste betaler mindre skatt
per krone de tjener, enn alle oss andre. Noe av det handler så klart
om skattesatser og nivåer, f.eks. selskapsskatten, som Rødt vil
øke – og det er ikke tema for denne debatten – men noe handler rett
og slett om hull og dårlige ordninger i skattesystemet. Det er det
dette forslaget handler om, slik jeg ser det.
Jeg mener det
er helt urimelig at man skal kunne flytte ut av Norge, ta med seg
verdier og bo der i kun fem år – før man slipper å skatte hvis man
flytter tilbake. Norge er et fantastisk land å bo i, så jeg regner
med at stort sett alle har lyst til å være her, og at hvis man flytter ut
med en formue og kan flytte tilbake etter fem år uten at det koster
penger, så gjør man det. Derfor mener jeg at dette hullet i skattesystemet,
som vel har fått navnet «Dæhlie-hølet» – i hvert fall hvis man er
fra de deler av Østlandet som har den uttalen for «hull» – men også
andre hull i skattesystemet, som Rødt nylig har fremmet et annet
forslag om, og som ligger til behandling i finanskomiteen, må tettes.
Derfor er jeg
glad for at flertallet i komiteen, utenom Høyre og Fremskrittspartiet,
er helt enig om at prinsippet skal være at verdier som er opptjent
i Norge, også skal skattes av i Norge. Det er også det som er det
helt rådende i internasjonal skattedebatt, både faglig og politisk,
og at alle skal skatte etter evne. Jeg er også fornøyd med at jeg
opplever at støtten også fra regjeringspartiene når det gjelder
å ta tak i dette, er relativt stor. Jeg gleder meg da så klart til
at skatteutvalget har sett mer på dette, og også til at vi skal
fortsette debatten om andre hull – og «høl» – i skattesystemet når
Rødts representantforslag kommer opp til debatt.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [16:06:40 ] : Jeg har de siste
ukene varslet at jeg ser på et annet hull, eller «høl» – kall det
hva du vil – når det gjelder privat konsum i eget selskap, som nå
er sendt på høring, som er noe av den samme diskusjonen. Det handler
om at hele det norske samfunnet er et stort spleiselag, for at vi
skal ha tilgang til en del fellesgoder, som sykehus, politi, skole,
pensjon, sykepenger, altså alt det som gir en form for trygghet.
Det er mer enn disse tingene som gir trygghet, men det kan gi en
grunntrygghet at vi som fellesskap stiller opp for hverandre. Da
er det også viktig, når vi krever inn såpass mye skatt som man må
gjøre for å få det til, at alle føler at de som kan bidra, skal
bidra.
Derfor er det
noe positivt i det prinsippet – og jeg opplever at det har ganske
bred støtte her i salen – om at det som er opptjent i Norge, skal
beskattes her. Så må det da lages et regelverk som gjør at dette
gjøres på best mulig vis. Det er også derfor vi, fra regjeringens
side, har bedt skatteutvalget se på hvordan de problemstillingene
som løftes her i forslaget, kan rammes bedre inn – og forutsigbart
inn og gjennomtenkt inn. For det er alltid sånn at når man har et
grunnprinsipp, kan det også være gode grunner for at det skal være
fleksibilitet og muligheter som gjør at man har forutsigbarhet for
folk, men at vi også, parallelt med det, jobber med det i regjeringen.
Vi skal ha et
bredest mulig og lavest mulig skattegrunnlag. Det er egentlig det
som er poenget. Hvis vi har et bredest mulig skattegrunnlag, blir
ikke en for stor del av den inntekten man har, beskattet, for da
kan folk få sitte igjen med en gevinst hvis man står på og jobber
eller skaper næringsvirksomhet. Men da må alle bidra, også de som
velger å flytte ut av det vakre Norge.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Dermed er dagens
kart ferdig behandlet. Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet
er hevet.
Votering, se tirsdag 24. mai