Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2022

Dato: 19.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 285 S (2021–2022), jf. Dokument 8:207 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [14:12:50]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om å utvikle alternative sluttvurderingsformer til dagens eksamen i ungdomsskole og videregående opplæring (Innst. 285 S (2021–2022), jf. Dokument 8:207 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletida, får en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) []: (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i en hektisk periode. Vi mottok fem skriftlige innspill i saken.

Komiteen mener at vurderingssystemet skal gi elevene og lærlingene sluttvurderinger som er rettferdige, pålitelige og gyldige. Dette er grunnleggende for at sluttvurderingen skal ha høy kvalitet og tillit i samfunnet, og et pålitelig og rettferdig vurderingssystem er en sentral del av skoleløpet.

Komiteen har merket seg at det i evalueringer av eksamensordningen er trukket fram enkelte svakheter ved dagens eksamen. Manglende forutsigbarhet, skjevhet i trekket, sensorer som vurderer identiske oppgaver ulikt, og ulik vanskelighetsgrad på eksamensformer er eksempler på dette. Komiteen er derfor enig om at det er viktig at vi fortsetter å videreutvikle eksamen, både med hensyn til kvalitet og rettferdighet, uten at det går på bekostning av tilliten til eksamen.

Så oppsto det nok litt uenighet i komiteen, så jeg vil i det videre redegjøre for Høyres ståsted.

Pandemien har aktualisert utfordringene med at karaktersettingen er ulik på eksamen og ved standpunktkarakter, og vi er bekymret over at mange elever i disse dager ikke får tatt eksamen. Eksamen er en av bærebjelkene i utdanningssystemet, og i arbeidet med fagfornyelsen slo regjeringen Solberg fast at dagens eksamensform fyller flere viktige funksjoner. Det gir elevene en viktig kvalitetssikring ved at de får en ekstern vurdering av sin fagkompetanse. De sentralt gitte eksamenene har identiske oppgavesett og gir elevene et mer likeverdig vitnemål. I tillegg rettes de anonymt. Eksamensresultatene bidrar også til at lærerne og skolen kan kontrollere og utvikle sitt eget arbeid med vurderinger, og at elevene må jobbe selvstendig med fagstoff. Det er allikevel viktig å videreutvikle vurderingsformene og eksamen i lys av fagfornyelsen og de nye læreplanene som er i skolen.

Det er mye som tyder på at eksamen ikke møter alle kravene som er listet opp, hvor målet er at elevene skal få vise fram både bredden og dybden av kompetansen sin på eksamen. Vi trenger både muntlige og skriftlige evalueringsformer som lar elevene vise hva de har av ferdigheter. I fagfornyelsen la regjeringen Solberg fram en rekke forslag til endringer for eksamen, bl.a. muntlig-praktisk eksamen i stedet for muntlig eksamen i flere fag, også i grunnskolen. Elever som kommer opp i muntlig matematikk, kan da eksempelvis få en praktisk oppgave i programmering. Det ble også foreslått flere skriftlig-muntlige eksamener i flere fag, slik at elevene kan vise fram kompetansen på ulike måter. Det ble også foreslått å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene, slik at de blir en del av trekkordningen på ungdomstrinnet. Det kan bidra til å heve statusen til disse fagene og sørge for at elevene får vist seg fra andre sider.

Men vi er glade for at både statsråden og regjeringspartiene er så tydelige på at de ønsker at eksamen skal bestå, og vi støtter ikke forslagene som er fremmet.

Maren Grøthe (Sp) []: Vurderingsformene og vurderingssystemet vi bruker i skolen, er viktig. Det påvirker mange elevers skoleløp, læringsutbytte og undervisning, men det påvirker også hverdagen deres. Derfor er det et mål at de undervisningsformene vi bruker, skal være både rettferdige, pålitelige og forutsigbare. Her vet vi at det er både fordeler og ulemper med dagens system. For eksamen, som vi kjenner den i dag, den er viktig for at alle elever også skal få muligheten til å ha en ekstern vurdering utenfor sin egen lærer, men den er også viktig både for å ta tempen på skolene og for at man skal ha et felles mål å nå ved slutten av hvert skoleår.

Samtidig anerkjenner vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet at det er flere utfordringer med dagens system. Det kan f.eks. være, som saksordføreren trakk fram innledningsvis, knyttet til både manglende forutsigbarhet, skjevhet i trekkene, sensorer som vurderer identiske oppgaver ulikt, men også at man kan ha ulik vanskelighetsgrad på eksamenene fra år til år.

Derfor er jeg glad for at Hurdalsplattformen slår fast at vi skal beholde eksamen og karakterer som vurderingsform, men vi skal også se nærmere på nye former for vurdering og ta evaluering og videreutvikling med oss i arbeidet. Det statsråden også trekker fram i sitt svar til komiteen, at det er viktig at vi innhenter mer kunnskap til dette arbeidet, er vi helt enig i.

Det er ulike meninger om eksamen, og det er også naturlig at dette fører til debatt, for det påvirker så mange elever rundt om i landet vårt. Samtidig vet vi jo også at det er store diskusjoner knyttet til hva som egentlig er alternativet. Mappevurdering, som flere trekker fram i høringsinnspill, men også i den offentlige debatten, vet vi også at kan ha flere negative slagsider. De ulike høringsinnspillene vi har fått i saken, bl.a. fra Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet og Forandringsfabrikken, viser det komplekse i denne saken.

Derfor er det viktig at vi hele tiden har som mål å videreutvikle eksamen, men at vi på veien må ha tid og rom til å forankre og høre på de sentrale partene i skolesektoren, slik at vi hele tiden har kunnskap om de beslutningene vi tar. Det vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet arbeide med i tiden framover. Målet er klart: Det handler om å gjøre norsk skole litt bedre, at flere elever skal lære litt mer, og at alle sammen skal komme seg igjennom.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Framtidens skole har en mer praktisk og variert skoledag, hvor elevene får de spesifikke fagkunnskapene, men også ferdigheter som å kommunisere, samhandle, utforske, skape, tenke kritisk og løse problemer på tvers av fag. Det er det fagfornyelsen bl.a. handler om.

Vi vet allerede at dagens sluttvurderingsform bør fornyes for å henge med på skoleutviklingen. Gruppen som har sett på eksamen etter fagfornyelsen, fikk ikke i mandat å utrede alternative sluttvurderingsformer, men de konkluderte likevel med at dagens eksamensordning har svakheter på både pålitelighet, gyldighet, rettferdighet og håndterbarhet, og at eksamen bør fornyes.

Det er gjort mye forskning på ulike former for vurdering, og det finnes en rekke alternativer. Dagens system låser skoler, lærere og elever til en form som har endret seg ganske lite gjennom flere hundre år, faktisk, med få timer i et tilfeldig fag i en tilfeldig del av pensum – en sluttvurderingsform som i praksis like mye vurderer elevenes dagsform som det å vurdere kompetansen, vil mange hevde.

Det som i alle fall er klart, er at sluttvurderingen påvirker undervisningen. Helt fra ungdomsskolen ser man at man legger opp undervisningen etter eksamen. Da må vi stille spørsmål om den undervisningen læreplanene har som mål, og den undervisningen som eksamen krever, egentlig henger godt sammen. SV har ikke konkludert når det gjelder hva slags sluttvurderingsform vi skal ha i framtiden, vi mener at utviklingen av skolen må være dynamisk, kunnskapsbasert og så mye nedenfra og opp som mulig. Derfor ønsker vi en skikkelig utredning av alternative sluttvurderingsformer som er mer rettferdig for elevene, mer læringsfremmende enn puggefremmende, og som er bedre tilpasset fagfornyelsen. Vi ønsker at kommuner og fylker som ønsker det – som Oslo – skal få lov til å teste ut alternativer med tett oppfølging og følgeforskning.

I forrige debatt var man opptatt av kommunenes lokaldemokrati, og man kan jo spørre seg om de samme argumentene kunne vært brukt også her. Men jeg ser uansett at stadig flere partier i denne innstillingen ser behovet for å fornye dagens sluttvurderinger, og at det skjer noe. Bare det er viktige skritt framover. Kanskje kan vi ha en debatt en gang som fokuserer på det beste innholdet i sluttvurderingen, enten formen kan kalles eksamen eller ikke.

Jeg tar opp SV og Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han viste til.

Abid Raja (V) []: Jeg tenkte jeg ville benytte anledningen til å knytte noen få kommentarer til denne saken.

Venstre mener det er nødvendig å oppdatere eksamens- og vurderingsformer i skolen, slik at de i større grad gjenspeiler hovedprioriteringene i oppdateringen av alle læreplaner gjennom fagfornyelsen. Vurderingene av elevenes læring bør dessuten gjenspeile de arbeidsformene elevene kommer til å møte senere i utdanning og arbeidsliv. Det er derfor positivt at det gjøres utprøvinger og forsøk med vurderingsformene for å skaffe mer kunnskap, og dermed kunne forbedre vurderingene av elevene.

Det er viktig at slike forsøk gjøres på en måte som sikrer kvalitativt god forskning, at elevenes rettssikkerhet sikres gjennom forsøkene, og at elevene får rettferdige sluttvurderinger. Videre er det viktig at eventuelle endringer i sluttvurderingen ikke forsinker den nødvendige oppdateringen som følge av fagfornyelsen, og koordineres godt med denne.

Eventuelle endringer i sluttvurderingssystemet må og bør også ses i sammenheng med de øvrige reformene og endringene i sektoren, og jeg håper regjeringen vil komme tilbake til dette på egnet vis.

Det er viktig at elevene får en ekstern og uavhengig sluttvurdering av fagkompetansen sin basert på identiske oppgavesett. Det gjør også at skolen kan kontrollere sin egen vurdering opp mot den eksterne vurderingen. Vi i Venstre ser samtidig at det er svakheter med dagens eksamensform, og imøteser derfor tiltak som kan forbedre sluttvurderingen for elevene.

Statsråd Tonje Brenna []: Representantene Unneland, Wold og Øvstegård har fremmet et forslag om at det skal utvikles alternative sluttvurderingsformer til dagens eksamen i ungdomsskolen og videregående opplæring. Konkret går forslaget ut på to ting: De ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å gi fylker som ønsker det, mulighet til å gjennomføre lokale utprøvinger, og de ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet vis innen våren 2023 med en omtale av alternative sluttvurderingsformer.

Som jeg skrev i svaret mitt, er jeg glad for dette forslaget. Jeg synes det viser at det er et positivt engasjement i spørsmål som gjelder videreutvikling av vurderingsformer i skolen, og dermed også eksamen. Ingen skal trenge å være engstelig for at tre år med avlyste eksamener har overbevist meg til å tro at det ikke er behov for slike sluttvurderinger. Vi kommer til å ha både eksamen og karakterer også i framtiden.

Regjeringen har sagt at vi skal se på behovet for endringer og bedre former for vurdering i skolen, og dette er vi allerede i gang med. Utdanningsdirektoratet jobber nå med innretning på slike utviklingsprosjekter for sluttvurdering. I hvor stor grad det vil være mulig for hver enkelt skole eller hver fylkeskommune å tilpasse utprøvinger eller forsøk til lokale forhold, er det for tidlig å si noe om. Jeg vil likevel understreke at det er viktig at slike utprøvinger eller forsøk gjøres på en måte som sikrer elevenes rettssikkerhet og rettferdige sluttvurdering, og som legger et godt grunnlag for deres vei videre i utdanning eller arbeid.

Utprøvinger og forsøk må også gjennomføres innenfor rammer som gjør at det er mulig å hente erfaringer som er relevante for endringer på sikt. Utdanningsdirektoratet vil knytte til seg forskningsmiljøer for å kunne legge opp til ulike utprøvinger eller forsøk. Dette vil gi oss et kunnskapsgrunnlag for eventuelle endringer i utformingen av vurderingsordningene.

Før vi setter i gang prosjekter som skal gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag, mener jeg det er sentralt at vi gjennomfører et godt forarbeid. Forslagsstillerne ber meg komme tilbake til Stortinget innen våren 2023. Jeg gjør gjerne det på egnet måte, men utprøvingene kan ikke forventes å være ferdige til neste vår. Utdanningsdirektoratet har sagt at de må ha tiden fram til 2025 for å få tid til å gjøre et forarbeid, gjennomføre prosjektene og vurdere dem. De vil gjøre arbeidet i samarbeid med både skoler, lærere og forskere.

Eksamen er en viktig institusjon i norsk skole, og når vi skal gjøre endringer her, må vi ta oss tid til å være grundige for å ta de riktige, kunnskapsbaserte beslutningene. Sagt på en enklere måte: For å kunne vurdere hvilke prosjekter knyttet til eksamen som er gode, må elevene rett og slett rekke å ha eksamen først. Likevel er jeg helt overbevist om at vi kommer til å ha gode diskusjoner om dette også i tiden som kommer – både i 2023 og i årene etter det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker statsråden for en positiv innstilling til et utviklingsarbeid og håper at det også kan komme en beskrivelse av hvordan arbeidet med den utviklingen går innen rimelig tid. Det virker som at de fleste etter hvert er enig i at det trengs en fornying av dagens sluttvurderingsform, bl.a. for å henge med på utviklingen fra fagfornyelsen. Så er det noen som har plattformfestet at samme hva innholdet skal være, må det hete «eksamen», men det får være.

Det jeg vil spørre statsråden om, er hva regjeringen tenker om skoler, kommuner og fylker som ønsker å utvikle skolen lokalt. I forrige debatt var statsråden og regjeringspartiene opptatt av lokaldemokratiet. Er hun positivt innstilt til at lokaldemokratiet kan få teste ut en utvikling av sluttvurderingsformer også, slik som bl.a. KS skriver om i sitt høringssvar til denne saken, innenfor noen nasjonale rammer og med elevers og ansattes medvirkning?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er sterk tilhenger av at skoler, kommuner og fylker får gjøre ulike utprøvinger. Og jeg tror det er veldig klokt organisert slik det er i dag, nemlig ved at vi har en formulering i opplæringsloven som handler om forsøk som er lokalt initiert. Samtidig vil jeg understreke at de karakterene som blir stående på vitnemålet til disse elevene, er karakterer som vil følge dem for bestandig. Derfor må vi gjøre dette med klokskap. Hvis vi skal ha prosjekter og utprøvinger som gjør at vi varig endrer eksamen som institusjon i norsk skole, må vi teste ut ting i et omfang, over en tid og på en måte som gjør at vi kan trekke noen generelle lærdommer av det vi tester. Derfor tror jeg at det her er flere ting som gjelder. Det ene er at det kan være lokale initiativer man har lyst til å se på. Det andre er at noen ting kanskje må gjøres for landet som sådant, rett og slett fordi vi trenger et bredt nok beslutningsgrunnlag når vi skal vurdere om det har fungert eller ikke.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret fra statsråden. Det er mange viktige hensyn å ivareta når man skal gjøre den typen skoleutvikling. Det har vi også erfaringer med fra da man gjennomførte forsøk med bruk av hjelpemidler i en utvikling av eksamen, hvor det å endre på det også hadde mange dilemmaer ved seg. Men erfaringene fra det var gode.

Sluttvurdering har selvfølgelig stor påvirkning på undervisningen. Man vil jo forberede elevene på den vurderingen som blir så viktig på vitnemålet deres til slutt. Men formelt sett er ikke hvilke effekter sluttvurdering har på den faktiske læringen, en del av verken formålet med eller funksjonen med sluttvurderingen. Er statsråden for det første enig i at sluttvurdering påvirker undervisningen, og kan det derfor være klokt å tenke på hva slags læring som fremmes, når en utvikler sluttvurderingsformer videre?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig i at en del av det vi tester og måler i norsk skole, påvirker ressursbruken i skolen. Jeg vil også legge til at selv om vi nå diskuterer 10. klasse på ungdomsskolen og eksamen i videregående, gjelder nok dette også for grunnskolen, f.eks. gjennom en del kartleggingsprøver, nasjonale prøver og den typen ting, hvor vi også vet at skolene bruker ressurser på at elevene skal lære nettopp det som blir målt. Derfor er jeg opptatt av å utvide kunnskapsbegrepet – at det ikke skal være snevert, som den forrige regjeringens kunnskapsbegrep var, hvor det var noen få fag som fikk all prioriteringen, men heller si at fagene er gjensidig avhengige av hverandre. Vi lærer på tvers av fag, og det å ha en mer praktisk skole vil også føre til bedre teoretisk kunnskap for mange elever. Jeg er helt overbevist om at hvis vi klarer balansen mellom å være bevisst på den ressursdreiningen sluttvurdering gir oss i skolen, samtidig som vi har gode former for sluttvurdering, vil eksamen være et institutt som vil nyte stor respekt i Norge også i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 24. mai