Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:57:53 ] (ordførar for saka): Prop. 93 S
for 2021–2022 omhandlar, som vart sagt av presidenten, eit nytt
finansieringsopplegg for fv. 659 Nordøyvegen, som går til Nordøyane
i Møre og Romsdal, med bakgrunn i ein kostnadsvekst undervegs i
anbodsprosessen, som gjorde at ein måtte inn med ein ny bompengeproposisjon.
Når det gjeld
finansieringsdelen av prosjektet, er det lagt inn 134 mill. kr ekstra
i bompengeandel, og ein har lagt til grunn dagens prisar. Det er
eit fleirtal i komiteen, utanom Framstegspartiet, som fremjar framlegget
i saka.
Så til sjølve
innhaldet og debatten som er rundt Nordøyvegen og finansieringsopplegget.
Det som er sikkert, er at Nordøyvegen kan risikere å bli eitt av
dei einaste øysamfunna i Noreg utan kutt i ferjebilletten. Liknande
øysamfunn i Noreg får no truleg, når RNB vert behandla, gratis ferje
på strekningar der det er færre enn 100 000 reisande. Det vil ein
ikkje kunne få på Nordøyane. Som det er sagt i ein leiar i Sunnmørsposten:
Viss ein kjøper ei vaskemaskin dagen etter at det var sal, var det på
mange måtar uflaks. Men dette er ikkje uflaks, her er det politisk
vilje det står på, og om ein ønskjer det, har ein moglegheit til
å gje også desse øysamfunna det same kuttet i ferjebilletten som
små, sårbare øysamfunn i resten av landet får.
Det er det som
er grunnlaget for at ein har ein brei debatt i Møre og Romsdal rundt
det. Engasjementet blant befolkninga er formidabelt. Folk må betale
opp mot 7 000–8 000 kr per månad, kanskje meir enn huslåna sine,
for å pendle til og frå øyane, og det var ikkje intensjonen då vi
fekk prosjektet, der ein skulle betale ferjebilletten pluss 40 pst.
Det var underskrive av alle innbyggjarane og næringslivet, som ønskte
bompengar tilsvarande ferjebilletten. Det var aksept rundt det.
Det er fylkestinget som har bestilt proposisjonen og aukinga i bompengetaksten,
men ein har ikkje gjort det ut frå det som låg til grunn.
Difor har Framstegspartiet
eit framlegg om å kutte bompengetakstane tilsvarande ferjebilletten.
Vi ser også at det er eit anna framlegg, frå Arbeidarpartiet, Høgre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Vi signaliserer at vi
støttar det opphavlege lause forslaget frå Høgre, forslag nr. 1,
i tillegg til vårt eige lause forslag.
Presidenten: Dermed
har representanten Frank Edvard Sve tatt opp det forslaget han refererte
til.
Kirsti Leirtrø (A) [11:01:04 ] : I 2018 vedtok fylkestinget
i Møre og Romsdal et nytt finansieringsopplegg for prosjektet Nordøyvegen.
Det krever en ny stortingsbehandling. Den sørlige delen av prosjektet
er allerede åpnet for trafikk, og siste del av prosjektet forventes
åpnet allerede til sommeren.
Fem øysamfunn
vil få fastlandsforbindelse. Det betyr utrolig mye, både for næringsliv
og ikke minst for innbyggerne.
Det er gjennomført
en ekstern kvalitetssikring av bompengeopplegget, som ble ferdig
i februar i år. For oss er det viktig at framdriften blir holdt,
og at en unntaksvis for dette prosjektet forlenger bompengeperioden
til 25 år. Så vil det for nye prosjekter og nye søknader om ferjeavløsning
ligge helt andre ferjetakster til grunn når ferjeavløsningsmidler
skal beregnes.
Nordøyvegen er
snart ferdig. En ny beregning av ferjeavløsningsmidler kan gjøre
at kostnadene til f.eks. en undersjøisk tunnel blir et helt annet
tall enn da beregningene ble gjort i 2016 og sist Stortinget behandlet
saken. Vi ser at det kan føles veldig urettferdig for innbyggerne
når bompengenivået ble satt før ferjetakstene ble redusert. Det
å få en fastlandsforbindelse vil likevel bety så mye at det å betale
bompenger er verdt det. Vi ber derfor om en vurdering av hva som
kan være akseptabelt nivå.
Fremskrittspartiet
har i et eget Dokument 8-forslag fremmet forslag om å kutte bompengenivået.
Det burde vært behandlet samtidig med at vi behandler denne saken.
Nå fremmer Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og SV et forslag
i denne saken, sånn at det henger sammen med den proposisjonen som
blir lagt fram.
Erlend Larsen (H) [11:03:46 ] : Denne saken dreier seg altså
om revidert bompengeopplegg og finansieringskrav for strekningen
Skjeltene–Harøya, også kjent som Nordøyvegen, i Ålesund kommune.
Stortinget vedtok
bompengefinansiering av utbyggingen for fem–seks år siden, men stor
kostnadsøkning førte til at fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune
i 2018 vedtok et nytt finansieringsopplegg for prosjektet. De økte
kostnadene er foreslått finansiert med fylkeskommunale midler og
økte bompengebidrag. Etter at anbudsrunden for hoveddelen av prosjektet
var ferdig, viste det seg at tilbudet ble langt dyrere enn forutsatt.
Det beste tilbudet på hovedkontrakten var 1,2 mrd. kr høyere enn
overslaget som var laget i forveien. I 2020 vedtok fylkesutvalget
å øke styrings- og kostnadsrammen for å forsere åpningen av deler
av prosjektet.
Den store prisveksten
i prosjektet fører til at innkrevingsperioden for bompenger må forlenges.
Hovedregelen for innkreving er nedbetaling etter 15 eller 20 år, men
i dette prosjektet foreslo departementet en innkrevingsperiode på
25 år for å holde bompengesatsene på et så lavt nivå som mulig.
Dette er å anse som en ekstraordinær situasjon. Å utvide innkrevingsperioden
vil føre til at en langt større andel av bompengene går til å betale
renter på byggelånet. Derfor mener vi at dersom inntektene fra bompenger
blir høyere enn forutsatt, må overskuddet brukes til raskere nedbetaling
av lånet for å holde rentekostnadene så lave som mulig.
Jeg skulle gjerne
ha sett at vi hadde klart å bygge veier uten bompenger, men det
er dessverre ikke gjennomførbart. Vi er et lite land i antall innbyggere
og et stort land med tanke på antall kilometer vei. Lokalpolitisk enighet
er en viktig del av våre vurderinger av om vi skal støtte prosjekter
eller ikke, slik det er i denne saken.
Høyre støtter
proposisjonen i justering av kostnad for passering av bommene og
forlenget innkrevingsperiode. Vi har sendt inn et løst forslag,
men dette forslaget tar vi ikke opp. Det er kommet et nytt fellesforslag,
som ble nevnt av forrige taler, hvor vårt løse forslag er bakt inn.
I forslaget ber vi regjeringen gjøre en vurdering av om statens
bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene til Nordøyvegen bør beregnes
på nytt, basert på dagens fergetakster. Vi mener at et eventuelt
økt bidrag bør benyttes til å redusere bompengesatsene i prosjektet.
Geir Inge Lien (Sp) [11:06:11 ] : Møre og Romsdal fylkeskommune
gjev i løpet av sommaren Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya, Fjørtofta,
Harøya og Finnøya veg, eit fastlandssamband – det er viktig. Prosjektet
er no under bygging, og optimismen er stor der ute. Ferjeavløysingsmidlar
inngår i finansieringsopplegget til fylkeskommunen. Fylkeskommunen
er difor ansvarleg for nødvendig låneopptak og for å finansiere
prosjektet uavhengig av storleiken på framtidige tilskot, kompensasjonar
og ferjeavløysingsmidlar.
Men ferjene på
delar av Nordøyane går framleis, og prosjektet er ikkje heilt ferdigbygd.
Dette set prosjektet i ei særstilling. Når regjeringa no har presentert
ei storstilt satsing på å redusere ferjeprisar og gratisferje til
øysamfunn, er dette noko som øysamfunnet der ute også ønskjer å
ta del i – og det er forståeleg. Då er det vanskeleg ikkje å la
dei få ta del i det, og difor har vi, Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet
og SV, fremja følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
en vurdering av om statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene
til Nordøyvegen bør beregnes på nytt basert på dagens fergetakster,
og at eventuelt økt bidrag benyttes til å redusere bompengesatsene
i prosjektet. Før stortinget får vurderingen tilbake kan bompengeinnkrevingen
starte i tråd med vedtatt Prop. 93 S (2021-2022).»
Vi merkar oss
prisveksten i prosjektet og at dette medfører eit behov for ein
lengre innkrevjingsperiode for bompengar. Hovudregelen for innkrevjing
er nedbetaling etter 15–20 år, men i dette prosjektet føreslår departementet
ein innkrevjingsperiode på 25 år.
Prosjektet går
no betre, og det vert billegare enn planlagt, ut frå dei siste tala,
og ein ligg an til å spare om lag 200 mill. kr. Det er gledeleg,
og eg håper at det òg kan bidra til å senke takstane meir, slik
at pengane kan brukast der.
Presidenten: Da
har representanten Geir Inge Lien tatt opp det forslaget han refererte.
Mona Fagerås (SV) [11:09:12 ] : Dette er en meget spesiell
sak, og ingen av oss i komiteen har kunnet unngå å få med seg hvor
høye takster øysamfunnene nå har fått. Dette er et øysamfunn som
havner mellom to stoler på grunn av en ren tilfeldighet. Hadde det
ikke vært for at fylkeskommunen allerede har bygd veien, hadde øyene
hatt gratis eller halvert ferjetakst etter vedtatt politikk, noe
som hadde gitt større kostnader enn det å øke ferjeavløsningsmidlene
noe for å komme den vanskelige situasjonen i møte.
Det er verdt å
nevne at SV i Møre og Romsdal fylkesting i utgangspunktet ikke ville
bygge denne veien, da den ble behandlet der. Hadde flertallet der
fulgt SV, hadde vi ikke sittet i denne vanskelige situasjonen. Men
nå er vi der vi er.
Jeg tror ikke
at staten risikerer mange andre slike saker, men en risikerer at
kostnadene for storsamfunnet kan øke på grunn av at unge familier
velger å bosette seg et annet sted om vi ikke får gjort noe – direkte
eller indirekte – med takstene. Så la ikke dette bli historien om den
veiløse bygda som ble avfolket da de endelig fikk vei, for da hadde
de jo fått en vei å dra av gårde på.
Jeg er fornøyd
med at partiene – unntatt Fremskrittspartiet, selvfølgelig – i dag
tidlig kunne samle seg om et forslag om at regjeringen skal gjøre
en vurdering av statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene på Nordøyvegen.
Jeg tror det er viktig for samfunnet i Møre og Romsdal at vi på
Stortinget står samlet om dette. Jeg vil også berømme komitéleder
Sande for hektisk, men effektiv koordinering tidlig på morgenen
i dag.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:11:36 ] : Prop. 93 S gjelder revidert
bompengeopplegg og finansieringsplan for fv. 659 på strekningen
Skjeltene–Harøya i Ålesund kommune, altså Nordøyvegen, i tidligere
Haram og Sandøy kommuner i Møre og Romsdal. Det er Møre og Romsdal
fylkeskommune som har ønsket og fremmer en revidert proposisjon,
der de selv har vedtatt å øke bompengetakstene som følge av kostnadsøkningen
i prosjektet. Så har jeg merket meg at det i innstillingen er et
bredt flertall blant medlemmene i transport- og kommunikasjonskomiteen
som stiller seg bak forslaget.
Videre ser vi
at det er et flertall bak at vi skal vurdere å gjøre en ny beregning.
Det skal vi selvfølgelig gjøre, men det er viktig for meg allerede
nå å si at det er ikke gitt at det vil føre til økt statlig bidrag,
at det blir større. For her er beregningsmetodikken og teknikalitetene sånn
at det ikke er gitt at en slik ny beregning vil tikke ut som et
større beløp for dette prosjektet. Videre er det også viktig at
man er klar over at en økning i bidrag til Nordøyvegen vil kunne
redusere overføringene til resten av fylkeskommunen, fordi dette
dekkes innenfor den fylkeskommunale rammen, altså rammetilskuddet.
Men tilbake til
dette prosjektet: Nordøyvegen består av tre undersjøiske tunneler,
en landtunnel og tre bruer, og vil gi fast veiforbindelse til Lepsøya,
Haramsøya, Flemsøya, Fjørtofta og Harøya/Finnøya. Disse øyene blir
også omtalt som Nordøyene. Hovedarbeidet startet tidlig i 2019,
og den sørlige delen av prosjektet ble åpnet for trafikk i desember
2021. Siste del av prosjektet er ventet åpnet for trafikk sommeren
2022.
Møre og Romsdal
fylkeskommune har bedt om at det blir lagt fram en proposisjon om
revidert bompengeopplegg og finansieringsplan for fv. 659, Nordøyvegen.
Finansieringen kommer for øvrig fra fylkeskommunale midler og bompengebidrag.
Ferjeavløsningsmidler inngår også i fylkeskommunens finansieringsopplegg. Disse
ferjeavløsningsmidlene utbetales over rammetilskuddet til fylkeskommunen
fra staten og utgjør for dette prosjektet til sammen 4,5 mrd. kr.
Dette er mer enn en fordobling sammenlignet med det opprinnelige
tilskuddet, som ble beregnet i 2018. Fylkeskommunen er ansvarlig
for nødvendige låneopptak for å finansiere framtidige fylkeskommunale
tilskudd tilknyttet prosjektet.
Så er det også,
som flere har vært inne på allerede, et forslag her om å utvide
innkrevingsperioden fra 20 til 25 år. Det innebærer altså at man
da vil få innkreving fram til 2047.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:14:42 ] : Statsråden har sikkert
fått med seg at ein har vore veldig tydeleg i Møre og Romsdal på
at det å byggje Nordøyvegen er billigare enn å fortsetje med ferje.
Fylkeskommunen kan faktisk spare mange titals millionar kroner ved
å byggje Nordøyvegen, kontra det å fortsetje med ferjer – med nullutslepp,
nye ferjekaiar, straum og kostnadene som er med ferjedrifta generelt.
Det er lagt til grunn.
Så er det sånn
at regjeringa legg opp til å kutte i ferjetakstane i heile landet,
det vert sagt 30 pst. frå 1. januar 2021. Ein skal kutte 100 pst.
på mindre øysamfunn. Ser ikkje statsråden at det vert utruleg merkeleg
at det einaste prosjektet i Noreg som dett mellom to stolar i det systemet,
ikkje får effekt av kutta ferjeprisar og ei heller får effekt av
gratis ferje til små øysamfunn? Ser statsråden at dette er djupt
urettferdig for befolkninga på Nordøyane?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:15:43 ] : For det første: Det
stemmer at ferjesambandet faller inn under målsettingene i Hurdalsplattformen
hva gjelder øyer, men ferjesambandet Brattvåg–Dryna–Fjørtofta–Harøya hadde
langt over 100 000 passasjerer i 2019, så det kommer derfor ikke
inn under den ordningen med gratis ferje i trafikksvake samband.
Det er også viktig å korrigere det inntrykket som skapes i så måte.
Så er det jo sånn
med dette prosjektet at det er et fylkeskommunalt prosjekt. Det
er tatt et fylkeskommunalt valg om å bygge dette prosjektet, og
jeg forutsetter at lokale myndigheter har gjort fullstendige og
gode vurderinger av behovet, og at det har vært riktige prioriteringer.
Og så har vi nå fått oss forelagt – etter ønske fra Møre og Romsdal
– en ny proposisjon for å finansiere det merbehovet som har oppstått.
Jeg tenker at lokale politikere må da svare for de tingene som har
oppstått, men det er nå sånn at ferjetakster har ingen direkte kobling
til disse midlene (presidenten klubber) – ja, jeg kan fortsette
i neste runde.
Presidenten: Tiden
er ute, men det blir en ny mulighet.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:16:48 ] : Statsråden har heilt rett
i at det er eit fylkeskommunalt prosjekt, og ein kan på mange måtar
seie at fylket også må ta eit ansvar – dei har søkt om den bompenge-proposisjonen.
Men undervegs har det skjedd ting som har gjort at det vert ganske
skeivt. Berre frå 2017 til 2021 har AutoPASS-ordninga ført til ein
32 pst. auke for bil. I tillegg auka ein ferjetakstane med to takstsoner
i området. Så ein har fått ein ganske kraftig prisvekst på ferjene.
Så har kutta kome frå 1. januar 2021, med 30 pst. fram til i dag,
og regjeringa har varsla ytterlegare kutt.
Ser ikkje statsråden
– uansett korleis han måtte sjå på det – at dette er eit prosjekt
som har falle mellom to stolar? Ser statsråden likevel ei moglegheit
for å kunne kutte bompengane gjennom å kunne auke ferjeavløysingsmidlane?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:17:45 ] : Nå får vi en bestilling
fra Stortinget, som vi selvfølgelig skal ta på alvor, og vi skal
gjøre de vurderingene. Det vil jeg understreke først. Men det er
ikke slik at man kan tenke seg at disse ferjeprisene får tilbakevirkende
kraft. Det ville vært litt underlig hvis vi hadde en kobling som
tilsa at hvis vi hadde vært i motsatt situasjon, at hvis vi hadde hatt
sterke prisøkninger, skulle man ha økt bompengetakstene. Så den
koblingen er ikke helt logisk, selv om jeg skjønner at man fokuserer
på det, for man ser på hva man betaler i dag, og hva man eventuelt
må betale i framtiden.
Vi skal gjøre
nye vurderinger, men det er, som sagt, heller ikke gitt at en ny
beregning vil tilsi at det blir mer penger inn i prosjektet fra
statens side med ferjeavløsningsmidler, men det får vi komme tilbake
til.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:18:35 ] : Det siste kan det hende
at statsråden har rett i, for takstane auka ganske kraftig frå 2017
til 2021, og så har det gått kraftig ned. Det kan fort verte «break
even», ganske likt. Det vert spennande å sjå. Uansett har dette
samfunnet fått eit fastlandssamband i ein periode når ferjeprisane
skal gå ned og ein skal gjere det betre for både øysamfunn og ferjedrift
i heile landet. På den bakgrunn må det jo vere rettferdig at ein
får ned bompengeprisen, som var intensjonen – ferjebilletten som
grunnlag. Det er heile grunnlaget for rettferdsdelen i grunnlaget
for Nordøyvegen, der ein må få kutta bompengane.
Ser statsråden
at logikken der er til stades?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:19:26 ] : Nei, ikke uten videre.
Det må jo være andre gode grunner til å bygge ut et slikt prosjekt.
Man har tross alt tatt et valg om å avløse ferjene, og det tror
jeg man har gjort på bakgrunn av at det gir merverdier. Det gir
selvfølgelig en større grad av samfunnssikkerhet og beredskap. Det
gjør, som representanten Orten var inne på tidligere, at man kan transportere
ut og inn hele døgnet på disse øyene. Man binder da også disse øysamfunnene
tettere sammen med resten av regionen. Det er disse argumentene
som til sammen må legges i vektskålen når man har valgt å gjennomføre
et slikt prosjekt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [11:20:25 ] : Nordøyvegen har vore
ein draum for oss øyfolk i over ein mannsalder, vil eg seie. Eg
trur nok lite har skapt like mykje engasjement og samla eit heilt
øyfolk slik denne saka har gjort. Eg er så heldig at eg er frå Harøya
og har fått lov til å vekse opp der. Vi som er derifrå, veit korleis
det er å vekse opp på ei øy der ein er avhengig av ferje for å kunne
kome seg til og frå fastlandet.
Det har vore ein
lang veg for å få realisert Nordøyvegen. Det har vore både mange
feiringar og mange skuffelsar på vegen for å kome dit vi er i dag.
Difor er det òg på sin plass i denne salen å takke alle dei som
har gått vegen føre for å få til det vi gjer i dag. Endeleg er prosjektet nesten
ferdig bygd. Eg ser fram til opninga på seinsommaren, når me endeleg
kan køyre mellom øyane og til fastlandet utan å måtte bruke fleire
timar i ferjekø eller taime alt etter ferjetidene, som eg er ganske
van med å gjere.
For folk på øyane
betyr dette utruleg mykje. Samtidig har vi eit formidabelt næringsliv
ute på øyane som både sikrar arbeidsplassar og eksporterer for enorme verdiar
som kjem fellesskapet til gode. Kort sagt er Nordøyvegen gull for
både folk og næringsliv.
I mitt forholdsvis
korte liv har eg fått vore med på ein del av denne reisa, både som
varaordførar i Sandøy kommune, no Ålesund kommune, og no behandlar
vi saka her i dag. Alt arbeidet som ligg bak, frå då øyfolket samla
seg, tok tak og byrja med ideen til ein nordøyveg og til at vi skal
opne han til seinsommaren i år, har vore ei lang reise.
Dette er ei litt
spesiell sak, som talarane før meg har teke opp. Vi er utruleg glade
for at Nordøyvegen kjem og vi får fastlandsforbindelse, men samtidig
er det sjølvsagt dyrt å skulle vere avhengig av å betale bompengar
for å kome seg til og frå i det daglege. Difor er eg utruleg glad for
at det er vilje i Stortinget – med det forslaget som har fleirtal,
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Høgre – til å vurdere
om og korleis ein eventuelt kan få redusert bompengesatsane i prosjektet.
Det gjer meg fole glad!
Helge Orten (H) [11:23:17 ] : Det blir fra én øyboer til en
annen – riktignok naboøya.
Først og fremst
vil jeg si at dette er et utrolig positivt prosjekt for utvikling
av disse øysamfunnene. Det å kunne bygge og få 24-timers åpningstid
for denne typen øysamfunn betyr ekstremt mye. Det betyr mye for
bosetting, det betyr mye for utbygging av næringslivet, og det betyr
mye for friheten og muligheten for folk til å bevege seg i hverdagen.
Så det er et positivt – et veldig positivt – prosjekt i utgangspunktet.
Så har vi fått
noen utfordringer knyttet til finansieringen. Dette er et fylkeskommunalt
prosjekt. En stor del av finansieringsgrunnlaget for dette prosjektet
er ferjeavløsningsmidler, dvs. at en bruker det vi sparer i ferjesubsidier,
til å finansiere store deler av et fastlandssamband – en veldig
god ordning som vi har fått etablert, og som er et helt nødvendig
grunnlag for at denne typen prosjekter kan realiseres. Og fra ferjeavløsningsmidlene ble
beregnet på dette prosjektet og fram til nå, har Stortinget sagt
noe om at vi skal redusere ferjeprisene ganske betydelig, og de
skal reduseres betydelig gjennom at det finansieres med statlige
midler. Det betyr at den statlige subsidieandelen for drift av denne
typen ferjesamband øker, fordi vi skal ha ned ferjeprisen. Derfor mener
vi at det er fornuftig å ta en ny runde på beregningen av ferjeavløsningsmidlene
for å se om det er et potensial der som kan bidra til at grunnlaget
kan være noe bedre nå enn det var da beregningen ble gjort, og at
det kan være et grunnlag for fylkeskommunen til å redusere bompengeandelen
i dette prosjektet, og ikke minst redusere bompengetakstene.
Jeg er veldig
glad for at det er et bredt flertall som står bak det, at det faktisk
er et flertall bak det, og at også regjeringspartiene har jobbet
hektisk i dag tidlig for å bli med på det flertallet. Det synes
jeg er flott, for det gir et grunnlag for at vi nå kan få en oppdatert
beregning på det.
Så er det nå engang
sånn, som også statsråden var inne på: Dette er et fylkeskommunalt
prosjekt, så hvis vi ikke finner midler gjennom de etablerte finansieringsordningene,
f.eks. gjennom ferjeavløsningsordningen, er det også fylkeskommunens
ansvar å sørge for finansieringen. Så alternativet, hvis ikke dette
gir et positivt resultat, må være at fylkeskommunen går tilbake
og ser på om de kan bidra noe mer til å redusere takstene. Jeg tror vi
skal være såpass tydelige på det også fra Stortingets side. Vi kan
ikke begynne med, hver gang et prosjekt blir noe dyrere enn det
vi forutsatte, å fylle på med penger herfra knyttet til fylkeskommunale
prosjekter, for da lager vi en helt ny praksis og en helt annen
måte å finansiere denne typen prosjekter på. Det tror jeg vil være
et feil signal å gi.
Men for all del,
er det flere midler å hente på ferjeavløsningsordningen, synes jeg
det er bra at vi nå får et flertall som pålegger regjeringen å beregne
det. Hvis ikke håper jeg at fylkeskommunen også kan ta en ny vurdering.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:26:31 ] : Framstegspartiet ønskjer
gratis ferjer. Senterpartiet har signalisert at dei ønskjer gratis
ferjer. Arbeidarpartiet snakkar om 50 pst. kutt i ferjeprisane,
og ein av representantane frå Møre og Romsdal har til og med ei
T-skjorte som viser til dette. Og næringslivet har sagt at viss
ein ikkje gjennomfører desse 50 pst., kan det hende ein vert våt.
Men vi får sjå.
Men iallfall:
Det er ei brei einigheit i dei store partia i Noreg om at ferjetakstane
skal ned. Då er det slik at ferjeavløysingsordninga er ei ordning
for å avløyse ferjetrafikken med fastlandssamband. Prinsippet med
ferjeavløysingar er at det skal finansiere den delen som ferjene kostar,
for å få eit fastlandssamband. Då er det logisk at når ferjeprisane
går ned, må det også kome ferjeavløysingsprosjekta til gode.
Så høyrer vi kva
statsråden seier til det forslaget som fleirtalet no i dag har snikra
i hop. Der skal ein altså berre fortsetje med bompengar, ein skal
godkjenne proposisjonen – ein skal køyre på med bompengane, og så
skal ein vurdere å kutte ferjeavløysingsmidlane. Så når ein ser
på tala, er det mykje som tyder på at det ikkje vert det heilt store,
og det er jo sikkert det også statsråden har gjort – eg såg at statsråden
var ganske lunken i framføringa si av det. Vi får sjå kva som kjem
ut av det.
Uansett er det
slik at det einaste rette Stortinget kunne ha gjort no, var å kutte
i bompengane i behandlinga i dag. Viss ein ikkje gjer det, tek ein
ikkje øysamfunnet på Nordøyane på alvor, fordi det vil gå utover
hausten, det vil gå til våren, og viss ein må ha stortingsbehandling,
vil det kanskje gå endå lengre tid før ein kan få på plass noka
ny ordning. Det er uansett tid som innbyggjarane der ute ikkje har.
Så er det riktig
at det er eit fylkeskommunalt prosjekt – ja – og det ligg an til
at prosjektet vil gå med 200 mill. kr i overskot. Det er openbert
at fylkeskommunen må bruke dei midlane til å kutte i ferjetakstane.
I tillegg er det slik at fylkeskommunane lever i sus og dus. Dei
går med 392 mill. kr i overskot i år, dei har hatt 313 mill. kr
i overskot tidligare, og dei har over 1 mrd. kr på bok. Så fylkeskommunen
har faktisk moglegheit til å tilføre midlar til sitt eige prosjekt
– det har faktisk statsråden rett i. Det er også litt slik at dei
må ta ansvaret, dei som har ansvaret, så fylkeskommunen kan gjere
noko med det.
Men vi i Stortinget
må også vere tydelege når vi har ein slik proposisjon, og difor
burde ein ha stemt for Framstegspartiets framlegg om å kutte det
ned til det nivået som andre samfunn faktisk kjem til å ha i ferjedrifta framover.
Presidenten: Ingen
flere har bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel