Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletida,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Margret Hagerup (H) [14:14:04 ] : (ordfører for saken): Jeg
vil takke komiteen for godt samarbeid i en hektisk periode. Vi mottok
fem skriftlige innspill i saken.
Komiteen mener
at vurderingssystemet skal gi elevene og lærlingene sluttvurderinger
som er rettferdige, pålitelige og gyldige. Dette er grunnleggende
for at sluttvurderingen skal ha høy kvalitet og tillit i samfunnet,
og et pålitelig og rettferdig vurderingssystem er en sentral del
av skoleløpet.
Komiteen har
merket seg at det i evalueringer av eksamensordningen er trukket
fram enkelte svakheter ved dagens eksamen. Manglende forutsigbarhet,
skjevhet i trekket, sensorer som vurderer identiske oppgaver ulikt, og
ulik vanskelighetsgrad på eksamensformer er eksempler på dette.
Komiteen er derfor enig om at det er viktig at vi fortsetter å videreutvikle
eksamen, både med hensyn til kvalitet og rettferdighet, uten at
det går på bekostning av tilliten til eksamen.
Så oppsto det
nok litt uenighet i komiteen, så jeg vil i det videre redegjøre
for Høyres ståsted.
Pandemien har
aktualisert utfordringene med at karaktersettingen er ulik på eksamen
og ved standpunktkarakter, og vi er bekymret over at mange elever
i disse dager ikke får tatt eksamen. Eksamen er en av bærebjelkene
i utdanningssystemet, og i arbeidet med fagfornyelsen slo regjeringen
Solberg fast at dagens eksamensform fyller flere viktige funksjoner.
Det gir elevene en viktig kvalitetssikring ved at de får en ekstern
vurdering av sin fagkompetanse. De sentralt gitte eksamenene har
identiske oppgavesett og gir elevene et mer likeverdig vitnemål.
I tillegg rettes de anonymt. Eksamensresultatene bidrar også til
at lærerne og skolen kan kontrollere og utvikle sitt eget arbeid
med vurderinger, og at elevene må jobbe selvstendig med fagstoff.
Det er allikevel viktig å videreutvikle vurderingsformene og eksamen
i lys av fagfornyelsen og de nye læreplanene som er i skolen.
Det er mye som
tyder på at eksamen ikke møter alle kravene som er listet opp, hvor
målet er at elevene skal få vise fram både bredden og dybden av
kompetansen sin på eksamen. Vi trenger både muntlige og skriftlige evalueringsformer
som lar elevene vise hva de har av ferdigheter. I fagfornyelsen
la regjeringen Solberg fram en rekke forslag til endringer for eksamen,
bl.a. muntlig-praktisk eksamen i stedet for muntlig eksamen i flere fag,
også i grunnskolen. Elever som kommer opp i muntlig matematikk,
kan da eksempelvis få en praktisk oppgave i programmering. Det ble
også foreslått flere skriftlig-muntlige eksamener i flere fag, slik
at elevene kan vise fram kompetansen på ulike måter. Det ble også foreslått
å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene, slik at de
blir en del av trekkordningen på ungdomstrinnet. Det kan bidra til
å heve statusen til disse fagene og sørge for at elevene får vist
seg fra andre sider.
Men vi er glade
for at både statsråden og regjeringspartiene er så tydelige på at
de ønsker at eksamen skal bestå, og vi støtter ikke forslagene som
er fremmet.
Maren Grøthe (Sp) [14:17:17 ] : Vurderingsformene og vurderingssystemet
vi bruker i skolen, er viktig. Det påvirker mange elevers skoleløp,
læringsutbytte og undervisning, men det påvirker også hverdagen
deres. Derfor er det et mål at de undervisningsformene vi bruker,
skal være både rettferdige, pålitelige og forutsigbare. Her vet
vi at det er både fordeler og ulemper med dagens system. For eksamen,
som vi kjenner den i dag, den er viktig for at alle elever også
skal få muligheten til å ha en ekstern vurdering utenfor sin egen
lærer, men den er også viktig både for å ta tempen på skolene og for
at man skal ha et felles mål å nå ved slutten av hvert skoleår.
Samtidig anerkjenner
vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet at det er flere utfordringer
med dagens system. Det kan f.eks. være, som saksordføreren trakk
fram innledningsvis, knyttet til både manglende forutsigbarhet, skjevhet
i trekkene, sensorer som vurderer identiske oppgaver ulikt, men
også at man kan ha ulik vanskelighetsgrad på eksamenene fra år til
år.
Derfor er jeg
glad for at Hurdalsplattformen slår fast at vi skal beholde eksamen
og karakterer som vurderingsform, men vi skal også se nærmere på
nye former for vurdering og ta evaluering og videreutvikling med oss
i arbeidet. Det statsråden også trekker fram i sitt svar til komiteen,
at det er viktig at vi innhenter mer kunnskap til dette arbeidet,
er vi helt enig i.
Det er ulike
meninger om eksamen, og det er også naturlig at dette fører til
debatt, for det påvirker så mange elever rundt om i landet vårt.
Samtidig vet vi jo også at det er store diskusjoner knyttet til
hva som egentlig er alternativet. Mappevurdering, som flere trekker
fram i høringsinnspill, men også i den offentlige debatten, vet vi
også at kan ha flere negative slagsider. De ulike høringsinnspillene
vi har fått i saken, bl.a. fra Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen,
Skolelederforbundet og Forandringsfabrikken, viser det komplekse
i denne saken.
Derfor er det
viktig at vi hele tiden har som mål å videreutvikle eksamen, men
at vi på veien må ha tid og rom til å forankre og høre på de sentrale
partene i skolesektoren, slik at vi hele tiden har kunnskap om de
beslutningene vi tar. Det vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet arbeide
med i tiden framover. Målet er klart: Det handler om å gjøre norsk
skole litt bedre, at flere elever skal lære litt mer, og at alle
sammen skal komme seg igjennom.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:20:15 ] : Framtidens skole
har en mer praktisk og variert skoledag, hvor elevene får de spesifikke
fagkunnskapene, men også ferdigheter som å kommunisere, samhandle,
utforske, skape, tenke kritisk og løse problemer på tvers av fag. Det
er det fagfornyelsen bl.a. handler om.
Vi vet allerede
at dagens sluttvurderingsform bør fornyes for å henge med på skoleutviklingen.
Gruppen som har sett på eksamen etter fagfornyelsen, fikk ikke i mandat
å utrede alternative sluttvurderingsformer, men de konkluderte likevel
med at dagens eksamensordning har svakheter på både pålitelighet,
gyldighet, rettferdighet og håndterbarhet, og at eksamen bør fornyes.
Det er gjort
mye forskning på ulike former for vurdering, og det finnes en rekke
alternativer. Dagens system låser skoler, lærere og elever til en
form som har endret seg ganske lite gjennom flere hundre år, faktisk, med
få timer i et tilfeldig fag i en tilfeldig del av pensum – en sluttvurderingsform
som i praksis like mye vurderer elevenes dagsform som det å vurdere
kompetansen, vil mange hevde.
Det som i alle
fall er klart, er at sluttvurderingen påvirker undervisningen. Helt
fra ungdomsskolen ser man at man legger opp undervisningen etter
eksamen. Da må vi stille spørsmål om den undervisningen læreplanene
har som mål, og den undervisningen som eksamen krever, egentlig
henger godt sammen. SV har ikke konkludert når det gjelder hva slags
sluttvurderingsform vi skal ha i framtiden, vi mener at utviklingen
av skolen må være dynamisk, kunnskapsbasert og så mye nedenfra og
opp som mulig. Derfor ønsker vi en skikkelig utredning av alternative
sluttvurderingsformer som er mer rettferdig for elevene, mer læringsfremmende enn
puggefremmende, og som er bedre tilpasset fagfornyelsen. Vi ønsker
at kommuner og fylker som ønsker det – som Oslo – skal få lov til
å teste ut alternativer med tett oppfølging og følgeforskning.
I forrige debatt
var man opptatt av kommunenes lokaldemokrati, og man kan jo spørre
seg om de samme argumentene kunne vært brukt også her. Men jeg ser uansett
at stadig flere partier i denne innstillingen ser behovet for å
fornye dagens sluttvurderinger, og at det skjer noe. Bare det er
viktige skritt framover. Kanskje kan vi ha en debatt en gang som
fokuserer på det beste innholdet i sluttvurderingen, enten formen
kan kalles eksamen eller ikke.
Jeg tar opp SV
og Rødts forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han viste til.
Abid Raja (V) [14:23:19 ] : Jeg tenkte jeg ville benytte anledningen
til å knytte noen få kommentarer til denne saken.
Venstre mener
det er nødvendig å oppdatere eksamens- og vurderingsformer i skolen,
slik at de i større grad gjenspeiler hovedprioriteringene i oppdateringen av
alle læreplaner gjennom fagfornyelsen. Vurderingene av elevenes
læring bør dessuten gjenspeile de arbeidsformene elevene kommer
til å møte senere i utdanning og arbeidsliv. Det er derfor positivt
at det gjøres utprøvinger og forsøk med vurderingsformene for å skaffe
mer kunnskap, og dermed kunne forbedre vurderingene av elevene.
Det er viktig
at slike forsøk gjøres på en måte som sikrer kvalitativt god forskning,
at elevenes rettssikkerhet sikres gjennom forsøkene, og at elevene
får rettferdige sluttvurderinger. Videre er det viktig at eventuelle endringer
i sluttvurderingen ikke forsinker den nødvendige oppdateringen som
følge av fagfornyelsen, og koordineres godt med denne.
Eventuelle endringer
i sluttvurderingssystemet må og bør også ses i sammenheng med de
øvrige reformene og endringene i sektoren, og jeg håper regjeringen
vil komme tilbake til dette på egnet vis.
Det er viktig
at elevene får en ekstern og uavhengig sluttvurdering av fagkompetansen
sin basert på identiske oppgavesett. Det gjør også at skolen kan
kontrollere sin egen vurdering opp mot den eksterne vurderingen. Vi
i Venstre ser samtidig at det er svakheter med dagens eksamensform,
og imøteser derfor tiltak som kan forbedre sluttvurderingen for
elevene.
Statsråd Tonje Brenna [14:25:09 ] : Representantene Unneland,
Wold og Øvstegård har fremmet et forslag om at det skal utvikles
alternative sluttvurderingsformer til dagens eksamen i ungdomsskolen
og videregående opplæring. Konkret går forslaget ut på to ting:
De ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å gi fylker
som ønsker det, mulighet til å gjennomføre lokale utprøvinger, og
de ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet
vis innen våren 2023 med en omtale av alternative sluttvurderingsformer.
Som jeg skrev
i svaret mitt, er jeg glad for dette forslaget. Jeg synes det viser
at det er et positivt engasjement i spørsmål som gjelder videreutvikling
av vurderingsformer i skolen, og dermed også eksamen. Ingen skal
trenge å være engstelig for at tre år med avlyste eksamener har
overbevist meg til å tro at det ikke er behov for slike sluttvurderinger.
Vi kommer til å ha både eksamen og karakterer også i framtiden.
Regjeringen har
sagt at vi skal se på behovet for endringer og bedre former for
vurdering i skolen, og dette er vi allerede i gang med. Utdanningsdirektoratet
jobber nå med innretning på slike utviklingsprosjekter for sluttvurdering.
I hvor stor grad det vil være mulig for hver enkelt skole eller
hver fylkeskommune å tilpasse utprøvinger eller forsøk til lokale
forhold, er det for tidlig å si noe om. Jeg vil likevel understreke
at det er viktig at slike utprøvinger eller forsøk gjøres på en
måte som sikrer elevenes rettssikkerhet og rettferdige sluttvurdering,
og som legger et godt grunnlag for deres vei videre i utdanning
eller arbeid.
Utprøvinger og
forsøk må også gjennomføres innenfor rammer som gjør at det er mulig
å hente erfaringer som er relevante for endringer på sikt. Utdanningsdirektoratet
vil knytte til seg forskningsmiljøer for å kunne legge opp til ulike
utprøvinger eller forsøk. Dette vil gi oss et kunnskapsgrunnlag
for eventuelle endringer i utformingen av vurderingsordningene.
Før vi setter
i gang prosjekter som skal gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag, mener
jeg det er sentralt at vi gjennomfører et godt forarbeid. Forslagsstillerne
ber meg komme tilbake til Stortinget innen våren 2023. Jeg gjør gjerne
det på egnet måte, men utprøvingene kan ikke forventes å være ferdige
til neste vår. Utdanningsdirektoratet har sagt at de må ha tiden
fram til 2025 for å få tid til å gjøre et forarbeid, gjennomføre
prosjektene og vurdere dem. De vil gjøre arbeidet i samarbeid med
både skoler, lærere og forskere.
Eksamen er en
viktig institusjon i norsk skole, og når vi skal gjøre endringer
her, må vi ta oss tid til å være grundige for å ta de riktige, kunnskapsbaserte
beslutningene. Sagt på en enklere måte: For å kunne vurdere hvilke
prosjekter knyttet til eksamen som er gode, må elevene rett og slett
rekke å ha eksamen først. Likevel er jeg helt overbevist om at vi
kommer til å ha gode diskusjoner om dette også i tiden som kommer
– både i 2023 og i årene etter det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:28:21 ] : Jeg takker statsråden
for en positiv innstilling til et utviklingsarbeid og håper at det
også kan komme en beskrivelse av hvordan arbeidet med den utviklingen
går innen rimelig tid. Det virker som at de fleste etter hvert er
enig i at det trengs en fornying av dagens sluttvurderingsform,
bl.a. for å henge med på utviklingen fra fagfornyelsen. Så er det
noen som har plattformfestet at samme hva innholdet skal være, må
det hete «eksamen», men det får være.
Det jeg vil spørre
statsråden om, er hva regjeringen tenker om skoler, kommuner og
fylker som ønsker å utvikle skolen lokalt. I forrige debatt var
statsråden og regjeringspartiene opptatt av lokaldemokratiet. Er
hun positivt innstilt til at lokaldemokratiet kan få teste ut en utvikling
av sluttvurderingsformer også, slik som bl.a. KS skriver om i sitt
høringssvar til denne saken, innenfor noen nasjonale rammer og med
elevers og ansattes medvirkning?
Statsråd Tonje Brenna [14:29:25 ] : Jeg er sterk tilhenger
av at skoler, kommuner og fylker får gjøre ulike utprøvinger. Og
jeg tror det er veldig klokt organisert slik det er i dag, nemlig
ved at vi har en formulering i opplæringsloven som handler om forsøk
som er lokalt initiert. Samtidig vil jeg understreke at de karakterene som
blir stående på vitnemålet til disse elevene, er karakterer som
vil følge dem for bestandig. Derfor må vi gjøre dette med klokskap.
Hvis vi skal ha prosjekter og utprøvinger som gjør at vi varig endrer
eksamen som institusjon i norsk skole, må vi teste ut ting i et
omfang, over en tid og på en måte som gjør at vi kan trekke noen generelle
lærdommer av det vi tester. Derfor tror jeg at det her er flere
ting som gjelder. Det ene er at det kan være lokale initiativer
man har lyst til å se på. Det andre er at noen ting kanskje må gjøres
for landet som sådant, rett og slett fordi vi trenger et bredt nok
beslutningsgrunnlag når vi skal vurdere om det har fungert eller ikke.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:30:29 ] : Jeg takker for svaret
fra statsråden. Det er mange viktige hensyn å ivareta når man skal
gjøre den typen skoleutvikling. Det har vi også erfaringer med fra
da man gjennomførte forsøk med bruk av hjelpemidler i en utvikling
av eksamen, hvor det å endre på det også hadde mange dilemmaer ved
seg. Men erfaringene fra det var gode.
Sluttvurdering
har selvfølgelig stor påvirkning på undervisningen. Man vil jo forberede
elevene på den vurderingen som blir så viktig på vitnemålet deres
til slutt. Men formelt sett er ikke hvilke effekter sluttvurdering
har på den faktiske læringen, en del av verken formålet med eller
funksjonen med sluttvurderingen. Er statsråden for det første enig
i at sluttvurdering påvirker undervisningen, og kan det derfor være
klokt å tenke på hva slags læring som fremmes, når en utvikler sluttvurderingsformer
videre?
Statsråd Tonje Brenna [14:31:24 ] : Jeg er enig i at en del
av det vi tester og måler i norsk skole, påvirker ressursbruken
i skolen. Jeg vil også legge til at selv om vi nå diskuterer 10. klasse
på ungdomsskolen og eksamen i videregående, gjelder nok dette også
for grunnskolen, f.eks. gjennom en del kartleggingsprøver, nasjonale prøver
og den typen ting, hvor vi også vet at skolene bruker ressurser
på at elevene skal lære nettopp det som blir målt. Derfor er jeg
opptatt av å utvide kunnskapsbegrepet – at det ikke skal være snevert,
som den forrige regjeringens kunnskapsbegrep var, hvor det var noen
få fag som fikk all prioriteringen, men heller si at fagene er gjensidig
avhengige av hverandre. Vi lærer på tvers av fag, og det å ha en
mer praktisk skole vil også føre til bedre teoretisk kunnskap for
mange elever. Jeg er helt overbevist om at hvis vi klarer balansen
mellom å være bevisst på den ressursdreiningen sluttvurdering gir
oss i skolen, samtidig som vi har gode former for sluttvurdering,
vil eksamen være et institutt som vil nyte stor respekt i Norge
også i framtiden.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se tirsdag 24. mai