Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Torleik Svelle (Sp) [13:23:45 ] (ordfører for saken): Det
er allment kjent at byggebransjen står for betydelige utslipp, både
i Norge og internasjonalt. Både stål, betong og andre innsatsfaktorer
som er helt essensielle for å sette opp moderne bygg, krever mye
energi. Selv om Norge er et land som har rikelig tilgang på grønn
og fornybar energi vi kan bruke i våre prosesser, er det likevel
slik at mange av disse prosessene i sin natur er preget av store
CO2 -utslipp.
Vi skal kutte
betydelig med utslipp de neste årene. Skal vi klare å få til det,
er vi helt avhengig av at vi får utslippene ned også i byggebransjen.
For å kunne få til det må vi tenke mye mer sirkulært. Vi må rett
og slett bruke ting flere ganger. Vi er også helt avhengig av å
legge til rette for nye og lengre verdikjeder innenfor byggebransjen.
Dette er sirkulærøkonomi.
Regjeringen er
allerede godt i gang med f.eks. å styrke de utdanningene og sikre
flere kompetanse til å kunne ta fra hverandre og sette sammen igjen
bygg på en mindre materialkrevende måte og på en måte som fører til
mindre utslipp. Det er bra, men vi har tydelige ambisjoner om at
vi i framtiden vil se flere gravemaskiner, dumpere og betongbiler
med nullutslipp både på byggeplassen og forhåpentligvis etter hvert
også i fagopplæringen.
Det er også verdt
å merke seg en del rariteter ved Høyres forslag. Det er nemlig slik
at partene i arbeidslivet – LO og NHO – er aktive deltagere når
fagopplæringen skal settes sammen, og dette er et viktig prinsipp. Det
prinsippet overrasker det meg at Høyre har valgt å gå bort fra.
Avslutningsvis
vil jeg si at vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet er opptatt av
å kutte i byråkratiet, og vi er også opptatt av å ha tillit til
folk. Så er det slik, som Høyre berømmelig viste i sin forrige regjeringsperiode,
at veien til et byråkratisert samfunn ligger gjennom gode intensjoner
og en hel haug av planer og forslag. Det håper jeg vi kan klare
å kutte ned på.
Helt til slutt
vil jeg fremme et forslag på vegne av Senterpartiet. Det forslaget
lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen følge
opp at intensjonene i læreplanene om bærekraft, samt sirkulærøkonomi
og gjenbruk innen demontering og bygg blir fulgt opp i fag- og yrkesopplæringen.»
Presidenten: Representanten
Torleik Svelle har tatt opp det forslaget han refererte.
Kari-Anne Jønnes (H) [13:27:14 ] : Skal vi nå klimamålene,
må vi ta grep på alle områder i samfunnet. Bygg- og anleggsbransjen
er en stor og viktig bransje med mange arbeidsplasser og med et
betydelig klimaavtrykk.
Denne sektoren
står for ca. 40 pst. av det globale energiforbruket og ca. 30 pst.
av de globale klimagassutslippene. Byggevarer utgjør over 80 pst.
av utslippene fra sektoren. FNs klimapanel viser til at en stor
del av bygningsmassen som finnes i dag, også vil eksistere i 2050, og
at å rehabilitere og oppgradere nåværende bygningsmasse derfor er
viktige bidrag for å redusere utslippene fra sektoren. Gjenbruk
av materialer fra bygg og anlegg som ikke lenger er hensiktsmessig
å videreføre, og som derfor skal demonteres, vil være viktig i årene
som kommer.
Vi i Høyre er
derfor veldig glade for at flertallet stiller seg bak vårt forslag
om å be regjeringen
«vurdere korleis ein kan løfte og
formalisere kompetansen for yrkesutøvarar innan demontering og gjenbruk
i bygg- og anleggsbransjen i utdanningssektoren, og kome tilbake
til Stortinget med ein plan for gjennomføring. Planen bør særleg
ha tema som:
– korleis berekraft, sirkulærøkonomi
og gjenbruk blir synleggjort i fagplanane for modulstrukturert fag- og
yrkesopplæring, som skal fornyast sommaren 2023
– korleis demontering og gjenbruk
kan passe inn i dei yrkesfaglege løpa».
I arbeidet med
dette forslaget har vi vært i kontakt med mange aktører i bransjen
og mange kunnskapsinstitusjoner på ulike nivåer. Alle var enige
om én ting: Det trengs økt kompetanse. I tillegg må vi heve statusen
til dem som jobber med riving og demontering.
Kunnskap er nødvendig
dersom vi skal forlenge levetiden på bygg, og dersom vi i framtiden
skal designe og planlegge bygg i et sirkulærøkonomisk perspektiv. Det
betyr at kunnskap om materialers bruk og levetid, hvordan bygg planlegges
og settes opp, samt prosesser rundt riving og demontering må være
en del av alle relevante utdanninger på alle nivåer. Det er også
viktig å tilby utdanning til dem som jobber med dette i dag, og som
ikke har noen utdanning innen faget.
Det er bra at
bærekraft er en del av all videregående opplæring, men kunnskap
om bygg- og anleggsbransjens muligheter til å bidra positivt i klimaregnskapet kan
først realiseres dersom kunnskapen blir tilgjengelig for alle. Det
betyr at det også er viktig med etter- og videreutdanning for lærere
på alle nivåer, og at utdanningene blir tilgjengelige for dem som
ikke er elever i ordinær videregående skole.
Forsterket bærekraftig
omstilling innen bygg og anlegg vil ikke bare spare miljøet for
store utslipp, men også etablere nye verdikjeder og forretningsmodeller som
kan danne grunnlag for nye grønne arbeidsplasser samtidig som kompetansen
vi opparbeider oss, kan bli en eksportartikkel i årene som kommer.
Dette er et skikkelig kinderegg.
Med det fremmer
jeg formelt forslagene Høyre er en del av.
Presidenten: Representanten
Kari-Anne Jønnes har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Jorodd Asphjell (A) [13:30:28 ] : Det er et viktig tema som
reises i dette forslaget. Det er også litt å slå inn åpne dører.
Regjeringen har satt dette på dagsordenen, og det er klare krav
og mål i de utdanningsprogrammene vi har. Men det er godt at Høyre
ønsker å repetere dem gjennom å fremme dette forslaget og stille
disse spørsmålene.
Det er tverrfaglige
utfordringer det her pekes på. Jeg må si at i mange sammenhenger
er det å ha kompetanse på destruksjon, det å rive og det å grave
ned avfall viktig å ha. Det er viktig for den som skal gjøre det,
men det er også viktig for den som skal ha bestillerkompetanse.
Når det offentlige og private skal ha entreprenører til å utføre
oppgaver i tiden framover, må disse kravene og denne kompetansen
etterspørres i det arbeidet som skal gjøres, sånn at en forsikrer
seg om at dette gjøres på en god måte.
Derfor er det
så bra at disse læreplanene er tatt inn, at kompetansemålene i utdanningsprogrammene
på en måte er lagt inn i det. Det kan sikkert forsterkes og gjøres enda
bedre. Jeg tror nok at våre læringsinstitusjoner og lærerne i byggfagene
også setter dette på dagsordenen, for de vet hvor viktig dette temaet
blir framover.
Vi har en regjering
som satser på yrkesfag. Den har gjort det fra dag én i sin periode.
Vi har en regjering som satser på utstyr og maskiner og det å fornye
ting, gjennom de budsjettene som er lagt, og gjennom de prioriteringene
som er foretatt. Det er en regjering som setter seg mål, og det
er en regjering som setter klare krav til privat sektor og til offentlig
sektor knyttet til de spørsmålene som dette forslaget tar opp.
Det er et felles
ansvar for alle sammen, uavhengig av hvor en er, f.eks. i utdanningsprogram
eller som entreprenør i det offentlige, at dette gjøres på en god
måte. I Nordisk råd har vi sagt at Norden skal være verdens mest
integrerte og bærekraftige region, og vi har også sagt i Norge at
vi ønsker å være bærekraftig. Regjeringen har også klare miljøkrav
og miljømål i Hurdalsplattformen.
Det å ha nullutslipp
er viktig i tiden framover. Jeg vil si at kanskje de elevene som
går på yrkesfag i dag, lærer godt om det, men kanskje det er behov
for at de som har vært ute i arbeidslivet i lang tid, får godt påfyll
gjennom etter- og videreutdanning, for å sørge for at disse målene og
kravene blir holdt.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:33:43 ] : Hvis vi skal klare
å lykkes med å omstille samfunnet vårt i møte med klimakrisen, både
å kutte utslipp og skape velferd og verdier av arbeid også framover,
er vi helt avhengig av kompetansen til fagarbeiderne og andre dyktige
arbeidsfolk i de aller fleste bransjer og sektorer. Også utdanningene
våre må vi omstille, og utdanningene våre må omstille samfunnet.
Arbeidstakerne må kunne få faglig påfyll i møte med de endringene
vi ser i samfunnet vårt.
Skal vi nå klimamålene
og omforme økonomien til å holde seg innenfor naturens bæreevne,
er gjenbruk og sirkulær økonomi helt, helt nødvendig. Ressursene
vi er avhengig av, er begrenset, og vi må bruke så mye som mulig
om igjen. Dette gjelder selvfølgelig også bygg og anlegg. Hvis vi
skal redusere mengden ressurser og energi som blir brukt, og få
ned utslippene, må vi bruke mer om igjen. Demontering av bygg for
å bruke materialene om igjen, at det bygges for å kunne brukes om
igjen, at materialene er tilpasset gjenbruk – alt dette trengs det enda
mer kompetanse på.
Heldigvis skjer
det allerede mye, og det har blitt referert til fra talerstolen
også. Jeg vil også nevne at de første nullutslippsbyggeplassene
allerede er i gang, og hjemme i Østfold, på Dynatec i Askim, produseres
det elgravemaskiner. Det gjenstår fortsatt mye, men denne utviklingen
må også speiles i utdanningsløpene våre, sånn at framtidens fagarbeidere
får oppdatert opplæring.
Så en stemmeforklaring:
SV står i innstillingen bak flertallstilrådingen fra komiteen om
å be regjeringen vurdere en plan. Etter at komiteen avga innstillingen, har
Senterpartiet fremmet et såkalt løst forslag i salen som ikke bare
handler om å be regjeringen vurdere noe, men faktisk følge opp bærekraft,
sirkulær økonomi og gjenbruk i fag- og yrkesopplæringen. Det forslaget
mener vi i SV er bedre og mer forpliktende. Derfor vil SV heller
enn komiteens flertallsinnstilling støtte dette forslaget, som innebærer
en endring fra komiteens innstilling.
Statsråd Tonje Brenna [13:36:20 ] : Jeg er glad for at kunnskapssektoren
har vært tidlig ute med å fornye og omstille opplæringen, sånn at
elever og lærlinger kan opparbeide seg kunnskap om hva som skal
til for å bidra til å utvikle en renere og grønnere verden.
Dette gjenspeiles
bl.a. i de nye læreplanene som er utviklet som følge av fagfornyelsen.
Der er det tre tverrfaglige tema hvor ett av dem er bærekraftig
utvikling. De tverrfaglige temaene gjenspeiles i læreplanene for
de enkelte fagene.
Ny utvikling og
behovet for ny kompetanse fører også til etablering av nye lærefag.
Byggmontasjefaget ble godkjent i mars 2022 og er et godt eksempel
på et fag som har blitt utviklet som følge av bransjens behov for ny
kompetanse. Dette faget handler bl.a. om å produsere nye bygninger
og konstruksjoner og demontere konstruksjoner for ombruk i nye bygg.
Jeg er, som forslagsstillerne,
også opptatt av å løfte og formalisere kompetansen til voksne yrkesutøvere.
Likevel vil jeg poengtere at det er de samme læreplanene og kompetansemålene
i lærefag som benyttes i opplæringen av både unge og voksne. Dette
mener jeg er veldig viktig, sånn at vi ikke utvikler et a- og et
b-fagbrev. Samtidig er det viktig å erkjenne at voksne kan ha behov
for fleksibel og tilrettelagt opplæring. Modulstrukturert opplæring
for voksne er et eksempel på tilrettelegging av opplæringen til
voksnes hverdag og arbeidsliv.
Både forsknings-
og høyere utdanningsministeren og jeg er opptatt av at det skal
være gode tilbud på alle nivåene i utdanningssystemet som ivaretar
både den enkeltes og arbeidslivets behov for kompetanse. Derfor har
regjeringen økt satsingen på fagskolene og videreført bransjeprogrammene.
Fagskolene og høyere yrkesfaglig utdanning har blitt enda mer relevant
for god omstilling til det grønne skiftet fordi de raskt kan tilby
korte, praktiske utdanninger som arbeidslivet har behov for. Temaet
må også gjenspeiles i høyere utdanning, særlig i utdanningstilbudene
til lærere som skal undervise etter de nye læreplanene.
Jeg vil til slutt
slå et slag for trepartssamarbeidet og samarbeidsorganene vi allerede
har i fag- og yrkesopplæringen. Det er disse som er mine viktigste
rådgivere i spørsmål om fag- og yrkesopplæringen. Deres rolle er også
godt forankret i både ILO-konvensjonen og opplæringsloven.
Min erfaring er
at disse er veldig godt kvalifisert til å gi gode råd og er sitt
samfunnsansvar bevisst. Jeg er derfor trygg på at de yrkesfaglige
tilbudene i videregående opplæring, fagskoler og høyere utdanning
utvikles i samsvar med den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov
for kompetanse.
Jeg mener kompetansemålene
i læreplanene gir et utgangspunkt for opplæring som støtter opp
om klimamålene. Jeg mener derfor det er å slå inn åpne dører å be om
en egen plan for hvordan temaet blir synliggjort i læreplanene.
Jeg har tillit til at lærerne jobber godt med å utvikle gode undervisningsopplegg
ut fra målene i dagens læreplan.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kari-Anne Jønnes (H) [13:39:36 ] : Takk til statsråden for
innlegget.
Jeg legger merke
til at både statsråden og andre representanter fra regjeringspartiene
snakker om fag- og yrkesopplæringen, men det er bare en del av dette.
Det er veldig
bra at vi har fått bærekraft som et av de tverrfaglige temaene,
og jeg har tillit til at lærerne i fag- og yrkesopplæringen gjør
en god jobb. Jeg har også tillit til at trepartssamarbeidet fungerer.
Men de faglige rådene som utvikler nye yrkesfaglige løp, bruker
lang tid. Det er en veldig lang prosess.
Hvis vi skal nå
klimamålene, og hvis vi skal sørge for å løfte inn dem som står
utenfor arbeidslivet, og heve statusen til dem som jobber med riving
og demontering i dag, må det skje noe fort. Da er mitt spørsmål
til statsråden: Har statsråden planer for hvordan etter- og videreutdanning
for lærere systematisk skal fokusere på riving og demontering for
gjenbruk av materialer?
Statsråd Tonje Brenna [13:40:40 ] : Det er sant at det tar
noe tid å utvikle nye læreplaner, men læreplanene vi her snakker
om, er godkjent så sent som i mars 2022, og det er ikke spesielt
lenge siden. Ved at bl.a. bærekraftig utvikling er et av de tverrfaglige
temaene som er gjennomgående for skolen, vil det også gjenspeile
seg både når lærere tar etter- og videreutdanning, når vi jobber
med det enkelte fag på den enkelte skole, og når vi jobber med at
elevene skal nå sine kompetansemål.
Jeg har egentlig
ingen grunn til å tro at dette ikke er noe som det jobbes godt med
alle steder hvor det er naturlig at det jobbes med. Jeg forstår
i og for seg representanten Jønnes’ ønske om å få mer detaljert
kunnskap om hva status er, men ettersom dette nettopp har begynt
å virke, mener jeg at vi må gi det litt tid til faktisk å gjøre
nettopp det. Så vil jeg igjen understreke at jeg har tillit til
lærerne, som jobber med disse temaene i skolen.
Kari-Anne Jønnes (H) [13:41:40 ] : Jeg har også tillit til
de lærerne. Jeg kan også være enig i at det er for tidlig å si om
noe virker eller ikke, all den tid det nettopp er innført. Det jeg
er helt sikker på, er at det som foregår i ordinær videregående
skole, ikke virker for dem som er ute på anleggsplassen, og som
har ansvaret for de tingene i det daglige. Det er i stor grad ufaglærte,
det er i stor grad voksne mennesker som aldri har gått på skole
eller har noen utdanning innenfor bærekraft og sirkulærøkonomi.
De folkene har en utrolig viktig plass i vårt samfunn.
Er statsråden
villig til å bidra til å heve statusen på den viktige jobben de
gjør, sånn at vi oppnår klimamålene våre?
Statsråd Tonje Brenna [13:42:24 ] : Jeg er i hvert fall helt
overbevist om at å påstå at voksne som jobber med riving og demontering
i dag, i all hovedsak er folk som ikke har gått på skole, ikke bidrar
til å heve statusen til denne yrkesgruppen. De gjør en viktig jobb
i mange viktige bedrifter som vi er helt avhengige av, både for
å sette opp og ta ned bygg og bygninger i dette landet.
Så er jeg helt
sikker på at bygg- og anleggsbransjen selv er opptatt av å være
konkurransedyktige, og at bærekraft også er en del av det som vrir
konkurransen til fordel for bedrifter som satser på det.
Min jobb er å
være kunnskapsminister. Jeg skal gjøre det jeg kan for at elevene
lærer det de skal på skolen. Jeg skal bidra til at vi har et fagskoletilbud
og et høyere utdanningstilbud som sørger for at man kan ta det påfyllet
man har behov for gjennom arbeidslivet. Jeg er ikke i stand til
å svare på om dette er noe som gjør seg gjeldende for hver enkelt
arbeidstaker i hver enkelt bedrift, men på utdanningssiden mener
jeg vi er godt i rute med å overholde ambisjonen om mer bærekraftig
utvikling.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:43:39 ] : Som flere har sagt:
Skal vi lykkes med å omstille samfunnet vårt i møte med de utfordringene
vi står overfor, og særlig klimakrisen, er vi også avhengig av omstilling
når det gjelder kompetanse, bl.a. for mer gjenbruk og sirkulærøkonomi.
I denne saken
har SV gitt flertall til et alternativt forslag fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, som ber regjeringen følge opp intensjonen i læreplanen
om bærekraft samt sirkulærøkonomi og gjenbruk i fag- og yrkesopplæringen.
Hvilke foreløpige tanker har statsråden hittil gjort seg om hvordan
regjeringen kan tenke seg å følge opp det vedtaket?
Statsråd Tonje Brenna [13:44:19 ] : Jeg tenker at svaret på
det er todelt. Det ene handler om den dialogen vi har mot sektor,
med tanke på hvordan det går med implementering av fagfornyelsen,
og den dialogen vi har med lærerorganisasjonene og andre som jobber
på feltet, for å høre hvordan det står til i norsk skole, bl.a. med
disse temaene. Det andre handler om å bruke det partssamarbeidet
vi har, for å bidra til å utvikle utdanningstilbudet vårt og lytte
til arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden om hvordan de opplever
at dette ligger an.
Så tror jeg, siden
det nå er 28 sekunder igjen av min taletid, at jeg likevel skal
ta meg friheten til å legge til at det at vi har fagskoler og etter-
og videreutdanningstilbud, det at vi har mulighet for at voksne
kan ta utdanning og fylle på med kompetanse gjennom et yrkesliv, tror
jeg er veldig nyttig her. Teknologien utvikler seg raskt, og behovene
endrer seg raskt, og det at vi sørger for å ha et system som gjør
at flere kan lære hele livet samtidig som de går til meningsfylt
arbeid hver dag, tror jeg er enormt viktig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Kari-Anne Jønnes (H) [13:45:37 ] : Det er noe i denne debatten
jeg bare er nødt til å kommentere, og det er f.eks. at når representanten
Asphjell snakker om destruksjon og nedgraving, er det bevis godt
nok for meg at det trengs en oppgradering av kunnskap hos oss alle. Når
representanten Svelle sier at dette er godt ivaretatt i videregående
opplæring og i de tverrfaglige temaene, er jeg uenig i det. Jeg
er enig i at det er godt ivaretatt i de tverrfaglige temaene i videregående
opplæring, men jeg snakker jo ikke i hovedsak om videregående opplæring.
Det er altså sånn at 600 000 voksne ikke har fullført og bestått
videregående skole, og det er de 600 000 voksne jeg mener fortjener
et tilbud om kunnskap og kompetanse innenfor bærekraft og sirkulærøkonomi. Veldig
mange av de 600 000 jobber nemlig ute på bygge- og anleggsplasser
hver eneste dag, og de er et viktig redskap for oss som samfunn
hvis vi skal nå våre klimamål.
Vi skal stille
krav til kunnskap og kompetanse, men når vi stiller krav, må vi
også tilby kunnskap og kompetanse. Vi må sørge for at det alltid
er en åpen dør inn i utdanning og inn i arbeidslivet. Det bidrar
vi ikke til med å sørge for smale utdanningsløp, eller med at alle
må sluses gjennom det ordinære videregående skoleløpet.
Både byggmontasjefaget,
som statsråden nevnte, og det nye byggdrifterfaget er veldig viktige
fag i videregående skole, men vi kan ikke forvente at voksne folk
som jobber daglig ute på anleggsplassen, har anledning til å gå
gjennom det ordinære videregående skoleløpet, og de kan ei heller
gå rett inn i et fagskoleløp. Så det vi i Høyre ønsket å sette fokus
på og ønsket å få til, var rett og slett en plan for hvordan vi
kan sørge for at alle som har viktig arbeid i Norge i dag, kan få
påfyll innenfor bærekraft og sirkulærøkonomi, sånn at vi alle kan
bidra i det grønne skiftet. Og når vi vet at bygg- og anleggsbransjen står
for så store klimautslipp, var det et helt naturlig sted for oss
å begynne. Vi har ikke kortsluttet noen prosesser, for dette handlet
ikke om det ordinære videregående skoleløpet – det handler om en
helhet, og vi mener helheten fortjener at vi fokuserer på kunnskap
og kompetanse i alle ledd.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel