Stortinget - Møte tirsdag den 3. mai 2022

Dato: 03.05.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:05:11]

Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker

Talere

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Om ti dager, den 13. mai, er det 74 år siden Winston Churchill sto her og snakket til Stortinget. Europa og verden hadde lagt historiens verste krig bak seg bare tre år tidligere. Hitlers tyranni var knust. I vest hadde demokratiet vunnet. Churchill benyttet anledningen til å framheve det som for meg er kjernen i demokratiet: det parlamentariske system. Churchill sa da at det parlamentariske system sørger for at regjeringa og dens medlemmer er folkets tjenere, ikke folkets herskere.

Omtrent samtidig som han sto her og talte, tok kommunistene over makten i Tsjekkoslovakia – støttet og orkestrert av en diktator i Moskva. Nasjonalforsamlingen i Praha ble omgjort til et dukketeater uten reell innflytelse, og regjeringa ble folkets brutale herskere, ikke folkets tjenere. En tilsvarende utvikling fant sted i resten av Øst-Europa.

I dag er det Ukraina som slåss på liv og død for å bevare sitt demokrati og sin selvstendighet. Som president Zelenskyj uttrykte da han talte til Stortinget 30. mars:

Ukraina kjemper for å beskytte vår stat og vår livsstil – demokratisk, fri, med full beskyttelse av rettigheter og friheter for alle.

Nok en gang er det en leder i Moskva med forvridde tanker om egen storhet og nasjonalisme som forsøker å knuse demokratiet.

I Norge tar de fleste av oss demokratiet og freden nærmest for gitt. Den siste tids utvikling i Europa har gitt oss en brutal påminnelse om at verken demokrati eller fred er noen selvfølge. Det er noe vi må kjempe for, stå opp for – hver eneste dag. Kjernen i den kampen er folkets vilje, representert ved oss, spesielt parlamentet, som er folkevalgt.

I Norge har vi et parlament vi kan være stolte av, et storting som i 208 år har fremmet fred, frihet og demokrati – ikke bare i Norge, men også i andre deler av verden.

I dag er begrepene «Europa» og «demokratiske verdier» veldig tett sammenkoblet, verdier som fred, frihet, demokrati og menneskerettigheter. Derfor er Russlands angrepskrig mot Ukraina et vendepunkt i europeisk historie. Det er ikke bare et angrep på Ukraina. Det er også et angrep på våre verdier. Det demokratiske Europa har svart. EU viser ny og konkret relevans som en sikkerhetspolitisk aktør. Putins brutale krig har styrket det europeiske verdifellesskapet og det europeiske samholdet.

Krigen har preget vårt samarbeid med EU dette halvåret, og den vil påvirke veien videre for regjeringas europapolitikk. Norge må forholde seg til EUs taktskifte på sentrale politikkområder. Det kan også påvirke vårt handlingsrom i samarbeidet. Jeg vil derfor i dag konsentrere meg om de overordnede linjene i vår europapolitikk.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har allerede fått konsekvenser for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, men det er også utfordringer knyttet til energiforsyning og Europas økonomiske situasjon. Krigen påvirker også Europas grønne giv, omstilling, demokrati og rettsstat.

To ganger i året redegjør jeg for Stortinget om vårt forhold til EU og EØS. Det er et omfattende forhold. Jeg dekker ikke alle aspekter ved forholdet i hver eneste redegjørelse. Denne gangen er det naturlig nok slik at jeg vil fokusere på krigen i Ukraina.

EU har stått og står samlet i reaksjonen på Russlands angrepskrig. Hele EUs verktøykasse er tatt i bruk. Som statsministeren sa i sin tale til Stortinget 3. mars:

«EUs normative, økonomiske, politiske og lovgivende kraft har aldri vært sterkere.»

Det har også gjort at Norges respons på invasjonen har vært sterkere – og har blitt sterkere.

EU vedtok raskt den mest omfattende sanksjonspakken de har innført noensinne. Det rammer nå den russiske økonomien hardt. Konsekvensene er tøffe også for mange av EUs medlemsland, men samholdet innad i EU fortsetter. Norge har sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland og Hviterussland. Slik bidrar vi til en sterk og samlet europeisk respons. Regjeringa har innført sanksjonene ikke på grunn av EU, men av samme grunn som EU.

Målet er å stoppe finansiering av krigsmaskinen, hindre Russland i å få tak i teknologi, kunnskap, varer og tjenester som kan brukes til krigføring, straffe dem som er delaktige i krigen, ved å fryse deres økonomiske midler og eiendommer, frata dem retten til å ferdes i Norge og andre europeiske land.

Bare ett av EUs tiltak er ikke gjennomført i norsk rett, og det er forbudet mot Russia Today, RT, og Sputnik. Det skyldes at vår grunnlov forbyr forhåndssensur. Å blokkere RT og Sputnik vil derfor kunne være grunnlovsstridig, selv om vi vet at de begge i realiteten er propagandamaskiner for Putins regime.

Vi har sluttet oss til EUs beslutning om stenging av havner for russiske fartøy og forbudet mot russisk veitransport. Havneforbudet omfatter skip på over 500 bruttotonn som seiler kommersielt i internasjonal fart, yachter og enkelte lystfartøy og fritidsfartøy. Forbudet omfatter ikke fiskefartøy og vil normalt heller ikke omfatte søk- og redningsfartøy eller forskningsfartøy. Forbudet gjennomføres for havner i Fastlands-Norge og gjelder fra 7. mai.

Forbudet mot godstransport på vei vil gjelde for transportforetak etablert i Russland og gjelder umiddelbart. Det gjøres unntak for leveringspliktig post. I tillegg er det mulig for transportforetak å søke Utenriksdepartementet om unntak for transport av enkelte varer, som f.eks. medisinske produkter og landbruksprodukter.

Ukraina kjemper en forsvarskrig mot russiske invasjonsstyrker. Vi støtter Ukraina i denne kampen. Som mange andre europeiske land har Norge sendt våpen og militært utstyr.

For første gang i historien gir også EU denne typen støtte til et annet land. 1 milliard euro er satt av til militær bistand til Ukraina. EUs medlemsland finansierer våpnene gjennom European Peace Facility.

I tillegg har Storbritannia etablert en mekanisme for innkjøp av våpen og militært materiell til Ukraina. Som statsministeren redegjorde for i Stortinget i forrige uke, vil regjeringa bevilge 400 mill. kr gjennom denne mekanismen.

Behovet for sivil og humanitær bistand er enormt, både i Ukraina og i nabolandene. Koordineringsbehovet er stort. EUs ordning for sivil beredskap har vært en veldig effektiv kanal. Her deltar Norge gjennom EØS-avtalen. Gjennom EUs ordning for sivil beredskap har Norge stilt til rådighet til sammen 365 mill. kr til materiell støtte og medisinsk bistand. Gjennom denne kanalen har vi sendt kirurgisk materiell, smittevernutstyr, medisiner og ambulanser til Ukraina. Til Moldova og Slovakia har vi sendt utstyr til flyktningmottak: telt, senger og medisiner.

Gjennom ordningen har vi også kunnet overføre ukrainske pasienter til norske sykehus. Et norsk ambulansefly er til fri disposisjon for EU for medisinsk evakuering av ukrainske pasienter til Norge og andre europeiske land.

Som ledd i EUs kartlegging har Norge meldt inn at norske sykehus foreløpig kan ta imot rundt 550 ukrainske pasienter med behov for sykehusbehandling, og også deres pårørende. Med familie vil dette bety evakuering av inntil 2 750 personer. Norske helseeksperter har også deltatt i helseteam på oppdrag i regionen, for å bidra i arbeidet med evakuering av pasienter.

Vi har også åpnet opp for at deler av EØS-midlene kan brukes til å avhjelpe håndteringen av ukrainske flyktninger i mottakerlandene. Det skjer i nær dialog med mottakerlandene og innenfor de rammene som gjelder for EØS-midlene. Det er viktig for oss at EØS-midlene ikke opererer i et vakuum, men kan ta inn over seg de endrede realitetene i flere av våre mottakerland, slik de opplever det nå.

Ukraina har, slik Moldova og Georgia har gjort, søkt om medlemskap i EU. Søknaden har blitt mottatt og blir behandlet på ordinær måte i EUs institusjoner. Det er av stor symbolsk og strategisk betydning både for Ukraina og for resten av Europa. At disse landene vender seg mot EU som en slags geopolitisk havn, gir et stort ansvar til EU. Norge vil, i tråd med tidligere praksis, innrette sin bistand til disse landene på en måte som støtter opp om deres integrasjon i det europeiske samarbeidet.

Ressursbehovene i Ukraina vil være enorme i mange år framover. Regjeringa etablerer derfor et ambisiøst og langsiktig engasjement. Det strekker seg utover krisens varighet og inn i en kommende gjenoppbyggingsfase. Denne innsatsen gjør vi i nært og tett samarbeid med EU.

Vi har satt av 2 mrd. kr til bistand til Ukraina og til nabolandene. I krigens første fase har vi vært blant de største humanitære giverne, også i absolutte tall. 1,8 mrd. kr er fordelt, og det meste er utbetalt. 100 mill. kr er øremerket Moldova. Støtten går i hovedsak gjennom FN og humanitære organisasjoner med erfaring fra slike kriseområder.

Vi trodde historiene om store flyktningstrømmer og potensielle sultkatastrofer i Europa var nettopp det: historie, som katastrofene i Ukraina på 1920- og 1930-tallet, hvor Fridtjof Nansen og statsminister Johan Ludwig Mowinckel engasjerte seg. Nå er vi vitne til den største flyktningstrømmen i Europa siden annen verdenskrig. Russlands krigføring har sendt over 12 millioner mennesker på flukt. Mange av dem er internt fordrevne. Mange av dem er barn og andre sårbare mennesker. Fra første stund har Norge samarbeidet nært med EU for å få oversikt over denne situasjonen.

Personer som er fordrevet fra Ukraina, kan få midlertidig beskyttelse her i Norge. Norske kommuner og lokalsamfunn har stilt opp og tatt imot dem som er drevet på flukt, noe statsministeren redegjorde for i forrige uke.

Regjeringa legger vekt på å bidra til fordeling av flyktninger innenfor den europeiske rammen. Vi deltar bl.a. i krisehåndteringsmøter med EUs institusjoner og medlemsland. Vi har tilbudt overføring av 2 500 fordrevne fra Moldova. Som statsministeren nevnte, ønsker mange av disse å bli værende for å kunne vende raskt hjem når det er mulig, men vi vet ikke hvordan situasjonen utvikler seg.

Russlands krig i Ukraina har særlig påvirket samarbeidet i EU på to politikkområder: sikkerhet og forsvar og energi og klima. Grunnlaget for utviklingen var lagt før krigen i Ukraina. EU har over flere år styrket samarbeidet for å gjøre medlemslandene mindre sårbare og avhengige og mer handlekraftige i møte med en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Pandemien har også forsterket dette behovet.

EU har allerede lagt et løp for å nå klimamålene på en måte som omstiller økonomi og samfunn på det vi vil kalle en gjennomgripende måte.

NATOs betydning som kollektiv forsvarsallianse er også styrket. NATO forblir bærebjelken for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Under krigen har vi sett en god arbeidsdeling og koordinering mellom NATO og EU. Mange europeiske land øker nå sine forsvarsbudsjetter. Tyskland har allerede vedtatt en kraftig økning.

Samarbeidet i EU om sikkerhet og forsvar har blitt gradvis styrket de siste årene. Norge har knyttet seg til EUs mange initiativer etter hvert som de har blitt vedtatt. Det gjelder ikke minst Det europeiske forsvarsfondet, hvor vi deltar gjennom EØS-avtalen. Dette er nå et viktig virkemiddel når EU-landene skal øke sine forsvarsinvesteringer. At vi er med her, styrker norsk forsvarsindustris tilgang til det europeiske forsvarsmarkedet. Det er bra for vår sikkerhet, det er bra for vår industri, og det er bra for norske arbeidsplasser.

Vi deltar også i et prosjekt om militær mobilitet under EUs forsterkede forsvarssamarbeid, PESCO. I krise eller krig er det helt avgjørende at vi raskt kan forflytte personell og materiell på tvers av grensene. EU sitter her på mange av løsningene.

Ingen andre land samarbeider like nært med EU om sikkerhet og forsvar som Norge. Det er en linje vi vil videreføre.

EUs nye strategi for sikkerhet og forsvar, det som kalles EUs strategiske kompass, ble vedtatt i mars. Planen legger rammene for utviklingen av EU som sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør fram mot 2030. Den inneholder konkrete og tidfestete tiltak for å styrke EUs operative rolle, motstandskraft, det som kalles kapabiliteter, og partnerskap.

Mange områder i EUs strategiske kompass berører norske interesser. Vi har hatt tett dialog med EU i utarbeidelsen av dette konkrete dokumentet. Det er derfor ingen overraskelse at Norge i det vedtatte strategiske kompasset omtales som EUs nærmeste partner.

Europas grønne giv har nå også en sikkerhetspolitisk dimensjon, eller en frihetsdimensjon, som det heter i Tyskland. Krigen har for alvor satt søkelyset på Europas avhengighet av russiske energileveranser, et Russland som i økende grad bruker energileveranser som et pressmiddel i sin utenrikspolitikk. Det er dypt problematisk. Forrige uke stanset Russland sine gassleveranser til Polen og Bulgaria. Da fikk de én dags varsel. Over halvparten av den gassen Polen importerte, kom fra russiske Gazprom. 40 pst. av EUs gassforbruk dekkes av import fra Russland.

Polen har gassreserver som antagelig kan dekke deres behov ut året. Da går avtalen med Gazprom ut, og norsk gass kan overta. På sikt vil Norge, gjennom gassrørledningen Baltic Pipe, levere halvparten av Polens gassbehov. Det sier noe om Norges rolle i den situasjonen vi nå står oppe i. Norske gassleveranser til Europa handler ikke lenger bare om økonomi. Det handler også om europeisk sikkerhetspolitikk.

Russisk gasseksport tilfører den russiske staten veldig store inntekter – inntekter som brukes til å finansiere krigen. Det innskrenker vårt handlingsrom i møte med den økte sikkerhetstrusselen fra Russland. Derfor er det i norsk interesse å bidra til at Europa reduserer sin avhengighet av russisk energi.

Norge er allerede en viktig bidragsyter til EUs og Europas energiforsyning. Vi er EUs nest største gassleverandør og forsyner EU med mellom 20 og 25 pst. av EU-landenes samlede gassbehov. Norsk gasseksport til Europa går nå for fullt. Gassproduksjonen på norsk sokkel er verken begrenset av etterspørsel eller av infrastruktur, men av hvor mye de ulike feltene kan levere. Også eksporten av olje går som normalt. Vi skal forbli en trygg og pålitelig leverandør av gass og olje til Europa.

Vi må gjøre Europa mindre avhengig av russisk energi, og det krever nye grep fra EU og deres medlemsland. Tilnærmingen er å redusere energiavhengigheten, bedre egen forsyningssikkerhet, som også er viktig, og samtidig akselerere det grønne skiftet.

Det skal investeres mer og tidligere i overgangen til fornybar energi i Europa. EU-kommisjonen la 8. mars fram en svært ambisiøs plan for dette, som heter «RePower EU». Denne planen innebærer ikke bare større gassleveranser fra andre kilder enn Russland, men også en forsterket satsing på hydrogen, biometan og solkraft, i kombinasjon med energieffektivisering.

En raskere utbygging av alternative energikilder for Europa vil bli svært viktig i tida som kommer. Dette var også tema da statsministeren møtte Tysklands visekansler Habeck i Oslo 16. mars.

Vårt bidrag til Europa legges gjennom grønn omstilling i Norge og grønne eksportnæringer. Dette arbeidet drives framover av bl.a. tilleggsmeldingen til energimeldingen, det grønne industriløftet og eksportsatsingen som heter «Hele Norge eksporterer». Knyttet til disse er det strategiske industripartnerskapet med EU, som ble lansert av statsminister Støre og kommisjonspresident von der Leyen i Brussel 23. februar. Særlige områder av gjensidig interesse er utvikling av hydrogen, havvind, karbonfangst og -lagring, mineraler, batterier og grønn skipsfart. Dette er områder som er veldig viktige for å nå våre klimamål, og for å styrke konkurranseevnen og den strategiske autonomien i Europa.

Vi er enige med EU om sammen å se på hvordan vi kan gjøre det enklere for norske bedrifter å bidra til den grønne given i Europa. Her har Norge veldig mye å bidra med. For oss vil et tettere industrielt samarbeid med EU også bidra til norsk industriutvikling og verdiskaping. Det er viktig fordi norsk verdiskaping og velferd er sterkt eksponert mot utviklingen i europeisk økonomi. Derfor er det i vår interesse at EU-landene lykkes med sitt økonomiske svar på Ukraina-krisen. Det er også i vår interesse at EU lykkes med å nå målene om økt strategisk autonomi, om det grønne skiftet og også om digital omstilling.

I tillegg til å sette fart på samarbeidet innenfor sikkerhet og energi innebærer Russlands krigføring et veiskille i kampen for å sikre de liberale verdiene som europeiske demokratier bygger på. Den russiske propagandamaskinen går for fullt og retter seg ikke bare mot egen befolkning, men også mot verden utenfor. Man forsøker å legitimere krigen ved å spre desinformasjon og propaganda.

Det liberale demokratiet har lenge vært et yndet mål for russisk propaganda, der Vestens idealer og framgang er søkt diskreditert for å spre frykt og usikkerhet, splitte opinionen og svekke tilliten til demokratisk valgte regjeringer. Hvorfor ønsker de å svekke demokratiet? Den tidligere presidenten i Europaparlamentet, den italienske sosialdemokraten David Maria Sassoli, som dessverre gikk bort tidligere i år, hadde et veldig godt svar på det. Sassoli spurte en gang:

Har du noen gang lurt på hvorfor alle autoritære regimer er så redde for Europa? Europeiske land starter ikke kriger, vi presser ikke vår modell på andre land, så hvorfor er de så redde for oss? Det spurte han om før han selv svarte på sitt eget spørsmål: Det er bare én grunn. Våre verdier gjør dem redde fordi frihet fører til likhet, rettferdighet, transparens, muligheter og fred. Når det har skjedd i Europa, kan det skje hvor som helst.

Et lyspunkt er at illiberale demokratier og assosiering med autoritære ledere nå ser ut til å ha mistet sin appell i flere europeiske land. Vi ser at mange politikere i Europa som åpent har sympatisert med Putin, nå går svært stille i dørene.

Samtidig må vi ikke glemme at polariseringen ikke har forsvunnet. Den er bare mindre synlig. Midt i den pågående triumfen av samhold i Europa ulmer det en politisk debatt i veldig mange europeiske land, hvor alternativer til de liberale demokratiene fremmes av ytre høyre og ytre venstre. Samholdet vi nå opplever, har ikke fjernet denne polariseringen.

Demokratiet og rettsstaten må vernes, og en forsterket innsats er nødvendig. I Hurdalsplattformen er regjeringa tydelig på at vi står opp for disse verdiene.

Den 3. april var det valg til ny nasjonalforsamling i Ungarn. Fidesz-alliansen med statsminister Orbán i spissen fikk godt over halvparten av stemmene. Alliansen har beholdt to tredjedeler av setene i nasjonalforsamlingen. Demokrati- og rettsstatsutvikling i Ungarn forblir en bekymring.

EU-domstolen ga i februar i år grønt lys for å knytte brudd på rettsstatsprinsipper til overføringer fra EUs budsjett. Kommisjonen har nylig aktivert denne mekanismen overfor Ungarn.

Det er viktig og bra at EU reagerer. Det er også godt nytt for Norge som EØS-land og som bidragsyter til sosial og økonomisk utvikling i Europa gjennom EØS-midlene.

Demokrati og rettstat er noe vi vil være tydelige på når vi starter forhandlingene med EU om ny periode for EØS-midlene. En helt sentral forutsetning for en ny periode må være å få på plass en enda mer robust mekanisme for å ivareta verdiene som ligger til grunn for samarbeidet. Vi vil i den forbindelse se særlig hen til de nye verktøyene EU har etablert mot undergraving av demokrati og rettsstat i medlemslandene. Vi forventer oppstart av forhandlingene i løpet av våren.

Endringene i Europa det siste halvåret er altså betydelige. Samtidig har NATO styrket sin posisjon som forsvarsallianse.

Våre nordiske naboer vurderer strategiske veivalg. Sverige og Finland diskuterer medlemskap i NATO. Den 1. juni skal Danmark avholde folkeavstemning om tilslutning til EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid. Beslutningene i våre nordiske naboland vil påvirke oss og vår politikkutforming i tida framover. Det nordiske samarbeidet er bunnsolid, og slik bør det fortsette å være. Det er også bra for Europa og det bredere europeiske samarbeidet.

Helt siden min forgjenger Halvard Lange underskrev Atlanterhavspakten i 1949, har NATO vært bærebjelken for norsk sikkerhetspolitikk. Vi er helt avhengig av alliansen for kollektiv sikkerhet og effektiv avskrekking.

Langs mange andre sikkerhetspolitiske dimensjoner er det EU som har virkemidlene. Under krigen har vi erfart at et sterkt og samlet EU styrker samlet reaksjon overfor Russland.

For Norge betyr det at våre eksisterende avtaler og samarbeidsordninger med EU i langt større grad enn tidligere har fått en sikkerhetspolitisk betydning. Det gir oss en sterk interesse i å bidra til at EU lykkes i å holde landene samlet om grunnleggende verdier og spilleregler, at EU lykkes i å styrke europeisk handlekraft og redusere vår felles sårbarhet og avhengighet.

Det minner oss også om hvor viktig det er at vi holder EØS-avtalen, Schengen-avtalen og våre andre samarbeidsavtaler med EU godt i hevd. Det er i det daglige arbeidet for tidlig påvirkning av politikk og regelverk vi best fremmer norske interesser. Det er i det daglige arbeidet for å gjennomføre felles forpliktelser vi legger grunnlaget for et velfungerende europeisk samarbeid.

Samtidig opplever vi at nye initiativ og ny politikk fra EU ikke nødvendigvis er dekket av våre samarbeidsordninger. EØS-avtalen gjør Norge til en likeverdig partner i EUs indre marked. Dette ble veldig vesentlig for oss under pandemien. Vi har et unikt samarbeid om det europeiske reguleringssystemet for legemidler og deres frie bevegelighet. Avtalen og samarbeidet fikk betydning for oss i konkret krisehåndtering. Jeg vil nevne tre eksempler.

EØS-avtalen utgjorde et grunnlag for å sikre fortsatt fri bevegelighet for verneutstyr og vesentlige forsyninger til norske sykehus. Deretter fikk vi nyte godt av EUs system for vaksineanskaffelser. Senere oppnådde vi en samtidig iverksettelse av koronasertifikater for EU og EØS, som lettet våre reisemuligheter.

Andre land uten samme rettsgrunnlag og samarbeidsordninger måtte etablere alternative rettsgrunnlag for å skape klarhet og forutsigbarhet. I noen tilfeller forsinket dette tilgangen til både vaksiner og koronasertifikat.

Selv små stater som Andorra og San Marino, med særlig geografisk og annen nærhet til enkelte EU-land, opplevde det siste. San Marino valgte i første omgang å anskaffe Sputnik-vaksiner fra Russland, men fikk senere leveranser fra Italia.

For å stå best mulig rustet for neste helsekrise forsøker vi derfor å få en avtale som sikrer norsk deltakelse når EU nå videreutvikler og styrker sitt samarbeid innen helseberedskap. Det er også koronakommisjonens klare anbefaling i rapporten som ble framlagt i forrige uke. Utfallet er imidlertid ikke gitt. Skal vi lykkes, må vi vise merverdi, og vi må vise vilje til å bidra.

I krisetider er det derfor viktig at vi trapper opp samarbeidet med EU og EUs medlemsland, at vi kommer med konstruktive innspill, viser relevans og sikrer deltakelse på møter som diskuterer felles krisetiltak. Denne innsatsen er helt avgjørende. Det er slik vi sikrer at norske posisjoner ivaretas i politikkutforming som har direkte konsekvenser for innbyggerne i Norge, for Norges velferd og for Norges sikkerhet.

Utviklingen vi har sett det siste halvåret, vil også stille nye krav til utenrikstjenesten. Vi trenger økt kompetanse og innsats i skjæringspunktet mellom europapolitikk og sikkerhetspolitikk. Vi må derfor gå igjennom oppsettet her hjemme og på sentrale europeiske stasjoner for å sikre at vi er best mulig rustet til å påvirke og fremme norske interesser.

I går var det 30 år siden tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal underskrev EØS-avtalen i Porto. Senere samme år ble den vedtatt med tre fjerdedels flertall i Stortinget. Den hadde en solid demokratisk forankring, men det har hele tida vært en god diskusjon om EØS-avtalen og hvordan den påvirker oss her i Norge.

Derfor har regjeringa i Hurdalsplattformen varslet at man ønsker en utredning om erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti årene. Utredningen skal vurdere konsekvensene av EØS-avtalen for norske borgere, økonomi – inkludert betydning for den norske arbeidslivsmodellen – og et anstendig arbeidsliv. Utredningen bør også vurdere hvordan handlingsrommet i samarbeidet utnyttes, og hvordan avtalens forpliktelser gjennomføres her i Norge. Vi ønsker også å se på hvilke erfaringer andre nærstående land utenfor EU har fra sin tilknytning til det europeiske samarbeidet.

Krigen i Europa tilsier at utredningen også må se på EØS-samarbeidet som plattform for utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU, og hvordan europapolitikken innrettes best mulig i tida som kommer. Derfor har vi bestilt arbeid fra et utvalg som skal levere oss en rapport før jul i 2023. I løpet av våren vil regjeringa også legge fram sitt arbeidsprogram for samarbeid med EU.

Europeisk samarbeid er viktigere enn på lenge. I Europa har klimapolitikk blitt sikkerhetspolitikk. Energipolitikk har blitt et spørsmål om frihet og autonomi. EUs beslutninger har blitt mer omfattende og påvirker stadig større deler av samfunnet.

Dersom våre naboer Sverige og Finland bestemmer seg for å søke NATO-medlemskap, vil det være positivt for det nordiske forsvarssamarbeidet.

EU har de siste to månedene vist seg som mer effektiv og mer handlingsorientert enn noen, selv ikke de i Brussel, hadde kunnet forestille seg. På kort tid koordinerte de sanksjoner mot Russland, ikke bare blant egne medlemmer, men også med andre internasjonale partnere. Byråkratiet i EU, som ofte beskyldes for å være sendrektig, fikk på noen få uker etablert mekanismer som aldri tidligere har vært brukt, for å bistå med humanitær bistand og for å bistå ukrainske flyktninger og det ukrainske forsvaret.

Sist, men ikke minst har EU, anført av Tysklands tydelige og nye ambisjoner, satt fart i Europas grønne giv.

Alt dette vil påvirke Norge og norsk europapolitikk i årene framover. Vår geografi, vår nordiske og europeiske identitet, våre verdier og vår åpne økonomi vil gjøre oss til en del av dette. Det er noe vi må forholde oss til.

Energi, sikkerhet og grønne løsninger er noe vi kan. Vi er blant de beste i verden. Utviklingen i EU skaper nye og store muligheter for norsk næringsliv og norsk påvirkning, men det krever at vi er på ballen og sørger for at våre interesser blir ivaretatt i samarbeidet med EU. Det er det regjeringas europapolitikk skal sørge for.

Det sørger vi best for i samarbeid med Stortinget. For igjen å sitere Churchill da han talte her i 1948:

Jeg ønsker dere sikkerhet, jeg ønsker dere fred, jeg ønsker dere frihet. Jeg er sikker på at for alle disse formål vil Stortinget vise seg å være det mest effektive menneskelige instrument som tenkes kan.

Jeg ser fram til videre dialog med Stortinget om hvordan vi best utformer en europapolitikk som skal komme hele landet til gode.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker legges ut for behandling i et senere møte i Stortinget.

– Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel