Even Eriksen (A) [11:49:54 ] (ordfører for saken): For noen
uker siden besøkte jeg Frankmotunet i Folldal, et fantastisk sted
som tilbyr døgnbehandling i fellesskap for voksne med alvorlig rusavhengighet,
og det med nærhet til dyr og natur. Der var jeg så heldig å få prate
med flere av beboerne. Den jobben de ansatte på Frankmo gjør hver
eneste dag, betyr alt for dem. Gode, spesialiserte, desentraliserte
fellesskap er eksempler på viktige institusjoner innen rus og psykiatri.
Den rapporten Stortinget behandler i dag, handler til sjuende og
sist om beboerne på Frankmo og andre viktige helsetilbud innen rus
og psykiatri. Det handler om å gi et godt helsetilbud til alle.
Jeg har lyst til
å takke Riksrevisjonen for jobben med rapporten, der målet med undersøkelsen
har vært å vurdere om personer med psykiske plager og lidelser har
likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester med god kvalitet,
og hvordan statlige virkemidler er innrettet for å støtte spesialisthelsetjenestens
og kommunenes arbeid.
Det er mange ting
å ta tak i og flere sider ved denne saken som fortjener stor oppmerksomhet.
Jeg håper derfor den påfølgende debatten kan kaste lys over flere av
de viktige poengene i Riksrevisjonens rapport. Det fortjener den,
og jeg velger å framheve noen av punktene nå.
Det er jo en glede
å være saksordfører i en så viktig sak, der kontroll- og konstitusjonskomiteen
er enige om det meste, med unntak av et par særmerknader. Vi er alle
enige om at psykiske plager og lidelser er en av de store samfunns-
og helseutfordringene vi har i Norge. For folk med psykiske helseplager
er det helt avgjørende å få hjelp der de er, om det er på skolen,
på arbeidsplassen, på sykehjem, osv.
Det er dessverre
bare å vise til tragiske enkelthendelser i samfunnet det siste året.
Disse hendelsene viser hvor alvorlig psykiske helseplager kan bli,
og understreker viktigheten av et helsevesen som fanger opp innbyggere
med utfordringer, og som har god nok kompetanse og ressurser til
å følge opp hver enkelt. I tillegg er vi nå på veg ut av en pandemi
– bank i bordet, president – en pandemi som har vært svært krevende
for mange. I den sammenheng er det behov for særlig innsats overfor barn
og unges psykiske helse.
For vi har fortsatt
en veg å gå. Det er en enstemmig komité som stiller seg bak og viser
til Riksrevisjonens funn og kritikk. Det er alvorlig at mange med
psykiske plager og lidelser ikke får hjelp når de trenger det, og
at dette varierer avhengig av hvor i landet man kommer fra. Det
er alvorlig at mange kommuner ikke har et godt nok behandlingstilbud
til ungdom med psykiske plager og rusproblemer. Det er alvorlig
at mange poliklinikker innen psykisk helsevern ikke har gode nok
rammebetingelser for å gi god behandling til ungdom med psykiske
plager og rusproblemer, og at flere ikke får tilbud om behandling
som anbefales av Helsedirektoratet. Samtidig er det sterkt kritikkverdig
at psykisk helsevern ikke prioriteres over somatikken, altså den
gylne regel. Oppfølging og styringssignal fra departementet har
ikke vært god nok. Dette er Riksrevisjonens konklusjoner.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
mener det er viktig å lytte til funnene og jobbe for å bedre tilbudet
til alle som har behov for hjelp. Stikkordene er både lavterskel
psykisk helsehjelp og en forpliktende kvalitetsreform og opptrapping
innen psykisk helsevern.
Komiteen mener
det er for dårlig at en av ti kommuner ikke tilbyr noen behandling
for barn og unge med psykiske plager utover den hjelpen fastlegene
står for. Det er for dårlig at tre av ti kommuner ikke jobber oppsøkende
overfor voksne med psykiske plager, som også kan ha samtidige rusproblemer.
Det er heller ikke bra at tre av fire helseforetak ikke innfridde
ventetidskravet for barn og unge. Rapporten slår fast at det er
store variasjoner mellom helseforetakene i hvor lenge en pasient må
vente på behandling. Avhengig av hvor du bor, risikerer du å vente
28 dager eller hele 72 dager. Er man i en situasjon der man trenger
hjelp, skulle man helst hatt hjelpen i går, ikke om 72 dager.
Et tverrpolitisk
storting har tidligere uttalt at det er avgjørende å sikre gode
psykiske helsetjenester til hele befolkningen. Derfor har kontroll-
og konstitusjonskomiteen kommet med en så tydelig innstilling. Her
forventer vi at regjeringen tar tak, og det er jeg sikker på at helse-
og omsorgsminister Ingvild Kjerkol kommer til å gjøre.
Til slutt vil
jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne utrolig viktige
saken.
Sandra Bruflot (H) [11:55:13 ] : Det kan ikke være sånn at
dersom man brekker et bein, får man hjelp med én gang, men hvis
dagene fylles av mørke og vonde tanker, eller man blir avhengig
av rus, får man ikke den hjelpen man trenger. Pasienter skal ha
det samme gode tilbudet uansett hvor man bor i landet, og når Riksrevisjonen
peker på at det ikke er sånn, er det alvorlig.
Det er satt i
gang flere ting for at også kommunene skal kunne ta sin del av ansvaret
for at vi har gode helsetjenester i hele landet. Kommuneøkonomien
er styrket, det er brukt øremerkede tilskudd, lov- og regelverk
er tydeliggjort, og det kommer en ny veileder. Fra 2016 til 2020
er det nesten 2 600 nye årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.
Alle kommuner skal ha sin egen psykolog, og innen utgangen av 2019
hadde 94 pst. av kommunene dette. Det er bra, men vi må holde trykket oppe
for å sikre at alle får de helsetjenestene de skal ha, uavhengig
av hvor de bor i landet, og også når det er psykiske lidelser de
trenger hjelp med.
Når tre av fire
helseforetak ikke møter ventetidskravet for barn og unge og to av
dem ikke innfrir kravet for voksne, er ikke det bra nok. Når én
av ti kommuner ikke tilbyr noen behandling for barn og unge med
psykiske plager utover den behandlingen fastlegene kan gi, er ikke
det bra nok. Halvparten av kommunene har ikke oppsøkende tjenester
til barn og unge med psykiske lidelser. Nesten 30 pst. av kommunene
har ikke oppsøkende tjenester til voksne. Det viser oss at både
storting, regjering, helseforetak og kommuner har en jobb å gjøre.
Når vi står i
helsekø, har vi livene våre på vent, vi fungerer ikke sånn som vi
pleier. Det er ikke sånn at det endrer seg dersom det er psykiske
lidelser eller rus vi sliter med. Kanskje er det desto vanskeligere
– fordi det ikke synes. Vi har ikke krykker som gjør at man ser
hvorfor vi ikke kan følge ungene på fotballtrening eller ikke er
på jobb.
Derfor var kortere
helsekøer noe av det viktigste for Høyre da vi gikk inn i regjeringskontorene
i 2013, og ventetidene har gått ned. Fra 2013 til 2020 har ventetidene
innen psykisk helsevern gått ned med ni dager for barn og unge,
ti dager for voksne. Men vi er selvfølgelig ikke fornøyde, og tallene
som kommer fram, er ikke gode. Målet må uansett være at ventetidene
går enda lenger ned.
Den gylne regel,
at veksten i psykisk helse og rus skulle være større enn i somatikk,
skulle bidra til nettopp det. Vi har ikke nådd målene for psykisk
helse, men vi nådde dem for rus. Nå er den gylne regel helt fjernet som
mål, og jeg spør meg selv om hvordan stoda hadde vært uten den målsettingen,
uten den forventningen, og hva det vil gjøre med prioriteringene
i helseforetakene framover.
Nils T. Bjørke (Sp) [11:58:42 ] : I handsaminga av denne rapporten
må me sjå i augo at det er eit problem som mange har freista å løysa
før oss. Me har eit ynske om at psykisk og fysisk helse skal vera
likestilte, og at folk med psykiske helseplager skal få hjelp der
dei er. Riksrevisjonen har synt oss at det er ein lang veg for å koma
dit.
I 2009 handsama
kontroll- og konstitusjonskomiteen ein rapport som fortalde mykje
av det same som denne. Då – som no – var det store skilnader mellom
helseregionane sitt tilbod til vaksne med psykiske problem. Då –
som no – var komiteen oppteken av eit likeverdig tilbod innanfor
psykisk helsevern, uavhengig av kvar ein bur.
Denne rapporten
syner òg at mange av dei unge som treng psykiatrien mest, ikkje
får eit tilbod tilpassa behova. Mange unge med psykiske lidingar
og rusmiddelproblem vert viste til handsaming for vaksne. Mange av
dei som arbeider i barne- og ungdomspsykiatrien har ikkje høve til
å utvikla faget sitt. Arbeid med fag er naudsynt om me skal ha eit
godt spesialisert tilbod til unge med psykiske lidingar og rusmiddelproblem.
Den beste kunnskapen
me har om korleis ein vert frisk av psykisk sjukdom, vert ikkje
nytta når pasientane kjem. Staten styrer kvaliteten i sjukehusa
utan å spørja om handsaminga gjer folk friske. Poliklinikkane opplever
at ventetider og innteningskrav er viktigare forventingar enn kva
effekt folk har av tilbodet. Då må me spørja om dette er å styra
mot rette mål.
Vidare vert det
reist kritikk om at den gylne regel er vekke. Då må ein sjå litt
på kva Riksrevisjonen faktisk seier om den gylne regel. Ein seier
at dei regionale helseføretaka ikkje klarte å nå måla på seks år.
Likevel har ikkje Helse- og omsorgsdepartementet brukt andre verkemiddel
enn å følgja opp måloppnåinga gjennom føretaka sine rapporteringar
i årleg melding og føretaksmøta mellom departementet og føretaka.
Då kan ein spørja seg: Er det då så mykje hjelp i denne regelen?
Om psykisk og
fysisk helse skal vera likestilte, må me halda fast ved at psykiatrien
skal gje eit likeverdig tilbod til dei som treng det, og eit tilbod
som gjer folk friske. Det er etter mi meining å styra mot helsepolitiske
mål. Difor er eg nøgd med at den nye regjeringa no har sett ned
eit utval for å vurdera korleis me best sikrar politisk styring
av sjukehusa mot helsepolitiske mål. Denne rapporten må liggja i
botn når utvalet skal leita etter dei gode løysingane.
Carl I. Hagen (FrP) [12:01:54 ] : Jeg lyttet med stor interesse
til Nils T. Bjørkes innlegg, og for en gangs skyld tror jeg jeg
kan slutte meg til det aller meste av det han sa. Derfor blir det
veldig spennende når vi om kanskje et års tid får se resultatene
av alt den nye regjeringen skal rette opp – de tingene som har vært
feil. Det blir også spennende å se den utvalgsrapporten som Bjørke
nevnte. Når Stortinget gjennom seks år har gitt uttrykk for det
samme, uten at noe skjer, da må snart også Stortinget begynne å
tenke gjennom om vi her i Stortinget skal bruke andre virkemidler
for å få gjennomført det som vi ønsker. Det er en problemstilling
vi kommer tilbake til i en annen sammenheng.
La meg referere
litt fra innstillingen, side 13, nederst til høyre:
«Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens
vurdering av at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke
har tatt i bruk ytterligere virkemidler når de regionale helseforetakene
ikke har klart å nå målet på seks år.»
Det står altså
«sterkt kritikkverdig». Hvis det ikke er noen bedring om et år eller
to, vil det vel være på tide at det er flere som snakker om et såkalt
daddelvedtak mot den sittende og ansvarlige statsråd, hvis vedkommende ikke
har gjennomført det som har vært sagt fra Stortinget stort sett
enstemmig gjennom seks år.
Det står også,
på side 14:
«Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, understreker at det er sterkt kritikkverdig at
departementet ikke har tatt i bruk ytterligere virkemidler i styringen
av den gylne regel når Stortingets forutsetninger har vært så klare
og helseforetakene ikke har klart å nå målene.»
Hadde tilsvarende
skjedd overfor – la oss si – private bedrifter med et profittmotiv,
som er noen skurker etter noens mening her i denne salen, hadde
man begynt å snakke om påtalemyndigheten og straffereaksjoner overfor
de ansvarlige for ikke å ha fulgt opp overordnede instrukser. Det
er også en problemstilling som etter hvert bør komme opp til diskusjon.
Så vil jeg takke
Riksrevisjonen for å ha vært veldig konkret og klar i sine konklusjoner,
og jeg håper at statsråden vil kommentere disse konklusjonene, som
er på side 15 i innstillingen, hvor det står:
«Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
mener Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere» (…).
Jeg håper statsråden
vil bekrefte at det vil departementet vurdere. Det samme gjelder
for:
«Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
mener Helse- og omsorgsdepartementet må påse at» – og så kommer
det fem strekpunkter.
Jeg håper statsråden
vil bekrefte at hun vil påse at disse tingene gjennomføres. Det
samme gjelder når det står:
«Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør»
– og så kommer det også her en rekke strekpunkter.
Det står også,
etter alle disse strekpunktene:
«Komiteen stiller seg bak anbefalingene
og ber Riksrevisjonen prioritere å følge utviklingen for et bedre
psykisk helsetilbud, særlig for barn og ungdom.»
Da er det viktig
at dette egentlig er på lik linje med et enstemmig stortingsvedtak.
Selv om det ikke formelt sett er votert over og er et vedtak, har
man en enstemmig komité som stiller seg bak disse anbefalingene,
og da er det klart at dette bør tas meget alvorlig av statsråden.
Så helt til slutt:
Når det påpekes fra Riksrevisjonen og flere talere at det er ulik
oppfølging i den kommunale del av psykiatrien, er jo det en selvsagt
ting, i og med at den er kommunal, og det er en av de problemstillingene man
burde være interessert i. Hvis storting og regjering skal ha styringen
med hele det psykiatriske helsetilbudet, burde det kanskje være
statlig styrt og ikke delegert til ulike kommuner, som da også har
et større problem når det gjelder finansiering. Storting og regjering
kan skrive ut mange skatter og avgifter og gjøre andre ting for
å spare penger for å få nok penger, mens en kommunes mulighet til
å kunne prioritere alt er mye, mye svakere. Det er derfor Fremskrittspartiet
har gått inn for at helsetjenester generelt sett skal være statlig
styrt, organisert og finansiert.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:07:15 ] : Det er en grunn til
at vi står her år etter år, med skiftende røde og blå regjeringer
– og uansett hvor gode og sterke intensjoner vi har, klarer vi ikke
å nå målene for psykisk helse. Det er en grunn til at psykisk helse
og kroniske lidelser blir systematisk underprioritert i helsevesenet
vårt.
Det er ikke et
spørsmål om intensjoner. Jeg har full tiltro til at både sittende
helseminister og tidligere helseministre virkelig har hatt denne
problemstillingen øverst på blokka i alle de årene man har slitt
med å komme i mål med den gylne regel. Jeg mener at hovedårsaken
her er strukturell, systematisk og ikke minst ideologisk.
Den viktigste
skillelinjen i norsk helsepolitikk går i dag ikke mellom rødt og
blått. Vi kan skru opp og ned privatiseringen så mye vi vil – det
er ikke det som kommer til å løse utfordringene med psykisk helse.
Den viktigste skillelinjen i norsk helsepolitikk i dag går mellom grønt
og grått, og vi er dessverre blitt sittende med en grå ideologisk
forankring av helsepolitikken vår i dag. Det er et system hvor helsevesenet
prioriterer ting som kan måltallsfestes og styres etter mekanistiske,
bedriftsøkonomiske effektiviseringsprinsipper som ikke fungerer
i praksis, i et system som faktisk baserer seg på at mennesker med
fagkunnskap skal hjelpe mennesker med behov.
Når man lytter
til innleggene til flere av talerne på talerstolen i dag, forstår
man at de dypest sett skjønner denne problemstillingen. Flere av
innleggene i dag kunne blitt tolket som støttetaler til en grønn
helsepolitikk, og regjeringsplattformen har også mange gode, lovende formuleringer.
Men spørsmålet
er: Hva vil vi se i praksis av tiltak fra regjeringen? For det å
gå over fra den modellen vi har i dag – med foretakstankegang, med
bedriftsbudsjettankegang, med kostnadsoptimalisering og effektivisering –
til et system som baserer seg på å la fagfolkene få tiden og tilliten
tilbake, og at vi gir de løsningene rom til å finne plass som vi
vet trengs, krever utrolig mye målrettet handling over tid og en
endring av tankegangen og ideologien til hele helsevesenet vårt.
Det er utfordringene
som dagens regjering og helseministeren sitter med, og jeg ønsker
dem all lykke til med å ta de utfordringene på alvor.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:10:09 ] : Riksrevisjonens undersøkelse
av psykiske helsetjenester peker på en rekke områder hvor det er
behov for forbedringer. Rapporten understreker alvoret og behovet
for endring og en ny kurs.
Undersøkelsen
viser at tilgangen til helsetjenester er ulik både i kommunene og
i spesialisthelsetjenesten, og at pasienter risikerer å ikke få
hjelp når de trenger det. Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap
om behandling av psykiske lidelser er ikke godt nok. Det arbeides ikke
godt nok med kvalitetsforbedringer, og mange sikrer ikke tilstrekkelig
brukermedvirkning og pårørendeinvolvering i tjenestene.
Likeverdige helse-
og omsorgstjenester er et viktig mål for denne regjeringen, og psykisk
helse er et satsingsområde. Vi er opptatt av at hjelpen skal være
tilgjengelig og av god kvalitet, uansett hvor du bor, eller hvor
du er i livet. I Hurdalsplattformen har vi varslet at vi skal lage
en opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler og vekt
på kommunale tjenester. Den skal sikre økt kvalitet og kapasitet
i spesialisthelsetjenesten og styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Arbeidet med opptrappingsplanen
skal komme raskt i gang. Funn og anbefalinger fra Riksrevisjonens rapport
er til god nytte i dette arbeidet.
Rapporten viser
også utfordringer knyttet til behandlingstilbudet til barn og unge.
Ungdom med samtidige psykiske lidelser og rusproblemer er særlig
sårbare. Det er viktig for meg at barn og unge får spesiell oppmerksomhet
i den kommende opptrappingsplanen. Vi skal høre deres stemmer og
tilpasse tjenestene så de treffer slik de skal.
Jeg kan nevne
at det arbeides med å utvikle og prøve ut kommunale lavterskel behandlingstilbud
for barn og unge med psykiske plager og begynnende rusproblemer,
og vi prøver ut ambulant behandling, slik som FACT ung-team.
Vi er også i gang
med å forberede en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet,
og vi skal utarbeide et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid
blant barn og unge. Som en del av reformarbeidet skal Helsedirektoratet
utrede hvordan rusbehandling for barn og unge bør tilbys, og foreslå
konkret hvordan tjenesten kan styrkes.
I tillegg har
helseregionene fått i oppdrag å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling. Jeg registrerer at Riksrevisjonen kritiserer
den forrige regjeringen for ikke å ha innfridd sin gylne prioriteringsregel.
Vår regjering ønsker ikke å videreføre denne regelen, men innfører
i stedet et tydeligere styringsmål om å øke aktivitetsnivået i psykisk
helsevern. Vi innfører også et krav om å øke aktiviteten for døgnbehandling. Regjeringen
opprettholder ventetidsmål for psykisk helsevern og rusbehandling,
fordi disse pasientene har et særlig behov for å få rask hjelp.
Vi har også et mål om at alle som blir henvist, skal få tilbud om
en vurderingssamtale. Vi begynner der vi mener behovet er størst,
i psykisk helsevern for barn og unge.
Rapporten fra
Riksrevisjonen er et viktig kunnskapsgrunnlag, og jeg tar med meg
det når regjeringen nå skal vurdere forbedringer og videreutvikling
av tilbudet til personer med psykiske helseutfordringer og rusproblemer.
Vi har stilt krav i foretaksmøtet om at de regionale helseforetakene
skal følge opp rapporten. Rapporten trekkes også fram i tildelingsbrevet
til statsforvalterne og i tilskuddet til de ulike kompetansesentrene på
feltet.
Statsråden vil
følge opp innstillingen og Stortingets vedtak og behandling.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:14:58 ] : Den offentlege
debatten om psykisk helse har vore stor dei siste åra, og for mange
var det den viktigaste saka i fjorårets val.
Ein av grunnane
til det er at mange opplever at nedbygginga av spesialiserte tenester
og flyttinga av ansvar over til kommunane har gått for langt. Talet
på innleggingar har gått opp, mens liggetida har gått ned. Mange endar
som svingdørspasientar og møter fleire forskjellige behandlarar
i eit fragmentert system. Det rammar dei sjukaste hardast, og det
gjer at personar med lette lidingar kan bli sjukare. Å bli avvist
av dei som skal hjelpe oss, kan òg gjere oss sjukare.
Utfordringane
er komplekse og samansette, og det var bl.a. bakteppet for fjorårets
rusreform, utan tiltak for opptrapping av behandlingstilbod eller
friske midlar.
Før helga hadde
eg ein samtale med ein kollega her på huset, der me bl.a. snakka
om at eg saknar min tidlegare arbeidsplass som sjukepleiar innan
psykisk helse. Eg saknar kollegaene mine der, dei dåverande kollegaene
mine, og pasientane. Som sjukepleiar kan ein gjere ein forskjell
for pasientane der og då, men det er her i denne salen eg kan gjere
den største forskjellen.
Rapporten til
Riksrevisjonen er ei omfattande totalvurdering som viser at tilbodet
ikkje har vore godt nok. Oppsummeringa er at psykisk helsevern ikkje
er prioritert i tråd med politiske målsettingar, og det er manglande
kunnskap om kva behandling som gjev effekt. Der kunnskap om effekt
finst, blir han ikkje teken i bruk, og måten ein har styrt på for
å følgje opp kvalitet, har ikkje fanga opp desse svakheitene.
Me skal ikkje
ha det sånn at postadressa vår skal avgjere kva hjelp me får, eller
om me får hjelp i det heile. Via forskjellige endringar føreslår
kontroll- og konstitusjonskomiteen og helseministeren å følgje opp
helseføretaka på ein mykje betre måte enn den førre. Eg skal ikkje
svare på vegner av henne, men eg veit at føretaka allereie har fått
fleire føringar om at dei skal prioritere psykisk helse. Skal me
få til ei større satsing på psykisk helse, treng me ein helseminister
som set større krav til sjukehusa våre. Det har me fått no.
Som ei følgd av
særleg pandemien, men òg alle forholda som er skildra i rapporten,
treng ein ein særleg innsats for den psykiske helsa til barn og
unge. Senterparti–Arbeidarparti-regjeringa vil rette opp i uverdige forhold
og har difor styrkt arbeidet retta mot barn og unge i årets statsbudsjett.
Samanlikna med 2021 er det gjeve 55,5 mill. kr til etablering og
evaluering av FACT ung-team, som er tverrfaglege og oppsøkjande
team retta mot barn og unge med langvarige og samansette behov,
og totalt har Senterparti–Arbeidarparti-regjeringa løyvd ei styrking
på 250 mill. kr til arbeidet med den psykiske helsa til barn og
unge i 2022. I tillegg har regjeringa løyvd ei styrking på 40 mill. kr
til ACT- og FACT-team for vaksne. Regjeringa har òg auka løyvinga
til kommunane og fylkeskommunane og auka grunnfinansieringa av sjukehusa
for å leggje til rette for auka behandling innan psykisk helsevern
og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. I tiltakspakken for helse
var psykisk helse prioritert, både lågterskeltilbod og tilbod spesielt
retta mot studentane.
Eg kan snakke
meg varm om det me har gjort sidan Senterpartiet og Arbeidarpartiet
kom inn i regjering i oktober. Det som er poenget mitt, er at Senterparti–Arbeidarparti-regjeringa
vil rette opp i uverdige forhold, og dette er berre starten. Me
har forplikta oss til ein opptrappingsplan for psykisk helse og
ei reform for rusomsorga. Arbeidet er allereie i gang, og eg ser
fram til å ha betre hjelpetilbod, sånn at me kan rette opp i kritikken
Riksrevisjonen har hatt mot førre regjering. Det vil gje ei verdig
og fagleg forsvarleg helsehjelp for bl.a. pasientane mine.
Lubna Boby Jaffery (A) [12:19:07 ] : Det sies at det ikke er
gull alt som glimrer, og det gjelder også den gylne regelen som
høyreregjeringen innførte. Ikke i et eneste av sine åtte år klarte
Høyre å levere på sin egen regel.
Representanten
Bruflot brukte mye av innlegget sitt på å snakke om hvordan kommunene
i større grad må ta et ansvar. Nå vet vi at den psykiske helsetjenesten
er et samspill mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Vi vet også at den forrige regjeringen ansatte kommunepsykologer.
Mange av oss har vært ute og reist, og det er ikke sånn at én kommunepsykolog
i en enkelt kommune vil hjelpe mennesker med sammensatte problemstillinger
hvis ikke resten av helsetilbudet er godt nok utbygd. Man trenger
mer enn en kommunepsykolog for å løse opp i de utfordringene vi
møter i samfunnet.
Det var en klok
dame som sa at alt henger sammen med alt, og da er det klart at
styrking av kommuneøkonomien og bevilgninger til kommunene så de
faktisk kan utøve bedre omsorg for dem som trenger det aller mest,
er viktig. Det har denne regjeringen prioritert.
Jeg hører mange
i debatten beskrive problemene, men de kommer ikke med noen løsninger.
Det har Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering gjort. Min medrepresentant
Klungland refererte til flere av bevilgningene som har kommet i
statsbudsjettet. Det har også i tillegg kommet styrking til sykehusene.
Statsråden har også sagt at hun har satt i gang arbeidet med opptrappingsplan
på det psykiske helsefeltet. Jeg tenker at alle disse tingene ikke
bare beskriver problemet, de tar også faktisk tak i det.
Det er klart at
også fastlegene våre er viktige, for når man begynner å oppleve
at man sliter med sin psykiske helse – mange mennesker gjør det,
men de fleste opplever heldigvis bare lette til moderate problemer
gjennom livet sitt – er det ofte fastlegen man går til først. Hvis
man ikke har en fastlege å gå til, hvem skal da henvise en videre
til spesialisthelsetjenesten? Også fastlegebiten er viktig å se
på, og det har denne regjeringen varslet at man skal.
Dette er en viktig
sak for mange partier – kanskje for alle partier, vil jeg si – men
da er det viktig at man er med på å løfte inn der det faktisk fungerer.
Det finnes mange gode eksempler der man har brukt de pengene som
har kommet fra staten, på å finansiere opp tilbudet. Jeg kan selvfølgelig
skryte av min egen kommune, Bergen, der man har opprettet lavterskeltilbud
i Barne- og familiehjelpen. Under pandemien ble det opprettet rask
psykisk helsehjelp og også kveldstilbud. Det er ikke sånn at Kommune-Norge
ikke gjør jobben sin, men det må være et samspill og et gjennomgående
godt tilbud i tjenestene. Hvis ikke hodet snakker med armen, vil
ikke dette fungere.
Svein Harberg (H) [12:22:55 ] : Jeg må ta ordet bare så det
ikke skal henge igjen en misforståelse som jeg tror helt utilsiktet
kunne oppstå etter Hagens innlegg, der han refererte til en merknad
der det står at komiteens flertall, «alle unntatt medlemmene fra
Høyre», kritiserte at det ikke var satt inn ytterligere virkemidler når
det gjelder styringen av den gylne regel. Det er riktig, og det
er fordi Høyre har en egen merknad på siden før, på side 13, der
vi for det første minner om at regjeringen Solberg gjeninnførte
den gylne regel i 2014, og at det var utfordrende fordi det var
slik at noen helseforetak oppnådde riktig resultat det ene året,
men ikke nødvendigvis det neste året, så det var ingen stabilitet
i det. Det gikk altså litt fram og tilbake mellom helseforetakene
hvem som oppnådde resultatet og ikke, og det er litt krevende, for
da er det ikke så ensartet hvordan en skal sette inn støtet for
å få det til å virke.
Jeg er glad for
at komiteen samlet har stor oppmerksomhet rundt dette, og vil bare
avslutte med å peke på at alle, altså en enstemmig komité, slutter
seg til Riksrevisjonens funn og kritikk, og det samme med Riksrevisjonens
anbefalinger.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel