Stortinget - Møte tirsdag den 15. februar 2022

Dato: 15.02.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da ser det ut som Stortinget er klar til å gå til votering.

Vi starter med votering i sakene nr. 6–8 fra torsdag 10. februar, dagsorden nr. 46.

Votering i sak nr. 6, debattert 10. februar 2022

Innstilling frå næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om å styrke dyrevelferden for produksjonsdyr (Innst. 130 S (2021–2022), jf. Dokument 8:25 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 10. februar

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 4–6, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 7, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 8, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome med framlegg om å klargjere dyr sin eigenverdi i straffelova og bestemminga om nødrett, slik at vald mot dyr blir sett på som meir alvorleg enn skade på eigedom.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa innføre høgare krav for transport av produksjonsdyr i landbruket med sikte på betre dyrevelferd.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa skjerpe krava til dyrevelferd i forskrift om hald av svin, herunder at det vert stilt høgare krav til areal, underlag og rotemateriale for slakte- og avlsgrisar.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa skjerpe krava til dyrevelferd i forskrift om hald av høns og kalkun, herunder med utfasing av hurtigveksande rasar til fordel for rasar kor foreldredyra ikkje må utsetjast for restriksjonar i foring, og kor dyra ikkje får unormal gonge som ein del av veksten.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere følgende elementer i arbeidet med en ny stortingsmelding om dyrevelferd:

  • Å utrede og fastsette maksgrenser for tillatt dødelighet i lakse- og smoltproduksjon som ligger langt under dagens nivå, og som skal fastsettes ut fra oppdaterte faglige kriterier for akseptabel lidelse og dødelighet i laksepopulasjoner i produksjon.

  • Å identifisere de viktigste årsakene til vantrivsel og død i lakseproduksjon og fastsette konkrete krav og tiltak for å redusere disse faktorene til etisk og faglig akseptabelt nivå. Dette omfatter blant annet tetthet og andre stressfaktorer i merder, lusepåslag, metoder for fjerning av lus, sykdommer med mer.

  • Å utrede og fastsette nye krav til akseptabel dyrevelferd og dødelighet som forutsetninger for å beholde konsesjoner og å bli tildelt utviklingskonsesjoner. Oppdrettsanlegg med for høy lidelse og dødelighet skal gis advarsel og miste konsesjon hvis ikke velferd og dødelighet er oppe på akseptabelt nivå i neste produksjonsomløp.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om dyrevelferd utrede hvordan bønders økonomi, tidsbruk og fagkunnskap påvirker dyrevelferd, og fremme forslag om hvordan bønder kan kompenseres for økte dyrevelferdskrav.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven, samt å øke bøtesatsene for grovt uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre ble med 56 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en dyrevelferdsmelding som bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold. Meldingen bør se faglig og politisk på problemstillinger knyttet til dyrehold, og gi oversikt over det vi gjør bra i dag, og om det er noe som kan gjøre annerledes og bedre i framtida. Det er sammenheng mellom menneskevelferd og dyrevelferd. Meldingen bør omtale dette.»

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 83 stemmer for og 18 stemmer mot forslaget fra Kristelig Folkeparti.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.42)

Eivind Drivenes (Sp) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Irene Ojala (PF) (fra salen): Jeg stemte også feil.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble bifalt med 84 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.35)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett, seinast i vårsesjonen 2023. Regjeringa vert beden om å greie ut og foreslå konkrete tiltak i meldinga både for betra dyrevelferd generelt og for spesifikke artar/grupper av dyr, herunder følgjande tema:

  • å greie ut korleis økonomiske verkemiddel i landbrukspolitikken kan innrettast på ein måte som løner god dyrevelferd.

  • å greie ut korleis norsk regelverk vil måtte endrast ved implementering av EU sitt varsla forbod mot hald av dyr i bur og trange bingar.

  • å greie ut Mattilsynet sin kontroll- og rettleiingsfunksjon og trong for ressursar for å sikre tilstrekkeleg oppfølging av dyrevelferden i landbruket.

  • å greie ut merkeordningar som gjer det lettare for forbrukaren å velje dyrevenlege produkt. Ei slik merkeordning kan vere statleg eller privat.

  • å greie ut korleis grisar kan sikrast betre tilgang til uteareal, til dømes gjennom tilskots- eller merkeordningar, eventuelt gjennom endringar i lovverket.

III

Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert forska på alternativ til CO2-bedøving av dyr i slakteri og kverning av hanekyllingar (maserasjon), med mål om at det vert innført betre metodar for avliving, og at det på sikt kan innførast eit forbod mot dagens praksis.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.58)

Votering i sak nr. 7, debattert 10. februar 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal og Frank Edvard Sve om straumsituasjonen i Geirangerfjorden etter vedtak om nullutslepp for cruiseskip (Innst. 135 S (2021–2022), jf. Dokument 8:30 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 10. februar

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 4, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at Enova bidrar til landstraumanlegg i dei viktige cruisehamnene.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome attende med ei sak til Stortinget om korleis ein kan sørge for tilstrekkeleg straumkapasitet til Geirangerfjordområdet innan 2026.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget med ein plan for å kunne medverke til å finansiere tilførsel av nødvendig straumkapasitet til Geiranger.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome attende med ei sak til Stortinget om korleis ein kan medverke til at Stortinget sitt vedtak om å fjerne utsleppa frå skipstrafikken i verdsarvfjordane kan auke verdiskapinga i turistnæringa i Geiranger og Hellesylt.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringa vurdere kva kraftbehov som fylgjer av målet om næringsutvikling i verdsarvområda Geiranger og Nærøyfjorden og ferjesambanda der, utan klimagassutslepp, og kome attende til Stortinget med ei sak om korleis regjeringa kan medverke til at kraftbehovet vert dekt.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 8, debattert 10. februar 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Henrik Asheim, Hårek Elvenes, Tore Vamraak, Nikolai Astrup, Mathilde Tybring-Gjedde og Mudassar Kapur om en ekstern kvalitetssikring av beregningene av samfunnsøkonomiske konsekvenser ved kabling av kraftoverføring mellom Bærum og Oslo (Innst. 137 S (2021–2022), jf. Dokument 8:39 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 10. februar

Presidenten: Under debatten har Ola Elvestuen satt frem et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en ekstern kvalitetssikring av beregningene av samfunnsøkonomiske konsekvenser ved en kabling kontra luftspenn på den planlagte 420 kV-strekningen for kraftoverføring mellom Hamang i Bærum kommune og Smestad i Oslo kommune.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringa i konsesjonssaker om nett legge til grunn ei heilskapleg samfunnsøkonomisk vurdering som ivaretek omsynet til utbygging i arealknappe område og offentleg utnytting av arealet og utvikling av områda, og at dette også blir gjort i saka om den planlagde 420 kV–strekninga for kraftoverføring mellom Hamang i Bærum kommune og Smestad i Oslo kommune.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 92 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.39)

Presidenten: Stortinget går da over til votering i sakene nr. 1–8 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–3

Presidenten: Sakene nr. 1–3 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene nr. 36–38.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 4, debattert 15. februar 2022

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (midlertidig stønad til jordbruks- og veksthusnæringen som følge av ekstraordinære strømutgifter) (Innst. 148 S (2021–2022), jf. Prop. 56 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 4, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

  • forslag nr. 5, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

  • forslag nr. 6, fra Hadle Rasmus Bjuland på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning, på minimum 1 mrd. kroner, for å kompensere små og mellomstore bedrifter som sliter med høye strømpriser.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 93 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at strømstønadsordningen for jordbruks- og veksthusnæringen tar utgangspunkt i at terskelen for strømstønad settes til 35 øre per kWt for forbruk for jordbruket og gartnernæringen for månedene desember 2021 og januar, februar og mars i 2022.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 97 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at strømstønadsordningen for jordbruks- og veksthusnæringen tar utgangspunkt i at terskelen for strømstønad settes til 50 øre per kWt for forbruk for jordbruks- og veksthusnæringen for månedene desember 2021 og januar, februar og mars i 2022.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med et forslag om strømstøtte for bedrifter etter samme modell som for husholdningene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette innføring av CO2-avgift for veksthusnæringen til tidligst 2023 og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en søknadsbasert støtteordning for aktører innenfor landbruket og veksthusnæringen som benytter gass til oppvarming.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1142

Landbruksdirektoratet

75 (NY)

Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, bevilges med

500 000 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 15. februar 2022

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 (Innst. 141 S (2021–2022), jf. Meld. St. 4 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 4 (2021–2022) – Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 15. februar 2022

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester (Innst. 125 S (2021–2022), jf. Dokument 3:13 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:13 (2020–2021) – Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 15. februar 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Sofie Marhaug om å reforhandle styringsavtalen med Enova SF (Innst. 136 S (2021–2022), jf. Dokument 8:37 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova SF, i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene gjennom Enova SF.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen reforhandle styringsavtalen mellom staten og Enova SF. Energieffektivisering og utnyttelse av fornybar energi knyttet til bygg (f.eks. solenergi) for næring så vel som husholdninger, skal være grunnpilaren i en ny avtale. Førende for den nye avtalen skal være en sosialt rettferdig profil – med gratis energirådgivning – som sikrer at alle landets husholdninger kan gjøre bruk av støtteordningen. Sameier, borettslag og aksjeleiligheter skal særlig prioriteres.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 97 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen reforhandle avtalen med Enova SF for å inkludere mål om redusert energiforbruk i tillegg til mål om reduserte klimagassutslipp, å utvide formålet til å realisere utslippskutt i industrien og samfunnet ut over kun å støtte innovasjon, og å inkludere kvotepliktig sektor i sitt område.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber om at midler som ikke har blitt overført tidligere år, skal tilbakebetales til husholdninger gjennom Enova-støtte i inneværende år.»

Votering:

Forslagene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fremtiden sikre at de midlene som i dag blir overført fra nettariffen til Enova SF, i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:37 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Sofie Marhaug om å reforhandle styringsavtalen med Enova SF – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.23)

Votering i sak nr. 8, debattert 15. februar 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Carl I. Hagen, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen, Bengt Rune Strifeldt og Frank Edvard Sve om endring av rovviltforvaltninga (Innst. 109 S (2021–2022), jf. Dokument 8:31 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt syv forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 5, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 4, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Kristoffer Robin Haug på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i landbruksoppgjøret for 2022 og i statsbudsjettet for 2023 prioritere tiltak som forebygger rovdyrtap og som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk, inkludert økt støtte til gjeting, gjerding, overvåking og bruk av raser med naturlig forsvarsinstinkt, samt økt støtte til omlegging til annen utmarksbasert næring i spesielt rovdyrbelastede områder.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle dagens politisk oppnevnte rovviltnemnder slik de i dag er organisert, og erstatte nemndene med en faglig, upolitisk ordning.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 3 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse den planlagte jakten på 24 ulver i ulvesonen.»

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa vurdere å flytte forvaltningsansvaret for rovvilt frå Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa rullere og revurdere rovviltforliket av 2011, og koma attende til Stortinget med dette, der spesielt bestandsmåla for alle dei fire rovdyra, ulv, bjørn, gaupe og jerv, og for kongeørn, blir vurderte på nytt med fokus på at bestandsmåla skal haldast.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget med ei ny vurdering av rovviltforvaltninga opp imot beiteprioriterte og rovviltprioriterte område, med spesielt fokus på å etterleve bestandsmåla og å bruke Statens naturoppsyn meir målretta i dette arbeidet, og i tillegg betre organisering og målretting av konfliktdempande tiltak.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om økt bestandsmål for ulv i Norge til 8–12 familiegrupper, inklusive grenserevir, hvorav minst 6 helnorske ynglinger.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 88 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.33)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:31 S (2021–2022) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Carl I. Hagen, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen, Bengt Rune Strifeldt og Frank Edvard Sve om endring av rovviltforvaltninga – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.07)

Forrige kapittel