Siv Mossleth (Sp) [13:03:01] (ordfører for saken): Nå skal vi behandle et forslag fra flere representanter fra Fremskrittspartiet om endringer av rovviltforvaltningen. Det er fremmet i alt sju forslag i saken, fra ulike partier. De vil nok bli gjort rede for av forslagstillerne.

Komiteens tilråding er at representantforslaget ikke vedtas. Tilrådinga fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Takk til komiteen, som har jobbet ryddig under behandlingen av saken.

Komiteen mener at det er svært viktig med en velfungerende og effektiv rovviltforvaltning som følger opp føringene fra Stortinget, Bernkonvensjonen og ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, også når det gjelder lisensjakt, kvotejakt og skadefelling. Den todelte målsettingen skal ivareta både rovvilt og beitenæring.

Men omtrent her slutter enigheten i saken, og jeg viser til at Hurdalsplattformen slår fast at det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Regjeringas politikk bygger på den lokale forvaltningsmodellen som ble nedfelt i rovviltforliket, og de regionale rovviltnemndenes rolle skal styrkes. Det skal legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelse. Det er allerede gjort ved at regjeringen f.eks. har opprettholdt vedtakene til rovviltnemndene i region 4 og 5 om felling av fire ulverevir innenfor ulvesona. Etter en runde i Oslo tingrett og en runde i Borgarting lagmannsrett er det stadfestet at vedtaket om lisensfelling av ulv innenfor sona er gyldig, og det er vel felt ti–elleve ulver allerede.

Dette viser at ny regjering er i gang med en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Andre partier fremmer i dag forslag om en dobling av bestandsmålet for ulv i Norge. Det blir fornuftig nok nedstemt i Stortinget, og det er bra, for hovedutfordringen i rovviltforvaltningen er å balansere den todelte målsettingen. I lang tid har rovvilt vært hovedmålet, og dermed har balansen i forliket vært forrykket.

Jeg vil spesielt nevne ILO-konvensjonen om urfolk i selvstendige stater, hvor hovedprinsippet er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin kultur og myndighetenes plikt til å treffe vedtak for å støtte dette arbeidet. Selv om hele komiteen står bak at rovviltforvaltningen skal være i tråd med denne konvensjonen, har tidligere regjering ikke fulgt opp overfor folk i den samiske reindrifta. Eksempelvis har reindrifta i Nordland knapt kalver å slakte, og etter åtte år med høyreregjering sendte Statsforvalteren i fjor brev til en siida i Skjomen om tvangsavvikling av reindrifta.

Stein Erik Lauvås (A) [13:06:17]: Det var på høy tid med et regjeringsskifte, også med tanke på rovdyrpolitikken. Etter åtte år med en regjering som ikke var i stand til å håndtere rovdyrpolitikken på en skikkelig måte, er det på tide med en ny og strammere rovdyrpolitikk, og det skal Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering levere.

Vi skal sikre at Stortingets vedtatte bestandsmål for rovdyr skal følges opp, ikke treneres, slik Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stort sett holdt på med. Vi skal praktisere rovviltforliket på en sånn måte at lisensfelling blir gjennomført i henhold til Stortingets vedtak. Vi skal respektere beiteområder ved at skadegjørende rovvilt blir felt uten ugrunnet opphold. Vi skal utrede reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn. Vi skal ikke ha såkalte intervallmål. Bestandsmålene skal defineres som minimums- og maksimumsmål, og vi skal sørge for at det blir gitt raske fellingstillatelser med lengre varighet på skadegjørende rovdyr. Vi skal også sørge for å effektivisere lisensjakten på jerv, og vi skal sikre en bedre og mer treffsikker telling av rovdyrbestandene.

Hadde representantene fra Fremskrittspartiet tatt seg tid til å lese Hurdalsplattformen, hadde de altså sluppet å bruke tid på å produsere dette Dokument 8-forslaget. Da kunne Fremskrittspartiet brukt tiden på å tenke over hva de har vært med på gjennom åtte år, åtte sammenhengende år hvor Fremskrittspartiet ikke tok grep om rovdyrpolitikken, men tillot sine politiske venner i bl.a. Venstre å styre den politikken. Fremskrittspartiet brydde seg veldig lite. Men nå skal de altså bry seg, nå skal Fremskrittspartiet plutselig forsøke å framstå med troverdighet i rovdyrpolitikken. Det forsøket er vel egentlig allerede avslørt, da Fremskrittspartiet ikke framstår med noen sånn politisk troverdighet. Det har jo regjeringsdeltakelsen deres og støttehjulet de var for den forrige regjeringen, bevist til fulle.

Jeg skal avslutte med kort å sitere følgende lederkommentar i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, som sto på trykk i november 2021:

Etter åtte år med Solberg-regjeringens rovdyrpolitikk, som til tider har lignet på Muppet Show, er det lov å glede seg litt over en ny regjering.

Sitatet fortsetter med å vise til Hurdalsplattformen. Det står:

Det går tydelig en rød tråd gjennom plattformen. Den er et løft for fornuften, forskningen, jegerne og de som produserer og høster miljøvennlig og klimasmart mat i norsk natur. Det er ikke lite.

Når det gjelder rovdyrpolitikken, peker Hurdalsplattformen framover, og den peker altså i riktig retning. Det var som sagt på høy tid. Vi skal ta folk som bor, arbeider og lever i distriktene, på alvor. En effektiv og skikkelig rovdyrpolitikk er en del av en solid og god distriktspolitikk, og det trenger altså distriktene etter åtte år med Solberg-regjeringen, hvor distriktspolitikken stort sett besto av sentraliseringstiltak og en rovdyrpolitikk som ikke tok distriktene på alvor.

Ove Trellevik (H) [13:09:24]: Dei siste månadanes oppslag i media, og ikkje minst i rettssalar, viser kor krevjande rovdyrforvaltninga er. På skandinavisk nivå viser berekningar at bestandsstørrelsen har auka til ca. 500 individ, og til saman er det påvist godt over 100 ulvar med heilt eller delvis tilhald på norsk areal.

Stortinget har fastsett nasjonale bestandsmål for kor mange valpekull som skal fødast i Noreg og i grenserevir kvart år. Bestandsmåla er på fire–seks årlege ulvekull i Noreg og i grenserevir, og av desse skal minst tre kull vera fødde i heilnorske revir. I 2020 vart det født valpekull i fem heilnorske revir, samt sju kull i grenserevir. Genetiske analysar har vist at ulven i Noreg og Sverige er prega av innavl, men dei siste åra er det mellombels registrert nye innvandrarar frå den finsk-russiske bestanden, på både norsk og svensk side. Så det er håp om at utfordringane med innavl kan betra seg.

Å skilja rovdyr og beitedyr med eigne prioriterte soner der høvesvis rovvilt og beitedyr har prioritet, har bidrege til å redusera tapa av husdyr på utmarksbeite vesentleg dei siste åra. Difor er det særdeles kritikkverdig at regjeringa fjerna tilskotet til å redusera rovdyrkonfliktane straks dei tok over regjeringskontora.

Høgre vil at me skal ha levedyktige bestandar av dei fire store rovdyrartane i Noreg, pluss kongeørn. Forvaltninga av rovvilt må vera i samsvar med Bernkonvensjonen, naturmangfaldlova, rovviltforlika her på Stortinget og andre føringar frå Stortinget. Dette er krevjande, spesielt når ein opplever målkonfliktar mellom Bernkonvensjonen, naturmangfaldlova og forlika her på Stortinget.

Dei nasjonale bestandane av dei fire store rovdyra, bjørn, gaupe, jerv og ulv, er sett lågt av omsyn til beitenæringane, og det er krevjande å forvalta desse artane på nøyaktig bestandsmål kvart einaste år. Men eg vil minna om at Riksrevisjonen i sin forvaltningsrevisjon av rovdyrforvaltninga i 2019 konkluderte med at beitenæringa med husdyr er livskraftig, men at det i enkelte område er eit for høgt rovvilttrykk.

Sidan forvaltninga av rovdyr er krevjande, vert det av og til slik at ein enkelte år anten må liggja over eller under bestandsmålet – utan at det av den grunn er noko gale med rovdyrforvaltninga.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:12:25]: Tidlegare talar frå Arbeidarpartiet meinte vi ikkje kunne ha lese Hurdalsplattforma. Det kan sjå ut som at det er eit problem for Senterpartiet og Arbeidarpartiet også å lese den same plattforma, for det skulle jo verte vanlege folk sin tur, og alt skulle verte billegare og betre. Men alle ser jo no at det vert skyhøge straumprisar, skyhøge drivstoffprisar og skyhøge bestandsmål for rovdyra.

Vi i Framstegspartiet vil òg ha levedyktige bestandar av dei fire store rovdyra i Noreg. Det er eit rovdyrforlik frå 2011 som vi meiner det no er fornuftig å rullere og revurdere. Eg legg òg merke til at representantane frå regjeringspartia skriv i merknadene til saka at forliket frå 2011 skulle evaluerast etter fem år. Det vert hevda at det vart gjort for dårleg. Det kan godt hende. Det er iallfall behov for å revurdere og rullere rovviltforliket. Det vert slått fast av regjeringspartia også, men ein er altså ikkje villige til å stemme for det framlegget som vi har, der vi faktisk fremjar det som regjeringspartia sjølve skriv.

Realitetane for rovdyrbestandane i Noreg er at når det gjeld jerv, skal det vere 39 ynglingar – det er 60. Snittet for dei siste åra er 62 ynglingar – altså langt på veg til å vere ei dobling, og skyhøgt over bestandsmålet. Når det gjeld gaupe, er det 67 ynglingar, og det skal vere 65 – det ligg altså litt over. Kongeørna ligg betydeleg over bestandsmålet, og det er store problem knytte til både reindrift og andre næringar. For bjørn ligg tala litt under bestandsmålet.

Det som er ei utfordring, er at det ifølgje Rovdata er meldt inn 2 000 fleire dyr som er tapte til rovdyr i beiteområde, og det er heilt riktig, som representanten frå Høgre sa, at dagens regjering kuttar i løyvingane til konfliktdempande tiltak. Vi i Framstegspartiet hadde håpt at vi kunne få ei rullering av rovdyrforliket, ikkje for å fjerne rovdyra, men for å nivellere bestandsmålet og dei tiltaka som skal til for å halde bestandane på det nivået som Stortinget har fastsett. Berre i region 6, altså Møre og Romsdal og Trøndelag, som eg er ein del av, skal det f.eks. for jerv vere 10 ynglingar i snitt. Det er 17,3 ynglingar i det området. Det er enorme problem for beitenæringa, og då er det på tide at vi tek fatt i det.

Dette var vår intensjon med denne saka. Eg opplever at både regjeringa og dei andre partia ikkje er interesserte i at det skal rullerast, og at ein vil ha bestandsmål for ein del av rovdyra som er skyhøgt over det som er vedteke, også for ulv, som ulvejakta i den siste tida har vist. Eg trur at beitenæringa, landbruksnæringa og reindriftsnæringa har fått med seg det for lenge sidan.

Eg tek opp dei forslaga som Framstegspartiet er med på.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:15:48]: Endring i rovdyrforvaltninga må skje med ei solid forankring i kunnskap og bidra til langsiktig overleving av artane – ikkje i form av nye politiske omkampar, slik det har vore ein tendens til. Verda er i ei djup naturkrise, der artar og deira leveområde blir sette under press av menneskeleg aktivitet. Særleg utsette er rovdyra som treng store revir, og som er freda ved lov i Noreg. Kunnskapsgrunnlaget syner at ulv er kritisk truga, mens gaupe, jerv og bjørn er sterkt truga. Det er ikkje nokon dyr som er følgde så nøye med på som desse rovdyra, og dei skal sjølvsagt forvaltast etter dei vedtaka som er gjorde.

På denne bakgrunn er det ikkje så rart at bilete av avliva dyr på rekkje og rad i snøen har fått folk til å reagere kraftig dei siste dagane. Bygdefolk og byfolk tek kontakt med oss og ber oss om å stoppe denne ulvejakta i ulvesona. Ein kan seie mykje om lisensjakta som finn stad i ulvesona, men konfliktdempande har ho ikkje vore – tvert imot. Det gneg på tilliten til statsmakta når statsråden gjentek mantraet om grundige, gode prosessar, og at naturen er godt vareteken i forvaltninga, når ein samtidig ser kva som skjer med norsk natur i denne og fleire andre saker.

Naturmangfaldlova og Bernkonvensjonen ligg til grunn for forvaltninga vår av artsmangfaldet. I naturmangfaldlova står det:

«Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.»

Bern-konvensjonen stiller krav om at det skal vere siste utveg og store tap for å gjere unntak frå fredingsføresegnene. Men dei ulvane som no er avliva, har ikkje teke husdyr. Tvert imot kan det bli eit større problem med streifdyr lenger vest dersom dei revirhevdande flokkane blir fjerna. Det vil historia vise.

Eg har ikkje ei romantisk førestilling om at ulven og lammet går fredeleg side om side, og vi meiner at lokalsamfunn som husar rovdyr, skal kompenserast. Difor var vi lei oss for at den kompensasjonen blei teken ut. Vi skal også vere raske med å ta ut skadedyr.

SV heiar på norsk landbruk og Distrikts-Noreg. Vi vil ha ein mykje meir offensiv distrikts- og landbrukspolitikk, men ikkje ved at vi går inn og tek ut veldig mange fleire av rovdyra.

SV meiner det ikkje er klokt å flytte forvaltninga av rovdyr til Landbruksdepartementet, og difor tek eg opp forslaga nr. 1 og 4, som handlar om auka bestandsmål for ulv og stans i ulvejakta.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:19:02]: Rovdyrenes plass i det norske økosystemet skal sikres, og når Arbeiderpartiet og Senterpartiet varsler en innstramming av rovdyrforvaltningen sammenliknet med hvordan det var under tidligere regjeringer, er det vanskelig å forstå hvordan det, særlig for ulv, vil være i tråd med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og Stortingets vedtak om bestandsmål.

Ulvesonen utgjør 5 pst. av Norges areal. I Rødts arbeidsprogram slår vi fast at Rødt ønsker lav terskel for skadefelling av rovvilt i beiteprioriterte områder, men tilsvarende høy terskel for uttak i rovdyrprioriterte områder. For øvrig støtter vi rovdyrforliket fra 2011.

Vi mener at den jakten som foregår nå, skjer inne i ulvesonen, et rovdyrprioritert område, på dyr som ikke har gjort stor skade. Derfor kommer Rødt i voteringen til å støtte forslaget fra SV og Miljøpartiet De Grønne om at jakten skal stanses. I dette forslaget ligger det også at jakten ikke skal utvides, som statsråden i Politisk kvarter på NRK i morges sa at vurderes.

Yngletidsfredningen mener vi skal stå sterkt i Norge, og det må den også gjøre for ulven, selv om en pågående avklaring i rettssystemet har gjort at årets jaktsesong kanskje har blitt kortere enn hva statsråden kunne ønske.

I Hurdalsplattformen står det at det skal utredes «en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringen og lokalsamfunn». Det vil være vanskelig å sikre ulvens plass i det norske økosystemet med et lavere bestandsmål enn dagens. Når regjeringen skal sette i gang denne utredningen, mener vi det er særdeles viktig at den gjøres av en miljøfaglig sterk instans.

Ola Elvestuen (V) [13:21:13]: Denne debatten om rovdyrforvaltning er også litt forunderlig, som disse debattene pleier å være i Stortinget. Fra Venstres side er det ingen grunn til å stramme inn eller gjøre rovviltforvaltningen mer restriktiv i Norge i dag. Ser vi på resultatene de siste ti årene, er tap av beitedyr til rovvilt halvert. Vi har kanskje den mest profesjonelle rovviltforvaltningen i noe land. Vi har god kunnskap om det rovviltet vi har, og den todelte målsettingen fungerer.

Samtidig har vi et rovviltforlik som ved sine bestandsmål gjør at ulv er kritisk truet, og at bjørn, gaupe og jerv er sterkt truet. Normalt, i en situasjon hvor vi har nådd målene gjennom at antall beitedyr tapt til rovvilt har gått så mye ned som det har gjort de siste ti årene – det er halvert, selv om det er like mye beitedyr ute i dag som det var for ti år siden – burde den egentlige diskusjonen være om det er rom for at vi kan ha bestandsmål som gjør at noen av disse artene kan bli mindre truet enn de er i dag.

Skal vi gå inn i rovviltforliket, burde vi nå egentlig se på om vi kan øke bestandsmålene. For jerv er det ingen tvil om at antall ynglinger som nå ligger til grunn, 39, som gjør at vi må drive med uetiske hiuttak for å klare å holde bestanden nede, kan være høyere uten at det vil føre til noe mer tap av beitedyr til jerv av den grunn. Det er akkurat det samme med diskusjonen nå om ulv: De ulveflokkene vi har, de som er i ulvesonen, er vel etablert i stabile revir. Det er nesten ikke problemer med dem. Det er i hvert fall ikke fare for tap av beitedyr til disse flokkene. Problemet er at vi har et bestandsmål som er så lavt at det er vanskelig å komme ned på bestanden uten å bryte Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.

Venstre har sammen med flere partier i denne saken foreslått å øke bestandsmålet, og det er ikke mye: Åtte–tolv ynglinger er omtrent der vi har ligget de siste årene. Det vil gjøre forvaltningen mye enklere og mye mindre konfliktfylt enn det den er i dag. Venstre vil også stemme for forslaget om å stoppe den jakten som nå er, så lenge vi ikke har klarhet for at jakttiden stopper 15. februar, som er i dag.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:24:32]: På hvilket annet område ville vi akseptert at regjeringen forsøker å løse en konflikt om bruken av et område ved systematisk å forfølge og slakte ned våre medskapninger? I løpet av helgen har en betydelig del av den norske ulvebestanden blitt felt inne i ulvesonen, og nå står flere ulver mot svenskegrensen med ryggen mot veggen og venter på tur.

Alle de fire store rovdyrene er enten kritisk truet eller sterkt truet av utryddelse fra norsk natur. Når det gjelder ulv, er det snakk om rundt 100 individer med helt eller delvis tilhold i Norge. Dette er en ekstrem situasjon for en art. Ulven hører naturlig hjemme i norsk natur uansett hvilket land enkeltindivider har sitt genetiske opphav fra. Jeg har selv en tippoldefar fra Finland og håper at regjeringen ikke ønsker å deportere meg om jeg skulle bli brysom. Dagens rovviltpolitikk betyr at bestanden holdes på et absolutt minimum. Det er så få dyr at det fører til omfattende innavl. Norge tar nesten null ansvar for bestanden vi deler med Sverige.

Jeg tror det er bred forståelse i det norske folk for at vi er nødt til å anerkjenne, ta vare på og finne gode løsninger for bønder som opplever rovdyrtap. Det gjør vondt og har konsekvenser å oppleve at husdyr og hunder mister livet i møte med rovdyr. Vi vil ha en rovdyrpolitikk som også tar hensyn til beitenæringen og hindrer unødvendige dødsfall og konflikter. Men jeg tror det er langt mindre forståelse i det norske folk for at det i dag ikke finnes et eneste sted der ulven får være i fred.

Ulvesonen utgjør bare 5 pst. av Norges areal. Det var jo her ulven skulle være beskyttet. I lys av dette er jakten som pågår nå, rett og slett grotesk. Det er heller ikke gitt at jakten som pågår nå, vil gi mindre skade på beitedyr innover på Østlandet. I ulvesonen lever ulven i stor grad i faste revirer, som gir relativt lite skade på beitedyr. Revirene fungerer også som en buffer mot streifdyr fra den svenske delen av bestanden, og som vi vet, er det streifdyrene, som beveger seg over lange avstander, som gjør størst skade på husdyr.

Sammen med SV fremmer Miljøpartiet De Grønne i dag forslag om å stanse den pågående ulvejakten inne i ulvesonen. Vi setter stor pris på støtten fra Rødt og Venstre, men skulle helst hatt støtte fra samtlige av de andre partiene i den saken. Vi fremmer også, til dels sammen med andre partier, flere andre forslag om en bedre rovviltpolitikk, bl.a. om å øke bestandsmålene, avvikle rovviltnemndene, og vi vil ta vare på bøndene og øke støtten til tiltak som forebygger rovdyrtap.

Jeg vil takke NOAH, WWF og Foreningen Våre Rovdyr, som har gjort en viktig jobb denne høsten og vinteren ved å ta regjeringens planer om en storstilt ulvejakt inne i ulvesonen til retten, og de mange frivillige som nå gjør det de kan for å redde livet til ulvene som er truet. At vi ikke har vunnet fram så langt, betyr at vi trenger en ny rovdyrpolitikk i Norge.

Med det tar jeg opp de forslagene som De Grønne står bak.

Statsråd Espen Barth Eide [13:27:47]: Jeg er opptatt av at vi skal ha en forvaltning av rovvilt i samsvar med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforlikene og andre føringer fra Stortinget. Vi skal bygge på den todelte målsettingen og føre en tydelig soneforvaltning.

Det er, som vi hører her, en rekke utfordringer knyttet til forvaltningen av rovvilt. Vi har de som vil ha mange færre når det gjelder antall rovvilt, vi har de som vil ha et langt høyere antall, og så er det de av oss som forsøker å forvalte dette på en best mulig måte, basert på det som egentlig er et tydelig uttrykt ønske fra Stortinget gjennom mange års utvikling av forlik.

Et helt sentralt poeng i rovviltpolitikken er de regionale rovviltnemndene og at de har hovedansvaret regionalt for å gjennomføre den vedtatte politikken. Denne regjeringen vil styrke rovviltnemndenes rolle regionalt.

Samtidig er det et viktig prinsipp at forvaltningen skal være solid og kunnskapsbasert. Derfor er det slik at rovviltnemndene har statsforvalterne i rollen som sekretariat. De får råd av Miljødirektoratet – altså får de faglige tilrådinger – og Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av nemndene. Samlet sett mener jeg dette sikrer et solid og godt faglig kunnskapsgrunnlag, samtidig som man ivaretar et viktig demokratisk element i rovviltforvaltningen.

Bestandsmålene varierer for ulike typer rovviltarter. De ligger under bestandsmålet for bjørn, svært nær bestandsmålet for gaupe, i intervallmålet for kongeørn og over bestandsmålet for jerv og ulv. Det er krevende å forvalte små bestander av ville dyr nøyaktig på bestandsmål, men vi gjør altså det vi kan for å komme så nær de nasjonale bestandsmålene som mulig, alltid under hensyntagen til at de andre kriteriene er oppfylt, altså i tråd med intensjonen i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

For lisensfelling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c er betydningen av bestandsmålet rettsliggjort ved at det i 2020 – basert på et forslag fra bl.a. undertegnede, som da satt på Stortinget – ble vedtatt av Stortinget at man skal legge vekt på bestandsmål ved vurdering av uttak etter § 18 første ledd bokstav c. Jeg er veldig glad for at lagmannsretten i sin ferske kjennelse også erkjenner betydningen av den presiseringen av loven i det utfallet som vi da fikk, som gjorde at vi kunne starte opp igjen den ulvejakten, etter at vi hadde mistet 42 av 46 dager. Det var altså bare fire dager igjen, og det er jo hele grunnlaget for diskusjonen om hva vi gjør nå. Det skal vi konkludere på senere i dag, etter en samtale med Sverige, for jeg kan opplyse om at de helnorske revirene er tatt ut. Det er grenserevirene det nå står om, og da må vi som gode naboer snakke med våre naboer først, før vi går videre med eventuell utvidet jakt.

Siv Mossleth (Sp) [13:40:48]: Som saksordfører har jeg lyst til å takke for en viktig debatt i saken. Jeg har bare noen få momenter jeg må ta opp på slutten av debatten.

Fremskrittspartiet har sviktet beitenæringen i åtte år. Nå roper de opp om at den nye regjeringa skal ta grep og rette opp i feilene de selv gjorde. Senterpartiet og Arbeiderpartiet jobber for beitenæringen helt uavhengig av Fremskrittspartiets innfall, der de stadig møter seg selv i døra. Rovdyrforliket skulle evalueres etter fem år. 2011 pluss fem år – da har vi kommet til 2016–2017. Fremskrittspartiet var ikke med og evaluerte rovdyrforliket på noen god måte, og nå mener de at Senterpartiet har sviktet velgerne sine. Eier ikke representantene fra Fremskrittspartiet skam? Dette er en frekkhet helt uten sidestykke. Det er jo Fremskrittspartiet som har sviktet sine velgere – år etter år etter år etter år etter år etter år etter år etter år!

Og så, når det gjelder naturkrise: De store grasslettene har i lang tid vært en viktig del av økosystemet i Europa, lenge før tamme beitedyr begynte å beite i utmarka. De store graseterne holdt grasslettene oppe. Mange av dem er utryddet nå, men sånne naturbeiteområder er veldig viktige for mange rødlistearter. Innenfor Bernkonvensjonens rammeverk er det på visse vilkår tillatt å ta ut fredede rovdyr. Det er ikke i strid med Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, som gir anledning til å ta ut rovdyr for å ivareta offentlige interesser av vesentlig betydning, og det skal legges vekt på om bestandsmålet for rovdyrarten er nådd.

Enkelte organisasjoner eller enkeltpersoner mener at Norge ikke oppfyller sine forpliktelser etter Bernkonvensjonen, og Norge er klaget inn for The Standing Committee, uten at denne komiteen har funnet grunn til å kritisere den norske rovviltforvaltningen. Men lederen i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt har klaget norsk rovviltforvaltning inn for Sannhets- og forsoningskommisjonen, som skal granske den uretten som begås overfor samene, er begått, eller de overgrepene som blir begått i denne situasjonen. Disse to eksemplene viser at det er både rom for og nødvendig å føre en mer restriktiv rovviltpolitikk.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:43:54]: Eg kunne ha vore freista til å vise til andre som kanskje ikkje akkurat har følgt det dei gjekk til val på. Eg trur nok eg ikkje skal falle for freistinga til å gjere det.

Eg registrerer at Senterpartiet er veldig hissige og sinte på Framstegspartiet fordi vi eigentleg fremjar framlegg som Senterpartiet har vore for i all tid, f.eks. bl.a. å overføre ansvaret for rovdyra til Landbruks- og matdepartementet. Men vi får så øyra flagrar frå Senterpartiet. Det er ikkje måte på kor hissig ein er når det gjeld å kritisere oss for at vi faktisk ønskjer ein strammare rovdyrpolitikk, noko som Senterpartiet har kjempa for i mange år. Kven skal Senterpartiet ha som allierte i rovdyrpolitikken når dei på ein måte kappar handa av Framstegspartiet og ikkje vil ha noko å gjere med våre meiningar på det området? Er det Sosialistisk Venstreparti, er det Miljøpartiet Dei Grøne, eller kven er det ein ønskjer å alliere seg med for å kunne ha ein strammare rovdyrpolitikk i regjeringa?

Regjeringa er ei mindretalsregjering med Senterpartiet og Arbeidarpartiet og må søkje støtte i Stortinget for dei tiltaka dei måtte kome med for å halde ein strammare rovdyrpolitikk og halde seg nede på dei bestandsmåla som vart vedtekne i 2011. Ut frå debatten eg har høyrt i dag, er det eigentleg berre Framstegspartiet som Senterpartiet og Arbeidarpartiet kan lene seg på for faktisk å kunne gjennomføre dei måla som ligg i rovdyrforliket. Dei andre partia, både Miljøpartiet Dei Grøne, SV og andre vil jo ha langt høgare bestandsmål og auke talet på rovdyr i norsk fauna, noko som er stikk i strid med det både beitenæringa, reindriftsnæringa og andre er tydelege på er behovet.

Vi har ikkje pålagt regjeringa å gjere ditt og datt. Vi har bedd om at ein får ei rullering og ei revidering av rovdyrforliket frå 2011, noko også siste talar frå Senterpartiet påpeiker at skulle ha vore gjort fem år etter 2011.

Underteikna, som står her, har verken vore i regjering eller på Stortinget tidlegare. Eg er vald inn, til liks med dei 20 andre i gruppa vår, på det partiprogrammet som vart vedteke våren 2021. Det er grunnlaget for at eg frontar den politikken vi har no, og forventar at ein har respekt for det. Det synest eg er ryddig, og eg synest statsråden har hatt ryddige svar. Eg vil eigentleg berre invitere Senterpartiet og Arbeidarpartiet til å samtale med Framstegspartiet for å gjennomføre ein strammare rovdyrpolitikk, som dei seier. Det er Framstegspartiet som kan bidra til det. Eg har sagt at eg gjerne kan invitere Senterpartiet på kaffi. Mossleth trur eg ikkje det er nokon vits i å invitere. Eg kan invitere Marit Arnstad eller andre i Senterpartiet til ein kaffi, og gjerne også statsråden, for eg trur vi har noko å prate om når det gjeld rovdyrpolitikken framover.

Terje Aasland (A) [13:47:06] (komiteens leder): Det har nok en gang vært en ganske ordinær og tradisjonell rovviltdebatt i Stortinget – jeg har fulgt mange av dem. Jeg opplever ikke at noen har fått så ørene flagrer i denne debatten – tvert om, men det er noen som har prøvd å henvise til at Fremskrittspartiet hadde ansvaret for det politiske flertallet som har vært de siste åtte årene, og som da også hadde ansvaret for rovviltforvaltningen vår. Men jeg lar det ligge.

Jeg har bare lyst til å ta ordet for å gi honnør til regjeringen og statsråden, for jeg tror den eneste måten å balansere konflikten mellom rovdyr og beitenæringen på er å ha en konsekvent tilnærming til rovviltforvaltningen. Jeg mener at det statsråden viser til gjennom denne debatten og svarene som ble gitt her nå, er en konsekvent tilnærming som vi trenger. Det har vært mangelvare de siste åtte årene – nettopp den konsekvente tilnærmingen. Så det gleder meg å høre at statsråden veldig tydelig understreker at man vil følge opp de bestandsmålene som er satt av Stortinget – ikke av regjeringen, men av Stortinget gjennom forlik på forlik på forlik, hvor utfordringen faktisk har vært oppfølgingen av de bestandsmålene som er satt i Stortinget. Da synes jeg det er grunn til å gi honnør til regjeringen og statsråden for oppfølgingen av det.

Skal vi oppnå tillit til forvaltningen, er det helt nødvendig at nettopp en konsekvent tilnærming til de bestandsmålene som er satt i Stortinget, blir gjennomført. Jeg synes regjeringen i så måte har startet veldig godt. Og jeg understreker også når det gjelder ulv i ulvesonen: Det ble understreket av flertallet da vi satte bestandsmålene sist, at forvaltningen også gjelder i ulvesonen. Hvis ikke ville ulvesonen endt opp som et reservat. Det ønsket ikke stortingsflertallet, og man var veldig tydelig på det gjennom Stortingets behandling. Jeg synes det er bra at vi har en statsråd som følger det opp.

Siv Mossleth (Sp) [13:49:28]: Jeg må be representanten Sve holde seg til fakta i denne saken i stedet for å drive synsing om mitt humør eller hissighet. Det synes jeg er aldeles utidig. Hele Senterpartiets stortingsgruppe står fast på og er veldig tilfreds med Hurdalsplattformens innhold når det gjelder rovviltpolitikken og innskjerpingen av den.

Personlig skulle jeg gjerne ha sett at rovdyrpolitikken lå under Landbruks- og matdepartementet og minister Sandra Borch, men Hurdalsplattformen er så tydelig på hvordan politikken skal være at i praksis betyr det ikke noe. Vi skal ha en mer restriktiv rovdyrpolitikk og gi mer makt til rovviltnemndene.

Jeg har lyst til å takke både statsråden og komiteen for en god debatt i denne saken.