Jenny Klinge (Sp) [12:14:44] (ordførar for saka): Næringskomiteen har hatt det nemnde representantforslaget frå Venstre om å styrkje dyrevelferda for produksjonsdyr til behandling. Komiteen deler synet til forslagsstillarane om at det er viktig å sikre ein god dyrevelferd i Noreg, og vi meiner at Noreg framleis skal vere i verdstoppen på dette området. Komiteen slår tverrpolitisk fast at Noreg har gode føresetnader for å halde oppe god dyrehelse og ha god dyrevelferd. Eg går ut frå at forslagsstillarane sjølve gjer greie for eigne forslag.

For oss i Senterpartiet og Arbeidarpartiet er det viktig å streke under at vi ikkje stemmer ned forslaga frå Venstre fordi vi er mot å betre dyrevelferda, men fordi vi meiner det er grunn til å sjå meir nøye på problematikken. Vi ønskjer eit fagleg blikk som grunnlag for vedtak i Stortinget som har store konsekvensar.

Seriøs politikk på området dyrevelferd må innebere tiltak som har god dyrevelferd som sannsynleg mål, men det er ikkje nødvendigvis det ein oppnår med forslag om å auke strafferamma for brot på dyrevelferdslova, slik Høgre, Framstegspartiet, Raudt og Venstre gjer i denne saka. Dei kjem med dette utan å sjå på heilskapen og utan å vurdere om andre tiltak kan ha betre effekt for dyrevelferda. Dessutan: Om problemet er at enkelte i dag ikkje klarer å overhalde dagens reglar, er det ikkje sikkert at endå strengare reglar eller høgare straffer er svaret. Det heile framstår slik sett som lettvint og lite gjennomtenkt.

Landbruksminister Sandra Borch har gått ut med at regjeringa vil fremje ei eiga stortingsmelding om dyrevelferd. Denne dyrevelferdsmeldinga skal ta for seg både husdyr og produksjonsdyr på land og i sjøen. Ein slik heilskapleg gjennomgang ved hjelp av fagfolk vil leggje eit godt grunnlag for å vurdere tiltak og regelendringar som kan styrkje norsk dyrevelferd.

Sjølvsagt skal det òg skje forbetringar fram til meldinga vert lagd fram, men store grep, som har store konsekvensar for dyra og næringane, må sjåast på med eit meir seriøst blikk enn det mange av dei andre partia tydelegvis har tenkt å bruke.

Bønder er ei yrkesgruppe som har stor omsorg for dyra. Det har likevel dei siste åra vore avdekt hendingar med grove brot på reglane og situasjonar der dyr openbert ikkje har hatt det bra. Det er viktig at brot på dyrevelferdslova blir tekne ordentleg tak i.

Regjeringspartia og SV har styrkt Mattilsynet nettopp for å sikre oftare og betre tilsyn. Målet er at Mattilsynet skal ha tilstrekkeleg med ressursar for å drive god rådgjeving og ha eit målretta samarbeid med produksjonsnæringane.

Noreg skal i åra framover produsere meir mat for å auke sjølvforsyninga og sikre den nasjonale matberedskapen. Det skal skje samtidig som dyrevelferda blir endå betre. Då må tiltaka vere eit resultat av gjennomtenkte endringar og innebere reelle forbetringar.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet vil stemme for det lause forslaget frå Framstegspartiet i saka.

Lene Westgaard-Halle (H) [12:18:04]: Dyrevelferd er viktig. Det er vi alle enige om. Allerede i juni 2021 varslet regjeringen Solberg behov for en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Jeg er veldig glad for at Venstre løfter denne saken og har gjort et veldig godt arbeid, og at vi nå diskuterer det og ser ut til å få flertall for flere forslag.

Jeg tror også at veldig mange små grep kan gjøre en stor forskjell. Norsk landbruk i dag er generelt sett veldig flinke på dyrevelferd. Jeg opplever at de aller fleste bønder tar veldig godt vare på og er veldig glad i dyra sine, og det er jeg veldig glad for. Det høres kanskje litt klisjeaktig ut, men det er sånn at glade dyr gir bedre produksjon, bedre mat og bedre lønnsomhet. Det betyr ikke at vi ikke skal ta tak i og se på bedre løsninger, for det finnes selvfølgelig et stort potensial.

Når det gjelder gris, som er et av temaene vi diskuterer, er det sånn at hvis man er grisemamma og lever på et hardt betonggulv med veldig lite strø, får man sår. Sånn er det, og det er jo ganske logisk. De sårene kan i noen tilfeller gå helt ned til knoklene. Avl som gjør grisene ekstra store, gir jo mye mat, men hvis de ligger på hardt gulv, fører det til benproblemer, og disse grisemammaene blir veldig sjelden noe særlig mer enn to år.

De fleste regelbruddene vi ser at Mattilsynet har avdekket i sin svinekampanje, var knyttet til nettopp det – mangel på det gode underlaget og fravær av strø og rotemateriale. Det er utfordringer som ganske enkelt kan løses. Samtidig er det sånn at det er viktig at de kravene vi stiller her på Stortinget, ikke gjør at bøndene dynges ned i utgifter. Det er jo ikke sånn at bøndene i dag har et hav av penger å ta av, så vi er nødt til å gjøre ting på en god måte som er bra for dyra, men som også er tiltak som er realistiske for bøndene å gjennomføre.

Når det gjelder fugl, er det sånn at vi i dag kverner hanekyllingene levende; ca. 3 millioner hanekyllinger kvernes levende hvert år i Norge. Veksthastigheten på kylling er en stor utfordring. Det er det ganske bred enighet om. Jeg er veldig glad for at flere av dagligvarekjedene har tatt tak i dette selv og stiller krav. De faser ut hurtigvoksende raser og bruker mer bærekraftig fôr. Norsk Kylling AS er et av disse eksemplene. I 2018 sluttførte de utskiftingen av ca. 13 millioner kylling, fra hurtigvoksende til saktevoksende, så her er markedet allerede på ballen.

Så er det sånn at enkelte som har dyr, ikke bør ha dyr. I dag er strafferammen for å ødelegge natur høyere enn for dyremishandling, og det henger ikke på greip. Derfor mener vi at strafferammen for dyremishandling og bøtesatsene for grovt uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven bør økes, og vi håper at kanskje SV, f.eks., kan vurdere å være med på det forslaget.

Jeg tar med det opp forslaget.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:21:27]: Dyrevelferd er viktig, og Norge skal ha et sterkt dyrevern. Det er opprørende å se dyr bli behandlet dårlig. Det er også noe norske forbrukere er opptatt av, men det er heller unntaket enn regelen.

Norske bønder behandler i regelen dyrene sine bra og har stor omsorg for dem. Derfor er det uheldig hvis det skapes inntrykk av at norske bønder omtrent driver med dyremishandling. Jeg er redd for at dette blir resultatet av en bevisst kampanje fra enkelte dyrevernere. Det var en bevisst kampanje for å bli kvitt pelsdyrbøndene. Stortingsflertallet falt for det, og resultatet ble mildt sagt problematisk.

Når det er sagt: Det er viktig å sikre at dyr har det bra, og vi var pådrivere for å få på plass dyrepoliti. Da må vi også ha standarder som bidrar til bedre dyrevelferd, og som må være bygget på oppdatert faglig kunnskap.

Det har vært fokusert mye på svinenæringen. Her peker forskning på at griser har behov for større plass og mykere underlag, og at det er viktig at de også har noe å sysselsette seg med for å trives. Høyere krav til dyrevelferd kan bli dyrt for bøndene. Mange bønder er presset økonomisk. Da er det viktig å finne en måte å innføre nye standarder på som ikke vil medføre stor økonomisk belastning. Mange svinefjøs er de neste årene modne for oppgradering, og vi ser for oss en myk overgang, med gradvis innføring av nye standarder. Det er også viktig at det legges opp til insentiver. Innføring av nye dyrevelferdsstandarder bør vurderes av regjeringen i tett dialog med næringen.

Så har vi tilfeller der vi kan snakke om dyremishandling og grove brudd på lov om dyrevelferd. Det er det viktig å slå ned på. Det viser seg ofte at her er det flere problemer inne i bildet som får utslag i vold mot dyr. Da skal vi ikke bruke silkehansker. Derfor støtter vi Høyres forslag om å øke strafferammen og øke bøtesatsene for grove brudd på dyrevelferdsloven.

Fremskrittspartiet har tro på markedet. Også når det gjelder dyrevelferd, ser vi at det virker. I Nationen nylig ble det rapportert at Danmark kutter ut hurtigvoksende kylling. Årsaken er at forbrukerne etterspør saktevoksende kyllingraser. I Norge har trøndelagsbaserte Norsk Kylling AS utfaset hurtigvoksende raser. Ifølge selskapet trenger de i dag opp mot 3 millioner færre kyllinger for å produsere tilsvarende mengde kjøtt som for produksjon av hurtigvoksende kylling. Omstillingen er gjort ved hjelp av privat kapital og økonomiske insentiver for bøndene.

Jeg er glad for at vi får en dyrevelferdsmelding senest innen våren 2023, og ser fram til å behandle den i Stortinget. Jeg vil også varsle at Fremskrittspartiet vil stemme for forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:24:38] (fung. leiar i komiteen): La meg begynne med eit eksempel. Tilsynskampanjen til Mattilsynet på slaktegris i Rogaland i 2018 avdekte alvorlege dyrevelferdsbrot hos 166 av 228 slaktegrisprodusentar. Året etter, i juni 2019, sa Karen Johanne Baalsrud, direktør for avdelingen for planter og dyr i Mattilsynet: «Våre tilsyn i senere tid kan ikke melde om noen markert bedring i dyrevelferden for svin».

Det er mykje god dyrevelferd i norsk jordbruk, men vi har òg problem. Vi har ei samfunnsutfordring med dyrevelferd i Noreg som må adresserast. Éin ting er brot på regelverket, ein annan er for dårleg regelverk. Leveforholda til kylling, svin, kyr og andre beitedyr må forbetrast. Det er dette ei dyrevelferdsmelding for jordbruket skal ta tak i. Den siste gongen det skjedde, var for 20 år sidan. Mange av dei tiltaka som blei skisserte der, er ikkje følgde opp i dag, og mykje av regelverket vi har i dag, går tilbake til 1980- og 1990-talet. Spesielt er det kritisk for dei husdyra som blir drivne intensivt, sånn som gris, kylling og fjørfe, men også for kyr, sau og geit.

Gris og kylling først: Her har vi problem med intensivt produksjonspress. Konsesjonsgrensene bør senkast, samtidig som ein må vareta bondens økonomi, slik at det kan drivast meir i tråd med god dyrevelferd. Val av rase i f.eks. kyllingproduksjonen har i seg sjølv blitt drive fram av reint økonomiske motiv, utan omsyn til dyrevelferd. Burdrift av høner bør bli forbode. Det må bli større plass og betre miljø i innandørs drift. Det må bli sunnare rasar, og grisar og kyllingar bør ha tilgang på uteareal. I større grad enn i dag bør det leggjast til rette for at artstypiske behov blir varetatt i produksjonen.

For dei husdyra der produksjonspresset er mindre, er framleis dyrevelferdsutfordringa til stades. Her gjeld det å gi gode reglar som gjer at dyra f.eks. kan vere ute ein god del av tida, få mosjon, ha gode areal, vere saman ku og kalv, osv.

SV er i denne saka fornøgd med å danne fleirtal for at det skal kome ei offensiv dyrevelferdsmelding, at det skal finnast alternativ til problematiske avlingsmetodar, og at det skal gjerast eit arbeid med å betre situasjonen i svinenæringa. Vi er tilsvarande skuffa over at fleirtalet ikkje ønskjer å ta tak i problema i haldforskrifta no, eller ta tak i dei store dyrevelferdsutfordringane som er innan transport av dyr.

Eit grunnleggjande problem er at bondens økonomi også er ein direkte årsak til dårleg dyrevelferd. Det meiner vi er ein viktig dimensjon i denne saka. Bondens økonomi må løftast. Det vil også ha positiv dyrevelferdseffekt, i tillegg til eit styrkt regelverk.

Med det vil eg ta opp forslaga SV står bak i innstillinga.

Geir Jørgensen (R) [12:28:06]: Innledningsvis vil jeg begynne med å berømme partiet Venstre. Det er ikke hver dag vi i Rødt gjør det, men dette er et godt og viktig forslag. Vi ser også at regjeringen har varslet en melding om dyrevelferd. Men Rødt synes regjeringen har gitt seg god tid. Innen utgangen av 2024 var utgangspunktet. Det synes vi var et for langt tidsperspektiv, så vi støtter forslaget om at den meldingen må komme i løpet av 2023.

Vi skal ikke bare fokusere på dyrene. Vi er nødt til å fokusere på bonden. Vi har sett utviklingen i landbruket de siste årene, med stadig mer fokus på volum, og vi ser at det blir lenger og lenger mellom brukene. Det fellesskapet som gjør at bonden i tillegg til å være produsent kan ha et godt liv og et nettverk rundt seg, er mange steder i ferd med å bryte sammen. Og vi vet at når bonden har det godt, er også forutsetningene til stede for at dyrene skal ha det godt. Det er mye man er nødt til å ta tak i, og vi kommer liksom ikke unna selve strukturen i landbruket og måten vi produserer på.

Jeg skal ta en avstikker til sjøs. Det er slik at både oppdrettslaks og villfisk er omfattet av dyrevelferdsloven. Hver dag dør det 150 000 rensefisk i norske oppdrettsmerder – forbruket er altså 50 millioner rensefisk hvert år. Det er et forbruk av levende vesen og individer som vi ikke har sett i norgeshistorien. I tillegg vet vi at dødeligheten i oppdrettsnæringen er jevnt over på 20–25 pst., og i 2019 døde det altså 52 millioner oppdrettslaks i merdene. For å illustrere nivået på dette er det altså mange ganger det kvantum som blir tatt opp i lofotfisket, som er det største sesongfisket i verden. Sånn kan vi ikke ha det.

Vi ser fram til gode diskusjoner om dyrevelferd framover og den meldingen som kommer.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:31:17]: Då Venstre i november la fram ein samla pakke med tiltak for betre dyrevelferd, for produksjonsdyr generelt og for gris spesielt, var det med eit klart føremål. Det var ikkje ei politisk markering for å bli røysta ned, og det var ikkje fordi vi meiner at dyrevelferda i norsk landbruk generelt er dårleg, for det er ho ikkje. Nei, det var fordi vi hadde ei oppriktig tru på at nettopp dei konkrete framlegga Venstre la fram, var det mogleg å samle fleirtal om, på tvers av raudt, grønt og blått, og med det endre landet vårt til det betre for dyra våre.

Det er difor ei stor glede å kunne stå i salen her i dag og sjå at det ser ut til å vere rett. Det blir fleirtal for betre dyrevelferd. Det er ein brei allianse som no seier at det hastar med ei ny stortingsmelding, mykje meir enn regjeringa sjølv meiner, og at den meldinga må ta opp i seg ei rekkje viktige, konkrete punkt for betre dyrevelferd. Og det er fleirtal for – allereie no, før ei dyrevelferdsmelding – å starte arbeidet med å betre dyrevelferda for gris, når det gjeld areal per dyr, krav til underlag og miljøet dei lever i, og for å setje fart i arbeidet med å finne gode alternativ til dagens praksis med å ta livet av hanekyllingar ved å kverne dei i hel.

Eg vil takke det breie fleirtalet av parti i komiteen som saman no, forhåpentlegvis, sørgjer for at dyr i Noreg kan få det endå betre, og eg vil takke for alle gode innspel frå organisasjonar og andre undervegs i arbeidet.

Så undrar eg meg noko over at regjeringa og regjeringspartia ikkje såg på eitt einaste av alle forslaga våre som viktig nok til å løfte no, men berre blankt avviser alle tiltak for betre dyrevelferd og vil skyve ei ny dyrevelferdsmelding heilt ut til tampen av stortingsperioden. Det er for dårleg. Det er ikkje å ta velferda til dyr på alvor, og eg er glad for at stortingsfleirtalet no i dag forhåpentlegvis gjev klar beskjed om det.

Vi er ikkje i mål. For det første: Vi skulle frå Venstres side gjerne fått fleirtal for alle forslaga våre, forslaget om å vere endå tydelegare i å skjerpe dyrevelferdskrava til svinenæringa, forslaget om rask utfasing av hurtigveksande rasar av høns og kalkun og forslaget om høgare krav for transport av dyr, noko vi undervegs i prosessen har fått avklart at Noreg kan innføre. Som så ofte elles her i verda står det ikkje på EØS eller EU, det står på Senterpartiets vilje. For det andre: Dette dokumentet omhandlar berre produksjonsdyr i landbruket. Dyrevelferd handlar om mykje meir. No, allereie i 2023, skal det kome ei heilskapleg dyrevelferdsmelding for alle dyr vi menneske styrer livet til – kjæledyr, dyr i landbruket og fisk i oppdrett. Det er vi veldig godt nøgde med.

Eg kan her og no varsle at Venstre vil kome med nye initiativ for betre dyrevelferd, ikkje minst for kjæledyra våre. Arbeidet med betre dyrevelferd må halde fram. Vi i Venstre kjem til å stå i første rekkje, og eg er glad for at mange andre parti engasjerer seg.

No fremja vel representanten Fylkesnes forslaga nr. 4, 5 og 6, som vi står saman om, men eg vil iallfall fremje forslag nr. 7, som til no ikkje er teke opp.

Rasmus Hansson (MDG) [12:34:47]: Takk til Venstre, som har fremmet et viktig forslag for å få opp farten på og ambisjonsnivået i arbeidet med dyrevelferd i norsk matproduksjon. Og gratulerer til Stortinget, som kommer til å vedta en klar marsjordre til regjeringen om å øke framdriften i arbeidet med en stortingsmelding som skal gi vesentlig bedre nivå for dyrevelferd i hele det norske landbruket.

Dette er ikke et angrep på landbruket. Det er en hjelp både til produksjonsdyrene, som vi har et ansvar for, og til det landbruket som er avhengig av og ansvarlig for at velferden blir så god som det norske lovverket lenge har krevd, men som ikke alltid blir overholdt tilstrekkelig godt. Vi må nå få en stortingsmelding, senest innen våren 2023, og den stortingsmeldingen må sørge for at gris får vesentlig bedre levekår i produksjonen, mer plass og mer lekeareal – mer mulighet for denne sorten veldig avanserte dyr til å utøve sin naturlige atferd – og vi må få bedre avlivingsmetoder og en rekke andre tiltak.

Det er viktig at regjeringen tar inn over seg at de vedtakene som kommer i dag, ikke er uttømmende. De er tvert imot en forventning til et bredt kvalitetsløft for hele dyreproduksjonen i Norge. Og når representanten Klinge bruker ordet realistisk, er det viktig å være klar over at realisme når det gjelder dyrevelferd, er økte krav og økte forventninger i takt med hva forbrukerne ønsker, og hva forskningen vet om dyr.

Miljøpartiet De Grønne har hele tiden arbeidet konsistent og hardt for å øke dyrevelferden for alle norske produksjonsdyr. Derfor er vi litt forundret over at dette forslaget, som altså dreier seg om velferd for norske produksjonsdyr, ikke også omfatter det suverent største produksjonsdyret i norsk matproduksjon, som er oppdrettsfisk. Der er også velferdsproblemene suverent størst, og Miljøpartiet De Grønne har lagt fram flere forslag om hvordan det skal ivaretas. De blir av en eller annen underlig grunn nedstemt av flertallet, men vi forutsetter at disse forslagene blir tatt inn i den kommende stortingsmeldingen.

Miljøpartiet De Grønne kommer til å støtte forslag nr. 1 i innstillingen. Vi kommer også til å støtte Kristelig Folkepartis løse forslag, og jeg anbefaler med dette Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [12:38:07]: Dyrevelferd er noe som engasjerer oss alle, og de siste års bilder av sjokkerende behandling av dyr er det ingen av oss som er for. Det gjorde at forrige regjering startet arbeidet med en dyrevelferdsmelding, og den nye regjeringen har utvidet den med et enda større mandat for å komme med en melding med bred faglig bakgrunn – for å øke dyrevelferden i vårt eget land. Jeg har store forventninger til det arbeidet som regjeringen har startet. Det er utrolig viktig at en slik melding bygger på fersk kunnskap om situasjonen i norsk landbruk, ikke minst om hva som er god dyrevelferd.

Så er det sånn at en slik melding må komme med noe mer. Den meldingen må også komme med en beregning av hva dette vil bety for vår egen matproduksjon. Hva vil det bety for den enkelte bonde når vi legger inn tiltak? For til sjuende og sist handler det også om bunnlinjen til den enkelte bonde.

I tillegg vet vi at bøndenes helse har innvirkning på dyrehelsen. De som sliter med sin egen helse, har vanskeligere for å følge opp det ansvaret det er å ha god dyrevelferd hos sine egne dyr.

Derfor er jeg opptatt av at den dyrevelferdsmeldingen som regjeringen kommer med, skal være godt faglig fundert, at den skal kunne komme med grundige løsninger og kunne se på lovverk og på krav. Men jeg er opptatt av at det ikke skal gjøres i enkeltvedtak i Stortinget. Dette mener jeg for næringens del, men jeg mener det også for kompetansen og kunnskapen inn i det vi vedtar.

Derfor er det slik at Kristelig Folkeparti, selv om vi er opptatt av dyrevelferd, ikke vil stemme for noen av de enkeltforslagene som er kommet, men vi ser fram til den dyrevelferdsmeldingen som kommer. Vi har også et eget løst forslag hvor vi ber om at denne meldingen bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd, og ikke minst tar utgangspunkt i faglige og faktiske forhold, og at den i tillegg tar med seg at menneskevelferd også har betydning for dyrevelferd.

Statsråd Sandra Borch [12:41:22]: Jeg er glad for at næringskomiteen er enig i at en ny dyrevelferdsmelding er viktig og nødvendig. Et slikt arbeid vil rette oppmerksomheten mot forhold som denne regjeringen prioriterer høyt, både dyrevelferd og betingelsene for dyrehold i primærnæringene våre, innenfor både grønn og blå sektor.

Så mener jeg at arbeidet vi leverer, må stå seg over tid og kunne gi et solid grunnlag for arbeidet med dyrevelferd i mange år framover. Den forrige stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd kom for snart 20 år siden. Tiden er moden for en ny melding, men arbeidet er svært omfattende og må gjøres godt. Kompleksiteten i forholdene som skal dekkes, omfanget av meldingen og det den er ment å favne, og nødvendigheten av et solid faglig nivå, gjør at tidsperspektivet er vesentlig.

Å legge fram en melding for Stortinget senest vårsesjonen 2023 betyr i realiteten et ferdig gjennomarbeidet proposisjonsarbeid innen utgangen av dette året. Hvis jeg hadde trodd det var mulig, ville jeg foreslått det selv. Men med forslaget som i dag ligger i komiteen, vil det være vanskelig å få all kunnskapen på bordet, særlig siden denne meldingen, som regjeringen har varslet, både skal omfatte husdyr, kjæledyr og ikke minst dyr innenfor akvakultur. Så jeg holder derfor fast ved at en stortingsmelding først bør fremmes i 2024.

Så vil jeg minne om at representantforslaget som vi behandler i dag, bare omhandler produksjonsdyr, mens regjeringen har varslet en dyrevelferdsmelding som skal omfatte både produksjonsdyr, kjæledyr og dyr innenfor akvakultur.

Den nye regjeringen varslet allerede i Hurdalsplattformen en ambisjon om at vi i Norge skal være blant verdens beste når det gjelder dyrevelferd, men inngangen må være kunnskapsbasert, helhetlig og grundig. Dette er særlig viktig der tiltak kan få betydelige konsekvenser for økonomi og konkurransekraft i norsk husdyrhold. Målet bør jo være at vi på best mulig måte skal løfte fram ulike problemstillinger knyttet til dyrehold og dyrevelferd, både faglig og politisk. En dyrevelferdsmelding må inneholde forslag til nye, langsiktige mål og tiltak som skal stå seg i lang tid framover.

Jeg er overrasket over å se innstillingen i dag, som Høyre og Fremskrittspartiet er med på, og det som handler om svinenæringen og oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg. Det vil få alvorlige økonomiske konsekvenser for svinenæringen som ikke kommer til å stå seg over tid.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er glad for engasjementet, for det er viktig, og det er bra i det arbeidet vi skal i gang med når det gjelder å skrive en dyrevelferdsmelding.

Per Olav Tyldum (Sp) [12:57:57]: Norge har gode forutsetninger for å ha en god dyrehelse og en god dyrevelferd. Det gir næringen et godt kvalitetsstempel og er med på å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen når det gjelder kvalitet. Økt matproduksjon basert på norske ressurser går godt i lag med et ønske om at norsk landbruk tar på alvor en viktig rolle i å forbedre dyrevelferden.

Et samlet landbruk satser i dag på dyrevelferdsprogrammer for å gjennomføre systematisk og godt arbeid i alle besetninger. Det nevnte også statsråden. Veterinærbesøk er et hovedelement i dyrevelferdsprogrammene. Det betyr at en veterinær gjør en vurdering av dyrevelferden i besetningene og kommer med forslag til forbedringsområder. Dersom det oppdages avvik, registreres dette, og målrettet rådgivning gir forslag til forbedringer og løsninger.

Hurdalsplattformen støtter opp under og sikrer god dyrevelferd, økt mattrygghet og beredskap. Derfor er jeg glad for at statsråden i sitt svar til komiteen har lagt vekt på at et mandat for en eventuell stortingsmelding bør ha en grundig faglig og politisk prosess med et helhetlig perspektiv, der det også er aktuelt å inkludere alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven.

Det er ikke til å legge skjul på at det finnes utfordringer som gjør at dyrevelferden må bedres. Vi må hele tiden være opptatt av forbedringer. Dyrehold skal i størst mulig grad ta hensyn til dyrenes naturlige atferd og deres behov. Dyr har egenverdi og skal håndteres med respekt. Mangelfulle levekår fører til at produksjonsdyr blir syke og endrer atferd. Det er med andre ord ingen ønsket situasjon verken for dyr, landbruksnæring eller forbrukere. God dyrevelferd er først og fremst viktig av hensyn til dyrene, men bidrar også til et godt arbeidsmiljø for bonden.

Representantforslaget inneholder imidlertid forslag som kan få betydelige konsekvenser for økonomi og konkurransekraft i norsk husdyrhold. Jeg mener at slike eventuelle endringer bør komme som et resultat av en grundig utredning, der både nytte og kostnader ved ulike tiltak blir vurdert, noe som vil kunne skje f.eks. gjennom en slik dyrevelferdsmelding. Da vil problemstillinger knyttet til dyrehold løftes både faglig og politisk på en god måte. Senterpartiet går derfor ikke inn for enkeltforslagene fra opposisjonen, på grunn av et ønske om å se tiltak, krav og tilpasninger i en større sammenheng.

André N. Skjelstad (V) [13:01:02]: Generelt er norske bønder glad i dyrene sine, men jeg tror det er helt nødvendig at vi får en dyrevernsmelding, som kommer i 2023. I 2024 og 2034 kommer det ytterligere krav, spesielt innenfor storfe. Jeg tror vi er nødt til å være litt mer ambisiøse enn det spesielt regjeringspartiene er her.

Det er litt forunderlig å høre, i denne sal, at statsråden tydeligvis har mest greie på dyr fordi hun har vokst opp på gård. Det kan hende det er noen av oss andre som også har gjort det, og som har drevet med husdyrproduksjon i ganske mange år.

Men det som forundrer meg mer, er når man snakker om gris, eller om svinenæringen, som er en næring som nesten ikke mottar overføringer i det hele tatt, men som er så avhengig av forbrukeren og ikke minst forbrukerlojalitet. Da er det overraskende å høre at Senterpartiet må trekkes etter hårene for faktisk å skjønne at det er viktig at forbrukerens lojalitet henger i hop med hvordan næringen lykkes. Jeg tror de aller fleste svineprodusenter er svært seriøse, men da er vi også nødt til å stimulere på en måte som gjør at lojaliteten til forbrukeren er der.

Dyrevelferd er viktig både for produksjonsdyr og for kjæledyr. Derfor varsler vi at vi kommer tilbake med mer når det gjelder kjæredyr.

Saksordføreren var innom Mattilsynet. Ja, Mattilsynet må huske på at de ikke bare har en kontroll- og tilsynsfunksjon; de har også en veiledningsfunksjon som ofte er like viktig. Det kan være med på å forhindre dyretragedier, slik vi har sett på tv, med dårlig stell, som ofte har en sammenheng med bondens psykiske helse.

Dårlig husdyrhold kan ikke godtas på noen som helst måte. Hos mange husdyreiere er det flere veterinærbesøk i uken, hos andre er det langt færre. Og de aller fleste bønder er veldig opptatt av at deres dyr skal ha det bra, for nettopp gjennom at de trives og produserer, vil det også vises på bunnlinjen til gårdbrukeren.

God dyrevelferd er som sagt noe forbrukeren er veldig opptatt av. Derfor er det også viktig at vi fra Stortinget faktisk legger til rette for at vi har god dyrevelferd. Dyrevelferd er mer og mer noe som forbrukerne ser på. Dette vil også være et pre når vi ønsker å eksportere, sammen med lite bruk av antibiotika. Jeg er fullt klar over at en del østlendinger kaller dem grisemammaer, men vi trøndere kaller dem purker. Purkene har det bra, de, men jeg tror også at de kan få det bedre i framtiden.

Hans Gunnar Holand (Sp) [13:04:26]: God dyrevelferd er svært viktig. Et samfunns holdninger til dyrevelferd speiler på mange måter kvalitetene i et samfunn. Regelverket under lov om dyrevelferd må derfor være dynamisk og basere seg på oppdatert kunnskap og samfunnets endrede krav på området. Det vil derfor være hensiktsmessig å legge fram en stortingsmelding med et helhetlig perspektiv. Det vil da være fornuftig å berøre og behandle problemstillinger for alle dyreslag under dyrevelferdsloven under ett.

Det er ingen tvil om at dagens regjering har ambisiøse målsettinger på dette området. Hurdalsplattformen beskriver at norsk landbruk skal være verdensledende på dyrevelferd. Norge har også svært gode forutsetninger for, også i framtiden, å kunne inneha den posisjonen. Norge har et av verdens laveste antibiotikaforbruk. Vi har et dyrehold uten forebyggende bruk av antibiotika og vekstfremmere i dyrefôr. Vi har et godt regelverk som kan bygges videre på og ytterligere forbedres. Denne regjeringen har gitt økte overføringer til Mattilsynet og ønsker fortsatt å styrke det. Og ikke minst: Norge har et særdeles kompetent landbruksmiljø.

En del av utfordringsbildet for produksjonsdyr er et driftsapparat som ikke er oppdatert, og investeringene henger etter. Her har heldigvis dagens regjering i samarbeid med SV bevilget 200 mill. kr ekstra, øremerket til investeringer i små og mellomstore bruk.

Det vil være avgjørende framover at landbruket settes i stand til å modernisere driftsapparatet, slik at det i større grad er i stand til å imøtekomme dagens og framtidens krav. Det er derfor nødvendig med støtteordninger som fremmer dyrevernstiltak i jordbruket uten at det blir stilt krav om nyetablering eller økt produksjon. Det er med tilfredshet jeg registrerer at dette sammenfaller med regjeringens målsetting.

Komiteens innstilling kan synes å være for stram i føringer og tidsramme til fullt ut å ivareta de komplekse utfordringene som dette arbeidet skal levere på. Likevel: Med bakgrunn i Norges mange fortrinn på området og våre muligheter ser Senterpartiet veldig fram til det bebudede arbeidet med en helhetlig dyrevelferdsmelding.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:07:26]: Dette er en utrolig gledelig dag. Det ser ut til at vi får flertall for flere av forslagene våre om å bedre dyrevelferden i landbruket. Det gjør det også til en sabla god dag for dem av oss som er dyreelskere – og ikke minst en sabla god dag for dyrene.

Dette er et område hvor det er lenge siden det har skjedd store politiske endringer, men det er også et område hvor det har skjedd store framskritt i kunnskapsgrunnlaget. Vi vet mye mer om hva dyr trenger for å kunne leve mer som den arten de er, og for å ha et bedre liv. På grunn av denne kunnskapen vet vi også at det er mange av dagens regler og driftsformer som fører til lidelse for dyrene. Kunnskapen er der, men lover og forskrifter har ikke hengt helt med. Vi vet at minstekravene er for lave, for vi vet at en gris på 110 kg trenger mer plass enn 1 m². Vi vet at betonggulvet gir grisene liggesår, beinlidelser, halthet og leddsykdommer. Vi vet at griser er smarte og nysgjerrige dyr, og at de har behov for å rote med snuten sin. Likevel er det ikke noe krav til mykt underlag og rotemateriale for svin i dag. Kunnskapsgrunnlaget er der, og likevel har ikke endringene i minstekravene fulgt med. Derfor er det så viktig at minstekravene i forskriften om svinehold styrkes, og jeg håper flere av partiene vil støtte dette forslaget vårt, sånn at de endringene kommer nå istedenfor senere.

Vi vet at det for hurtigvoksende raser av fjærkre ofte er slik at kroppen blir for tung for skjelettet, at de opplever beinlidelser, belastningsskader og dårlig helse. Flere dagligvare- og matkjeder har allerede utfaset bruken av disse rasene, og jeg mener at lovgivningen må holde tritt også på dette området. Jeg håper derfor at enda flere partier vil stemme med oss for det forslaget.

Så er det utrolig viktig at vi får dyrevelferdsmeldingen allerede til neste år. Hvis det hadde vært sånn at vi fikk den meldingen i slutten av stortingsperioden, er jeg redd for at alle gode dyrevelferdsforslag ville blitt skjøvet på av regjeringen i påvente av meldingen. Det er noe av det jeg antar var intensjonen fra regjeringen ved å foreslå denne meldingen i 2024. Nå får vi den allerede i starten av neste år, og det er veldig bra, både for dyr i landbruket, for kjæledyr og for fisk.

Det siste året har jeg besøkt mange foregangsbønder. Det er mange bønder som fokuserer sterkt på å drive så dyrevennlig som mulig. Jeg tror det er mange flere bønder som også har lyst til å drive på den måten, og jeg vet det er fullt mulig å kombinere bedre dyrevelferd med lønnsom drift, men da må det tas grep. Derfor er jeg glad for at det ser ut til å bli gjennomslag for å utrede økonomiske virkemidler for at det i større grad skal lønne seg å drive dyrevennlig.

Jeg må også kjapt vise til at Norsvin har kommet med tall som viser at 70 pst. av grisebøndene har behov for oppgradering. Derfor er det særlig viktig at disse endringene i minstekrav kommer nå, og ikke senere, sånn at vi ikke foretar endringer fånyttes.

Dyr har egenverdi. Dette er et viktig skritt i riktig retning, og jeg håper flere av dere stemmer med oss for forslagene våre.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:10:43]: Det er betegnende for vårt syn på våre medskapninger at tilsynet som skal ta vare på dem, heter Mattilsynet og ikke Dyreverntilsynet. Jeg er selv organdonor og har ingenting imot at mine medmennesker forsyner seg flittig av min kropp når jeg en gang skal dø, men det er tross alt FNs menneskerettighetskommisjon som ivaretar mine rettigheter, ikke en organkommisjon.

Vi har store forventninger til den kommende dyrevelferdsmeldingen når det gjelder både hastighet og innhold. Den forrige regjeringen nådde en viktig milepæl da den la ned pelsdyrnæringen, og vi ser også at i den tilrådingen vi vedtar her i dag, er det faktisk partier fra den forrige regjeringen som sikrer flertall for viktige framskritt. Hva er den nye store reformen som den nye regjeringen har tenkt å gjøre for dyrene?

Så må vi ikke glemme at årsaken til at vi nå, endelig, får gjennomslag for dyrevelferdstiltak, er at Dyrevernalliansen, Nettverk for dyrs frihet, NOAH og alle de andre organisasjonene, og ikke minst dyktige og engasjerte enkeltpersoner, har jobbet i mange år med å løfte fram uholdbare forhold i norsk dyrehold.

Nå er vi opptatt av at dette faktisk følges opp. Det er tydelige signaler som sendes fra et flertall på Stortinget, men de konkrete forskriftsendringene og oppfølgingen i praksis er det regjeringens oppgave å gjennomføre. Vi skal følge med fra opposisjonen på Stortinget, men regjeringen er altså nødt til å vise at den kan gjennomføre dyrevelferd i praksis, ikke kun i formuleringer.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:12:44]: Dyr har det ikke bra nok i Norge, og hvordan vi behandler dyrene våre, sier noe om hvilket samfunn vi lever i. Derfor er det bra at vi nå skal styrke velferden, og at det vil bli gjennomført en rekke tiltak som vil bedre dyrevelferden når de blir vedtatt. Vi i SV skulle selvfølgelig ønske at vi gikk enda lenger i dag, at vi fikk gjort mer for bøndene som jobber hver dag for at dyrene skal ha det bra, men som lever i en presset økonomisk situasjon som er krevende. Vi skulle ønske at vi fikk et krafttak for dyrevelferden til oppdrettsfisken, at det ble stilt strengere krav til transport av dyr i landbruket, at arealkravene for svinehold ble betydelig styrket, og at hurtigvoksende raser av fjærfe ble faset ut. Det ville vært betydelige løft for dyrevelferden.

Men det er ett tiltak jeg vil advare mot, og det er forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre om at vi skal møte problemet med brudd på dyrevelferdsloven, med økte straffer og bøter. Det er fordi økning av straff er symbolpolitikk som ikke hjelper dyrene. Straff vil ikke løse problemet med brudd på dyrevelferdsloven, det vil ikke få problemene til å forsvinne. Og det vil gå inn i en lang rekke av politikere som kjøper et narrativ om at dersom vi bare øker straffenivået, så viser vi handlekraft og viser at vi tar problemet på alvor. Problemet er at det er feil, og at det bryter noe av det de fleste i Norge er enig i: at vi har som utgangspunkt en human strafferettspleie og relativt lave straffenivåer. For hva skal funksjonen til straff være? Jo, det skal være at kriminalitet i utgangspunktet ikke skal skje, og at de som begår kriminelle handlinger, skal rehabiliteres. Og vi vet at jo lenger man sitter i fengsel, desto mindre er sjansen for at vedkommende kan komme tilbake igjen til samfunnet.

Utviklingen de siste årene har vært at politikerne ofte tyr til økning av straff for å vise at de er handlekraftige og tar et problem på alvor, og den feilen kan bli gjentatt i dag. I perioden 2000–2016 har fengselsraten i Norge økt med 30 pst. Straffenivået siden 2010 er økt med 52 pst. Vi har økt straffene; de er betydelig høyere i Norge enn i resten av Norden. Å starte et straffekappløp nå er en dårlig idé. Å øke straffenivået stykkevis og delt for én sektor uten å se på helheten i straffesystemet er dumt. Det som er en god idé, er å styrke regelverket og styrke kontrollen, og dersom man skal se på straffesystemet og gjøre justeringer, kreves det et grundigere og mer helhetlig arbeid enn det forslaget som ligger på bordet i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:15:54]: Det som kanskje er oppsiktsvekkjande for dei fleste i denne saka, er at spesielt Høgre, Framstegspartiet og Venstre i innstillinga – og eg reknar med at også Kristeleg Folkeparti signaliserer støtte til desse forslaga – støttar offensive grep for dyrevelferd. Det er veldig bra. Dei siste åra har jo problemet vore å få akkurat desse partia med på offensive tiltak for dyrevelferd. Den 13. mars 2017 stemte dei same partia ned eit forslag frå SV om å be regjeringa «gå gjennom og oppdatere forskrifter for hold av dyr slik at disse er oppdaterte i henhold til dyrevelferdsloven». Den 27. februar 2020 stemte dei same partia ned alle forslaga frå SV om dyrevelferd, og deriblant:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå minstekravene til levemiljøet for griser, med sikte på å innføre strengere krav til levemiljøet som i større grad gir grisene mulighet til å utøve sine naturlige og artstypiske behov.»

Det er dei plutseleg inne i i dag. Eller:

«Stortinget ber regjeringen spesifisere i regelverket hva slags fysisk håndtering av husdyr i landbruket som ikke er tillatt.»

Det stemte dei også imot. Seinast i fjor stemte dei tidlegare regjeringspartia, med Framstegspartiet, ned ei rekkje forslag frå SV som blei behandla på våren, om at tilgangen på uteareal for gris og fjørfe skulle utvidast, at samvær mellom ku og kalv skulle etablerast, at alternativ til kirurgisk kastrering skulle gjerast noko med, og at det skulle bli større areal per dyr i fjørfe- og svinenæringane.

Poenget mitt er at det går føre seg ei viss dyrevelferdsvasking i denne saka. Det er bra, for når resultatet er at det begynner å samle seg eit fleirtal for å styrkje dyrevelferda, er det berre positivt. Men det er jo eit bakteppe her, nemleg at ein i åtte år har stemt det konsekvent ned. Det at det tar så lang tid å få i gang denne dyrevelferdsmeldinga, er fordi det er eit arbeid som burde vore starta for lenge sidan. Det burde vore starta under den førre regjeringa, mykje tidlegare enn som faktisk blei gjort. Likevel meiner SV at det skal prioriterast og ha høg hastigheit, men vi må ikkje gløyme at det er ein historikk her. Ein kjem ikkje inn her som om ingenting har skjedd tidlegare. Mykje har skjedd tidlegare; forslag har blitt stemte ned. Det er ein prosess som har blitt sett på vent.

Eg vil berre støtte innlegget til min medrepresentant Unneland. Det å begynne å endre straffelova frå enkeltsak til enkeltsak – eg reknar med at alle partia her har åtvara mot det. Straff er ikkje vegen å gå for å få betre forhold – nei, det er gjennom betre regelverk, først og fremst. Det er det som er vegen til betre dyrevelferd.

Ola Elvestuen (V) [13:19:16]: Til det siste innlegget: Jeg vet ikke hvor representanten Knag Fylkesnes har vært de siste fire årene. Nå har vi jo hatt den store kampen, med et borgerlig flertall, hvor vi avslutter pelsdyrnæringen i Norge. Det har vært den store kampen i de siste årene. Vi har hatt runde på runde i Stortinget både om hvordan det skal gjennomføres, og for at det skal gjennomføres, og det er med et borgerlig flertall at det gjøres. Nå tar vi videre steg for å bedre dyrevelferden. Jeg må si at dette er en veldig bra dag. Her har vi et gjennomslag – og et bredt gjennomslag på mange viktige områder.

Jeg må si, for det første, at det er bra at det i flertallet ligger at den dyrevelferdsmeldingen som kommer, skal omfatte både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett. Det er mange merknader i denne saken, og jeg tror at vi også der trenger å gjøre et grundig arbeid.

Så til statsråden: Som det alså ble påpekt fra representanten Bjørlo, står det i forslag nr. 1 at en skal se på «insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen». Det er det vi nå må se på. Å se på tilskuddsordninger i landbruket, investeringsstøtte og produksjonsstøtte vil være én måte å få dette til på.

Så er jeg glad for at det er flertall for at vi nå skal utrede merkeordninger for dyrevelferd. I en del miljømerkeordninger er dyrevelferd delvis en del av det, bl.a. med økologisk produksjon, men jeg tror at det er mange som vil betale mer for kjøtt og meieriprodukter som vi vet er produsert med ekstra god dyrevelferd. Én ting er at vi må heve kravene, som vi trenger, men vi trenger også å belønne de bøndene som ønsker å gå lenger, og de trenger å få betalt for den ekstra gode dyrevelferden som de legger til rette for. Det kan være en statlig merkeordning, som de har i Danmark for gris, kylling og kyr – det mener vi vi må se nærmere på. Men vi har allerede dyrevernmerket, som Dyrevernalliansen står bak, og regjeringen kan jo, for å støtte opp under den, gi støtte allerede nå. Blant annet kan man gi støtte til bønder slik at det er rimeligere for dem å tilslutte seg den merkeordningen. Så mens vi jobber med å se på det som kommer, kan vi også støtte opp under det som allerede finnes.

Så må vi bruke offentlige anskaffelser også for bedre dyrevelferd. Mange land rundt oss bruker det for mer miljøvennlig produksjon, og vi kan gjøre det, men vi kan også bruke det til å forbedre dyrevelferden.

Jenny Klinge (Sp) [13:22:37]: Det er eit stort tema vi diskuterer i dag, og vi frå regjeringspartia anerkjenner at det er så stort at det tek tid å få lagt fram ei ordentleg stortingsmelding som skal leggje grunnlaget for den aller beste politikken, som vi forhåpentlegvis skal vere einige om i denne salen. Eg trur det er svært mykje vi er einige om, og det er eit godt utgangspunkt. Så skal dette sjølvsagt gå så fort som mogleg.

Eg har lyst til å ta for meg situasjonen til ein bonde som ikkje klarer å gå i fjøset, altså dei tilfella der det rett og slett er problem som ligg bak. Viss nokon av oss stortingsrepresentantar ikkje karar oss inn i salen, er det minst to frå den same komiteen som er sjeleglade for at vedkomande ikkje kom og deltok i debatten, men det er noko heilt anna vi talar om her. Når det er snakk om produksjon, husdyrhald, liv og dyrevelferd, osv., seier det seg sjølv at det er ei så enormt mykje større rekkjevidde på det når det går gale.

Det er heilt rett, som representanten André Skjelstad nemnte i innlegget sitt, at Mattilsynet skal ha ein rettleiingsfunksjon, og det var eg også inne på i innlegget mitt, at her er det snakk om rådgjeving og tett oppfølging i samarbeid med produsentane. Eg meiner at vi ikkje kan overvurdere akkurat det – kor mykje det betyr for å sørgje for betre dyrevelferd. For uansett kor mykje strengare reglar og straffar vi innfører, er jo problemet dei som ikkje klarer å overhalde det. Dei må ha hjelp. Så dette med tilsyn, oppfølging og rådgjeving er ein ekstremt viktig del av det, som vi skal satse på vidare.

Eg synest samtidig det er ein litt rar debatt. Det er påpeikt at det er 20 år sidan sist det kom ei dyrevelferdsmelding, og representanten Westgaard-Halle kritiserer regjeringa for å ta seg tid til å lage ei solid dyrevelferdsmelding, som vi ønskjer, for vi seier at ho skal kome i 2024. Dei brukte sjølve nesten åtte år før dei varsla at det skulle kome ei melding, og så seier ho i replikksvaret til statsråden at det var ei rød-grøn regjering åtte år før det igjen. Det synest eg er eit svært tynt argument for å få fram at vi skulle ha vore tidlegare ute. Det var òg mykje nærmare den stortingsmeldinga som kom for 20 år sidan, det seier seg sjølv. Tida har gått, og no gjer vi så godt vi kan for å speede opp, så det blir ei solid melding som skal kome så snart som mogleg.

Til slutt har eg lyst til å ta for meg det Alfred Bjørlo frå Venstre seier, der han gjer narr av at dette skal gå så seint, mens det liksom er ein kvikkfiks med domstolsreforma. Der er det verdt å minne om at vi hadde ei domstolsordning inntil i fjor vår, som har eksistert i mange år, og som det no er snakk om å kunne gjenopprette. Det er klart at det er ein heilt annan prosess som ligg bak den eventuelle gjenopprettinga, som vi håper på, enn det er å skulle skrive ei dyrevelferdsmelding, som eg trur vi alle saman er einige om må vere så god som mogleg for å gje oss det best moglege grunnlaget for gode politiske vedtak.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:25:46]: Eg merkar meg igjen at Senterpartiet meiner det er mykje meir komplisert å lage ei dyrevelferdsmelding enn å reversere både heile det regionale norske forvaltingsnivået og det norske domstolsvesenet samtidig på kortare tid, men eg trur ikkje vi kjem noko vidare i den debatten i dag.

Eg hadde tenkt eg kort skulle kommentere eit par ting. Representanten Hansson frå Miljøpartiet Dei Grøne tok opp desse framlegga Miljøpartiet Dei Grøne har fremja om oppdrettsnæringa og oppdrettsfisk. Frå Venstres ståstad meiner vi det er ei viktig problemstilling med viktige poeng som Miljøpartiet Dei Grøne tek opp. No er det slik at det representantframlegget vi har handsama her, har gått på produksjonsdyr i landbruket. I tilknyting til det har vi køyrt ganske grundige prosessar med innspelsrundar frå alle aktørar og fått eit samla kunnskapstilfang frå alle med interesse i saka, noko som òg er ein del av arbeidet som er gjort i samband med denne meldinga. Tilsvarande prosess har vi ikkje knytt opp til oppdrettsfisk. Difor meiner vi det er naturleg å kome tilbake til dette i meldinga som skal lagast, men eg har lyst til å seie at Miljøpartiet Dei Grøne er konkrete og tydelege på at det skal vere strenge dyrevelferdskrav også i oppdrettsnæringa. Så vi er langt på veg samde om det.

Statsråden var inne på at ho kanskje betre enn nokon andre i denne salen veit kva dette handlar om sidan ho kjem frå gard. Eg kan i likskap med representanten Skjelstad og kanskje fleire her seie at eg også kjem frå gard og har vakse opp med dyr. Det finst faktisk folk oppvaksne på gard som ikkje røystar på Senterpartiet. Eg kjenner godt landbruket og kva landbruket står i. Nettopp difor er eg også veldig oppteken av at skal vi ha eit godt landbruk med brei forankring hos folk i framtida, er dyrevelferd viktig.

Vi har god dyrevelferd i landbruket, men vi veit at kunnskap om dyrevelferd endrar seg. Vi veit at krava til forbrukarane endrar seg. Vi veit at dette er eit område som heile tida må vere i utvikling. Det er enormt viktig. Difor synest eg det blir noko merkeleg – når vi veit at det no faktisk er 20 år sidan sist vi hadde ei dyrevelferdsmelding, og så skal det ta endå meir tid før ei ny kjem – at vi då ikkje kan gå rett på nokre av dei punkta der vi veit det er særskilte utfordringar i dag, slik som i svinenæringa. Det trur eg faktisk alle ville tene på, både landbruket, forbrukarane og sjølvsagt dyra.

Igjen: Denne overraskinga mi over regjeringspartia går ikkje på at ein er usamd i nokre forslag, men at ein rett og slett berre avviser alt – absolutt alt – og seier at fordi alt heng saman med alt, kan vi ikkje vedta nokon konkrete framsteg no. Det trur eg er ei uheldig haldning. Vi er nøydde til å vise tydeleg frå denne sal at vi tek dyrevelferd på alvor, ved både å innføre strakstiltak og raskt få på plass ei konkret og god dyrevelferdsmelding som gjer at Noreg framleis kan vere i fyrste rekkje på dyrevelferd.

Solveig Vitanza (A) [13:29:02]: La det ikke være noen tvil: For Arbeiderpartiet er dyrevelferd veldig viktig, og vi er veldig glad for at det nå kommer en stortingsmelding om dyrevelferd. Jeg vil også berømme Venstre for å ta opp en viktig sak.

Det er heller ikke sånn som Høyre sier, at den rød-grønne regjeringen ikke gjorde noe med dette på åtte år. Det kom en ny dyrevelferdslov som slo fast at dyr har en egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for oss mennesker. Det er veldig viktig. Dyr skal behandles godt og skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Det å sikre en god dyrevelferd er og blir viktig for norsk matproduksjon og for norske bønder. Et dyrehold som har flere kvaliteter, og som gir flere verdier til samfunnet enn det vi finner i en rekke andre land, er positivt for å sikre oppslutning om norsk mat og norske bønder også i framtiden. God dyrevelferd og dyrehelse med lite medisinbruk gir trygghet for folk, og det gir konkurransefortrinn for norsk matproduksjon.

Så har vi sett bilder i media, bl.a. fra svinenæringen, som er helt uakseptable. Dette må slås hardt ned på. Som vi har hørt allerede, er det viktig arbeid på gang for å bedre dette. Vi må også sikre at Mattilsynet er godt nok rustet for å ivareta sitt samfunnsoppdrag for å sikre en god dyrevelferd. Uanmeldte tilsyn fra Mattilsynet er ett av flere virkemidler som kan bidra til bedre dyrevelferd.

Vi i Arbeiderpartiet mener det er en grunnleggende verdi i samfunnet vårt at dyr skal ha det godt. Det er mange gode forslag som har blitt løftet fram her, men vi mener altså at dette må ses i en helhet, og den helheten får vi i den meldingen landbruksministeren har varslet.

Statsråd Sandra Borch [13:31:13]: Jeg vil takke for en god debatt. Så må jeg bare beklage overfor de to bøndene som sitter i salen, representantene Skjelstad og Holand, for at jeg tok til orde for at jeg var den eneste som bodde på gård. Men jeg vil understreke at forrige regjering satt i åtte år uten å levere noe som helst på en dyrevelferdsmelding. Vi lanserte dyrevelferdsmelding i Hurdalsplattformen. Vi har sittet 100 dager i regjering. Vi er allerede i gang med det arbeidet, så denne regjeringen tar dyrevelferd på alvor.

Jeg må også si at det er jo ikke sånn at vi ikke har et regelverk rundt dyrevelferd i dag. Vi utvikler regelverket hele tiden. Det skal vi gjøre samtidig som vi skal jobbe med en dyrevelferdsmelding. Jeg kan nevne at departementet nå har en regelverkspakke for produksjonsdyr til behandling. I den ligger det veldig mange viktige forslag til velferdskrav for både svin, storfe, småfe og ikke minst fjørfe, så det er også viktig å ha med i denne debatten.

Jeg vil presisere at regjeringen er veldig opptatt av god dyrevelferd for alle dyr. Det er nettopp derfor vi lanserer en dyrevelferdsmelding som skal gjelde produksjonsdyr. Det har vært mye snakk om produksjonsdyr, fisk og akvakultur her i dag. Det har ikke vært så mye snakk om kjæledyr. Ser vi på bekymringsmeldingene til Mattilsynet, handler over halvparten av dem om kjæledyr. Den dimensjonen er også viktig å ha med seg i debatten.

Forleden dag besøkte jeg noen bønder som driver med gris. Det som gjorde inntrykk på meg, var da de fortalte om innbrudd i sine fjøs fra dyrevernsaksjonister. Den psykiske belastningen som flere nå føler på i svinenæringen, er ganske tøff. Ta også det med dere i debatten, for jeg føler kanskje at debatten i dag mer har handlet om gris enn den har handlet om dyrevelferd for alle dyr.

Jeg vil også si at denne regjeringen er opptatt av at vi fortsatt skal ha svineproduksjon i Norge. Vi skal følge det velferdsprogrammet som er der i dag, i tillegg til at vi skal bedre vilkårene for alle dyr i den dyrevelferdsmeldingen som vi nå er i gang med å jobbe med.

Vi i regjeringen har også styrket Mattilsynet. Forrige regjering kuttet dramatisk i Mattilsynet. I budsjettavtalen med SV har vi styrket Mattilsynet betydelig, nettopp for å kunne drive tilsyn. Denne regjeringen vil jeg si har levert ganske godt på dyrevelferd de første 100 dagene, og vi har tenkt å følge opp meldingen. Jeg gleder meg til et godt samarbeid med Stortinget når meldingen etter hvert kommer til behandling.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:34:28]: Eg vil takke Stortinget for ein spennande debatt. På mine over åtte år her er dette første gong det er ordentleg dynamikk i dyrevelferdssaka. Eg kom inn i 2013. Det var blått styre. Venstre røysta berre for pelsdyroppdrettforbodet, elles imot alle våre forslag. Det var svart hav, for å seie det sånn, for dyrevelferdssaka.

No har vi ein heilt annan type dynamikk. Det er ein interesse, verkar det som, i alle partia for å gjere noko for dyrevelferda. Vi ventar no på arbeidet med ei dyrevelferdsmelding, som sjølvsagt vil ta opp i seg det som er sagt og gjort og meint og meldt i denne saka. Det blir interessant å følgje med på. Eg trur dette passar som hand i hanske med samtidig å løfte jordbruket, løfte bonden, få fleire bønder og mindre produksjonspress – at ein også kan få betre dyrevelferd gjennom regelverk og økonomien til bonden.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:35:52]: Det har vore interessant å sitje her og høyre på i dag, og eg ser fram til ei skikkeleg dyrevelferdsmelding som er godt gjennomarbeidd.

Dyr har eigenverdi. Eg har bakgrunn som bonde, har vore med i dyrevernsnemnda i kommunen og har halde på og sett på dette frå fleire vinklar. Alle dyr har eigenverd, og det betyr at vi må sørgje for at alle dyr i Noreg har det bra. Det betyr at spesialmerkeordningar, der vi lagar ein luksusvariant der ein på ein måte kjøpar ut nokon og let det vere gode forhold rundt dei, ikkje er godt nok. Vi må ha mykje større ambisjonar.

Alle dyr i Noreg skal ha det bra, og skal vi få til det, er det éi helse. Bonden og dyra er to sider av same sak. Når vi no nærmar oss jordbruksoppgjeret, når vi skal vurdere å få investeringsmidlar sånn at dyra får plass, sånn at alle mjølkekyr kjem i lausdrift, og ein kan teste ut ku/kalv-problematikken – det er då vi i denne salen må stille opp, og eg håpar ein vil gjere det. Så må vi ha utdanningsløp som legg vekt på dette her.

Dette er eit veldig godt utgangspunkt for norsk landbruk og også for oppdrettsnæringa, men vi må setje det tydeleg på dagsordenen gjennom regelverk og med ordningar som følgjer opp det regelverket for alle dyreslag. Norsk matproduksjon og norsk dyrehald skal skine.

Det sterkaste augeblikket eg har hatt i mi tid som tidlegare tillitsvald i Bondelaget, var å skulle ta ordet etter at ein bonde stod på talarstolen og sa: Eg kunne blitt ei sånn dyrevelferdssak. Etter for mykje arbeid, for mykje stress og dårleg økonomi gjekk han på ein smell.

Dei som har med husdyr å gjere, kan faktisk hamne i fengsel når dei blir sjuke, på grunn av desse tinga, så her handlar det om velferda til dyra, og det handlar om velferda til dei som steller dyra. Det må vi ha stell på i Noreg – begge delar. Eg ser fram til ei skikkeleg god dyrevelferdsmelding.