Stortinget - Møte tirsdag den 18. januar 2022

Dato: 18.01.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 91 S (2021–2022), jf. Dokument 8:8 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:41:35]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om en tannhelsereform for å behandle tennene som en del av kroppen (Innst. 91 S (2021–2022), jf. Dokument 8:8 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Even A. Røed (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Jeg legger til grunn at de som representerer mindretallet i saken, legger fram sine forslag og begrunnelser.

La meg starte med å si at vi støtter intensjonen i det som foreligger i forslaget her. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har som mål å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjenester. Vi har ikke bare som mål å gjøre dette, det er også blitt gjennomført politikk. Allerede i statsbudsjettet for inneværende år kan vi finne en rekke tiltak som bidrar til å ta steg nærmere en ordning for tannhelsetjenestene som bidrar til en mer inkluderende og sosialt rettferdig tannhelsetjeneste.

Jeg vil vise til at det er satt av 100 mill. kr til å styrke den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene, 168 mill. kr til å gi 21- og 22-åringer 50 pst. rabatt, 50 mill. kr til å styrke refusjonsordningen for barn og unge som får kjeveortopedi, og det er satt av 60 mill. kr til TOO-ordningen. For det er ingen tvil om at det er mange som opplever store økonomiske utfordringer i møte med tannlegen. En sjekk hos tannlegen koster i dag omkring 1 000 kr, og tannfyllinger ligger på mellom 1 000 og 2 000 kr, avhengig av alvorligheten. Videre kan vi finne priser på kroner på mellom 5 000 og 10 000 kr, og på proteser opp mot 20 000 kr.

For folk som har ekstraordinære utfordringer med tennene, vil det medføre store utgifter som kan føre til at folk lar være å gå til tannlegen og heller velger å la det være. Farene ved det vet vi: Problemene blir større, og tennene er som kjent en del av kroppen og påvirker den øvrige helsen.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at dette må gjøres noe med, og at vi må bidra til å hjelpe. Vi ønsker å bygge ut vår felles helsetjeneste, og tannhelsetjenestene er en del av dette, men vi er også opptatt av at det må gjennomføres politisk på en måte som sikrer varige løsninger. Derfor foreslår vi å gå gjennom en rekke ulike utredninger i statsbudsjettet, og de er som følger:

«Stortinget ber regjeringen (…) sette i gang en utredning av status for tannhelsetjenestene i Norge, herunder sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang, årsaker til forskjeller, forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi, samt forskjeller i priser og behandling».

Og videre: «sette ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak».

Dette kommer til å sikre at vi utreder en rekke av de forslagene som framkommer i denne saken, både juridisk og økonomisk, og det er verdt å merke seg at det ikke er gjort tilsvarende gjennomganger av tannhelsefeltet siden 2007. Mye har forandret seg, og det har vært liten progresjon på feltet under de Høyre-ledede regjeringene.

Vi har satt i gang arbeidet, og vi skal jobbe for å sikre at tannhelsetjenesten blir likestilt med de øvrige helsetjenestene. For oss handler det om å bygge vår felles helsetjeneste, der folk får den hjelpen de trenger, uavhengig av lommebok eller hvor de bor.

Erlend Svardal Bøe (H) []: De siste tiårene har det vært store framskritt i den norske tannhelsen. Norge har i dag en tannhelsetjeneste som er på toppen i verden, og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten 80 pst. av den norske befolkningen har god tannhelse. Vi i Norge er med andre ord flinke til å passe på tann- og munnhygienen vår og til å pusse tennene.

Måten vi har organisert tannhelsetjenesten vår på, fungerer godt, og Høyre har gjennom åtte år i regjering bidratt til å gjøre den enda bedre. Siden 2013 har vi økt skjermingsordningene til personer med særskilte behov, og hvert år er det en halv million mennesker som mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden. Vi har også styrket TOO-ordningen, som er rettet mot tortur- og overgrepsofre og personer med alvorlig angst for tannbehandling – sist i statsbudsjettet for 2022, da vi økte ordningen med 20 mill. kr.

Det er faktisk sånn at tannbehandling er gratis for én av fire innbyggere i Norge, inkludert barn og unge, rusavhengige og eldre mennesker som får hjemmesykepleie eller bor på institusjon. Forslaget vi behandler i dag, foreslår å gjøre tannhelse gratis for alle, men forslaget sier lite om hva det vil koste, og hvordan det skal finansieres. Det er beregnet at det vil koste opp mot 12 mrd. kr å gjøre tannhelse gratis for alle i Norge. Det er veldig mye penger å bruke på en tannhelsetjeneste som allerede er i verdensklasse, i et land som allerede har gode ordninger for tannhelse, og der nesten 80 pst. av befolkningen har god tannhelse.

Om det var sånn at jeg fikk 12 mrd. kr ekstra i fanget som jeg kunne bruke på helse- og omsorgsbudsjettet, hadde jeg nok ikke prioritert gratis tannhelse til alle først. Da ville jeg prioritert å bruke midlene på å gi mennesker som sliter med rus og psykisk helse, et bedre tilbud, få ned ventetidene, som har økt på grunn av pandemien, sånn at folk kommer raskere tilbake til jobb og hverdag, eller å gi et løft til helsepersonell. For dette blir også et prioriteringsspørsmål.

Høyre vil jobbe for at vi skal ha en tannhelsetjeneste med høy kvalitet, og vi vil styrke støtteordningene for dem som trenger det mest. Vi vil videreføre dagens tannhelsetjeneste, som fungerer godt. Men Høyre er også åpen for å se på hvordan vi kan gjøre tannhelsetjenesten i Norge enda bedre, og det var også grunnen til at vi i regjering i forbindelse med stortingsmeldingen om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten sa at vi ville fremme en egen melding til Stortinget om tannhelsetjenesten.

Jeg er veldig glad for å se at den nye regjeringen har valgt å følge dette opp videre, og jeg ser fram til å få en egen stortingsmelding om tannhelsetjenesten i Norge til behandling i Stortinget.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg fekk eit bilde av Karius og Baktus i hovudet mitt etter den førre debatten, men me får prøve å koma oss eit steg vidare.

Tannhelse som ein del av og jamstelt med ei sterk offentleg helseteneste er eit viktig satsingsområde for regjeringa. Denne regjeringa har sett tannhelse på dagsordenen, og saman med SV her på Stortinget har ein allereie denne vinteren kome med ei tydeleg retning og ein tydeleg strategi for korleis ein skal nå målsetjinga til regjeringa om ei gradvis utviding av den offentlege tannhelsetenesta, med eit felles mål om å jamstilla ho med andre helsetenester.

Allereie i inneverande år utvidar ein tannhelsetilbodet og gjev fylkeskommunane i oppgåve å tilby ein 50 pst. prisreduksjon for behandling til alle i alderen 21 og 22 år. Frå før kjenner me godt til at 19- og 20-åringar har 25 pst. eigenbetaling. I tillegg styrkjer ein det tverrfaglege psykologi- og tannbehandlingstilbodet til personar som har vore utsette for tortur eller overgrep, og personar som har alvorleg angst for tannbehandling, med 60 mill. kr. Dette er eit tilbod som ber preg av lang ventetid på behandling, og styrkinga gjer at ein kan betra tilbodet og vera meir målretta mot dei delane av landet som har lang ventetid.

I samband med behandlinga av statsbudsjettet har ein òg kome med fleire viktige avklaringar for det vidare tannhelsearbeidet. Blant anna har fleirtalet på Stortinget bedt regjeringa om å starta ei utgreiing som skal avklara statusen for tannhelsa generelt i Noreg, særskilt dei geografiske og sosiale skilnadane ein opplever i dag, og forskjellar mellom privat og offentleg tannhelseteneste. Ikkje minst vil det då vera eit utval som skal koma tilbake til oss med forslag som kan sikra ei tannhelseteneste som vert jamstilt med andre helsetenester, og også inkludera ordningar og modellar for korleis ein kan innføra eigenandelstak.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har allereie løfta tannhelse som eit særskilt viktig område, og arbeidet med å utjamna forskjellar i landet vårt har kome godt i gang. Representantforslaget ber ikkje med seg ny politikk, og mange av forslaga som er fremja i saka, er allereie avklarte og vert arbeidde med.

Om eg får lov: «Puss puss, så får du en suss.» Det var ein song eg lærte av Flode og Trond-Viggo i oppveksten på 1980-talet, til tannpussen før leggjetid. No kan me verkeleg pussa tennene med visse om at me har eit storting og ei regjering som tek tannhelse på alvor.

Morten Wold (FrP) []: Det er på tide at vi anerkjenner tennene som en del av kroppen. Altfor mange sliter med tannhelsen, og det går hardest ut over de som allerede strever med å få endene til å møtes. Tannhelseordningen må styrkes gjennom bedre refusjonsordninger, der vi bør prioritere de eldre og sårbare grupper. Mange norske pensjonister har allerede en altfor dårlig økonomi, og dyr tannbehandling er ikke med på å bedre situasjonen. Tannlegene må være en integrert del av helsesektorens samhandling, som er nødvendig for pasientsikkerheten, fellesinnsatsen mot livsstilssykdommer og for å sikre pasientenes økonomi.

I statsbudsjettet for 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å innføre en prøveordning med gratis tannhelse for dem som mottar hjemmesykepleie eller bor på sykehjem i Agder og på Romerike. For mange eldre ble dette et viktig bidrag både for en bedre tannhelse og også for en bedre privatøkonomi. Dette er dessverre midler som regjeringspartiene nå har fjernet. Det betyr at mange eldre igjen må ut med store summer, fra en allerede trang økonomi, for å finansiere egen tannhelse. For Fremskrittspartiet vil det viktigste være å hjelpe dem som trenger det mest. Eldre skal ikke få økonomien sin truet av å ta vare på tennene sine.

Et grunnleggende mål for tannhelsetjenesten i Norge må være at alle har lik tilgang til tannhelsetjenestene, uavhengig av bakgrunn, økonomi, kjønn eller sykdomsbilde. For mange er det å dra til tannlegen nærmest en umulig mental oppgave. Disse må vi hjelpe. Mange odontofobi-, tortur- og overgrepspasienter er helt avhengig av en god TOO-ordning for å bedre tannhelsesituasjonen sin.

Det tilrettelagte tannhelsetilbudet man får gjennom denne ordningen, gjør at disse pasientene får helt egen oppfølging knyttet til de utfordringene de har. Flere av disse pasientene har store tannhelseproblemer, som utgjør en risiko for utvikling av alvorlige infeksjoner. Mange har psykiske problemer og sliter med utenforskap og skyld. Når det i tillegg er enorm ventetid for å få en vurderingssamtale i TOO-teamene, kan det medføre en alvorlig forverring av allerede eksisterende psykiske problemer. Ventetidene er opp mot fire år, noe som gjør at mange som er utsatt for overgrep eller tortur, eller som har odontofobi, ikke vil få helt nødvendig tannhelsehjelp. Det er uakseptabelt, uansett om både den psykologiske behandlingen og tannbehandlingen i tverrfaglige behandlerteam er gratis. Det betyr jo lite at hjelpen er gratis når den lar vente på seg i årevis. Derfor må det tilrettelagte tannhelsetilbudet til denne gruppen styrkes betraktelig i årene fremover.

For øvrig peker Fremskrittspartiet på at tannhelsetjenesten må styrkes gjennom bedre refusjonsordninger, og at tannlegene må være en integrert del av helsesektorens samhandling. Det er nødvendig både i forbindelse med pasientsikkerhet, fellesinnsats mot livsstilssykdommer og for å sikre pasientenes økonomiske rettigheter.

Marian Hussein (SV) []: I altfor mange år har nordmenns tannhelse vært den tydeligste markøren på de store klasseskillene i samfunnet vårt. Det bør ikke koste mer å gå til tannlegen enn å gå til legen, og det er på tide å få gjort noe med tannhelsen til nordmenn. Det er behov for å styrke velferden med en tannhelsereform som skal sørge for at flere kan få behandling i offentlig regi, og at tannhelsen blir en del av folketrygden.

Jeg er glad for at SVs stortingsgruppe i behandlingen av årets budsjett fikk satt av penger til å starte på dette arbeidet. Samtidig har vi fortsatt en lang vei å gå for å realisere en fullverdig tannhelsereform. Det er viktig å se til at eldre og andre med hjemmebasert omsorg og i institusjon faktisk får rettighetene sine oppfylt. Det at tannhelse er det store klasseskillet, vises også i tannreguleringer for barn. En rapport fra SSB i 2019 viste at det var lavere sannsynlighet for at barn fra familier med lavere inntekt fikk tannregulering enn barn fra familier med god inntekt.

Innlegget fra representanten fra Arbeiderpartiet må sies å være frimodig og kanskje på grensen til litt skamløst, for det å legge fram SVs seire i budsjettbehandlingen som regjeringens politikk, synes jeg var underlig. Jeg forstår at representanten har behov for å skryte av regjeringen, men ærlighet varer lengst, og det mest redelige hadde vært at representanten fra Arbeiderpartiet nevnte SV i sitt innlegg. Jeg er glad for de gjennomslagene SV fikk, men det viser også at regjeringen må pushes fra Stortinget for å realisere en fullverdig tannhelsereform.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Marian Hussein har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Brekker du beinet, skal du få tilgang til helsehjelp, uansett hvor tykk lommeboka di er, eller hvor mange nuller det er bak summen på sparekontoen din, hvis du i det hele tatt har en. Det som er fint med helsevesenet vårt, er at det spiller ingen rolle hva som feiler deg, hjelp skal du få. Men så er det ett unntak: tennene.

Man kan se forskjell på økonomien til folk ved å se på tennene deres. Arbeidsledige, uføre og studenter ligger over landssnittet blant dem som sier at de har et udekket behov for tannlegebehandling. Det er usynlige køer i dagens tannhelsesystem med folk som aldri får den behandlingen de trenger, fordi det koster penger. Når folk må droppe tannlegebesøket eller ta opp forbrukslån for å betale regningen, viser det at vi har et stort hull i velferdsstaten, og det er dette hullet Rødt vil tette.

Tannproblemer kan ha stor betydning for den generelle helsetilstanden. Infeksjoner i tannkjøttet kan gi hjerte- og karsykdommer, som koster mange leveår. Helsetilstanden i munnen og evnen til å tygge har betydning for generell helse, næringsinntak, sosialt liv og livskvalitet. Med andre ord: Tennene er en del av kroppen og en del av helsen vår, og de må også behandles sånn.

I sommer gjorde Ipsos en meningsmåling på bestilling fra Rødt, og et av spørsmålene var om folk er enig eller uenig i at de rikeste i samfunnet bør betale mer skatt for å finansiere en offentlig tannhelsetjeneste for alle. Nesten 70 pst. svarte at de var helt eller delvis enig i det. Av dem som sa at de skulle stemme på Arbeiderpartiet eller Senterpartiet, var det 86 pst. som sa seg enig i det. Og bare til informasjon: Alle betyr alle, også folk som er 30 år eller 50 år eller i en helt annen aldersgruppe.

Skal vi få ned forskjellene og gjøre det som trengs for å sikre et tannhelsetilbud til alle, kan ikke regjeringen tviholde på Høyres skattekutt til landets rikeste. Da får vi ikke den tannhelsereformen som vi faktisk trenger.

Når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det i praksis opp til at forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningens tannhelse. Når folk må betale flere tusen for å bore, er konsekvensen at folk som har dårlig råd, ikke får dekket helsebehovet sitt. Heldigvis er det en ny regjering, som sier at den har som mål å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjenester. Det er viktig, men i praksis gjør regjeringen så altfor, altfor lite.

Den tiden da vi tenkte at tennene er en privatsak, må være over. En tannhelsereform kan bli vår tids store velferdsreform for like helsetjenester til alle.

Jeg tar opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: God tannhelse er viktig for oss alle. Det har betydning for vår somatiske helse, for vår psykiske helse, for det sosiale livet vårt og ikke minst for at vi får i oss den maten vi trenger til enhver tid. Det går ut over alt dette hvis en ikke har god tannhelse.

Jeg mener at det viktigste vi nå gjør, er å bygge stein på stein når det gjelder tannhelse og implementering av den i norsk helsevesen, og at vi først prioriterer dem som trenger det mest. Et eksempel er TOO-ordningen, hvor de som trenger det mest, blir prioritert mest. Jeg er enig i at ventelistene der ikke er bra for pasientene, derfor må det prioriteres enda mer.

Samtidig er jeg glad for at forrige regjering fremmet en stortingsmelding om prioritering – det er av og til vanskelig for oss politikere – i primærhelsetjenesten, der det også ble varslet at det skulle komme en egen melding om tannhelsetjenesten til Stortinget. Jeg er glad for at nåværende regjering stiller seg bak denne og vil komme med en melding.

Jeg gleder meg til den meldingen om tannhelsetjenesten kommer, sånn at vi i fellesskap også kan prioritere innenfor den meldingen. I påvente av den vil Kristelig Folkeparti ikke stemme for forslagene i dag, men vi ser fram til at den meldingen kommer til Stortinget, med helheten rundt norsk tannhelsetjeneste.

Irene Ojala (PF) []: Det er sagt mye om tannhelsens betydning for oss, så jeg skal ikke holde en lang tale eller et seminar om det. Det vi vet, er at alt henger sammen med alt, også i kroppen vår, og det merker vi når vi har tannpine.

Dårlig tannhygiene og bakterieoppbygging i munnen fører til sykdommer i tenner og tannkjøtt, og det er blitt påvist at sammenheng mellom tannsykdommer og dårlig tannhelse fører til diabetes så vel som hjerte- og karsykdommer, og også demens.

Så er det slik at en politikk skal være konsistent, den skal henge sammen. Pasientfokus støtter Rødts forslag, og dette er også å regne som en stemmeforklaring, siden det kommer litt annerledes ut i innstillingen som foreligger. Det betyr at Pasientfokus mener at Rødts forslag er godt og riktig.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Tannhelse er satt på den politiske dagsordenen. Det har vi slått fast i Hurdalsplattformen. Målet er en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille denne med andre helsetjenester. Første steg var gjennom budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti i november 2021. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er styrket i 2022 ved at de frie inntektene er økt. Vi har også styrket rammen til fylkeskommunene slik at de kan tilby tannhelsetjenester til 21- og 22-åringene med 50 pst. egenbetaling.

Den tverrfaglige psykolog- og tannbehandlingen til personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep, og personer som har alvorlig angst for tannbehandling, styrkes med 60 mill. kr. Folketrygdstønaden til tannregulering er også styrket med 50 mill. kr i 2022, og takstene er økt fra årsskiftet.

Regjeringen vil følge opp Stortingets beslutning om å sette ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak. Jeg vil også sørge for å følge opp anmodningsvedtaket om en utredning av status for tannhelsetjenestene i Norge, bl.a. sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang, årsaker til forskjeller, forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi, og forskjeller i priser og behandling. Det blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for utvalgets arbeid.

Dette viser at regjeringen har tatt flere steg i retning av å få tannhelse inn i politiske prosesser. Vi vil også følge opp Hurdalplattformens mål om bedre forebygging, utvide det offentlige ansvaret for unge over 18 år, styrke stønaden over folketrygden og sikre at de som har rett til gratis offentlig tannhelsetjeneste, får et riktig og godt tilbud på en bedre måte.

Prioriteringsmeldingen som ble lagt fram i fjor, ligger nå til behandling i Stortinget. Regjeringen har valgt å stå bak denne meldingen, inkludert forslagene om å legge fram en egen melding om tannhelsetjenesten. Det nye utvalget vil naturlig nok bruke tid på utredningen, og jeg vil allerede nå varsle at stortingsmeldingen vil bli lagt fram først etter at utvalget har levert sin innstilling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I mange år har Arbeiderpartiet lovet gratis tannhelsetjeneste i Norge, men har ikke klart å levere på det. Også i Hurdalsplattformen står det, som statsråden sa i sitt innlegg, at en gradvis vil utvide den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Om tannhelsetjenesten skal bli gratis for alle i Norge, vil det koste oppimot 12 mrd. kr. Det tror jeg statsråden er enig med meg i at er veldig mye penger, spesielt i et land der 80 pst. av befolkningen har ganske god tannhelse, der vi har gode ordninger for dem som trenger det mest, og der vi har en godt organisert tannhelsetjeneste.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvis en skal utvide tannhelsetjenesten, som vil koste 12 mrd. kr, hvordan vil statsråden da prioritere det opp mot andre oppgaver som helsetjenesten har i dag?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg hører at Høyre ikke vil bruke 12 mrd. kr, det har representanten sagt tydelig i sitt innlegg og gjentar det nå i replikkordskiftet. Jeg hører også at Høyre ønsker å være med og diskutere hvordan man gradvis kan gjøre den offentlige tannhelsetjenesten større og mer tilgjengelig. Det er jo en interessant diskusjon i fortsettelsen. Regjeringen har allerede begynt på en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, det er forsterket gjennom budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti for årets budsjett, og vi har prioritert de gruppene som trenger offentlig tannhelsetilbud mest, og som også etter de undersøkelsene vi kjenner til, dessverre ikke i samme grad som veldig mange andre som har tilgang på et godt privat tilbud, prioriterer eller har mulighet til å prioritere god tannbehandling.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er helt riktig at Høyre vil være med på å diskutere tannhelsetjenesten, men vårt utgangspunkt er at vi har en veldig god tannhelsetjeneste i Norge i dag. Vårt utgangspunkt er også at skal vi styrke tannhelsetjenesten, må vi gjøre det for de menneskene som trenger det mest, f.eks. TOO-ordningen, skjermingsordningen, barn og unge og andre grupper som trenger at det offentlige stiller opp – ikke alt til alle.

Det jeg registrerer, er at statsråden ikke svarer på mitt spørsmål om hvordan man skal prioritere med tanke på de 12 mrd. kr som dette vil koste. Statsråden avviser heller ikke min påstand om at det vil koste 12 mrd. kr. Jeg tror kanskje litt av grunnen til det er at en ikke har et godt nok svar på hvordan en skal prioritere innenfor ulike oppgaver i helsetjenesten, f.eks. psykisk helse eller det å få ned ventetidene.

Jeg prøver igjen og spør statsråden: Hvor skal statsråden og regjeringen finne de 12 mrd. kr? Og er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke har klart å gjøre dette tidligere, at en ikke har klart å finne de pengene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: 12 mrd. kr er et tall Høyre må eie selv. Jeg registrerer at Høyre sier at 12 mrd. kr ønsker de ikke å bruke på tannhelse. Og at det skal være gjenstand for en prioritering, overlater jeg også til Høyre å forklare.

Jeg vil gjerne gjenta mitt svar. Vi ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Så vil det være en prioritering i hvert enkelt statsbudsjett. Vi vil også følge opp det som ligger av anmodningsvedtak i Stortinget fra før, særlig det som handler om å utrede bl.a. sosiale og geografiske forskjeller i bruk av og tilgang til tannhelsetjenester, årsaker til forskjeller og også forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi og forskjeller i priser og behandling. Det siste var noe Høyre i sin tid i regjering var veldig motvillig til. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Marian Hussein (SV) []: Det var vel forrige talers innlegg som gjorde meg oppmerksom på at det kanskje noen ganger er viktigere å synliggjøre hvordan en regjering som får støtte av SV, finner penger til tannhelse – og ikke da høyreregjeringen fikk støtte fra Fremskrittspartiet her på Stortinget, og de fant penger til å gi skattelette til de rikeste og tok både brillestøtte og annen støtte, andre refusjonsordninger i folketrygden fra svakere grupper.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Når kan 21-åringer og 22-åringer forvente å få 50 pst. rabatt på tannhelsebehandling? Kan jeg be alle 21-åringene i Oslo om å ta kontakt med fylkestannhelsetjenesten?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har styrket den offentlige tannhelsetjenesten som fylkeskommunene i dag har ansvaret for, både gjennom økte frie inntekter og en styrking hvor vi peker på dette med å prioritere 21- og 22-åringer.

Jeg kommer fra et fylke som nå er slått sammen, Nord-Trøndelag, hvor man på egen kjøl prioriterte enda høyere det å gi gratis tannbehandling. Vårt ønske er at det skal være en likeverdig tilgang til tannhelsetjenester, og at det også skal være samme betalingssystem, men vi må gjøre dette gradvis.

Så synes jeg vi kom godt ut av det i forhandlingene i år, hvor SV var tydelig på sine prioriteringer, og det kom norske innbyggere til gode gjennom at vi styrket offentlig tannhelsetjeneste.

Seher Aydar (R) []: Det er ganske mange som ikke drar til tannlegen, utelukkende fordi de ikke har råd til det. Det er ganske mange som sitter utenfor et tannlegekontor med en tannlegeregning de vet de ikke kan betale. De må leve med smerter og lidelser.

Så er det sånn at det er ganske langt fra målet som regjeringen har satt seg om å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjenester, og det regjeringen faktisk gjør, som da er halv pris for 19- til 21-åringer. Mener statsråden at det er nok for faktisk å komme i mål, eller kan vi få fortgang i å sørge for at alle kan dra til tannlegen og få den behandlingen de trenger?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Hurdalsplattformen slår fast at vi gradvis skal utvide den offentlige tannhelsetjenesten, med mål om å likestille den mer med andre helsetjenester. Så er det jo Rødt som er utålmodige og ønsker en reform innen fire år. Jeg må si jeg er usikker på om det er praktisk mulig, og om det er mulig å finansiere det. Det vil man måtte lete i Rødts alternative statsbudsjetter for å finne ut. Men min oppgave er å gjennomføre Hurdalsplattformen, og der har vi startet også i årets budsjett, hvor vi bare fikk mulighet til å legge fram et tilleggsbrev. Vi har også forhandlet med SV, som hadde en klar prioritering på retningen. Så det er det vi jobber for: en gradvis utvidelse.

Seher Aydar (R) []: Rødt setter av over 3 mrd. kr til tannhelsereform i sine alternative budsjetter. Det er faktisk fullstendig mulig å finansiere en tannhelsereform hvis regjeringen ønsker det.

Så hører jeg at regjeringen sier at det vi legger fram, ikke er realistisk for regjeringen. Da er spørsmålet: Hva er det som er realistisk? Hvilken vei er det regjeringen vil følge for faktisk å nå sitt eget mål om å behandle tennene som en del av kroppen? Hva er regjeringens realistiske vei til det målet innen deres egen regjeringsperiode?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nå skal vi følge opp to vedtak fra Stortinget. Det ene handler om å sette ned et utvalg som skal se på flere elementer, og det andre er et forslag som ligger i den prioriteringsmeldingen som Stortinget nå har til behandling, om en egen stortingsmelding for tannhelsefeltet. Vi kommer til å følge opp begge de to politiske prosessene, og de mener jeg peker i en retning.

Jeg var mer spørrende til om det er praktisk mulig å gjennomføre en tannhelsereform i det formatet som Rødt beskriver. Og så er jeg vel kanskje enda mer spørrende til om det er mulig å få flertall for Rødts alternative budsjett, men det er en annen skål.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mímir Kristjánsson (R) []: I 1996 fikk mammaen min brystkreft med spredning til lymfene. For å stogge kreften og redde livet hennes ble hun sendt på stråling. Da fløy hun hver dag fra Stavanger til Haukeland sykehus i Bergen for å bli strålt. På en av turene på vei hjem fra Bergen oppdaget hun til sin store forferdelse at da hun hadde fått en bolle om bord på flyet fra Braathens SAFE, som det het den gangen, satt den ene tannen igjen i bollen. Det var den første tannen som røyk, men de neste ukene røyk tann etter tann etter tann til hun til slutt hadde tre tenner igjen i munnen.

Til tross for at min mor var blitt stråleskadd i helsevesenet, til tross for at hun hadde kreft, var likevel egenandelene for å få nye tenner den gangen flere titusener av kroner. Hennes historie er ikke unik. Hvis man går inn på et nettsted som www.spleis.no, vil man finne hundrevis av historier med mennesker som alle sammen, på grunn av andre alvorlige sykdommer, på grunn av overgrep i barndommen, psykiske lidelser, ruslidelser, kreftsykdom eller for den saks skyld hjerneslag, likevel må betale store summer til tannhelse, for de tannhelseproblemene de får.

Da er det litt merkelig å høre flere representanter fra denne talerstolen gi uttrykk for at tannhelse først og fremst er et spørsmål om hvorvidt man er flink til å pusse tennene, slik representanten Svardal Bøe fra Høyre bl.a. var inne på. Min mamma var ikke noe dårlig til å pusse tennene – det er hun i og for seg heller ikke den dag i dag – men det hjelper veldig lite å bruke fluor og tanntråd når man mister alle tennene fordi man har kreft og blir stråleskadd.

Som representanten Ojala var inne på, er sammenhengen mellom tannhelse og all annen helse i kroppen veldig tett. Alvorlige tannhelseproblemer kommer ofte med andre sykdommer, og alvorlige tannhelseproblemer gir i fortsettelsen andre alvorlige sykdommer, som også det norske helsevesenet må ta regningen for å behandle.

Det er dette som er så underlig. Min mor har kostet norske skattebetalere uhorvelig mye penger, min mor har ærlig talt vært et tapsprosjekt for staten Norge helt fra den dagen hun ble syk, men aldri har noen kommet på den ideen at min mor selv skulle ha betalt for halve strålekuren sin, for halve cellegiftkuren sin, eller for halvparten av den behandlingen hun får for kreft på noen annen måte. Når det kom til tennene, var egenandelene store og høye.

Tannhelse har blitt et lite stykke USA i det norske helsevesenet. Derfor er det avgjørende for Rødt å gjøre tennene til en del av kroppen. Det er helt riktig, som flere har vært inne på, at det også er et spørsmål om penger, men dersom representanten Svardal Bøe fra Høyre ønsker å få 12 mrd. kr i fanget til å løse dette problemet, kan vi i Rødt bidra med så mye som 50 mrd. kr i fanget til representanten Svardal Bøe dersom han er villig til å gå inn for våre forslag om å øke skattene til dem med store formuer, store inntekter, høy arv osv.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg vet ikke hvor mye jeg skal la meg irritere av representanten fra Rødt. Det er ofte veldig store ord. Hvis han hadde hørt på det innlegget som jeg holdt, var nettopp utgangspunktet til Høyre at vi vil være med og styrke tannhelsetjenesten for dem som trenger det mest, og utgangspunktet for det er nettopp at vi har ganske god tannhelse i Norge, når 80 pst. har god tannhelse. Vi har i regjering styrket skjermingsordningene. Vi har styrket TOO-ordningen for dem som opplever bl.a. angst for å gå til tannlege, og det er allerede i dag sånn at én av fire innbyggere i Norge har gratis tannhelse gjennom veldig gode ordninger, nettopp til dem som trenger det mest.

Jeg er veldig klar over at Rødt har veldig mye penger å bruke. En skal skatte i hjel både næringslivsledere og andre som skaper verdier. Jeg tror at det er en politikk som fungerer dårlig, for skaper vi ikke arbeidsplasser, skaper vi ikke næringsliv, og vi får heller ikke penger inn for å finansiere gode velferdstjenester i landet vårt.

Høyre skal være med og styrke tannhelsetjenesten. Det er derfor vi har sagt at vi skal være med når det gjelder den stortingsmeldingen som en nå skal sette i gang fra regjeringens side. Når vi skal styrke tannhelsetjenesten, skal vi gjøre det basert på dem som faktisk trenger tannhelsetjenesten mest.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel