Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:04:38] (ordfører for saken): Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i proposisjonen å øke bevilgningen til bostøtten i 2022 for å avhjelpe situasjonen med høye strømpriser for personer med lave inntekter. Forslaget innebærer å videreføre ekstrautbetalingen fra desember 2021 samt å utvide bostøtteordningen, slik at om lag 50 000 nye mottakere midlertidig kan komme inn i ordningen. Endringene skal gjelde for bostøtteutbetalinger i perioden januar til og med mars 2022.

Regjeringen foreslår å styrke rammetilskuddet til kommunene med 300 mill. kr for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser.

Komiteen står sammen om å øke bostøtten og viser til at de norske kraftprisene har vært uvanlig høye gjennom 2021. Fram mot vinteren har prisene vært økende og er nå svært høye og har vært det over tid. Det er forventet at kraftprisen vil holde seg på et høyt nivå gjennom vinteren. Utviklingen er likevel usikker og avhenger av værforholdene og kraftsituasjonen i landene rundt oss. Forbruket av strøm er høyest om vinteren, og en samlet komité ser at situasjonen kan bli belastende, særlig for mange vanskeligstilte husholdninger.

Jeg vil også vise til veilederen for behandling av saker om økonomisk stønad under pandemien, som er besluttet videreført til og med 30. juni 2022. Av veilederen framkommer det bl.a. at kommunene bør være tilbakeholdne med å stille vilkår om avhending av bolig, bil eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp, da behovet antakelig vil være kortvarig.

Høye strømpriser er sosialt urettferdig og øker forskjellene mellom folk. Vi har normalt et veldig effektivt kraftsystem i Norge, men det har ingen sosial fordelingsprofil. Det er den politiske oppgaven, og den tar regjeringen grep for nok en gang. Sikringsordningen regjeringen la fram i desember, og som et samlet storting stemte for, går ut på at når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere en del av regningen. Dette kompensasjonsnivået oppjusteres nå fra regjeringen – fra 55 pst. til 80 pst. Den delen staten betaler, blir trukket direkte fra på regningen fra nettselskapet eller fra strømleverandører. Folk trenger altså ikke å foreta seg noe for å få støtte.

Strøm er et fellesgode som alle i et mørkt og kaldt land som Norge er avhengig av. Målet til regjeringen er å redusere forskjeller og gjøre hverdagen for vanlige folk i hele landet enklere.

Mudassar Kapur (H) [10:07:37]: Det er ingen tvil om at de store utslagene i strømprisen de siste månedene har vært en belastning for veldig mange, både enkeltpersoner, familier og husstander. Derfor har det vært viktig for fellesskapet å stille opp, og særlig for de svakeste gruppene. Vi vet at veldig mange av dem sliter. Mange av de gruppene som sliter mest, er de som allerede har svak økonomi. Denne saken gjelder i utgangspunktet personer som mottar bostøtte. Kommunalkomiteen har på kort tid nå hatt tre slike saker, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid. Det går fort når man skal behandle slike saker, og i forbindelse med denne saken vil jeg gjerne takke både komitélederen og ikke minst saksordføreren for god tilrettelegging. Jeg vil også sende en ekstra takk til statsråden for å svare raskt på våre henvendelser. Det betyr mye i en sak som skal behandles raskt.

Selv om denne saken handler om bostøtte, er det også andre grupper som sliter i samfunnet vårt. Derfor har vi i Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Rødt – jeg vet at vi kommer til å få støtte fra Venstre i hvert fall – foreslått å utbetale 1 000 kr ekstra til alle som er ledige, permitterte eller mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av desember 2021, ved neste utbetaling. Det er ikke noen tvil om at dette er en gruppe som hadde det ganske tøft, og har det ganske tøft, særlig på grunn av koronakrisen. De opplever stor usikkerhet. Jeg synes det er synd at vi ikke får støtte til dette forslaget. Særlig hadde vi satt vår lit til SV i denne saken, som kunne vært med på å vippe dette flertallet i favør av dem som trenger disse pengene.

Jeg må også påpeke at i den situasjonen som vi har vært i, har dessverre regjeringen flere ganger vært bakpå og kommet sent på banen. Jeg skulle ønske at regjeringen hadde jobbet med disse tingene allerede da regjeringspartiene satt i forhandlinger med SV. Dette er ikke en ukjent problemstilling, og jeg håper at man nå vil følge tett med på situasjonen videre.

Jeg fremmet tidligere i dag et lovendringsforslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Det er også nødvendig for å kunne få til denne typen utbetalinger som ligger i vårt forslag, forslag nr. 1, i denne saken.

I desember fikk komiteen informasjon om at det skulle komme en større strømkrisepakke. Den gangen var vi bekymret for at bostøttemottakerne, som skulle få penger i desember, ikke ville få hjelp til å betale regningene sine, som forfalt da. Det fikk vi faktisk rett i. Men vi er glade nå for at regjeringen kommer tilbake med bostøtte for de neste tre månedene, og vi støtter det forslaget. Vi håper at regjeringen vil følge tett med på situasjonen framover.

Avslutningsvis tar jeg opp forslag nr. 1, som Høyre er en del av.

Kathrine Kleveland (Sp) [10:10:53]: Velferdssamfunnet Norge har sikkerhetsnett som skal ivareta oss når vi trenger det. Bostøtteordningen er et slikt sikkerhetsnett. De høye kraftprisene har gitt mange høye utgifter til oppvarming av boligen. Dette rammer spesielt folk med lav inntekt.

I dag viderefører vi ekstrautbetalingen fra desember, pluss utvider bostøtteordningen så rundt 50 000 flere midlertidig kommer inn i ordningen. Det handler rett og slett om å lage enda tettere masker i sikkerhetsnettet vi vedtok før jul. 300 mill. kr til kommunene til økt sosialhjelp, som vi vedtar i dag, vil gi mange en bedre hverdag i denne ekstraordinære perioden. I tillegg kom regjeringen i helgen med løfte om økt strømstøtte. 80 pst. i stedet for 55 pst. av regningen av årets tre første måneder blir dekket når kilowattprisen overstiger 70 øre. SV har lovet støtte til forslaget, så dette blir enda et kraftfullt tiltak Velferds-Norge kan gi oss som innbyggere.

En viktig grunn til at landet Norge ble et velferdssamfunn, er nasjonal kontroll over energipolitikken vår – vannkraft, konsesjonslover eller at vi stilte krav i oljealderens spede begynnelse, slik vi så i sesong én av NRKs serie Lykkeland. Hvordan kom vi i denne situasjonen med så skyhøye strømpriser, og hvordan kan vi unngå det igjen?

Senterpartiet vil sikre suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge og for videre utbygging av norsk kraft og energimiks. Offentlig eierskap må ligge fast. Beslutninger om eventuelle, nye mellomlandsforbindelser til utlandet må fortsatt tas av norske myndigheter. I Hurdalsplattformen står det at det ikke skal bygges nye mellomlandsforbindelser til Norge i denne fireårsperioden.

Fjoråret var ekstraordinært. Lave fyllingsgrader i kraftmagasinene kombinert med europeiske forhold som påvirker norsk kraftpris, har gitt oss uholdbare strømpriser. Senterpartiet mener vi bør se på handlingsrommet i konsesjonene for mellomlandsforbindelsene, spesielt sjøkablene. Hvordan påvirker norsk krafteksport norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser?

Rimelig, fornybar kraft har vært et gode for folk og næringsliv i Norge i lang tid. I kalde Norge er rimelig strøm et velferdsgode og en nødvendighet for folk. For næringsliv og industri er rimelig strøm et konkurransefortrinn. Dette vil Senterpartiet beholde.

Jeg er glad for at vi i dag vedtar å øke bostøtten og midler til sosialhjelp.

Helge André Njåstad (FrP) [10:14:10]: Etter å ha høyrt innlegget frå føregåande talar frå Senterpartiet, er det freistande å seia at dei kanskje bør revurdera kven dei skal samarbeida med, viss dei ønskjer at låg straumpris skal vera eit gode for befolkninga. Så bør ein iallfall sjå på dei forslaga som ligg i Stortinget, og kanskje stemma for det ein er for, og mot det ein er mot.

Mitt parti har sett fram gode forslag som ville ha kome norske innbyggjarar, vanlege folk, til gode, dei seinare månadene. Me starta med å føreslå å fjerna elavgifta, fjerna momsen og ha ei betre straumstøtteordning, og seinast i dag har representanten Sve føreslått å setja makspris. Det er gode forslag, men diverre har me sett at det i denne salen ofte er slik at når Framstegspartiet føreslår noko, blir det nedstemt, men så føreslår ein ei justering, eller ei forbetring, av eigne forslag etterpå. Det såg me seinast i førre veke, då me ikkje fekk lov å votera over vårt forslag, men det gjekk berre nokre få dagar før regjeringa justerte sitt forslag. Det er litt ironisk å lesa denne innstillinga, som refererer til eit forslag frå regjeringa og eit forlik med SV som allereie er gått ut på dato. Det er ikkje lenger den gjeldande politikken frå dei fleirtalspartia, fordi dei har måtta justera si eiga straumpakke etter at denne gjekk i trykken. Det viser kor bakpå ein er, og kor lite frampå ein har vore i denne situasjonen.

Når det kjem til denne saka, støttar me sjølvsagt at ein skal styrkja bustøtta òg for rekninga som kom denne månaden, som gjaldt for straumen i desember. Det skulle berre mangla at ein ikkje gjer det, sjølvsagt, men me meiner at det er på langt nær nok. Me bør gjera dei tiltaka som Framstegspartiet har føreslått, både med reduserte avgifter, med auka refusjon og med makspris. Me bør gjera meir, og det trur eg dei aller fleste innbyggjarar ser, og forhåpentlegvis vil fleire parti koma oss i møte og sjå det, dei òg.

I denne saka fremja, som representanten Kapur sa, Høgre, Venstre, Raudt og Framstegspartiet eit forslag om å gje 1 000 kr til nokre grupper som me veit har det spesielt vanskeleg, dei som er ledige, dei som er permitterte, og dei som er på arbeidsavklaringspengar. Det er eit forslag som vil vera ei viktig handsrekking, og når dei partia som eg refererte, står bak, betyr det at ein treng berre eitt parti til for å ha fleirtal. Då kviler det eit stort ansvar på SV, som sit på vippen, som kan stemma for det forslaget og gje ei handsrekking, eller dei kan stemma imot og visa med all tydelegheit at dei er eit støttehjul for regjeringa – og ikkje støttar det dei er for, og stemmer imot det dei er imot. Så eg er veldig spent på neste innlegg frå SV, om dei vil danna fleirtal for det forslaget, som vil gje ein tusenlapp meir til dei gruppene som eg refererte.

Då tek eg opp forslaget frå Framstegspartiet og Raudt.

Grete Wold (SV) [10:17:30]: Ordet «krise» er noe vi har brukt mye fra denne talerstolen i høst og i vinter, og kanskje er det også blitt brukt noe mer enn nødvendig. Det er ikke krise for alle om strømregningen blir doblet en vinter, eller om vi må sitte på hjemmekontor en periode til. Men på samme måte som pandemien har tvunget oss til å lære digitale løsninger å kjenne, har rekordhøye strømregninger tvunget oss til å spare på strømmen. Det har vi ikke hatt for vane her i landet, og vi kan vel med fordel si at det var på tide med begge deler.

Det er krevende, og det skaper vansker for mange; det er det ingen tvil om. En så høy strømregning som venter oss denne og trolig også de neste månedene, vil gi utfordringer for mange. For en del er ikke dette bare utfordrende; det er faktisk en krise. Det er grupper som allerede lever på et minste minimum, og enhver økning i regningsbunken velter et allerede for tungt lass. Derfor er det behov for klare støtteordninger fortsatt.

I den ordningen vi behandler i dag, er det nettopp de med lav inntekt og høye boutgifter, og som med det også har krav på bostøtte, som får en forlenget og etterlengtet ordning. Det at vi får utvidet målgruppen med anslagsvis 50 000 husstander til, er en utvidelse SV er fornøyd med å ha bidratt til. I forlengelsen av det ser vi fram til rapporten fra utvalget som jobber med å se på nettopp bostøtten, da det etter SVs mening er altfor mange som faller utenfor nettopp den viktige ordningen.

Når vi skal få på plass nye ordninger, avdekkes det også noen svakheter med de systemene vi allerede har. Vi har i denne saken hatt noen utfordringer med at kommunene sender ut informasjon om at strømstøtten avkortes mot andre stønadsordninger, og det er viktig også denne gangen å understreke at det ikke må skje – med mindre Nav allerede dekker strømregningen.

Vi ser nå en utfordring som rammer dem som mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspenger. De leverer meldekort hver 14. dag, noe som er ment nettopp å fange opp variasjonene i inntekt. Men to ganger i året faller det tre utbetalinger innenfor samme kalendermåned, og med det bortfaller bostøtten og nå også strømstøtten. En mulig annen utfordring for utbetaling av disse stønadene bør vi nok utrede da det også gir en uforutsigbarhet i egen økonomi, spesielt for dem som har marginal økonomi til å prioritere og omdisponere fra før. Nå i første hånd er det et poeng at bostøtteutvalget også ser på dette og ser de utfordringer som møter mange når systemene ikke er godt samkjørt.

Den situasjonen vi nå er i, må vi sørge for at vi ikke kommer i flere ganger. Derfor trenger vi en ny strømpolitikk. Det vi ser nå, er markedskreftene som herjer fritt med ett mål for øye – profitt – og uten ansvar for forbrukeren eller det næringslivet vi har rundt omkring i landet. Derfor må vi få kontroll på kraften vår. SV foreslår derfor et statlig strømselskap som kan kjøpe inn kraft og selge med forutsigbare vilkår til innbyggerne og til næringslivet. Med den kommende energimeldingen blir det spesielt viktig å utforme politikk på dette området. Det må vi politisk ta et ansvar for.

Tobias Drevland Lund (R) [10:20:46]: Rødt er svært bekymret for privatøkonomien til folk i hele landet vårt som får den ene rekordhøye strømregningen etter den andre. «Strømprisene knuser den norske arbeiderklassen», sa småbarnsmoren Anita Bjørnevig Knutsen på «Debatten» i desember. Få har sagt det bedre enn henne.

Jeg registrerer at regjeringen nå har kommet på banen med en forsterket strømpakke. Det er bedre, men ikke godt nok. Rødt foreslo å øke denne til 90 pst. allerede i desember. Dessuten er terskelen på 70 øre per kilowattime fortsatt en unormalt høy pris. Før jul foreslo Rødt i et representantforslag at Stortinget oppretter en ny bevilgningspost med noen av de rekordstore inntektene som staten har tjent på grunn av økte strømpriser, nettopp for å betale tilbake til landets 2,5 millioner husholdninger. De ville med vårt forslag ha fått 4 400 kr fra denne posten så raskt som mulig, men det ble nedstemt. La meg også minne om at senest i dag har Rødt fremmet et representantforslag om å innføre en makspris på strøm.

Rødt mener at alle tiltak som raskt kan igangsettes, også ekstraordinære utbetalinger av bostøtte, er nødvendig. Men en stor svakhet med dette forslaget fra Støre-regjeringen, som med de foregående forslagene, er at mottakerne risikerer å få dette avkortet mot andre ytelser. Rødt, SV og Fremskrittspartiet har tidligere, også med støtte fra flere partier, foreslått at disse ytelsene må komme i tillegg til de andre ytelsene og ikke bli avkortet. Rødt mener det er helt selvsagt at de foreslåtte ekstra utbetalingene av bostøtte ikke skal komme til fratrekk.

Dagens bostøtteordning har helt åpenbart behov for varig styrking. Det er bra at 50 000 flere inkluderes midlertidig i de foreslåtte ekstraordinære utbetalingene som vi skal vedta her i dag, men det er ikke nok. Regjeringen anslår at med den midlertidige utvidelsen vil det berøre mellom 130 000 og 140 000 mottakere, men la meg minne om at i 2011 var det 155 000 husstander som fikk utbetalt bostøtte. Det viser at ordningen må styrkes, og den må utvides til å gjelde flere.

Derfor foreslår Rødt allerede her i dag, i forslag nr. 3, at regjeringen snarest skal komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man midlertidig kan øke inntektsgrensen for å sørge for at flere kan søke om bostøtte i perioden 1. januar til 31. mars 2022. I lys av den ekstraordinære situasjonen må vi altså sørge for at flere mottar bostøtte enn i dag.

Det er også mange grupper der ute som av ulike grunner ikke kvalifiserer til å søke om bostøtte, og Rødt er særlig opptatt av alle dem på uføretrygd, på arbeidsavklaringspenger og lignende stønader som har uhåndterbare bo- og strømutgifter, men som ikke har mulighet til å søke. NRK kunne tidligere fortelle om Frøy Rosvoll-Bystad, som ikke fikk bostøtte fordi hun var 8 kr for rik. Dette gir uheldige utslag, og derfor viser jeg til forslag nr. 2, fra Rødt og Fremskrittspartiet, som sikrer at alle, også de på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, skal få mulighet til å søke om bostøtte.

Jeg tar opp forslaget fra Rødt.

André N. Skjelstad (V) [10:24:08]: Jeg håper at måten vi før jul og nå rett på nyåret har hastebehandlet saker på, gir en viss trygghet for og visshet om at myndighetene kan handle raskt om omstendighetene krever det. Stortinget står stort sett samlet når vi igjen vedtar bevilgninger som er svært viktig for mange mennesker. Vi kan mene mye om størrelse og omfang, men likevel stiller en samlet komité seg bak hovedlinjene i forslaget – og det er betryggende og godt.

Å forlenge disse ekstra utbetalingene til bostøttemottakere må vi si er både riktig og nødvendig. Med dette vedtaket blir bostøtteordningen også utvidet til å gjelde ytterligere 50 000 mottakere, og det er bra. Med de strømprisene vi ser nå, er det ikke bare husholdninger med dårlig råd som holder pusten når fakturaen for siste måneds strømforbruk skal inspiseres. Også de som normalt håndterer strømregningene fint, opplever at utgiftene gjør et stort innhogg i husholdningen, og vi ser nå tall som setter prisrekord etter prisrekord.

De bakenforliggende årsakene til hvorfor prisene er slik de er, gir et betydelig hardere debattklima enn debatten om hva som kan gjøres for å kunne betale regningene. Det mener jeg er en styrke ved dette vedtaket. Vi kan være rykende uenige om hvorfor prisene er som de er, og om eventuelle løsninger på det. Samtidig som vi kan enes om at vi må hjelpe folk som sliter og kjenner på økonomien.

Mye tyder på at det ikke er siste gang Stortinget må vedta bevilgninger som hjelper folk gjennom tider med høye strømpriser. I Norge har vi i mange år vært heldige. Tidvis har strøm nærmest vært for gratis å regne sammenliknet med prisene ellers i Europa. Det kommer også av at vi har vært selvforsynt med fornybar energi, ren energi, i motsetning til mange land rundt oss, som har utstrakt bruk av fossile energikilder. I tiden framover vil de som byr på ren energi, bli mer og mer populære og viktige, men det vil også gjøre noe med prisene. Fornybar energi er foreløpig et knapphetsgode i Europa.

Å møtes for å behandle hastevedtak hvert år når kulda setter inn, er ikke noe vi kan gjøre i lengden. Når vi i framtiden kanskje må betale mer for noe som tidvis har vært gratis, er det flere grep som må tas – både i privatøkonomien og også i politiske prioriteringer. Hvordan vi møter de utfordringene i årene som kommer, er opp til oss alle å reflektere over – politikere som forbrukere.

Jeg er glad for at vi på kort tid fikk behandlet saken, slik at enda flere får hjelp til å håndtere de høye regningene de tre første månedene i 2022. Jeg vil samtidig signalisere at Venstre kommer til å stille seg bak forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt, om å utbetale 1 000 kr ekstra til alle som var ledig, permittert eller mottok avklaringspenger ved utgangen av desember 2021, ved neste utbetaling. Dette vil også gi flere et viktig bidrag for å håndtere en økonomisk krevende hverdag. Så vil jeg også nevne at ved en inkurie var ikke Venstre, som eneste parti, med på en fellesmerknad som går på avkorting, i komiteens arbeid med saken.

Statsråd Bjørn Arild Gram [10:27:26]: Rett før jul vedtok Stortinget flere tiltak for å bøte på konsekvensene av de høye strømprisene. Det ble bevilget midler til en ekstra utbetaling i desember til bostøttemottakere over hele landet, og en ordning med strømstøtte til husholdningene over nettleien ble vedtatt. Ved behandlingen av strømstønadsloven ble det også slått fast en intensjon om å utvide bostøtteordningen midlertidig. Det har regjeringen allerede fulgt opp i praksis ved å endre bostøttereglene for desember, januar og februar. I den proposisjonen som behandles i dag, foreslår vi budsjettendringer i tråd med dette. Videre foreslår vi, som tidligere varslet, ekstra utbetalinger til bostøttemottakerne i januar, februar og mars. Disse utbetalingene viderefører innretningen fra ekstrautbetalingen i desember og utgjør i lag med den en betydelig lettelse for mange av de aller mest vanskeligstilte husholdningene.

Det er enkelt og effektivt å benytte bostøtteordningen til å utbetale midler til vanskeligstilte husstander, men det er ikke helt uten utfordringer. En omstendighet som har fått mye oppmerksomhet de siste dagene, er at bostøttemottakere som har hele eller deler av inntekten fra arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, kan miste bostøtten to måneder i året. Det er fordi det to måneder i året vil være tre 14-dagers utbetalinger av arbeidsavklaringspenger eller dagpenger i samme kalendermåned, og da kan inntekten utbetalt i den måneden bli så høy at bostøtten uteblir. Normalt jevner dette seg ut over året, men når det er knyttet en ekstrautbetaling til bostøtten, faller det uheldig ut. Dette lar seg ikke endre på kort sikt, men når vi nå foreslår ekstrautbetalinger hver måned gjennom vinteren, motvirker vi problemet. Det blir i alt fem ekstrautbetalinger fra november til mars, og ingen vil miste mer enn en av dem på grunn av tre AAP-utbetalinger samme måned. Det er beklagelig at noen rammes av dette, men det er fortsatt riktig å utbetale midler gjennom bostøtteordningen. Vi når ikke ut til alle som trenger hjelp, men vi når ut til svært mange.

Regjeringspartiene og SV har uttrykt en enighet om å utvide bostøtten midlertidig. Regjeringens forslag følger opp denne enigheten og innebærer lavere egenandeler og vesentlig høyere inntektsgrenser. Inntektsgrensene for enslige er økt med mellom 30 000 og 50 000 kr. For familier kan det være snakk om mer enn 100 000 kr i året. Opptil 50 000 nye husstander kan på denne måten få tilgang til både bostøtte og de foreslåtte ekstrautbetalingene nå i vinter. Det kan være enslige uføre på minsteytelse eller andre husstander som har litt høyere inntekter enn dem som får bostøtte vanligvis. I proposisjonen har jeg understreket at disse anslagene er usikre. En viktig grunn til det er at antall nye mottakere avhenger av at folk faktisk søker. Husbanken arbeider nå intenst sammen med kommunene for å spre informasjon til potensielle søkere. Det virker, og kommunene er nå midt i et hektisk løp med å klargjøre søknader for desember før stønaden skal utbetales 20. januar.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:41:40]: Jeg hørte at representanten Njåstad begynte sitt innlegg med å kritisere min egen partifelle, og han sa at Fremskrittspartiet hadde levert flere gode forslag «dei seinare månadene». Det tror jeg var et begrep han valgte med omhu – «dei seinare månadene» – for vi må se på hva som ble gjort da Fremskrittspartiet hadde olje- og energiministeren og finansministeren, noe Fremskrittspartiet hadde i hele sin regjeringsperiode. Da sørget man for tidenes avgiftsøkning på strøm, for å endre norsk lov for å kunne bygge en privat eksportkabel, for å undertegne en erklæring der Norge sa at man ikke skulle begrense eksporten av strøm også i tider hvor det er knapt med strøm og prisen er høy, og man ga bort suverenitet over norsk energipolitikk.

Dette året har Norge virkelig fått føle hvordan det er å importere høye europeiske strømpriser. Dette skaper enorme problemer for svært mange. Familier over hele landet sliter med regningen. Små og store bedrifter rammes. Hvis vi ikke etter hvert får tilbake mer normale norske strømpriser, vil vår kraftkrevende industri få store problemer. De som rammes aller hardest her og nå, er de av oss som har dårligst råd. For å hjelpe dem som sliter mest, foreslår regjeringen, med støtte fra SV, å øke bevilgningene til bostøtte i 2022. Forslaget innebærer å videreføre ekstra utbetalinger fra desember samt å utvide bostøtteordningen, slik at om lag 50 000 flere husstander kan få bostøtte. Regjeringen foreslår også å styrke rammetilskuddet til kommunene med 300 mill. kr for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser.

Norge er kaldt og mørkt om vinteren. Takket være våre fantastiske fossefall og vår felles eide regulerbare vannkraft har vi kunnet bruke strøm til å varme opp husene våre. Derfor er det få land som er så avhengige av strøm for å sikre varme, og det er åpenbart få land i Europa og verden for øvrig som er så kalde om vinteren som Norge. Da rammer det hele samfunnet vårt når strømprisene blir så høye som nå.

Strømprisene må ned. I Hurdalsplattformen varslet regjeringen flere tiltak. Aller viktigst er det at regjeringen ikke vil bygge en eneste ny utenlandskabel så lenge vi styrer. Vi vil se på konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn. Samtidig skal vi sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

Det trengs en langt større bevissthet om hvor viktig det er å sikre nasjonal kontroll over bruken av strøm. At Fremskrittspartiet forrige uke beklaget hva de selv hadde hatt ansvar for, var en start.

Mímir Kristjánsson (R) [10:44:55]: Beklager at jeg tar opp tid i en annen komités debatt. Når jeg gjør det, er det fordi høstens strømkrise og de utbetalingene som har kommet over bostøtten, har avdekket enorme feil og mangler i bostøtten – særlig hva angår de gruppene jeg arbeider mye med i arbeids- og sosialkomiteen, nemlig de som går på ulike stønader i Nav-systemet.

NRK brakte før jul historien om Frøy Rosvoll-Bystad, som er 8 kr for rik til å kunne søke om bostøtte. Hun går altså på den laveste satsen for uføretrygd. Noen vil alltid være 8 kr for rike, uansett hvor man setter inntektsgrensen for bostøtte. Men i Norge har man kommet i den merkverdige situasjonen at inntektsgrensen for bostøtte i de store byene er nøyaktig 8 kr lavere enn den laveste satsen på uføretrygd, slik at alle som går på den laveste satsen for uføretrygd i en ordinær situasjon, vil være nøyaktig 8 kr for rike i måneden, eller 96 kr for rike i året, til engang å få søke om å få dekket bo- og strømstøtte.

Nå har regjeringen, og det er jeg veldig glad for, tatt grep om dette sammen med SV og utvidet antallet som kan søke om bostøtte med om lag 50 000. De svakhetene som har åpenbart seg i bostøtteordningen nå, peker fram mot at man må gjøre varige endringer i bostøtteordningen, som harmoniserer den på en skikkelig måte sammen med de laveste satsene for uføretrygd.

Jeg vil minne om at det å gi noen rett til å søke bostøtte ikke betyr å si at de skal ha bostøtte. Det betyr bare at de får muligheten til å dokumentere at de har så lave inntekter og så høye utgifter at de kan trenge offentlig støtte til å bo.

I forlengelsen av denne problemstillingen har vi også oppdaget et annet problem, nemlig den manglende harmoniseringen mellom Navs annen hver uke utbetalte ytelser, som dagpenger og arbeidsavklaringspenger, og bostøtten, som beregnes ut fra et månedsgrunnlag. Da har vi havnet i den absurde situasjonen at det er antallet mandager i måneden som avgjør hvorvidt man kommer over eller under inntektsgrensen for bostøtte. Nå har mandag aldri vært en favorittdag for noen av oss, men for disse går mandagene i veldig stor grad ut over deres mulighet til å få støtte og hjelp i en vanskelig situasjon.

Statsråden sier han gjerne skulle ønsket å ordne opp i disse problemene, men at det er vanskelig å gjøre på kort sikt. Vel, det er en enkel ting det er mulig å gjøre på kort sikt, og det er å heve inntektsgrensen for å søke bostøtte enda mer. Jeg henviser bare til de forslagene Rødt fremmer i dag, bl.a. sammen med Fremskrittspartiet, om å sørge for at alle som er på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og lignende, skal få mulighet til i alle fall å søke bostøtte.

Lene Vågslid (A) [10:48:07] (leiar i komiteen): Eg vil òg takke for den raske behandlinga me greidde å gjennomføre i komiteen.

Komiteen, samla sett, gjentek òg i dagens innstilling det me gjorde førre gong, at den rettleiaren som gjeld for kommunane når det gjeld å vere tilbakehalden med å stille vilkår om avhending av bustad, bil eller andre eigedelar, skal gjelde heilt fram til juni. Det er eg glad for.

Eg er òg glad for at statsråden tydeleg seier at han vil sjå grundig på problemstillinga som er reist når det gjeld utbetaling av arbeidsavklaringspengar desse tre måndagane i månaden. Lat meg minne om at dette ikkje er ei ny problemstilling. Høgre–Framstegsparti-regjeringa blei utfordra på det same, utan at det blei gjort særleg mykje med det då. Eg er glad for at statsråd Gram er framoverlent i saka.

Så er eg litt lei av at Høgre og Framstegspartiet prøver å framstille regjeringa som bakpå. Når me driv med politikk, må me sjå på heilskapen i politikken. I dag ser me ei rørande omsorg frå Høgre og Framstegspartiet når det gjeld arbeidsledige og permitterte, men viss me ser på statsbudsjettet for 2022, er det altså slik at Høgre i dag gjev 250 mill. kr med den eine handa, og så gjekk dei inn for 2,6 mrd. kr mindre enn regjeringa til same gruppe då me behandla statsbudsjettet for 2022 – bl.a. i form av at AAP-mottakarar ville falle ut av ordninga for sosialhjelp om me skulle høyrt på Høgre og Framstegspartiet, kuttet i fribeløpet for uføre, kuttet i feriepengar for ledige, kuttet i arbeidsmarknadstiltak. Desse tiltaka heng saman, så det me ser her i dag, er eit Høgre som er oppteken av velferdsstaten i krisetid, men når det gjeld heile året, er det ei anna pipe. Dette er klassisk: Ein gjev litt med den eine handa og tek grovt med den andre.