Kari-Anne Jønnes (H) [13:57:12]: Storberget-utvalgets rapport «Du er henta» har fått stor oppmerksomhet og skapt mye engasjement i barnehagesektoren. Det er ikke uten grunn.

Forslagene som ble lagt fram, berører 140 000 barnehagebarn og nesten en halv million mennesker som har et nært forhold til en privat barnehage, enten som barn, forelder, ansatt eller eier. Flertallet i utvalget tar til orde for grep som vil endre grunnlaget for drift av private barnehager dramatisk. Det vil også få dramatiske konsekvenser for samfunnet.

Når statsråden i Klassekampen i går var tydelig på at hun vil stramme inn reglene i barnehagesektoren for å strupe de store kjedene, er jeg bekymret for at det er de små, enkeltstående barnehagene som rammes først. Disse barnehagene har ingen stor økonomisk buffer og er avhengige av trygghet og forutsigbarhet for sin drift. Konsekvensen av det statsråden tar til orde for, er at det skapes et a- og b-lag i norske barnehager. De mange angrepene på private barnehager skaper uro i sektoren, og det er ingen tjent med.

Når budsjettenigheten mellom regjeringen og SV innebærer en utredning om hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester og en egen nullprofittmodell for hver slik sektor, er det riktig å rope varsku.

Ingen barn er like, men ingen burde få behandle dem ulikt – heller ikke kommunene. Kommunene bør ikke få lov til å forskjellsbehandle barn i private og kommunale barnehager ved å gi ulike tilskudd. Det vil gjøre det svært krevende for private barnehageeiere å drive langsiktig. Verken barnehagekjeder eller enkeltstående private barnehager vil tørre å investere i oppussing av barnehagen, kompetanseløft for de ansatte eller bedre lekearealer dersom de risikerer å miste inntekt i det øyeblikket den politiske vinden i kommunen snur eller kommunen trenger å spare penger.

I 2020 gikk nesten én av tre private barnehager med underskudd, og tilbakemeldinger fra sektoren tilsier at tallet var enda høyere i 2021. Private barnehager får det samme tilskuddet per barn som de kommunale barnehagene.

Under den forrige regjeringen ble det innført en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm. Det øker kvaliteten i barnehagene og sikrer at pengene kommer barna til gode. Samtidig har det redusert overskuddet i barnehagesektoren betydelig de siste årene. Om lag 96 pst. av de ansatte i private barnehager får tariffestet lønn.

Jeg mener ikke med denne debatten å si at regelverket og finansieringen av private barnehager er feilfri. Mye tyder på at dagens finansieringssystem er for komplisert, og at flere mindre enkeltstående og ideelle barnehager sliter økonomisk uten fordelen av stordrift. I tillegg er barnehagesektoren i dag en annen enn for 20 år siden. Det er behov for større transparens og åpenhet, noe som er en av grunnene til at regjeringen Solberg bl.a. etablerte et nasjonalt økonomisk tilsyn i 2020.

I dag går annethvert barn i en private barnehage. De private barnehagene sikrer ikke bare at alle barn får en barnehageplass; de sikrer også et mangfold i tilbudet. Pengene vi bevilger til barnehagesektoren, skal gå til barnas beste, men barnas beste handler også om en mangfoldig barnehagesektor med god kvalitet.

De rød-grønne partiene velger å sette 140 000 barnehageplasser i spill. Høyre velger å stille krav til kvalitet. Jeg kunne ønske at venstresiden brukte litt mer energi på å diskutere hvordan vi kan heve kvaliteten på tilbudet i barnehagene, uavhengig av eierform. Høyre vil fortsette å stille strenge krav til bemanning, antall pedagoger, innhold, kvalitet og ordnede lønns- og arbeidsvilkår i private barnehager – og vi vil samtidig jobbe for at alle barn får et likeverdig og mangfoldig tilbud.

Det viktigste er at barna har det bra i barnehagen, ikke hvem som eier den. Trygge barnehager med ansatte som trives på jobb, der barn kan utfolde seg og få sosial erfaring og verdifull læring gjennom lek, er noe av det viktigste vi som politikere kan bidra til. Gode barnehager med kompetente ansatte er en verdifull investering – for samfunnet og for den enkelte.

Statsråd Tonje Brenna [14:01:57]: Siden 2014 har barnehagekonsernene vokst fra 33 til 49 pst. av plassene i 2019. Samtidig har de små barnehagene blitt større, og stadig flere kjøpes opp av store konsern. I dette tempoet vil konsernene eie halvparten av plassene i 2029. Det bidrar ikke til mangfold. Tvert imot er det et godt bilde på hvorfor det er på høy tid å gjøre noe.

Det har de siste årene jevnlig pågått en debatt om de økonomiske rammene for private barnehager. Rapporter som er bestilt av departementet, og ulike medieoppslag viser med all tydelighet at det har vært store muligheter for barnehageeiere til å tjene gode penger på både drift og salg av barnehager og barnehagebygg.

Jeg vil minne representanten fra Høyre om at det var Solberg-regjeringen som nedsatte Storberget-utvalget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021. Stortinget ba regjeringen om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg, der man bl.a. skulle se på finansieringen av private barnehager, herunder muligheten for lån i Husbanken.

Utvalget ble nedsatt i februar 2021, hadde medlemmer fra KS, PBL, Virke, Utdanningsforbundet og Fagforbundet og ble ledet av statsforvalteren i Innlandet, Knut Storberget.

Utvalget leverte rapporten «Du er henta» om finansiering av private barnehager i juni 2021. Rapporten ble sendt på offentlig høring og hadde høringsfrist nå 1. oktober. Rapporten har skapt stort engasjement, og vi har mottatt over 1 100 høringssvar.

Utvalget fikk i oppdrag å gjøre rede for dagens finansieringssystem for private barnehager og vurdere fordeler og ulemper med dagens system. Analysene skulle ta utgangspunkt i det allerede eksisterende kunnskapsgrunnlaget innhentet av departementet og utredningen fra velferdstjenesteutvalget. Utvalget fikk også mulighet til å komme med forslag til endringer i regelverk for finansiering av private barnehager.

Både Storberget-utvalget og velferdstjenesteutvalget bekrefter at dagens finansieringssystem er tilpasset en sektor i utbyggingsfasen. Det er behov for endringer i systemet nå som barnehagesektoren er mer eller mindre ferdig utbygd og består av et mangfold av barnehageaktører.

Storberget-utvalget er delt i sin anbefaling om hvilke endringer som bør gjøres i finansieringssystemet for private barnehager. Men flertallet, bestående av fem av seks medlemmer, foreslår en modell der kommunene gis større frihet til å styre sektoren enn i dag.

Det er ingen tvil om at regelverket for private barnehager ikke er tilpasset sektoren, som den ser ut i dag. I tillegg til rapportene fra Storberget-utvalget og velferdstjenesteutvalget har departementet sendt på høring en rekke forslag om endringer i regelverket for private barnehager som ennå ikke er fulgt opp. Dermed har vi et godt grunnlag for å jobbe videre både med finansieringssystemet for de private barnehagene og med lovendringer.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at vi må ha på plass et tydelig og strengt regelverk for private barnehager, et som sikrer bedre demokratisk kontroll og styring med barnehagesektoren. Regjeringen vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår og på den måten stoppe en utvikling der kommersielle konsern og kjeder eier stadig flere barnehager. Regjeringen ønsker også å jobbe videre med forslagene fra Storberget-utvalget.

Jeg ser fram til å komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til hvordan dette skal løses. Men allikevel vil jeg understreke at det representanten Jønnes peker på, nemlig at det blir uro i sektoren, må kunne sies å være helt naturlig når poenget er å endre vilkårene slik at vi unngår at de store konsernene kjøper opp de små barnehagene.

Når vi tar grep som gjør at det ikke nødvendigvis blir mulig å fortsette å spekulere i oppkjøp og uttak av profitt, kommer det til å skape støy – og det er nettopp det som er poenget. Vi må sørge for å ta grep som gjør at de pengene vi bruker på barnehage, jobber for barna våre, at de investeres tilbake i barnehagen, og at vi når det målet jeg opplever at hele Stortinget har, nemlig at barnehagesektoren skal være mangfoldig. Det skal være mulig å drive basert på kvalitet. Kommunene må ha større mulighet til å påvirke den viktige velferdstjenesten barnehagen er i sin egen kommune, og vi må sørge for en finansiering som er mer rettferdig og ikke behandler ulike barnehager så likt som den gjør i dag, for resultatet av det ser vi i hvordan sektoren har utviklet seg.

Kari-Anne Jønnes (H) [14:07:12]: Takk til statsråden for et godt og engasjert innlegg. Jeg skulle nok ønske vi var mer enige, men debatten har vist at vi er enige om at pengene vi bevilger til barnehagesektoren, skal gå til barnas beste, mens vi er uenige om hva vi legger i barnas beste når det kommer til en mangfoldig barnehagesektor med god kvalitet.

Samtidig er jeg veldig glad for å høre statsråden si at regjeringen vil bidra til fortsatt mangfold i barnehagesektoren, og da legger jeg til grunn at regjeringen vil bidra til å finne gode løsninger for å ivareta enkeltstående barnehager. Men jeg vil peke på at vi trenger også kjedene. Vi trenger kjedene som drivere for kvalitet og også som en del av det store mangfoldet. Vi må ikke glemme at det er kjedene som nå har kjøpt mange av de små enkeltstående barnehagene som har ønsket å selge. Så kjedene er en viktig del av barnehagemangfoldet i Norge.

Det er lenge siden barnehageforliket, og det er åpenbart at samfunnet har endret seg mye siden den gang. Da er det også åpenbart, og det er vi enige om, at finansieringssystemet for barnehagesektoren må gjennomgås. Men det at de rød-grønne partiene den gang, da barnehageforliket ble inngått, ikke forutså verdistigningen på eiendommene og sørget for et regelverk for håndteringen av det, kan vi ikke straffe dagens barnehageeiere for. For veldig mye av verdiene i barnehagesektoren ligger i eiendommene.

Når det blir uro i sektoren, så er det slik at ja, endringer skaper uro og usikkerhet. Det er naturlig, men jeg vil minne om at regjeringsavtalen inngått mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som peker på utfasing – kombinert med stor støtte til Storberget-utvalgets ganske mange radikale forslag – bygger opp under en uro som vi er bekymret for at skader barnehagesektoren. Vi er opptatt av å finne gode løsninger for en mangfoldig barnehagesektor ganske fort, slik at vi slipper den situasjonen vi fort kan ende i nå, nemlig konkurser og enkeltstående barnehager som ønsker å selge, men der det ikke er noen som vil kjøpe, fordi forutsetningen for drift er usikker, og vi vet ikke hvilken framtid vi møter.

Statsråd Tonje Brenna [14:09:58]: Jeg tror dette bildet der små barnehager blir kjøpt opp av større konsern, er et bilde på at finansieringen av de små barnehagene kanskje ikke er god nok.

Jeg tror representanten Jønnes er inne på noe viktig når hun sier at dagens regelverk kanskje ikke tok høyde for hvor raskt og omfattende endringen av sektoren ville være. Derfor er jeg opptatt av at vi får på plass endringer raskt, slik at vi ikke sitter igjen med bare store konsern når vi en dag får på plass en bedre finansieringsordning.

Fra 2014 til 2019 sank andelen selvstendige aksjeselskaper som drev barnehage, fra 24 pst. til 13 pst. Samtidig vokser de store konsernene. Det er ikke noe mål i seg selv å si at vi skal ha en finansiering som ikke gagner de store konsernene, men det er et mål i seg selv å ha et mangfold i sektoren. Det er ikke et mål i seg selv at barnehager ikke skal være private, men det er et mål i seg selv at de private skal være mangfoldige.

Derfor er jeg også opptatt av at vi får en regulering av de private barnehagene som gir legitimitet i befolkningen med tanke på bevilgning av offentlige penger, men jeg er opptatt av at vi får reguleringer som gjør at vi kan sørge for at de små og enkeltstående klarer seg. Jeg er opptatt av at vi får regler for sektoren som gjør at pengene investeres tilbake igjen i barnehager, og jeg er opptatt av at kommunene i større grad enn i dag får muligheten til å være med og påvirke hvordan et velferdstilbud som er så avgjørende, utvikler seg.

I dag er det slik at de private barnehagene er godkjent for alltid når de først er godkjent, og de kan også motta støtte for alltid. Det betyr, i mange kommuner der barnekullene går ned, at det er de kommunale barnehageplassene som forsvinner når barnekullene blir mindre. Det mener jeg utfordrer oss på hvilke muligheter vi gir kommunene til å kjøpe opp private barnehageplasser, hvis det er ønskelig, og der det er fornuftig. Det utfordrer oss på hvordan kommunene kan være med og påvirke finansieringen også av de private barnehagene, fordi det opplagt har mye å si for kommunebudsjettene. Og det utfordrer oss på hele tiden å minne oss selv på at det er et mål å ha en balanse i hvem som tilbyr barnehageplasser, fordi både kommunale og private barnehageplasser skal være – og er – goder for ungene våre og skal være det også i framtiden.

Jeg er helt sikker på at dette ikke er siste gangen vi diskuterer dette i denne salen, og jeg er også helt sikker på at når vi setter oss ned og begynner å jobbe med lovforslag og innretningen av finansieringssystemet, er det bred enighet i Stortinget om hvordan vi skal løse disse tingene framover. Men jeg er likevel glad for at det er flere enn meg som setter pris på at det er litt fart i debatten.

Elise Waagen (A) [14:13:08]: Takk til representanten, som reiser en viktig debatt.

For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at våre skattepenger og foreldrebetalingene nettopp går til et best mulig barnehagetilbud. Jeg er helt enig med min medrepresentant og tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner, som i mai 2018 sa at overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Det ble sagt at regelverket er utdatert. De tilbakemeldingene og de utredningene som vi nå har, viser det samme. Regelverket er ikke tilpasset situasjonen som vi står i i dag, og vi er ikke sikre på – og regelverket bygger ikke opp under – at pengene går til nettopp barna. Regelverket ble laget i en tid da sektoren var under utbygging, nå står vi i en helt annen situasjon.

Tallene taler for seg selv. Private kjeder blir stadig større på bekostning av mangfoldet. De fire største kommersielle barnehagekjedene driver nå hver tredje private barnehageplass. I 2013 drev de hver femte private barnehageplass. De vokser og vokser.

Når det gjelder verbalvedtaket som løftes fram i debatten, om at vi vil utrede en egen nullprofittsmodell, tenker jeg at høringen som komiteen har hatt i dag om finansiering av private barnehager, underbygger dette. De tilbakemeldingene som vi får, er nettopp at stiftelse kanskje ikke egner seg som organisasjonsform for ideelle barnehager – at vi er nødt til å se på hvordan det er mulig å organisere barnehager opp mot tilskuddsformene vi har. Jeg tenker at dette skal man ta helt med ro – at vi utreder for å se hvordan vi kan gjøre dette bedre og enklere for private og ideelle barnehager, er til beste for alle.

Barnehagene utgjør store gevinster for noen private. I løpet av 2019 og 2020 kjøpte utenlandske investeringsfond minst 238 barnehagebygg. På den måten finansierer det offentlige milliardgevinster til private.

Regelverket er utdatert. Det har i lang tid vært behov for å gjøre noe med regelverket. Jeg mener det er kritikkverdig at Solberg-regjeringen på tross av gjentatte vedtak i Stortinget og en rekke utredninger og klare anbefalinger om behov for et oppdatert regelverk, likevel ikke fremmet lovforslag for Stortinget for å sikre et tydeligere og mer vanntett regelverk som sørger for at pengene går til det de skal, nemlig kvalitet for barna.

Det er store variasjoner i sektoren. Noen har store driftsmarginer, mens andre går så vidt rundt. Regelverket og finansieringen må ta høyde for at vi skal ha gode barnehager, enten det er enkeltstående, private, ideelle, kjeder eller offentlige. Vårt utgangspunkt er at vi skal ha gode barnehager for barna uansett hvordan de er organisert.

Vi i Arbeiderpartiet ønsker private barnehager, vi ønsker ideelle barnehager og vi ønsker offentlige barnehager, men vi skal sikre at pengene kommer barna til gode og ikke i privat lomme. Vi skal sikre at vi stiller høye krav til kvalitet, og også at finansieringen følger med.

Jeg er glad for at statsråden er såpass tydelig på at det er behov for endringer i regelverket, og at regjeringen allerede er i gang med arbeidet som Solberg-regjeringen sluntret unna, på tross av at de fikk rapporter på rapporter om at behovet var der ute.

Margret Hagerup (H) [14:17:39]: I mange år har jeg hatt barna mine i det jeg ser på som verdens beste barnehage. Vi har blitt tatt godt vare på, dialogen har vært god, og jeg har vært sikker på at ungene mine har hatt det bra og er rundt trygge voksne. Barnehagen er offentlig, noe jeg egentlig aldri har tenkt over før jeg ble bevisst debatten rundt privat velferd – en debatt som handler for mye om selskapsform og dem som driver, heller enn om kvaliteten og mangfoldet i tilbudet. Det er dessverre en debatt som er preget av ideologi.

Gjennom de siste årene ser en at denne debatten er blitt stadig spissere, og det er tankevekkende å se at SV har fått med seg regjeringen i en ganske radikal retning. I et av verbalforslagene i budsjettforliket blir det sagt at Stortinget ber regjeringen «innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester» – ikke om, men hvordan, og hva som er ulike skattefinansierte velferdstjenester.

Vi står foran en framtid hvor vi blir stadig flere eldre. Det vil stille krav til helse- og omsorgssektoren vår, og på samme måte som vi hadde et barnehageforlik, må vi kanskje spørre oss selv om vi trenger et omsorgsforlik. Da er det fortvilende at det er mange aktører nå som er bekymret for om de går innenfor eller utenfor definisjonene. Er en offentlig, er en privat, er en ideell? Jeg har truffet mange som lurer på det. Nå er det jo egentlig tjenestene vi skal velge, og for AS Norge er det et gode at velferdssamfunnet gir oss gode tjenester til en fornuftig pris, hvor vi kan velge.

Regjeringspartiene vil monopolisere flere tjenester og begrense konkurransen fra private aktører. Det vil gi oss et dårligere tilbud. Faktum er at kommunale og ideelle aktører ikke hadde klart å sikre full barnehagedekning alene uten at det hadde ført til store merkostnader for samfunnet – det er alle enige om – og konkurransen i barnehagesektoren har løftet alle. Samtidig har det gitt oss et mangfold og drevet innovasjonen. Jeg er enig i at det kan være vanskelig å ramme inn konkurranse, men det må da være enda vanskeligere å ramme inn et monopol?

Tidligere ble private aktører kalt privat sektor. I dag snakkes det om velferdsprofitører, et ord som gir kalde gufs tilbake til en tid vi ikke ønsker oss tilbake til. Allikevel er det et ord som vi har tillatt at har fått rotfeste. Hvorfor tillater vi det når vi heller burde snakke om gode tjenester og hvordan vi skal få til det? Sannheten er at vi har et stort behov for velferdsinnovatører for å sikre gode tjenester i framtiden.

Venstresiden vil gjøre det vanskeligere for private barnehager å drive videre. Det kan bli dyrt for skattebetalerne, det kan bli et tap for barna, og ikke minst urimelig overfor de barnehageeierne og barnehagelærerne som trodde de ville bli verdsatt for innsatsen, og ikke stadig bli sjikanert, som vi kan kalle det. Over én av tre private barnehager går allerede i dag med underskudd. Private barnehager får ikke en krone mer i tilskudd enn de offentlige, og flertallet av de private barnehagene – så mange som 95 pst. – har tariffavtaler med fagforeningene om lønns- og arbeidsvilkår. Det er ikke profitt som driver de fleste barnehageeiere, det er et bankende hjerte for barn og barnehagedrift.

Høyre vil bevare valgmuligheten for familiene og det mangfoldet og den kvaliteten private barnehager har bidratt med. Vi er overbevist om at vi sikrer et best mulig barnehagetilbud dersom vi har en miks av private og kommunale barnehager, som lærer av hverandre, stiller strenge krav til kvalitet og antall pedagoger, og fører tilsyn med at pengene brukes på lovlig måte. Vi bør applaudere og berømme dem som tar risiko og legger inn både kapital og innsats for å levere gode barnehagetilbud. Det bør handle mer om tjenestene vi får, ikke hvem som gir dem.

Det er på tide at vi finner sammen i velferdsdebatten, for vi kan ikke begynne å bygge monopoler nå. Vi trenger velferdsinnovatørene, ikke bare i barnehagesektoren, men i andre sektorer også.

Maren Grøthe (Sp) [14:21:58]: I dag går halvparten av ungene i Norge i kommunale barnehager, mens den andre halvparten går i de private. Faktum er at det er nettopp denne kombinasjonen, som kom fram gjennom barnehageforliket, som har sikret at vi i dag har full barnehagedekning.

Vi jobber alle for at vi skal ha gode barnehager, til beste for ungene som skal være der. For nettopp disse ungene er vi ikke tjent med å ha en debatt hvor vi bruker skarpere skyts enn nødvendig. Det er nettopp det som ligger til grunn for at vi i Senterpartiet ønsker en konstruktiv og god debatt for å få forbedret finansieringssystemet for de private barnehagene, istedenfor at vi skal grave oss ned i skyttergravene.

Barnehagene våre er en viktig arena for å gi våre barn og unge en god start på livet. Der kan vi som samfunn ta ansvar for inkludering, integrering og utvikling. Det er der grunnlaget legges. Men i dag er finansieringssystemet en enorm utfordring, både for kommunene og for den enkelte barnehage. Forskjellen i tilskudd er fortsatt 100 000 kr fra høyest til lavest. Én av tre private barnehager går i underskudd, mens vi på den andre siden ser tall på store overskudd og utbytter. Dette skaper debatt, det skaper diskusjon, og det skaper forståelig nok frustrasjon. Vi er alle enige om at det må gjøres endringer.

Vi i Senterpartiet er særlig bekymret for de små, enkeltstående private barnehagene, som opplever økonomisk uforutsigbarhet og økonomisk press, der flere og flere ender opp med å bli kjøpt opp av kommersielle kjeder. Det er viktig at barnehagene reelt er en del av lokalsamfunnet, slik at foreldre og folkevalgte kan kjenne barnehagens ledelse, styret og driften. Vi ønsker ikke en utvikling hvor en stadig større andel av barnehagene kjøpes og eies av kommersielle konsern uten lokal tilknytning. Derfor er det viktig at vi nå framover legger til rette for de små, enkeltstående private barnehagene, så de kan opprettholde sin aktivitet.

Samtidig må vi erkjenne at det er krevende at det spekuleres i at barnehagesektoren blir et investeringsobjekt med mål om profitt, for vi vil jo alle at pengene som går til barnehage, skal brukes på ungene, og at tilskuddene skal komme dem til gode.

De siste årene har denne sektoren vært en gjenstand for debatt, og mange ulike forslag i den ene og den andre retningen. Framover er det viktig for oss at vi finner løsninger som faktisk vil fungere over tid, og som legger til rette for at det skal gå an å opprettholde og drive barnehagene, som utgjør et viktig tilbud over hele landet, uten at dette skal være en gjenstand for å skape store overskudd som ikke kommer barna til gode.

Om vi får et barnehageforlik 2.0 eller ei, vil vi i Senterpartiet stå på for å skape et regelverk og et finansieringssystem som fungerer i praksis, som gir forutsigbarhet for kommunene, for driverne, for de ansatte og ikke minst for ungene og familiene over hele landet.

Marie Sneve Martinussen (R) [14:25:18]: Hver morgen leverer jeg eller samboeren min det aller mest dyrebare vi har, nemlig ungen vår, i en barnehage. Det er en kjempestor tillitserklæring fra oss som foreldre, og det forutsetter at vi kan være helt sikre på at det bestandig er ungenes beste som legges til grunn i driften av barnehagen. Jeg vet at de ansatte i de private kommersielle barnehagene gjør så godt de kan for å gi ungene et godt tilbud innenfor de rammene de har for å utøve yrket sitt, men i veldig mange saker forteller ansatte at de kommersielle eiernes profittmotiv går på bekostning av de ansattes muligheter til å følge pedagogiske opplegg og rammeplaner og dermed også på bekostning av mulighetene de har til å ivareta ungenes lovmessige rettigheter – altså at hensynet til privat berikelse settes foran ungene.

De siste 20 årene har likebehandlingen av ulike private eierformer i barnehagesektoren ført til en enorm framvekst av kommersielle barnehager. Så sent som i forrige uke gikk til og med Anne Lindboe, som hittil har vært leder for de kommersielle eiernes største lobbyorganisasjon, PBL, ut og advarte om at store aktører blir stadig større og får stadig større kontroll over norske barnehager. For barnehagepolitikkens del bekrefter dette det som Rødt har sagt hele veien, at utviklingen i retning av store kommersielle barnehagekonsern går ut over mangfoldet i barnehagesektoren, særlig ut over de ideelle. Nå spises de små, ideelle barnehagene gradvis opp av store, kommersielle kjeder. Konsentrasjonen skjer både gjennom at store aktører kjøper opp enkeltstående AS-barnehager, men også enkeltstående ideelle barnehager. I dag har ikke det offentlige noen virkemidler for å styre eierskapet i den private delen av barnehagesektoren. Det er fritt fram for kjedene å kjøpe opp mindre aktører, og gigantene kan bli større.

Tallenes tale er helt tydelig: Mens de fire største kommersielle barnehagekjedene sto for én av fem private barnehageplasser i 2013, eier de til sammen hver tredje barnehageplass i dag. At dette ikke bidrar til mer mangfold, er åpenbart. Hvis et reelt mangfold i barnehagesektoren skal sikres, trenger vi, mener Rødt, en utfasing av kommersielt motivert eierskap. Mangfoldet sikres mye bedre av private ideelle barnehager, som ofte er frittstående og skapt nedenfra, enn av mektige kommersielle konserner, som eies og styres ovenfra, og som vokser fram gjennom oppkjøp av enkeltstående barnehager.

Høyre driver nok en gang med skremselspropaganda i sin iver etter å beskytte de kommersielle eiernes rett til privat berikelse, og på veien sauser de sammen ideelle og kommersielle barnehager i en eneste stor privat gryte. Privat drift betyr ikke det samme som privat profitt, og det er det som er det viktige. Ved ideell drift er vi sikret at alt overskudd reinvesteres i driften.

Det er ingen som snakker om at private barnehager skal fases ut; det vi snakker om, er at kommersielle barnehager skal fases ut. Hvis kommersielle eiere vil omdanne driften til ideell karakter, er de hjertelig velkomne til å bli værende. Hvis ikke må vi få inn andre eiere, som har lyst til å drive uten å tjene penger til egen berikelse. Barnehagene vil uansett ikke forsvinne. Barna kommer til å være der, lekeapparatene er der, de ansatte er der, og jeg er helt sikker på at omgangssyken følger med.

Vi må slå fast én gang for alle at barnehagen er til for ungene våre, ikke for å være pengemaskin for kommersielle eiere. Rødt er opptatt av mangfoldet av barnehager, og nettopp derfor mener vi det haster å få profittmotivet og kommersielle barnehager ut av sektoren. Kun på den måten kan jeg som mor, vi som foreldre og vi som samfunn være sikre på at offentlige midler og foreldrebetalingen faktisk kommer ungene til gode.

Øystein Mathisen (A) [14:29:57]: Vi har all grunn til å være stolte over den jobben som gjøres i barnehager i Norge, og det vi har fått til innenfor denne sektoren. Hvis vi ser på barnehageforliket, hvor man gikk fra at mange sto i kø og ventet på en mulighet til å få barnehageplass, til at man fikk full barnehagedekning over en periode på 10–20 år, og hvor mye det har betydd for samfunnet å få folk ut i arbeid og for samfunnsøkonomien, er det en kjempegod og viktig investering. Dette er noe vi burde være stolte over å ha fått til i lag.

Vi burde også være stolte over at vi holder en pris som gjør at de fleste har råd, og at regjeringen har tatt prisen ytterligere ned, noe som gjør at flere kan bruke barnehagene.

Vi burde også være stolte over den kvaliteten som både private og kommunale barnehager leverer. Foreldrene er veldig fornøyd, og forskjellen mellom de private og de kommunale barnehagene når det gjelder hvor fornøyd foreldrene er, er liten. Det er noe vi alle burde være glade for. Men at vi skal ha en reell diskusjon – i blant også en litt kraftfull diskusjon – om de private barnehagene, som får 26 mrd. kr fra det offentlige, er både rett og rimelig.

Regelverket på dette området har stått seg over veldig mange år, men trenger nå en oppdatering. Det tror jeg også at den forrige regjeringen var vel klar over. Det ble satt ned flere utvalg. De gjennomførte mange høringer, man fikk innspill, og det har blitt jobbet med og utredet mange tiltak. Men motet sviktet da tiltak skulle settes ut i live og man skulle gjøre reelle endringer for sektoren – det uteble.

Farten på utviklingen har økt. Konserndanningen – at det største blir større – går bare raskere. Hvis vi går tilbake til 2007, var 5 pst. av barnehagene innenfor de største konsernene. Om vi ikke gjør noe og endringen får lov til å fortsette, mener Telemarksforskning at over 50 pst. av barnehagene kommer til å være innenfor noen få og store konserner i 2029. Dette er en utvikling jeg tror de fleste ikke ønsker, og noe som alle snakker om som et problem, men det er vilje til å gjøre de reelle endringene som må til for å innføre et regelverk som endrer på dette. Man må gi rom og mulighet til de lokale leddene i demokratiet vårt til å utøve styring over sektoren.

Det inviteres ofte til å ha en bedre diskusjon om dette og til å snakke mer om kvalitet og mindre om styringsform og eierform. Men for å komme dit må vi ha en reell debatt og et regelverk som oppdateres, og som er i samsvar med den virkeligheten man lever i.

Representanten Hagerup sa at ansatte blir utsatt for sjikane. Det er en ganske kraftig påstand. Jeg har aldri opplevd at de ansatte har blitt tatt inn i denne debatten på en slik måte. Hvis vi skal ha en god debatt om dette, må man evne å se på de vanskelige og utfordrende sidene ved dette uten at man setter de ansatte foran seg på den måten.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:33:33]: Når jeg lytter til statsråden, prøver jeg å skille mellom retorikken som brukes her, retorikken som brukes i media, og hvilke politiske forslag man diskuterer, for det er en stor kontrast mellom en statsråd som her sier at det er ikke et mål å bli kvitt kjedene, men at det er et mål å ha et mangfold, og en statsråd som i gårsdagens Klassekampen sier:

«SV og Raudt slår inn opne dører. Men på innsida av døra står eg med opne armar.»

Mitt poeng er at det er trist at gode barnehager og det offentlig–private samarbeidet, som har vært veldig vellykket de siste 15–20 årene, kan gå tapt fordi Rødt og resten av venstresiden har lyktes med å tegne det jeg mener er et ganske feilaktig bilde av sektoren. Debatten preges av mange uriktige påstander, noe jeg tror kan være ødeleggende hvis målet er å ha et mangfold over tid.

Jeg skal nevne noen av dem: Velferdstjenesteutvalget har gjennomført en grundig utredning av private barnehager. De fant ikke dårligere arbeids- og lønnsvilkår – over 95 pst. har tariffestet lønn og pensjon. De fant heller ingen superprofitt.

Mange av de tallene og rapportene som brukes i debatten for å utfase private barnehager, er gamle tall fra før vi innførte pedagognormen og bemanningsnormen og i hvert fall fra før pensjonspåslaget ble redusert. Sannheten er at marginene har krympet kraftig hvis man ser på endringene fra de siste 3–5 årene. Flere enn én av tre private barnehager går også med underskudd. Det er særlig de enkeltstående barnehagene som rammes av disse ganske flate kuttene.

Venstresiden skiller heller ikke mellom utbytte og overskudd i debatten. Det brukes om hverandre ganske bevisst, selv om det åpenbart er en vesensforskjell. Hvis man har overskudd, er det noe mange barnehager bruker til å investere neste år eller i årene framover for f.eks. å pusse opp bygg eller satse på mer kompetanse. Det er en viktig sikkerhetsventil.

I debatten unngår også venstresiden å skille mellom fortjeneste fra å drive barnehage og fortjeneste fra salg av eiendommer, selv om vi vet at hovedårsaken til at noen har tjent gode penger i sektoren over de siste 10–15 årene, har vært økning av eiendomspriser. Sist jeg sjekket, har ikke det gått på bekostning av barna. Så kan det godt være, når man ser tilbake på barnehageforliket, at det var uklokt å gi f.eks. billige lån over Husbanken til flere barnehager i ønsket om å bygge opp et så viktig velferdstilbud. Men det er ikke en aktuell problemstilling nå, for private barnehager får ikke én krone mer i tilskudd enn de offentlige, og det er en begrensning i barnehageloven av hvor stort overskudd barnehagene kan ha. Når vi nå får et økonomisk tilsyn med de private barnehagene, kan vi også sikre at den loven følges.

Jeg sier dette fordi jeg opplever at det må legges et riktig faktagrunnlag til grunn for å diskutere hva man nå skal gjøre, for å sikre at også enkeltstående barnehager kan drive godt i en så viktig sektor. Jeg vil også si at det å bruke lovbrudd i enkeltbarnehager til å stemple alle private barnehager, åpenbart er en ganske vellykket strategi, men det er ikke en riktig måte å framstille sektoren på.

Jeg mener at Storberget-utvalget har gått for langt i å adoptere denne virkelighetsforståelsen. Det de i realiteten foreslår, er å gi kommunene full frihet til å kutte i tilskudd og i varigheten av tilskudd til barn i private barnehager og dermed 1) gjøre det helt uforutsigbart for private og ideelle barnehager å drive og 2) gjøre det slik at den private barnehagen blir nærmest verdiløs i markedet. Når kommunene da skal få forkjøpsrett til å kjøpe opp disse barnehagene til markedspris, vel vitende om at markedsprisen har blitt veldig lav, er det en måte å sette kroken på døren for mange private barnehager.

Jeg skulle ønske at statsråden kunne vært tydelig på at dit går ikke regjeringen. Det ville sikre forutsigbarhet for mange barnehager som er bekymret for disse forslagene, og som opplever at de ikke tør å ta opp lån for f.eks. å pusse opp en barnehage. En barnehage jeg besøkte på Nordstrand, tør ikke gjøre noe i påvente av hva som kommer til å skje i forbindelse med oppfølgingen av Storberget-utvalget.

Høyre er for åpenhet om økonomi og kvalitet. Det er derfor vi skal ha et økonomisk tilsyn. Vi er for å stille strenge kvalitetskrav. Vi er positive til å se på finansieringsmodellen, slik at det blir lettere å drive enkeltstående barnehager. Jeg mener også at det bør tydeliggjøres i tilskuddsberegningene til kommunene hva de private barnehagene skal få av tilskudd, da det er mange enkeltstående barnehager som mener at det også er veldig uforutsigbart. Jeg mener også at det bør være mulig for en kommune å satse ekstra på noen barnehager uten at alle private barnehager skal få mer i tilskudd.

Så det er åpenbart behov for å se på endringer, men jeg er ikke villig til å sette tusenvis av gode barnehageplasser på spill for å hindre at noen kan risikere å tjene noen penger, når vi har så strenge kvalitetskrav. Jeg skulle ønske at det var det alle partiene i denne salen fokuserte på.

Kari-Anne Jønnes (H) [14:38:50]: Jeg vil takke for en god debatt. Takk til statsråden for gode innlegg, og takk til alle andre som har bidratt i debatten med stort engasjement.

Jeg er veldig glad for at denne debatten om barnehager vekker engasjement, for det fortjener den. Barnehagene er veldig viktige i vårt samfunn. Løsningen er ikke å gjøre det nærmest umulig å drive private barnehager i kommune etter kommune. Løsningen er å sikre bedre rammevilkår for enkeltstående private barnehager. Det hører jeg at vi er ganske enige om, i hvert fall prøvde jeg å høre det da statsråden snakket. Klarer vi det, tar vi vare på mangfoldet og valgfriheten for barn og foreldre, samtidig som vi bidrar til at det offentlige får konkurranse på kvalitet og utvikling, og det er positivt.

Det er også positivt at vi opprettholder viktige arbeidsplasser i hele landet. Så lenge vi har strenge krav til kvalitet og har et godt tilsyn, er det ikke noe problem at folk som tar risiko, har mulighet til å tjene penger dersom de lykkes. Alternativet er dårligere tjenester og mindre mangfold og kapasitet over tid.

Det viktigste for Høyre er ikke hvem som eier og driver barnehagen. Det er at alle barn kan gå i barnehagen, at de foreldrene og barna som bruker barnehagene, er fornøyd, at kvaliteten er god, at barna er trygge, og at det offentlige tar regningen. Samtidig er vi opptatt av å stille krav om at private aktører er åpne om økonomi og eierskap, god kvalitet og gode arbeidsvilkår.

I 2021 brukte Oslo og Bergen kommuner til sammen omtrent én milliard kroner på å kjøpe opp private barnehager til kommunalt bruk. Dette er penger som kunne gått til nye lekeapparater, flere pedagoger eller økt kvalitet. Det er penger som kunne gått til at flere ettåringer hadde barnehageplassen klar eller til billigere barnehager for lavinntektsfamilier. Isteden gikk pengene til å binde opp eiendomsinvesteringer i kommunen. Jeg spør meg om det er god bruk av offentlige midler, og jeg er ganske sikker på at svaret er nei.

Den kampen som foregår nå, er en ideologisk kamp som barna taper på, og som reduserer folks valgfrihet. Men takk for en god debatt.

Statsråd Tonje Brenna [14:41:20]: Det er riktig at jeg i Klassekampen i går sa at SV og Rødt slår inn åpne dører, og at jeg står med åpne armer på innsiden. Det gjør jeg også hvis Høyre velger å slå inn åpne dører og være med på å diskutere det jeg opplever at vi er enige om, nemlig at vi trenger noen innstramminger eller – hvis det passer bedre for enkelte partier å kalle det det – oppdateringer av et regelverk som er laget for en sektor som så helt annerledes ut den gangen reglene ble laget.

I Finansavisen 20. desember i fjor kunne vi lese at Norlandia, Læringsverkstedet og Trygge Barnehager til sammen har solgt barnehageeiendom til utlandet for litt over 14 mrd. kr de siste 18 månedene. Jeg tror heller ikke barnehagesektoren og de som driver private barnehager, er tjent med at det er fokuset på debatten om private barnehager.

Mitt mål er at barnehagene skal være en fullverdig del av utdanningsløpet. Derfor skal vi stille tydelige krav til kvalitet, vi skal stille tydelige krav til arbeidsvilkår, og vi skal ha stor respekt for pedagogisk frihet og utvikling. Og nettopp derfor, fordi kvaliteten skal være i fokus, fordi foreldrene skal være trygge, fordi vi alle skal vite at uavhengig av hva det står på logoen til den bygningen vi leverer ungene våre i, har ungene våre det godt, og at de som driver barnehager, har gode vilkår, trenger vi å endre reglene. For det er ikke bra for legitimiteten til de politiske rammene rundt barnehagene at vi diskuterer dette i det uendelige, og det er heller ikke bra for det jeg opplever at vi i Stortinget har et ønske om å fokusere på, nemlig på kvalitet i alle barnehager. Dermed mener jeg det er riktig at vi gjør de endringene så raskt vi kan for å komme videre i en veldig viktig debatt om hvordan det skal være å gå i barnehage i Norge.

Vi har mange ideelle enkeltstående konsernbarnehager, vi har ideelle konsernbarnehager, vi har mange ulike varianter av barnehager som gjør en stor jobb hver eneste dag. Mitt mål og Stortingets mål, sånn jeg oppfatter denne debatten, er at det må være barnehager som driver med rimelig overskudd og margin, for la oss heller ikke være naive: Man må kunne ta ut lønn hvis man driver en privat barnehage, hvis det er det man jobber med.

Noe av utfordringen er nettopp dette med innovatører, som jeg opplever at flere av representantene her er opptatt av. Det å drive innovasjon, det å etablere en barnehage i dag, er nærmest umulig, både fordi konsernene har blitt så store, og fordi det allerede er sånn at det ikke er behov for flere plasser. Det betyr at de barnehagene som ender opp med å ha for få barn, strever med å få det til å gå rundt og blir kjøpt opp av de store konsernene.

Jeg setter pris på en god debatt. Jeg gleder meg til å legge fram forslag for Stortinget og ser fram til felles innsats for økt kvalitet for alle barn i alle barnehager.