Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:51:47 ] (ordfører for sakene):
Det er viktige forslag som blir tatt opp her av Rødt. Det som er
sammenhengen, er at de forslagene i stor grad er hentet fra NOU 2021: 9,
Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv, som hadde høringsfrist den
1. november i fjor.
Det som nå skjer
i departementet, er at departementet går gjennom høringsinnspillene.
Derfor er en enstemmig komité, med unntak av Rødt, enig i at en
bør avvente en helhetlig gjennomgang fra departementet før en går
inn i de konkrete sakene. Det er kortversjonen av hvordan denne
saken står. Det er en felles erkjennelse i komiteen at dette er
et tema som en må gå grundig inn i. Derfor har utvalget – som er
ledet av Jan Fougner, og som altså framla NOU 2021: 9 – gått grundig
inn i det.
Utvalget har også
gått grundig inn i et av de forslagene som Rødt fremmer, nemlig
det som handler om § 1-8 i arbeidsmiljøloven, om å definere arbeidstaker-
og arbeidsgiverbegrepet. Det har ikke minst blitt viktig i det siste,
når vi ser at virksomheter som tidligere hadde egne ansatte, nå
holder seg med arbeidsfolk fra andre selskaper, men hvor det opprinnelige
selskapet i praksis har styringsrett over de arbeidsfolkene, og
dermed forsøker en å unndra seg pliktene knyttet til den styringsretten
som en i praksis har. Det er et av de forslagene som Rødt tar opp,
men som er grundig vurdert i utvalget – et spørsmål som er meget
krevende å løse, og det understreker ytterligere behovet for å se
dette i sammenheng.
Ellers vil jeg
på Senterpartiets vegne si at det her refereres til den norske modellen.
Når det gjelder den norske modellen, vil jeg henlede oppmerksomheten
til hva det er som er kjernen i den. Kjernen i den norske modellen
ble etter Senterpartiets vurdering etablert ved kriseforliket i
1935, da Bondepartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen om at Stortinget
skulle sette rammer for markedskreftene, og Stortinget skulle kunne
styre innholdet i den private eiendomsretten. Det er det som nå
blir satt under press på stadig flere områder gjennom EØS-avtalen,
hvor Stortinget fratas mulighet til å styre de store linjene i politikken
– altså styre linjene slik at det norske folk får trygghet, for
det er det som er kjernen i den norske modellen: de folkevalgtes
mulighet til å styre markedskreftene og styre innholdet i den private
eiendomsretten.
Dette temaet går
videre inn på ansettelsesforhold i arbeidslivet, og det er Senterpartiets
vurdering at vi er nødt til å peke ut en veldig klar og tydelig
kurs på at Norge skal holde seg med arbeidsfolk sjøl. Derigjennom
må vi styrke lønns- og arbeidsvilkårene for de mange praktiske yrker
der vi i dag er avhengige av gjestearbeidere. Vi er nødt til å styrke
utdanningssystemet vårt slik at interessert ungdom kan utdanne seg
til eksempelvis malere, murere, slaktere og helsefagarbeidere, og
disse yrkene må få en status som gjør at de blir attraktive. Vi
er også nødt til å ha et velorganisert arbeidsliv, noe som er en
forutsetning for et trygt familieliv.
Senterpartiets
vurdering er at vi skal fase ut bemanningsselskapene over tid og
erstatte dem med vikarbyråer som også kan stå for arbeidsformidling.
Men jeg vil understreke til slutt at det vi skal gjøre, skal til
enhver tid dekke opp behovet for arbeidsfolk på en slik måte at
arbeidsgiver og andre kan få gjort det arbeidet som en trenger i
Norge. Det er en krevende jobb, og derfor er innstillinga slik den
nå foreligger.
Trine Lise Sundnes (A) [10:57:11 ] : Min farmor bodde som barn
i Øvre Vaskegang her i Oslo sentrum, rundt svingen ned mot Akerselva
ved legevakten, som de fleste kanskje vet hvor er. Dit kom fiffens
tjenere og leverte tøyvasken til husholdet de jobbet for. Jeg kan bare
tenke meg hvordan vasken ble utført, og hvor hardt arbeidet var
for en nybakt mor med ungen på armen. I kirkeboka fra Vaterland
kirke står min oldefar oppført som løsarbeider. Det er heldigvis
ikke dagens arbeidsliv, takket være fagbevegelsens innsats, fulgt opp
av Arbeiderparti-regjeringene i etterkrigstiden med en fornuftig
regulering som bygger oppunder faste ansettelser og utstrakt bruk
av partssamarbeid.
Her til lands
har vi levd med vikarbyråer siden 1965, da Manpower etablerte seg
i Norge. Fra 1971 ble det forbudt å drive virksomhet som går ut
på å stille egne tilsatte til disposisjon for en oppdragsgiver,
bortsett fra i kontor- og butikkyrker, som har hatt lovlig innleie
i over 50 år. Den gang var forbudet motivert i mangelen på faglært
arbeidskraft da utbyggingen av oljeindustrien begynte. Utleiefirmaer
rekrutterte arbeidskraft fra bestående bedrifter. De kunne tilby
ansatte bedre betalt, og bedriftene ble tvunget til å leie inn arbeidskraft
for å få utført oppdragene, til en høyere pris. Naturlig nok var misnøyen
stor blant ansatte. Ved noen verft var det sågar aksjoner for at
de fast ansatte skulle oppnå samme lønnsbetingelser som de innleide.
I dag er det motsatt.
Innleide arbeidstakere, i stor grad fra Øst-Europa, utnyttes og
underbetales, og selv med EUs likebehandlingsdirektiv, hvor en arbeidsgiver og
oppdragsgiver ikke kan forskjellsbehandle lønnsvilkår og goder mellom
arbeidstakere og innleide, gir likevel utstrakt bruk av innleie
uønskede effekter. Det er åpenbart for meg at ved EU-utvidelsen
som ga Norge tilgang til et enda større arbeidsmarked, burde det
vært fulgt opp av et større ansvar og forpliktelser for bedrifter og
virksomheter som benytter seg av innleie. Det har vært en betydelig
vekst i bruken av innleide fra bemanningsforetak de siste ti årene,
og selv om bruken har avtatt noe på bakgrunn av pandemien, er det
ikke tvil om at regelverket må skjerpes inn og sørge for at bedrifter igjen
tar arbeidsgiveriet sitt på alvor gjennom faste ansettelser framfor
innleie.
Det trygge, seriøse
og organiserte arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører
på jakt etter rask profitt, på bekostning av arbeidsfolk. Det bidrar
til økende forskjeller, det svekker den norske modellen, og det
svekker rekrutteringen til viktige yrker. Noen bransjer peker seg
ut.
Jeg er glad for
at regjeringen er godt i gang med Hurdalsplattformen og arbeidet
med reguleringer som kommer utnytting av arbeidsfolk til livs. Oppfølgingen av
Fougner-utvalget, Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv,
er godt i gang. Mange av forslagene utvalget har kommet med, er
sammenfallende med Arbeiderpartiets ønske om en storrengjøring i
arbeidslivet. De har gjort en grundig jobb, og mange av forslagene
fra utvalget bør ses i sammenheng. Det var også den entydige tilbakemeldingen
fra dem som deltok på høringen om Rødts representantforslag. De
ville vente på regjeringens forslag.
Det er gledelig
at Rødt har satt seg godt inn i både Arbeiderpartiets program og
Hurdalsplattformen. Når vi allikevel velger ikke å støtte representantforslaget
fra Rødt, handler det om respekt for de demokratiske prosessene
som er både varslet av regjeringen og igangsatt. Det er nesten blitt
litt som forut for de årlige lønnsoppgjørene. En vet at det snart
er lønnsforhandlinger og påske når Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri
er ute og varsler at i år er det ingenting å gi. På samme måte vet
en at så snart noen i regjeringen varsler at det jobbes med en sak,
så kommer Rødt med et representantforslag ved første mulige anledning.
Det er litt spesielt, men dog ikke overraskende at det er Rødts
metode. De gikk tross alt til valg på ikke å søke regjeringsmakt.
Faktisk kan en få inntrykk av, når en ser på mengden av representantforslag
fra Rødt, at de mener regjeringen kun er et unødvendig forsinkende
ledd.
Vi bør være forsiktige
med å forsere de demokratiske prosessene vi er så stolte av i dette
landet. Vårt standpunkt har bred støtte blant arbeidslivets parter.
Derfor står også Arbeiderpartiet på trygg grunn når vi ikke støtter
representantforslaget fra Rødt, men avventer den igangsatte prosessen
og forslaget fra regjeringen.
Aleksander Stokkebø (H) [11:02:24 ] : I Norge skal vi ha et
anstendig arbeidsliv, med et sterkt trepartssamarbeid og hele og
faste stillinger som den soleklare hovedregelen. Når arbeidslivet
er i endring, må vi vurdere hvordan reglene kan tilpasses den nye
hverdagen, sånn at næringslivet får vokse og arbeidstakerne får
tryggheten de trenger og fortjener.
I Fougner-utvalget
er det mye som er verdt å diskutere, bl.a. om en skal utvide arbeidsgiver-
og arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, og om det skal lovfestes
en gjennomskjæringsregel. Høyre går inn i dette arbeidet med et
pragmatisk og åpent sinn for å finne løsninger. Dette er samtidig
altfor viktige spørsmål til at vi bør behandle dem stykkevis og
delt, som forslaget fra Rødt legger opp til. De bør behandles under
ett når regjeringen kommer tilbake med sin oppfølging av utvalgets
arbeid.
Selv om det er
mye som er verdt å diskutere, er det noen forslag vi bare ikke kan
gå med på. Rødts ønske om å forby bemanningsbransjen er et slikt.
Her snakker vi altså om – i det store og hele – seriøse små og store
bedrifter som hjelper næringslivet med å skaffe riktig kompetanse,
og som hjelper arbeidssøkere med å få en fot innenfor arbeidslivet,
seriøse selskaper som har arbeidsgiveransvar og ivaretar den ansattes
rettigheter, og påser at arbeidsforholdene er innenfor spillereglene
i arbeidslivet.
I forrige uke
kunne vi lese om Christoffer fra Bodø som var fire år i Nav-systemet
uten arbeid. Etter tips fra en venn kontaktet han et bemanningsbyrå,
og nå er han på vei mot fagbrev og fast jobb som tømrer. Vi trenger flere
sånne suksesshistorier. Derfor er vi bekymret når arbeidsministeren
og Rødt tar på seg de ideologiske skylappene og går til kamp mot
den seriøse bemanningen og innleien i stedet for å takle de useriøse.
Det vil vi advare mot. Svært mange sektorer er avhengig av innleie for
å få virksomheten til å gå rundt. Industrien, helsetjenesten og
bygg- og anleggsbransjen er eksempler. Samtidig utgjør innleie kun
et sted mellom 1,7 og 1,9 pst. av den totale arbeidsstyrken. Heller
enn å forby dem som driver seriøst, må vi ta dem som er useriøse.
For å ta de useriøse
er kontroll og bedre håndhevelse av reglene den viktigste løsningen,
og på Høyres vakt gjorde vi nettopp det. Vi strammet inn regelverket
og avskaffet de usosiale nulltimerskontraktene. Vi gjorde det krystallklart
at arbeidstakeren har krav på fast ansettelse, reell stillingsprosent,
lønn mellom oppdrag og tidsangivelse for når en skal jobbe. Vi innførte
bedre kontroll, og vi innførte å styrke a-krimsentrene. Vi tok sklitakling
på de useriøse.
I Norge skal vi
ha et anstendig arbeidsliv, med et sterkt trepartssamarbeid og med
hele og faste stillinger som den soleklare hovedregelen. For å få
til det må vi fortsette arbeidet fra Høyres vakt, og vi ser fram
til samarbeidet i komiteen for et trygt og seriøst arbeidsliv.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:06:29 ] : Midlertidig ansettelse
har nærmest blitt et skjellsord på norsk venstreside, men det finnes
et mylder av ulike tilknytningsformer til arbeidslivet. Noen jobber
deltid, noen jobber heltid, noen er innleid, noen starter med midlertidig
ansettelse, andre ikke. Det betyr ikke at arbeidslivet har blitt
råere eller mer brutalt. Arbeidstakerrettighetene er sterke i Norge.
Forskjellene er små, og midlertidighet og innleie er unntaket, ikke
regelen i norsk arbeidslivspolitikk. Det er bra, og sånn mener vi
at det skal være. Vi ønsker ikke bedrifter som baserer seg på innleie,
og som undergraver arbeidsgiveransvaret. Innleie er ment for å ta
toppene.
I de to sakene
foreslås flere ting, bl.a. et geografisk forbud mot innleie. Å lage
forskjellige regler basert på noen av de gamle fylkene er underlig,
og det vil alltid bli en diskusjon om hvor den grensen kommer til
å gå. Skal det være forbudt i Larvik og tillatt i nabokommunen Porsgrunn,
som ligger i samme fylke, slik forslagsstillerne vil? Da mener vi
at det er bedre ikke å ha et sånt geografisk forbud.
Forslagsstillerne
mener også at det offentlige skal ta et større ansvar for arbeidsformidling.
Fremskrittspartiet har ikke noe imot et mangfold i arbeidsformidling
så lenge det er seriøst, lovlig og ordentlig. Det er ikke sånn at
bare fordi det er en statlig oppgave, blir det bedre. Bemanningsbransjen
er i all hovedsak en seriøs bransje som bidrar til å skaffe næringslivet
arbeidskraft. Hvis en bedrift ønsker å benytte seg av det tilbudet,
vil ikke vi nekte dem det.
Det vi imidlertid
må gjøre, som Fremskrittspartiet har vært opptatt av lenge, er å
ta dem som driver useriøst og ulovlig. Vi har vært med på en rekke
tiltak for å gjøre det, ikke minst opprettelsen av flere a-krimsentre,
en betydelig styrking av Arbeidstilsynet og å gi muligheten for
at sektorer snakker med hverandre og deler informasjon for å ta
de useriøse. Vi kommer til å fortsette det arbeidet, men vi kommer
ikke til å gå med på de radikale skrittene som det tas til orde
for i dette enkeltforslaget, og vi vil ikke gjøre det stykkevis
og delt.
Det pågår nå et
arbeid, og vi ser fram til det. Vi ønsker å se det helhetlig og
følge opp Fougner-utvalgets arbeid. Ellers merker jeg meg at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå folder sine hender og
ikke gjør noe i saker de tidligere har vært høye og mørke i. For
eksempel er Rødts forslag nr. 4 så å si identisk med det Senterpartiet
og SV selv stemte for i juni 2020, i Prop. 61 LS for 2019–2020.
Jeg er glad for at et stort flertall stemmer ned de enkeltforslagene
som kommer i dag.
Kirsti Bergstø (SV) [11:09:42 ] (komiteens leder): Som saksordføreren
påpekte i sitt innlegg, er det flere viktige spørsmål for arbeidslivet
og for arbeidsfolk som løftes i forslagene som er fremmet i dag.
Nettopp fordi det er så avgjørende spørsmål, er det leit at forslagsstillerne
har valgt ikke å lytte til de samlede innspillene som kom da komiteen
hadde høring om forslagene. Det var en samlet arbeidstakerside og
også arbeidsgiverside som presiserte at de foreslåtte endringene
i representantforslaget må ses i sammenheng med de varslede forslagene
og endringene fra regjeringen, for å sikre et godt og grundig lovarbeid
og en god behandlingsmåte.
Til behandlingen
i dag ligger forslag som er lagt fram av Fougner-utvalget, men forslagene
som behandles, ble fremmet før høringsfristen til Fougner-utvalget
var gått ut, og behandlingen skjer altså før innholdet er vurdert og
eventuelt justert etter innspill fra partene i arbeidslivet. Det
er etter SVs syn ikke en god måte å drive lovarbeid eller samarbeide
med partene i arbeidslivet på. Særlig viktig er det å lytte til
de berørte forbundene, som vet hvor skoen trykker, og som organiserer
dem som er mest utsatt. Deres tilbakemelding har vært veldig tydelig,
nemlig ønsket om å behandle spørsmålene på en grundig måte. Det
har SV lyttet til. Derfor er vår stemmegivning i sakene som behandles
i dag, ikke nødvendigvis uttrykk for hva vi mener politisk, men
for at vi ønsker at Stortinget skal behandle disse sakene under
ett og på en nødvendig god måte, for også å sikre tilbakemeldinger og
vurderinger fra de berørte, som partene i arbeidslivet.
Regjeringen har
varslet at dette er saker som skal komme, og at det er et arbeid
som skal følges opp. Det er også varslet en større sak knyttet til
innleie i arbeidslivet og regulering. Fra SVs side ser vi fram til
å gripe fatt i det arbeidet. Vi forskutterer på ingen måte noen
enighet, men vårt utgangspunkt bør være kjent, og det er også fremmet
flere ganger tidligere. SV ønsker å avvikle bemanningsbransjen.
Helt fra starten har SV tatt til orde mot den liberaliseringen og
det frislippet som har gitt veldig alvorlige og negative konsekvenser
for arbeidslivet og for tryggheten til arbeidsfolk.
Vi ser i dag at
det er et problem at fast ansatte erstattes av innleid arbeidskraft,
og vi ser at den voldsomme løsarbeiderimporten har ført til press
på lønns- og arbeidsvilkår og truer viktige fagområder, som for
murere og malere. Vi ser også at den voldsomme veksten og bruken
av innleid arbeidskraft i både bygg og anlegg, industri og velferd
er med på å forhindre nok ansatte i velferden og legger et voldsomt
press på forholdene for de tillitsvalgte og deres lønns- og arbeidsvilkår,
som i sum er viktig trygghet.
Den kommersielle
bemanningsbransjen står i sterk kontrast til målet om et godt og
organisert arbeidsliv med trygghet og faglighet. Likevel: Nettopp
fordi situasjonen er så alvorlig og utfordringene er så store, ønsker vi
et grundig og helhetlig arbeid på dette feltet. Vi vet at vi har
et nytt flertall på plass. Vi har en regjering som har erkjent utfordringene,
og som nå må komme med løsningene. Jeg vil legge til at lovarbeid
er et avgjørende og viktig redskap for tillitsvalgte i deres virke,
og det er også en del av grunnen til at SV stemmer som vi gjør i
dag. Vi ser fram til en grundig, en helhetlig og en skikkelig behandling
av avgjørende spørsmål for arbeidsliv og arbeidsfolk.
Mímir Kristjánsson (R) [11:14:50 ] : Einar Gerhardsen sa i
sin tid at den største bragden til den norske arbeiderbevegelsen
var at ingen arbeidsfolk lenger trengte å stå med lua i hånden,
men at de kunne rette ryggen og se sjefen inn i øynene. Slik er
det i store deler av det norske arbeidslivet, men i én bransje er
det andre tilstander som gjelder. I én bransje blir arbeidsfolk
systematisk snytt for lønn, i én bransje opplever arbeidsfolk gjentatte
ganger å bli fortalt at de plutselig ikke får betalt neste uke likevel,
og i én bransje kan man bli byttet ut så fort man stiller kritiske
spørsmål. Jeg snakker om bemanningsbransjen – en bransje som er
løftet fram for å gi bedriftene fleksibilitet på bekostning av fleksibilitet i
livet til dem som jobber der. Den fleksibiliteten som bedriftene
får, går ut over tryggheten og fleksibiliteten til de menneskene
som skal gjøre disse jobbene.
Bemanningsbransjens
selvbilde er stort. Den ser på seg selv som en inngangsbillett til
arbeidslivet. Men den fortellingen tåler ikke et møte med virkeligheten.
Situasjonen for de ansatte i norske bemanningsselskaper er jo ikke
at de får fast jobb, men at de blir avspist med lavere stillingsbrøker
enn det de faktisk jobber, og at de har dårligere sikkerhet for
inntekt og jobb enn dem som jobber i arbeidslivet for øvrig.
Hvis man snakker
med organisasjonsarbeiderne som organiserer østeuropeiske arbeidsfolk
her i byen og andre steder i Norge, er det en ganske trist historie
de forteller. De forteller om bemanningsselskaper som systematisk
snyter sine ansatte for overtidsgodtgjørelse. De forteller om at
20 ansatte i et større bemanningsselskap i disse dager kjemper for
å få utbetalt i underkant av 1 mill. kr for overtidsarbeid. De forteller
at det er helt vanlig på kort varsel å måtte avspasere uten lønn,
og avspasering skjer ikke etter avtale mellom ledere og ansatte,
som i det ordinære arbeidslivet – nei, avspaseringen skjer når bemanningsselskapet
ikke har oppdrag til de ansatte og dermed tvinger dem til å være
uvirksom og ikke få lønn. Det er helt vanlig – forteller de – at
man har en mye lavere stillingsbrøk i de ansettelsesavtalene man har
i bemanningsbyrået, enn det man faktisk jobber, fordi byråene sikrer
seg mot å måtte betale for mye mellom oppdrag.
Alt dette er stikk
i strid med loven, som skal sikre forutsigbarhet og likebehandling.
Felles for de bedriftene jeg har nevnt nå, i anonymisert form, er
at de er medlemmer av NHO Service og Handel, og dermed er en del av
den seriøse bemanningsbransjen. Så når representanten Stokkebø og
Høyre snakker om at de satte inn en sklitakling på de useriøse aktørene
i bemanningsbransjen, vil jeg påstå at de verken har truffet mann
eller ball, men tvert imot at bemanningsbransjen har fintet dem på
baken og beveget seg enkelt videre for å sette ballen i åpent mål.
Man skulle tro at alle stortingspartier ville distansere seg fra
en slik bransje, men dessverre er det – selv om det kommer mange
gode signaler fra regjeringen – bare Rødt og SV som vil forby bemanningsbransjen
slik den er i dag.
Mange regler er
blitt strammet inn for bemanningsbransjen, men til tross for alle
disse lovarbeidene ser vi at bemanningsbransjen viser en enorm kreativitet
og innovasjonskraft når det kommer til å lure seg unna offentlige
påbud og regler. Det er akkurat derfor vi tror at vi er nødt til
å gjøre noe mer grunnleggende med problemet og skaffe oss en annen
måte å drive arbeidsformidling på her i landet.
Bemanningsbransjen
er ikke bare et problem for dem som jobber der, den er et problem
for samfunnet vårt også. Hvis vi som samfunn ikke lenger er i stand
til å utdanne fagfolk, som murere og malere, hvis ingen lenger søker
seg til disse yrkene, hvis vi i Norge ikke lenger er i stand til
å bygge våre egne hus, men er helt avhengige av hele veien å hente
inn pendlerarbeidskraft fra andre land på siste avgang med Wizz
Air, hvis det er virkeligheten i den norske økonomien, er Norge
et veldig sårbart land den dagen det oppstår problemer, som vi ser nå,
under pandemien.
Det er flere sektorer
som mangler arbeidskraft nå, og det er mange som lurer på hva alternativet
til bemanningsbransjen skal være. Jeg tør minne om at det før år 2000
ikke var privat arbeidsformidling i Norge. Før år 2000 løste man
disse problemene på andre måter, og det var mulig å bygge hus og
skip og drive andre typer virksomhet i Norge før år 2000. Det bygget
vi står i nå, ble bygget helt uten bemanningsbransjen.
Alternativet til
bemanningsbransjen er tre ting: Det første er en offentlig arbeidsformidling,
det andre er utleie mellom produksjonsbedrifter, og det tredje,
som jeg vil avslutte med, og som jeg tør å minne denne salen og norske
bedrifter om, er at det ikke er ulovlig å ansette folk i Norge.
Norske bedrifter som skal ha arbeid gjort, må basere seg på å ansette
folk selv og ikke leie dem inn fra private bemanningsfirma.
Presidenten: Presidenten
vil anta at representanten fra Rødt vil ta opp sine forslag i sakene.
– Det gir representanten Mímir Kristjánsson tommelen opp til, og
dermed er forslagene tatt opp.
Statsråd Hadia Tajik [11:20:19 ] : Det er mykje i desse forslaga
som eg er einig i. Noko er allereie lagt fram, slik som det å fjerna
den generelle tilgangen til å bruka mellombelse tilsetjingar, som
òg var eit tema i Fougner-utvalet. Noko er under arbeid, slik som
innstrammingar i bruken av innleigd arbeidskraft og andre delar
av oppfølginga av Fougner-utvalet.
Det er på ingen
måte ei nyheit at Arbeidarpartiet og Senterpartiet er opptekne av
desse sakene. Òg i opposisjon har me vore avgjerande pådrivarar
og dagsordensetjarar. Me forhandla f.eks. fram innstrammingar i
bruk av innleigd arbeidskraft allereie i 2018, saman med andre parti,
så i den grad partiet Høgre føler at dei har teke ei sklitakling
på delar av bransjen, er det nok fordi Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og andre parti har peikt og sagt: Der er ballen, gå og ta han –
og slik har sørgt for at det har vore eit fleirtal på Stortinget
som har støtta opp om det.
Det har vore ein
betydeleg vekst i bruken av innleige frå bemanningsføretak dei siste
tiåra. Innleige som fortrengjer faste tilsetjingar, skaper auka
forskjellar i arbeidslivet, det skaper utryggleik hos folk, og det
har hatt ei rekkje negative konsekvensar både for den enkelte og ikkje
minst på samfunnsnivå. Regjeringa ønskjer difor å stramma inn på
bruken av innleigd arbeidskraft. Eg opplever at det er ein veldig
tydeleg politisk forskjell i forhold til høgresida, at dei rett
og slett ikkje forstår det omfanget som innleige har fått i enkelte
bransjar, og kor avgjerande det no er å stramma inn på dette for
å sikra at det er faste og direkte tilsetjingar som i større grad
er norma òg der.
Departementet
jobbar med fleire forslag på dette området. Det er offentleg omtalt
at det bl.a. er snakk om at me vurderer eit mogleg forbod mot innleige
for byggenæringa i Oslofjord-området, fastsett i forskrift, at me ser
på å ta vekk at arbeidsmiljølova opnar for innleige når arbeidet
er av mellombels karakter, ei tydeleggjering av grensa mellom innleige
og entreprise og ei godkjenningsordning for bemanningsføretak.
Eg er oppteken
av at me skal finna gode løysingar på dette området. Difor har departementet
hatt fleire møte med partane i arbeidslivet for å belysa konsekvensane av
aktuelle tiltak. Dei forslaga vil etter kvart verta sende på høyring
som vanleg.
Regjeringa vil
òg styrkja etterlevinga av innleigeregelverket ved å innføra kollektiv
søksmålsrett igjen. Det er noko me ser fram til å leggja fram for
Stortinget om ikkje altfor lang tid. Kartleggingar tyder på at det
skjer brot på reglane om innleige for bemanningsføretak i delar
av arbeidslivet, og at det er vanskeleg for arbeidstakarane å følgja
opp den typen brot. Høyringsfristen er gått ut, og eg kjem til å
fremja forslaget om saka ganske snarleg.
Når det gjeld
forslaget om styrkt offentleg arbeidsformidling, viser eg til at
regjeringa ønskjer å styrkja Nav si rolle som arbeidsformidlar.
Det er omtalt i Hurdalsplattforma, og det er òg kjent at departementet
arbeider med å følgje opp to oppmodingsvedtak knytte til arbeidsformidling
i arbeids- og velferdsetaten.
Så vil me i samarbeid
med partane leggja fram jamlege kartleggingar om utviklinga i arbeidslivet
knytt til organisasjonsgrad, tariffavtaledekning, innleige, faste og
mellombelse tilsetjingar og andre tilknytingsformer. Regjeringa
arbeider òg med ulike tiltak for å styrkja retten til heiltid.
Fleire av forslaga
i desse representantforslaga er henta frå Fougner-utvalet si utgreiing.
Det er eit utval som har lagt fram mange gode forslag. Det er veldig
positivt at komiteen ser at departementet no jobbar med å følgja
opp desse forslaga. Denne regjeringa meiner at det er behov for
å innføra strengare reglar for tilknytingsformer og verksemdsorganisering
der hensikta eller konsekvensen er at ein omgår arbeidsgjevaransvaret eller
svekkjer kollektivt avtalte eller lovfesta rettar. Det er eit arbeid
som har høg prioritet, og departementet ønskjer å følgja opp forslaga
raskt. Der legg eg òg stor vekt på å ha ein dialog med partane i
arbeidslivet, òg i det vidare arbeidet.
Jobben med å sikra
arbeidsfolk meir makt over sin eigen kvardag er i gang. Eg er veldig
stolt over å representera ein bevegelse og ei regjering som sørgjer
for at me får ordentlig fart på dette.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) [11:25:06 ] : Vi deler målet om mest
mulig stabilitet i arbeidslivet, flest mulig fast ansatte og en
jevn oppdragsmengde. Samtidig vet vi at virkeligheten ikke alltid
er så enkel. I industrien er det beintøff konkurranse om oppdragene,
og det kan gå lenge mellom dem. I noen perioder er det mye å gjøre,
i andre er det mindre. Hvordan vil statsråden sikre at de som har
behov for fleksibilitet, som industrien, fortsatt skal ha det? Kan
hun garantere at innstramningene i innleie ikke vil ramme verftsindustriens
konkurransekraft?
Statsråd Hadia Tajik [11:25:51 ] : Eg er veldig oppteken av
konkurransedyktigheita til både verftsindustrien og absolutt alle
andre verksemder. Det er noko av føresetnaden for å klara å skapa
verdiar i dette landet. Heile den grunnleggjande ideen om at konkurransedyktigheita
deira vert mindre dersom dei i større grad har faste tilsetjingar,
direkte tilsetjingar – på den måten investerer ein i dei tilsette,
for det veit ein av erfaring at ein i større grad gjer når det er
snakk om den typen tilsetjingar, samanlikna med når det er snakk
om bruk av innleigd arbeidskraft. Då ligg det ikkje noko fundament for
å gjera same type kompetanseinvesteringar som når ein har ei sterkare
tilknyting.
Regelverket vil
framleis uansett òg ha rom for ulike tilknytingsformer. Sjølv med
dei endringane me ser føre oss, vil det vera mogleg å leiga inn
mellom produksjonsbedrifter. Det vil vera mogleg å ha avtalar med
tillitsvalde om innleige, og det vil sjølvsagt òg – trass i innstrammingane
i tilsetjingar som er mellombelse – fortsatt vera mogleg òg å ha
mellombelse tilsetjingar når det er snakk om reelle vikariat.
Kirsti Bergstø (SV) [11:27:05 ] : Det er veldig gledelig at
statsråden er så tydelig på at det må tas grep for å endre maktforholdene
i arbeidslivet i arbeidsfolks favør. For at maktforholdene skal
endres, er det avgjørende at tillitsvalgte har de verktøyene og
mulighetene som trengs, også for å hindre ulovlig innleie på arbeidsplassen.
Da er det urovekkende å se at Arbeidstilsynet peker på at det er
krevende å skille mellom lovlig og ulovlig bruk av innleie. Jeg
lurer på hvilke tanker statsråden gjør seg om det, og om også det
er en del av måten å endre maktforholdene i arbeidslivet på.
Statsråd Hadia Tajik [11:28:03 ] : Representanten Bergstø har
dessverre heilt rett i at dette er ei tydeleg åtvaring me har fått
frå Arbeidstilsynet. Me veit òg at i kontrollar som Statsbygg har
utført på sine prosjekt, kunne ein i halvparten av tilfella ikkje
dokumentera at innleiga var lovleg. Det viser jo at dette er altfor krevjande
i dag.
Ein rapport frå
2019 frå Fafo viser at 23–36 pst. av verksemdene som hadde leigd
inn arbeidskraft frå bemanningsføretak dei siste to åra, kan ha
gjort det utan at dei eigentleg hadde høve til det etter regelverket.
Det er noko av grunnen til at me meiner det er viktig å få organisasjonsgraden
opp òg i desse bransjane. Me har bidrege med å dobla fagforeiningsfrådraget
i løpet av to år. Det ville ikkje vore mogleg utan samarbeidet med
SV, som har støtta budsjettforslaget som sikrar dette. Me ser òg
veldig fram til å leggja fram eit lovforslag om å innføra kollektiv
søksmålsrett igjen. Det er òg noko som Arbeidstilsynet i høyringa
har sagt at det er grunn til å innføra igjen, fordi det òg vil styrka
Arbeidstilsynet sitt arbeid for å sikra at innleiga føregår på ein
skikkeleg måte.
Mímir Kristjánsson (R) [11:29:27 ] : I Rødt er vi glade for
at statsråden og regjeringen har varslet at de vil ta tak i de problemene
som bemanningsbransjen skaper, og at det skal komme en storrengjøring
i det norske arbeidslivet. En ting vi har særlig store forventninger
til, er et forbud mot bruk av bemanningsbransjen innenfor byggenæringen
i Oslofjord-regionen, som vi ser fram til at er på vei, i tråd med
en del av de signalene som har kommet. Men en utfordring med et
sånt forbud – som også statsråden har luftet tidligere – er at tetter
en igjen et hull ett sted, kan det meste tyte ut et annet sted,
f.eks. på andre siden av landet. Det som ville løst alle problemer
av denne typen, er jo å få et totalforbud mot den private bemanningsbransjen.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvorfor ønsker ikke Arbeiderpartiet
å gå inn for et slikt totalforbud?
Statsråd Hadia Tajik [11:30:17 ] : Det er ikkje politikken
til Arbeidarpartiet eller denne regjeringa å innføra totalforbod
mot innleige. Det er ikkje noko gale med innleige som tilknytingsform
isolert sett. Det som er gale, er det omfanget det har fått i ein
del bransjar, og at det på ein del arbeidsplassar og i ein del bransjar
fortrengjer faste tilsettingar. Det er noko av det me ønskjer å
rydda opp i.
Me ønskjer å sørgja
for at folk opplever at dei har ei sterk og tydeleg tilknyting til
den arbeidsplassen dei har. Me ønskjer å unngå ein situasjon der
folk opplever at dei må svare for fleire leiarar – den eine er leiaren
på arbeidsplassen, den andre er sjefen ein jobbar for i bemanningsføretaket
ein er knytt til. Dersom dette får eit for stort omfang, flyttar
det makt i arbeidslivet. Det flyttar makt vekk frå arbeidsfolk.
Når me no skal senda på høyring forslag til innstrammingar på innleige,
vil me sjå eit mogleg geografisk forbod knytt til enkeltbransjar, i
samanheng med generelle innstrammingar i lovverket, slik at omfanget
av innleige vert redusert samanlikna med dagens situasjon.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:31:42 ] : Representanten Stokkebø
fra Høyre sa at Høyre fikk vekk nulltimerskontraktene, og at Høyre
tok sklitakling på de useriøse. Jeg tror nok det er behov for at
representanten leser seg opp på hva som har skjedd tidligere, for
det er ikke sant, det som der ble sagt. Det vi sto overfor, var
avtaler som var utformet av NHO Service og Handel, som het «fast
ansettelse uten lønn mellom oppdrag». Det var nødvendig med svært
grovt skyts her i Stortinget for å endre på den ansettelseskontrakten
og endre på loven, og det førte jo til at statsminister Solberg
erkjente at det var hennes største nederlag.
Ellers, når det
gjelder sklitakling på de useriøse, er det i dag en godkjenningsordning
av bemanningsselskaper som ikke er operativ. Det er nærmest en papirtiger,
og en av jobbene som regjeringa nå går inn i, er sjølsagt å se på
godkjenningsordninger som er reelle.
Når det gjelder
det Stokkebø sa angående at 1,7–1,9 pst. av arbeidsstyrken var i
bemanning, er vel det hentet fra Fafo-notat 2021: 17, Omfanget av
inn- og utleie i norsk arbeidsliv. Initiativtakerne til prosjektet
var Fellesforbundet og NHO Service og Handel. Jeg har gått grundig
gjennom den rapporten og det som viser at det statistiske grunnlaget
har store mangler. Derfor er det viktig å bringe fram offentlig
statistikk som viser bruk av innleide fra bemanningsforetak som
er registrert i Norge, andre EØS-land samt er fordelt på bransjer
og fylker i Norge, sånn at vi har et felles faktagrunnlag i diskusjonen
framover.
Når det gjelder
bemanningsselskaper kontra vikarbyråer, gikk Blaalid-utvalget –
som avga NOU 1998: 15, som omhandlet arbeidsformidling og arbeidsleie
– inn for vikarbyråer. Det vi må tilbake til nå, er vikarbyråer som
erstatning for bemanningsbyråer, og de vikarbyråene må også kunne
drive arbeidsformidling.
Til eksemplet
fra Stokkebø angående den personen som hadde vært på Nav og fått
jobb i bemanningsbyrå: Ja, vi har mange slike gode eksempler, og
på det området er det bemanningsselskaper som gjør en god jobb.
Men det som nå må til, er at vikarbyråene kan gjøre den samme jobben.
Så må Nav-systemet forbedres slik at det er kompetente fagfolk i
førstelinja i Nav som kjenner nærings- og arbeidslivet, og som kjenner
den arbeidssøkende. Ingen har bedre forutsetning for å gjøre den
jobben bedre. Det er det sporet som regjeringa arbeider langs.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Eivind Drivenes (Sp) [11:34:52 ] : Det forundrer meg litt at
Rødt kjører så enormt på denne saken om innleie av arbeidskraft,
for hvis de ønsker å gjøre det beste for de ansatte i denne bransjen,
gjør de det kanskje ved å ha en helhetsforståelse av saken. Vi har
utredningen fra Fougner-utvalget. Da Rødt fremmet dette forslaget, forelå
den. Høringsfristen var ikke gått ut, og utredningen er en premiss
for komiteens videre arbeid. Statsråden bekreftet det – det er ikke
lenge før det kommer noe fra regjeringen. Da vil vi se helhetlig
på denne bransjen og disse utfordringene. Skal vi løse opp i dette,
kan vi ikke ha en stykkevis og delt prosess.
Representanten
Stokkebø skrøt av Høyres innsats. Ja, det kan godt være at de gjorde
noe bra der, men det forundrer meg litt at det skrytes så mye, siden
jeg i går hadde møte med en leder i et byggevarekonsern på Sørlandet
som driver stort innen byggenæringen. Han sa at det største problemet
for dem, som er en seriøs og stor bedrift, er at det må ligge noe
trøkk bak – a-krimsenter og krav fra Arbeidstilsynet – for det er
ikke nok, det som ligger der. Det er kanskje en av utfordringene
– vi har ikke nok solid regelverk i bakhånd for å kunne rydde vekk
de useriøse.
Trine Lise Sundnes (A) [11:36:37 ] : Høyresiden er bekymret
for venstresiden i denne salen. Jeg mener de burde være mye mer
bekymret for arbeidsfolk som ikke får faste ansettelser, og som
med det fratas forutsigbarhet – arbeidsfolk som kun tilbys midlertidige
kontrakter fordi høyresiden i denne salen stemte for å innføre en
generell adgang til midlertidige ansettelser uten vilkår. Det var
en endring som førte til tusenvis av flere midlertidige kontrakter
fra det ene året til det andre. Det kommer venstresiden i denne
salen til å gjøre noe med.
Høyresiden burde
være mye mer bekymret for forretningsmodeller som er avslørt i saker
som Stendi-saken, som gikk for retten, hvor 22 medlemmer av Fagforbundet
gikk til sak mot det private helseforetaket. Det burde de være mye
mer bekymret for enn for venstresiden i denne saken. Høyresiden
burde være mye mer bekymret for alle dem som ikke har fulltidsarbeid,
alle dem som må jakte vakter for å få penger nok til utgiftene sine,
penger nok til å forsørge ungene sine. Det burde høyresiden i salen
være mer bekymret for.
Mímir Kristjánsson (R) [11:38:15 ] : De forslagene som Rødt
har lagt fram i dag, handler ikke bare om bemanningsbransjen. De
handler også om hvordan man skal hindre at stadig flere bedrifter
i det norske arbeidslivet systematisk prøver å organisere seg bort
fra det ansvaret de har som arbeidsgivere.
Det er ikke lenge
siden at mange av oss var sammen med frustrerte oppsagte ansatte
fra SAS utenfor Stortinget i en demonstrasjon. Det de opplevde,
var at de mistet jobben under pandemien, med garantier om å få komme
tilbake til selskapet når tidene ble bedre. Vel, de samme flyene
flyr, de samme rutene går, men nå har selskapet valgt å omorganisere
seg bort fra den forpliktelsen de har overfor sine ansatte, ved
å opprette to egne bemanningsforetak internt i sitt eget selskap
og dermed si at de ansatte ikke lenger er ansatt i SAS, men i SAS
Link.
Denne typen manøver
skulle man tro var unik, men det er den dessverre ikke. Denne typen
manøver blir stadig mer typisk i det norske arbeidslivet. Oftere
og oftere ser vi at for å unngå forpliktelser og sikre sin egen
fleksibilitet, på bekostning av de ansattes trygghet og fleksibiliteten
i deres liv, organiserer også seriøse selskaper, som SAS, seg bort
fra arbeidsgiveransvaret. Det er en utstrakt bruk av selvstendig
næringsdrivende innenfor det norske arbeidslivet på områder der
de slett ikke er selvstendig næringsdrivende, men bare vanlig ansatte.
Men de tvinges til å organisere seg som selvstendig næringsdrivende
for å kunne jobbe der. Det er bl.a. det som saken om Aleris og Stendi
handler om.
Hvis man ser internasjonalt,
ser man at denne utviklingen har kommet mye lenger. Se f.eks. på
et firma som Uber – måten de tvinger sine sjåfører til å opptre som
selvstendig næringsdrivende på, og hvordan de aldri tar noen form
for arbeidsgiveransvar for alle de tusenvis av menneskene som i
praksis jobber for dem.
Det er derfor
vi har lagt fram disse forslagene, og det er derfor vi med stor
glede og forventning ser fram til det helhetlige arbeidet som alle
andre også går og venter på, for å få ryddet opp i arbeidsgiverbegrepet
i det norske lovverket. Er det et minste minimum av ansatterettigheter
man må ha, er det at man må vite hvem man jobber for, og det må
være klart at dem man jobber for, har plikter overfor den ansatte.
Kirsti Bergstø (SV) [11:41:10 ] : Vi har vært mange som har
vært oppbrakt over behandlingen av de ansatte i SAS, og det var
en bred forsamling av folkevalgte som møtte dem ute på markeringen
deres. Nettopp fordi vi må ta på alvor den situasjonen som er, med
omstrukturering, med oppbryting av selskapet, som gjør at avtaleverk
blir parkert, at tillitsvalgte ikke lenger får brukt sin makt, og
at arbeidsfolk blir satt på bakken, er det avgjørende at vi lytter
til dem som står i kampen, dem som skulle hatt pilotluen på, og
dem som skulle vært på flyene som går.
Der er tilbakemeldingen
veldig soleklar fra de forbundene som organiserer de ansatte: Dette
må ses på helhetlig. Derfor har også de forbundene og LO bedt Stortinget
om å arbeide helhetlig, med lovarbeid, med tiltak som kan sikre
de ansatte på en ordentlig måte. Derfor vil jeg bare presisere hvor
avgjørende det er at lovarbeid gjøres på et vis som gjør at det
kan være et redskap for de tillitsvalgte, og at vi som ønsker den
grunnleggende endringen av maktforholdene, jobber på et vis som
gjør at de som er tettest på kampen som pågår, også er med når det
gjelder hvor retningen går.
Helt til slutt
vil jeg bare ha en liten kommentar knyttet til bemanningsbransjen.
Det som har blitt brukt som argument for den, er at folk kommer
i jobb. Derfor er det nødvendig å si at bemanningsbransjen i seg
selv verken skaper oppgaver eller arbeidsfolk, men er et ledd som
står mellom de uløste oppgavene og de ledige hendene. Nettopp derfor
var det et gledelig signal som kom fra statsråden i sted, om at
Nav må styrke sin oppgave som arbeidsformidler, og det er veien
å gå for at folk skal ledes ut i trygt arbeid, der man kan ha hele
og faste ansettelser og ikke minst et organisert arbeidsliv til grunn.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.
Votering, se voteringskapittel