Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Bård Hoksrud (FrP) [09:31:55 ] (ordfører for sakene nr. 2
og 3): Takk til komiteen for et godt samarbeid om disse to sakene.
Den ene handler om å bedre båt- og fergepolitikken, og det handler
om kostnadene rundt ferger, og økningene der. Det skyldes jo at
tilbudet er bedret flere steder, og også selvfølgelig at man har
valgt å gå over til ny teknologi, som også har kostnader ved seg,
men hvor det ligger noen tilskuddsmuligheter. Senest i revidert
var det 200 mill. kr mer til fergene.
Jeg regner med
at de andre partiene kommer til å redegjøre godt for sine syn, og
derfor har jeg tenkt å si litt på vegne av Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet
ønsker i utgangspunktet – og har foreslått i sitt alternative statsbudsjett
– å redusere fergeprisene med 200 mill. kr, nettopp fordi vi har
veldig stor forståelse for at dette er en utfordring for folk som
bor slik at de er avhengige av å bruke fergene ofte. Det koster
mye, mye penger. For Fremskrittspartiets del mener vi at ferger
er det samme som veien, og at det er noe man bør få lov til å bruke uten
at man skal måtte betale bompenger eller fergebilletter, men vi
er et stykke unna å få til det. Vi foreslo det, men når vi ikke
fikk gjennomslag for det, kunne vi ikke nå finne penger og rom for
å redusere på AutoPASS, fordi det vil koste noen penger å gjøre
det.
Jeg er likevel
veldig glad for at vi sammen med regjeringspartiene har blitt enige
om at vi ønsker å se på hvordan vi kan redusere forskuddsinnbetalingen
i AutoPASS, men ikke som mindretallet, som bare ønsker å gjøre det
for personbil. Vi vet at dette også er noe som er viktig for mange
i næringslivet, mange som driver transportbedrifter, som kanskje
betaler ganske mange hundretusen kroner – og faktisk over en million
kroner – i forskudd på bilflåten sin eller vogntogene sine. Det
er en stor kostnad, og det går mye på likviditeten til mange transportselskaper.
Derfor ønsker vi å få utredet dette, og det ligger en merknad her
hvor regjeringen er bedt om å se på dette og komme tilbake til Stortinget,
nettopp fordi vi deler den bekymringen som er der. Når man faktisk
må ha penger for å gjennomføre, og når vi ikke fikk flertall sammen
med regjeringspartiene i forhandlingene med dem, har vi ikke de
pengene for å redusere dette nå. Men det er jo litt spesielt, for
det er ingen av de andre partiene i opposisjon heller som har satt
av en eneste krone til å redusere kostnadene i forbindelse med forskudd
på AutoPass. Jeg ser fram til debatten.
Kirsti Leirtrø (A) [09:35:02 ] : Jeg tror allikevel at jeg må
ta dette i to innlegg.
Fylkene våre leder
an i utvikling av klimavennlig teknologi på ferje- og hurtigbåt.
Norge er en sjøfartsnasjon. Vi kan sjø, og vi kan båtbygging, og
vi har mange verdensledende teknologiske utviklingsarenaer, så det er
ikke bare for å dekke behovet for å bygge egne båter dette er viktig
– klimavennlig teknologi på sjø er også en stor mulig eksportnæring.
Denne kostnaden kan ikke fylkene ta alene. Her må staten bidra til
det grønne skiftet og de kravene som Stortinget selv har satt.
Flere fylker har
etter regionreformen og sammenslåing måttet ta ned driften med flere
hundre millioner kroner. Samtidig har kostnadene ved nye anbud på
hurtigbåt og ferje gjort at ferjeprisene har gått opp. Fylkene har
da valget mellom å redusere antall avganger eller å øke prisene,
og ofte må de gjøre begge deler eller ta ned annen drift som fylkeskommunen
har ansvaret for.
Det er betydelige
eksportnæringer ved kysten vår. Det er derfor en stor fordel om
folk vil og har råd til å bo der, og ikke minst at det er gode kommunikasjoner.
I Arbeiderpartiets alternative budsjett gir vi fylkene et langt større
og bedre handlingsrom, og også satsing på ny teknologi.
Det er forslag
i to saker. Jeg vil ta opp forslag fra mindretallet i tilknytning
til Dokument 8:27 S, som er forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Så vil jeg ta opp forslag
nr. 1 i tilknytning til Dokument 8:17 S, som er fra mindretallet
ved Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det er et forslag
om å sette ned forskuddsbetalingen for innbetaling til AutoPASS
for ferje til 1 000 kr. Så kommer jeg tilbake til dette med takstnivået.
Presidenten: Da
har representanten Kirsti Leirtrø tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Helge Orten (H) [09:38:00 ] (komiteens leder): Vi har hele
tiden vært opptatt av – og det tror jeg gjelder de aller fleste
her – å styrke fergedriften. Gjennom anbudene på riksveifergene
er både kapasitet og frekvens forbedret, og det legges opp til 20-minuttsavganger
på riksveinettet. I tillegg stilles det tydelige krav i anbudsprosessene
om lav- og nullutslippsteknologi, noe som bidrar til elektrifisering
av fergene.
Store deler av
fergesambandet er fylkeskommunenes ansvar og håndteres innenfor
de økonomiske rammene som fylket har til rådighet. Det er kriterier
i inntektssystemet som skal bidra til at midler fordeles mest mulig
objektivt mellom fylkene. En kostnadsøkning i fergedriften vil bety
at fergefylkene får en større andel av rammetilskuddet.
I tillegg ser
vi at det er en del ekstrakostnader i overgangen til nullutslippsferger.
Derfor er det bevilget 150 mill. kr ekstra i revidert budsjett for
2020 i inneværende år og ytterligere 100 mill. kr i budsjettet for 2021,
i tillegg til det som fylkene mottar over rammetilskuddet. Samtidig
er det innvilget tilskudd på 896 mill. kr i perioden 2015–2019 fra
Enova til dette formålet. Det er altså blitt tilført betydelige
ekstramidler for å legge til rette for omstilling til nullutslipp
i fergesektoren, også for fylkeskommunene. Det faktum at nærmere
en tredjedel av landets ferger vil ha installert batteri i løpet
av 2022, viser vel at de fleste fylkene følger opp dette på en god
måte.
Enkelte fylkeskommuner
har valgt å øke fergetakstene betydelig. Det er etter min mening
en dårlig strategi, og jeg er usikker på om det vil gi økte inntekter for
fylkeskommunen. Høyere priser øker kostnadene for pendlere og næringsliv
og vil sannsynligvis bety at færre reiser. Dermed er det et spørsmål
om totalinntekten heller kan gå ned enn øke.
Senterpartiet
ønsker å innføre en maksimalsats. Det er fristende å ta Senterpartiet
på ordet og bidra til at Senterpartiets folkevalgte i fylkeskommunene
ikke øker prisene ytterligere. Vi har likevel valgt å holde fast
på den prinsipielle tilnærmingen til dette, nemlig at politikerne
i fylkeskommunen bør ha den handlefriheten innenfor de økonomiske
rammene de er tildelt, og at det er viktig for det lokale selvstyret.
AutoPASS-ordningen
for ferger er basert på innbetaling av betydelige forskuddsbeløp.
For en personbil er dette beløpet på 3 600 kr. Det kan være krevende
likviditetsmessig for en pendler, særlig for dem med de laveste inntektene,
og bidrar til at enkelte faller utenfor rabattordningene. Samtidig
er det også betydelige forskuddsbeløp for næringslivet og de øvrige
takstgruppene. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fremmer
derfor et forslag om å gå gjennom forskuddsbeløpene for alle takstgrupper,
ikke bare for personbiler.
Vi vil derfor
ikke stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
men regner med at dette er et arbeid som regjeringa kan gjøre raskt
og komme tilbake med til Stortinget, slik at vi kan få en helhetlig
vurdering av denne problemstillingen.
Siv Mossleth (Sp) [09:41:16 ] : Full oppslutning om representantforslaget
fra Senterpartiet om en bedre båt- og fergepolitikk som nå behandles,
ville gitt lavere billettpriser på både båt og ferge. Jeg vil ta
opp forslagene fra Senterpartiet. Alle de fire forslagene som Senterpartiet
er med på, ville bidratt til billigere billetter, men de blir nedstemt
av regjeringspartiene.
Vi vil med dette
representantforslaget innrette kriteriene for finansiering av båt-
og fergedrift, sånn at kystfylkene kan utvikle gode tilbud basert
på rimelige priser, finne en finansieringsordning som gjør at staten
tar merkostnaden for båtene og fergenes grønne skifte for å få gjennomført
både det og kommende tiltak, utrede en nasjonal makspris for båt-
og fergebilletter, og at kostnaden for å få full rabatt på ferge
skal være lik kostnaden for depositumet for AutoPASS-bombrikke.
Kystfolket trenger
gode tilbud. Derfor må vi lette hverdagen for alle som er avhengig
av båt og ferge. Senterpartiet vil at det skal bo folk i hele landet.
Vi vil snu sentraliseringen, men regjeringspartiene stemmer oss ned.
En opplysning
til Fremskrittspartiet og andre som tror at Senterpartiet ikke har
bevilget mer penger til fylkene enn regjeringspartiene ønsker å
gjøre: Det har vi. Eksempelvis vil Nordland, som jeg kjenner best,
få ca. 365 mill. kr mer med Senterpartiets alternative budsjettforslag.
Jeg kan fortelle
om et øysamfunn som heter Træna. Det ligger 33 nautiske mil ute
i havet. Det er det samme som 61 kilometer. Når en trænværing med
bil skal reise fra Træna til Stokkvågen, altså til fastlandet som
ligger ca. 7 mil fra Mo i Rana, koster fergebilletten 582 kr én
vei om man ikke har råd til å betale AutoPASS-innskuddet på 3 600 kr.
Hvis øyværingen hadde hatt råd til AutoPASS og fått rabatt, koster
fergeturen 291 kr. Noen ganger kalles fergebillettene for kystfolkets
evige bompenger.
Jeg gjorde en
liten sammenlikning i går kveld – 61 kilometer fra Stortinget. Hvor
er vi da? Jo, da er vi i Hokksund, og bompengekostnaden dit var
25 kr, 20 kr med AutoPASS-avtale, ifølge Fjellinjens bompengekalkulator.
For å få denne rabatten er det nok å bestille en AutoPASS-avtale
og betale et depositum på 200 kr. Man får rabatt fra første bompassering,
AutoPASS-avtalen er gyldig i hele Skandinavia, og alle bompasseringene kommer
på en samlet faktura.
Presidenten: Representanten
Siv Mossleth har tatt opp Senterpartiets forslag.
Arne Nævra (SV) [09:44:36 ] : Fylkeskommunene har store utfordringer
med båt- og ferjetilbudet framover. En del av bildet, men ikke hele,
er at nye anbud og innføring av null- og lavutslippsløsninger øker
utgiftene – det vet vi – i hvert fall i første fase. Jeg har sagt
det før, og jeg gjentar det gjerne nå: Det er på grensen til det uredelige
når Stortinget her vedtar å be fylkeskommunene om å innfase nullutslippsløsninger
for ferjer, og etter hvert hurtigbåter, uten at det følger nok penger med.
SV har etterlyst økte bevilgninger til fylkeskommunene for å dekke
de økte kostnadene ved at det stilles viktige, men kostbare, utslippskrav
i anbudene.
Det verste er
at regjeringspartiene nå dyrker denne uredeligheten i innstillingene,
og det ble også nevnt av representanten Orten. Man henviser altså
til at dette kan fylkeskommunene bestemme sjøl, altså ferjepriser, frekvens
osv. – makan!
Om fylkeskommunene
ikke får økte midler, må det gå ut over noe. Det er åpenbart. I
første omgang er det fylkeskommunenes økonomi, deretter blir det
nødvendigvis lavere ferjefrekvens eller økte priser – eller begge deler.
Fylkeskommunene har ikke noe valg. Hva skulle de ellers ta pengene
fra? Er det fra videregående skoler, eller er det fra fylkesveiene,
som allerede har 50 mrd. kr–60 mrd. kr i etterslep på vedlikeholdet?
Er det kanskje rassikring de skal ta det fra, eller fra gang- og
sykkelvei?
SV har i flere
år satt av 300 mill. kr ekstra utover regjeringas forslag til å
dekke ekstra utgifter til krav om nullutslipp i anbud på ferje og
buss. Dette har vi tatt gjennom kommuneramma. Det kommer i tillegg
til alle de økte bevilgningene vi ønsker at kommunene skal ha i
ramma vår.
Regjeringas underfinansiering
av båt- og ferjetilbud har sammenfalt med andre store investeringer
som blir gjort i samband med det grønne skiftet. Da kan vi også f.eks.
tenke på nullutslipp på buss. En følge av alt dette er at folk i
distriktene har merket dårligere tilbud og delvis økte priser, ikke
minst i forskuddsbetalingen, som vi har snakket om her i dag, på
over 3 000 kr for AutoPASS-løsninga. Dette er mye for folk som sliter
med økonomien. Derfor står SV bak forslaget om å senke denne til 1 000 kr.
Husk også at dette
virkelig har med distriktspolitikk å gjøre. Det er knapt noe sted
der transporttilbud har større betydning for bosetting og næringsutvikling
enn i ferjefylkene. Folk skal på jobb, de skal på skole, til sykehus
og annet, og ferjene binder øysamfunnene – armene våre – sammen
med resten av kroppen, det vil si fastlandet. Husk også på at svekket
ferjetilbud kommer i tillegg til svekket tilbud i luftfarten og
for kystruta.
Så kan vi kanskje
skylde på korona et stykke på vei, men med Norges økonomiske muskler
holder ikke unnskyldningen helt. Det går på politisk vilje.
Jon Gunnes (V) [09:47:58 ] : Først av alt må jeg framsnakke
fylkeskommunene for deres engasjement for det grønne skiftet. De
har gjort en fantastisk jobb og vært ledende for å få fergene over
på nullutslippsløsninger. Nå er vi så sikre på at den løsningen
er god, at vi vet at det allerede i forbindelse med klimaplanen,
som kommer ganske snart, vil bli foreslått at alle fergestrekninger
som skal ut på anbud etter 2023, skal ha en nullutslippsløsning.
Det har fylkeskommunene vært foregangsarenaen for. Det synes jeg
man skal ha med seg i denne diskusjonen.
Vi vet ikke helt
hva merkostnaden blir. Det har vært mye diskusjon når det gjelder
det. Vi vet i hvert fall ikke hvilken økning eller reduksjon av
driftskostnadene det blir. Det er mange som tror at det kan bli
sterke reduksjoner i driftskostnadene når vi har fått denne elektriske løsningen,
istedenfor olje og eventuelt gass som drivstoff. Jeg er optimist
når det gjelder de nye fergeløsningene.
Akkurat dette
melder seg også på hurtigbåtene nå. Nå vet vi at det er en kjempeutvikling.
Det forskes, bygges og prøves, og man er ganske sikre på at man
vil få det til der også. Da er 2025 årstallet for nullutslippshurtigbåter,
og det er fylkeskommunene, sammen med staten og Enova, som har fått
til disse løsningene.
Jeg ser veldig
fram til at det grønne skiftet blir gjennomført på kysten i et stort
tempo.
Ikke alle har
råd til å benytte seg av rabatter. Det er et problem at det er så
dyre inngangsbilletter for å få rabatt. Det er litt av diskusjonen
her. For bompenger er det nå etterskuddsbetaling og ikke mye rabatt.
Det var veldig store rabatter da dette begynte. Jeg kan huske at
det var 7 000 kr i innbetaling i Trondheim. Nå er det etterskuddsbetaling
– et helt annet system. Ja, kanskje man skal over til det. Men da
må vi være oppmerksomme på at det har noen mørke sider for dem som
bruker disse ofte. De får et problem.
Statsråd Knut Arild Hareide [09:51:16 ] : Eg merkar meg at
det er mange som føler seg heime i debatten om ferjer. Ferjefolket
har betalt bompengar i tiår etter tiår, og dei har i realiteten
ikkje klaga. Derfor er eg eigentleg glad for denne debatten, for
eg trur det er veldig viktig at me greier å sikre at ferjeprisane
er på eit nivå der me har legitimitet og ikkje får ein motstand.
Det er viktig.
Det blir òg sagt
i debatten, og det er jo rett, at det er på grunn av den klimautfordringa
me har, at me treng null- og lågutslepp på både ferjer og hurtigbåtar,
men òg at ferjetilbodet er blitt forbetra av fylka, og det er eg
glad for. Eg trur òg det er underliggjande her at sjølv om me er
einige om at elbilar skal ha rabattar, så er det òg ein av forklaringane.
For det er klart at viss ein har ein elbil i Distrikts-Noreg òg
har forskotsbetaling, får ein 50 pst. rabatt av 50 pst. og kjem
da relativt sett ganske godt ut.
Men lat meg starte
med forskotsbeløpet, som blir tatt opp i begge forslaga. Eg synest
det er grunn til å minne om den store satsinga som er på ferje i
budsjettet. Budsjettframlegget til riksferjedrift for 2021 er på
heile 1 573 mill. kr. Ordninga med forskotsbetaling er at dei reisande
skal yte noko for å oppnå rabatt, men eg ser at det kan vere utfordringar
knytt til for høge forskotsbeløp, særleg for familiar og næringsliv
som har knytt opp mykje likviditet i nettopp dette. Eg meiner derfor
at det kan vere grunn til å vurdere ein meir heilskapleg gjennomgang
av pris- og rabattstrukturen på bakgrunn av dette, og vil be Statens
vegvesen om å sjå på og gå i gang med dette. Og som òg komitéleiaren
sa, er dette et arbeid som bør kunne skje relativt hurtig.
Så vil eg òg påpeike
at det er fleire område det òg blir gjort noko på. I 2018 var det
ein heilskapleg gjennomgang, og eg skal ikkje belære Stortinget,
for det veit Stortinget veldig godt, at fylka som hadde ferjedrift,
fekk auka beløp den gongen. Det blei i revidert lagt inn 150 mill. kr
ekstra. Det ligg óg 100 mill. kr ekstra i budsjettet no. Enova,
Innovasjon Noreg og Noregs forskingsråd har altså fått 1,6 mrd. kr
til ferjedelen, og eg trur me har behov for den same tenkinga òg
når det gjeld hurtigbåtane. Da får me nullutsleppsteknologi både
på ferjer og hurtigbåtar, og me får norsk industri ut av det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kirsti Leirtrø (A) [09:54:37 ] : Klimasats har gitt 89 mill.
kr til utvikling av utslippsfrie hurtigbåter. Dette er veldig bra.
Det er Stortinget som har stilt krav om nullutslipp. Det koster
mye å utvikle ny teknologi, men det koster også utrolig mye å etablere
kaianlegg til alle anløpene for hurtigbåt, og dette er slett ikke
fulgt godt nok opp overfor fylkene når det gjelder ferjer. Ferjefylkene
våre har store problemer, og det er et ferjeopprør. Ser statsråden
at dette går ut over både næringslivet vårt og f.eks. skoletilbud
i de kystfylkene våre som har disse utfordringene, og vil regjeringen
følge opp, slik at vi får løst dette med bosetting?
Statsråd Knut Arild Hareide [09:55:44 ] : Eg har lyst til å
starte med å seie at eg synest det er viktig at fylkeskommunane
prioriterer nettopp fylkesferjene, og det opplever eg at dei gjer.
Det har dei gjort så langt, og me har lykkast med å få veldig mange
nullutsleppsferjer. Me har ei god framdrift på det, og det fungerer
godt. Det gir òg norske arbeidsplassar, for som eg sa, har Enova, Innovasjon
Noreg og Forskingsrådet brukt 1,6 mrd. kr på det. Eg meiner at noko
av det same bør me òg få til på hurtigbåtane. Det som representanten
Leirtrø nemnde, er eit veldig godt eksempel på samarbeid mellom fylka
og staten om hurtigbåtane.
Der har me òg
eit enormt potensial, for når me snakkar om eksport, kan me snakke
om eksport av nullutsleppsferjer, men nullutslepps hurtigbåtar vil
ha heilt andre eksportmoglegheiter fordi det finst så mange hurtigbåtar
. Så eg meiner me følger dette opp, men det er òg mange moglegheiter
i dette. Me har vist kva me har fått til på ferjer, og me må få
til det same når det gjeld hurtigbåtar.
Åsunn Lyngedal (A) [09:57:02 ] : På Dønna bor John Erik Johansen.
Han er bonde og har en personbil og familie. Først skulle han etablere
AutoPASS for bilen, 3 600 kr. Det hender at traktoren må fra Dønna
til Sandnessjøen for å hente strø, levere avfall eller på service, og
han fikk beskjed om at hver av de to traktorene hans måtte ha en
egen AutoPASS-avtale. Regningen han fikk til slutt fra AutoPASS
for ferje, var på 32 200 kr. Man kan spørre seg om det er noen som
har fått høyere regning enn bonden på Dønna.
Vil statsråden
benytte denne anledningen, når han skal se på hvordan AutoPASS på
ferge fungerer for både næringsliv og private, til å prøve å rette
opp den litt absurde situasjonen som bonden på Dønna har kommet
i?
Statsråd Knut Arild Hareide [09:57:59 ] : Det representanten
Lyngedal tar opp, er noko av det eg prøvde å seie òg i innlegget
mitt at me ville sjå på, òg fordi eg ser tydeleg kva Stortinget
seier om dette. Me har lagt inn denne forskotsbetalinga, òg fordi
det skulle vere eit reelt hinder. Spørsmålet er om det hinderet
er for høgt. Det eg er opptatt av, er at ikkje minst dei som bruker ferjene
veldig mykje, må ha moglegheit til å få nytte av rabatten. Eg er
opptatt av at det først og fremst er kystbefolkninga, som har sitt
daglege virke der, som familiar eller som næringsliv, dette skal
kome til gode. Da trur eg det er lurt å ha ein viss grad av forskotsbetaling,
òg fordi rabatten er så stor. Spørsmålet er om det nivået er for
høgt, slik at f.eks. dei med dårleg råd i Distrikts-Noreg opplever
at dei ikkje får ta del i den rabatten. Det trur eg ingen av oss
ønskjer.
Åsunn Lyngedal (A) [09:58:58 ] : Jeg er enig i statsrådens
vurdering av at det kan være behov for en inngangsbillett for å
få 50 pst.-rabatten for private. Nivået man la seg på i koronatiden,
fra april til 1. juli, var på 1 200 kr for privatbiler. Har dere
sett noe på den økonomiske konsekvensen det fikk i de månedene at
man satte ned forskuddsbeløpet fra 3 600 kr til 1 200 kr?
Statsråd Knut Arild Hareide [09:59:31 ] : Me har fått tala,
men det er vanskeleg å konkludere fordi det var eit heilt spesielt
reisemønster i den tida. Trafikken var heilt annleis i den første
koronatida enn i normal tid. Derfor er det vanskeleg å trekkje heilt
tydelege konklusjonar. Det var òg den mest nødvendige trafikken
som gjekk då. Men dette er noko me skal sjå på no. Me har sagt at
me vil sjå på heilskapen og på nettopp rabattstrukturen, men eg
vil gi eit signal om at eg meiner det bør vere ein inngangsbillett,
viss ikkje vil i realiteten heile rabatten vere borte. Det meiner
eg vil vere negativt for nettopp kystbefolkninga, familiar og næringslivet
der. Det ønskjer eg å vareta. Men me vil sjå på dette og kome tilbake,
og eg håpar, som eg sa, at det ikkje skal ta for lang tid.
Siv Mossleth (Sp) [10:00:40 ] : Det er mange ganger hevdet
fra regjeringa at en har et ønske om å styrke næringslivet i distriktene.
Hva de sier, og hva de gjør, henger ikke alltid sammen. Eksempelvis
kan ikke en EØS-arbeidstaker lenger registrere seg på det lokale
lensmannskontoret på Værøy. Først må det bestilles time hos politiet
i Bodø, og det kan ta ukevis å få den timen. Så må de ta ferga fra
Værøy til Bodø, det tar nesten et døgn hvis de er heldige. Er de
uheldige med timen, tar det to døgn. Nærpolitireformen gjør at det
som de før kunne gjort på 5–10 minutter på Værøy, må de bruke et eller
to døgn på, med ferge til Bodø. Men vet egentlig ministeren hva
det koster for en vanlig familie på Værøy å ta bilen med ut av kommunen
og over til Bodø – mor, far, ungene og bilen? Det er riksveiferge.
Statsråd Knut Arild Hareide [10:01:35 ] : Eg skal vere forsiktig
med å seie noko om kva kvar enkelt strekning har. Eg har sjølv erfaring
frå å selje hurtigbåtbillettar, men da må eg tilbake til slutten
av 1980-talet og byrjinga av 1990-talet, og det var strekninga Bømlo–Bergen,
og frå Bømlo og sørover. Det eg veit var viktig da, var rabattordningane,
som vi framleis har. Men det eg opplever at kystbefolkninga har
gjort, er at dei har betalt både ferje- og hurtigbåtbillettar i
tiår etter tiår. Lenge før vi hadde debattar om bompengar i dette
landet, har kystbefolkninga betalt utan å klage. Men no høyrer vi
ein sum og ein lyd, og eg opplever eigentleg at det er eit samla
storting som gir uttrykk for bekymring for det. Eg trur at vi skal
ha både hurtigbåt- og ferjebillettar på eit visst nivå, men ikkje
på eit sånt nivå at vi mister legitimiteten til det, og det er det
eg ønskjer å følgje opp i det oppdraget som eg har peikt på her.
Siv Mossleth (Sp) [10:02:39 ] : Jeg kan opplyse at det koster
nesten 1 000 kr én vei, og det er dyrt.
Til vårt forslag:
samme pris for forskuddsbeløp for AutoPASS for ferge og depositum
for bombrikke. Hvordan skal jeg forklare dette best mulig – forskuddsinnbetalingen
på 200 kr er jo fullstendig mulig å få fakturert i ettertid, det
er jo fullstendig mulig når det gjelder bil. Men hvordan kan det
ha seg at det lar seg gjøre å administrere dette, bompengebrikkene
og bompengerabattene med et depositum på 200 kr, men det er helt
umulig å få til det samme med tanke på fergeprisene, altså kystfolkets
tilsynelatende evigvarende bompenger?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:03:44 ] : Det representanten
Mossleth her tar opp, vil vere fullt mogleg, men eg trur berre vi
skal tenkje igjennom det. Dersom vi f.eks. går ned til 200 kr, vil
i realiteten rabatten vere borte. Det vil da seie at reisande og
ferierande austlendingar som besøkjer kysten på sommaren, får akkurat den
same rabatten. Da blir det dyrare for befolkninga i Nord-Noreg eller
langs vestlandskysten relativt sett, så eg trur det er lurt å ha
eit forskotsbeløp. Så har vi ein rabatt på 20 pst. på bompengar,
det er ein lågare rabatt der.
Representanten
Gunnes fortalde om korleis dette var i startfasen når det gjaldt
bompengar. No har vi altså 50 pst. rabatt, og da meiner eg det er
naturleg å ha eit forskotsbeløp. Men kva storleiken på det beløpet
bør vere, meiner eg er kjernen i den debatten Stortinget har her
i dag, og det vil eg be Statens vegvesen om å sjå på. Men dei vil
nok heilt sikkert òg vurdere det som representanten Mossleth her
tar opp med Senterpartiets forslag.
Arne Nævra (SV) [10:04:46 ] : Jeg registrerer en veldig god
imøtekommenhet fra statsråden på det Stortinget uttrykker her. Jeg
registrerer også at det har skjedd et skifte i holdningen fra statsråden,
fra de to forrige statsrådene i Samferdselsdepartementet; det er
mye lettere å kommunisere. Statsråden tar lettere til seg signaler
fra Stortinget, det er jeg veldig glad for. Og jeg venter på den
utredningen som kommer, og de vurderingene han gjør.
Representanten
Gunnes tok opp dette med usikkerheten rundt kostnader ved innfasing
av nullutslippsferjer og nullutslippsløsninger. Jeg har sjøl sett
mange tall på hvor mye dette koster, hvor mye det betyr for fylkeskommunene,
og jeg er sjøl usikker på hvor mye det koster – bare fra Vestlandet
har jeg hørt flere hundre millioner kroner i ekstra kostnader. Kan
statsråden si noe om de tallene som foreligger – kan vi kalle det
offisielle tall på kostnader for fylkeskommunen – for innfasing
av nullutslippsteknologi på ferjer, båter?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:05:59 ] : Vi har fått tala
frå fylka. Vi hadde dialog med dei i vår, dei har sendt inn sine
innspel på det. Og det varierer frå fylke til fylke når det gjeld
i kor stor grad dei har greidd å fase inn nullutsleppsferjer bl.a.
Eg trur, utan at det skal opplevast som at eg er ein heimepatriot,
at Vestland fylke har vore veldig gode, og det har hatt ein betydeleg
kostnad for dei. Men så er det paradokset at dette er ein pukkelkostnad,
for vi ser at på driftssida blir det langt lågare kostnader på ferjene.
Jo lenger vi greier å ha desse ferjene i drift, jo lågare blir kostnadene.
Driftskostnadene for ferja over Sognefjorden, som er riksferje,
er tilsvarande ei svele og ein kaffikopp. Men det er staten som
tener på det i dag. Det viser at vi må hjelpe fylka med pukkelkostnaden,
og så må vi få til den same utviklinga på hurtigbåtar, for der er
det eit stort eksportpotensial.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Åsunn Lyngedal (A) [10:07:23 ] : Når jeg skal besøke foreldrene
mine, kjører jeg E6 sørover fra Narvik. Jeg kan også kjøre via Kjøpsvik,
da er man ikke på E6, men uansett må jeg ta ferge, for der er Norge
delt i to med ferge. Jeg har kjørt den veien siden jeg flyttet til
Narvik i 1996, og før kjøpte vi fergekort for å få rabatt på turen. Det
sved litt å låse fast 1 500 kr for en tur som kostet 100 kr, særlig
da ungene var små. For selv om jeg var glad i å besøke mamma og
pappa, var jeg der ikke oftere enn at det kunne ta et par år å bruke
opp de pengene som da var innbetalt til fergeselskapet.
Da AutoPASS for
ferge ble innført, måtte vi ut med minimum 3 600 kr for å få rabatt.
Pappa, som bor på Fauske, er en økonomisk mann, og han ønsker også 50 pst.
rabatt når han skal ta turen til Narvik. Men han var i tvil i høst
da saldoen hans kom ned på 800 kr, og han fikk tilsendt ny faktura
på 3 600 kr. For han er jo 79 år, så hvor mange turer kom han til
å ta til Narvik de neste årene? Han valgte å betale inn til AutoPASS,
så nå har de 4 400 kr de oppbevarer på vegne av pappa, og det er
jo fint at han ser lyst på muligheten til fortsatt å kjøre på besøk.
Nå har jeg personlig
bedre økonomi enn jeg hadde da ungene var små. Jeg klarer fint å
låse 3 600 kr til AutoPASS. Men i januar ble jeg kontaktet av ordføreren
på Herøy, som spurte: Må minimumsbeløpet være så høyt? For det ble
et veldig rykk da vi begynte å bruke AutoPASS for ferge også i Nordland.
Når man er ordfører på ei øy der ferge er den eneste veien ut, ser
man at prisen er drøy for noen av innbyggerne.
Så satte regjeringen
forskuddsbeløpet ned til 1 200 kr, og det var stor glede langs kysten
– helt til de satte det opp igjen 1. juli. Det var jo bare i koronapandemien
det var viktig å sette det ned. Kanskje jeg har misforstått, men
pandemien er vel egentlig ikke over? Men uansett – for ordføreren
på Herøy var ikke poenget korona. Det var at beløpet er for høyt
for noen: de som har minst penger. Jeg er veldig glad for at Stortinget
i dag ser ut til å være samlet om at engangsinnbetalingen på 3 600 kr
slår usosialt ut for dem som har minst. Jeg tror 1 200 kr blir riktigere.
Det er jo ikke
alle fylker som har så mange ferger og hurtigbåter. Omleggingen
av den fylkeskommunale økonomien som kom i 2015, slo dårligere ut
for kystfylkene med mange samband – dessverre.
Jeg er glad for
at vi også skal se på forskuddsinnbetalingene for næringslivet,
for det er mange øyer i Nordland der det produseres mye fisk og
forskuddene kan bli høye.
Ingalill Olsen (A) [10:10:46 ] : Vi som bor langs kysten, er
klar over at vår kommunikasjon med andre ikke bare er knyttet via
vei. Sjøveien er like viktig, og for mange den eneste muligheten
til å komme seg fram. Dette er situasjonen for mange, og det kommer
til å være sånn framover, heldigvis.
Vi må sørge for
et bedre tilbud på sjøveien. De fleste ferger og hurtigbåter ligger
under fylkeskommunens ansvar. De har vært framtidsrettede og satset
på nullutslippsferger og -båter. Den utviklingen vi har sett de
siste årene, er fantastisk og viser hvor godt fylkeskommunene tar
sitt ansvar, og hvor innovative de er.
Fylkeskommunene
får sin finansiering av staten, og her henger staten ikke alltid
med. Stortinget vil gjerne bygge opp under miljøfremmende tiltak
og lage regelverk, men er kanskje ikke alltid like flinke til å
sørge for finansieringen av alle gode tiltak. Fylkeskommunene er en
drivkraft og en viktig aktør for å kunne gjennomføre det grønne
skiftet.
Inntektssystemet
skal sørge for at offentlige midler fordeles rimelig likt ut over
alle kommuner og fylkeskommuner. Kostnadsnøklene for båt- og fergetrafikk
er vanskelige å få fullstendig treffsikre. Utgiftene er knyttet til
om det er mange øyer og veiløse samfunn med bosetning, og om det
er en fergestrekning som binder to veier sammen. Det som er sikkert,
er at det ikke går en båt eller ferge der det ikke er bruk for det!
Rammene for båt-
og fergesektoren må økes sånn at det tas høyde for økte kostnader
til skip med null- og lavutslippsløsninger og ikke minst til nye
anbud. Videre er det svært viktig at inntektssystemet virker som
det skal: sørge for likeverdige tilbud over hele landet.
Kysten er vår
mest produktive region, med fisk og sjømat, med olje- og gass, med
stadig større utnytting av vindressursene og ikke minst som en attraktiv
turistmagnet.
Prisnivået på
ferger og båter er også med på å definere bruken av dem. Det er
viktig å holde prisene på et akseptabelt nivå både for dem som jobbpendler
med ferge eller hurtigbåt, og for dem som reiser med litt mindre
frekvens.
Jeg registrerer
at regjeringspartiene i sine merknader virker såre fornøyd med tingenes
tilstand. De bør ta seg en aldri så liten runde med ferger og hurtigbåter
i vårt langstrakte land og realitetsorientere seg. Videre driver
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og plasserer kostnadsøkningen
og ansvaret for den på fylkespolitikerne. Det er å skyte på pianisten.
Det er staten som bevilger penger til fylkeskommunene, og det er Stortinget
som vedtar lovverket som regulerer denne virksomheten. Flertallet
som har styrt dette området i syv år, er Høyre, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet. Det er hos disse partiene ansvaret
ligger.
Kirsti Leirtrø (A) [10:14:05 ] : Det er dyrt å ha dårlig råd,
og det er det vi med dette representantforslaget ønsker å gjøre
noe med.
Da koronautbruddet
kom, ble det innført en ordning fra april til juni der forskuddsbeløpet
ble redusert fra 3 660 til 1 200 kr for personbiler. Argumentet
da var økonomien til enkeltmennesker.
Det er fortsatt
slik at vi har en pandemi. Jeg bor på en halvøy. Lokalsykehuset
vårt ligger på den andre siden av Trondheimsfjorden. For å få 50 pst.
rabatt på ferjeturen må vi altså ut med 3 600 kr i forskudd. Dette
er mye penger for studenter, enslige, uføre, arbeidsledige og minstepensjonister,
eller rett og slett folk som har dårlig økonomi. Jeg kjenner mange
som ikke har råd til å sette inn så mye penger. De reiser dermed
mye mindre, men betaler dobbelt opp for hver tur. En som ikke har
råd til 3 600 kr, må betale 600 kr for en tur til Trondheim, mens vi
som har bedre råd og kan sette inn forskuddsbeløpet, slipper med
300 kr.
Nå sier jo dokumentene
i saken – Fremskrittspartiet var også inne på det – at det koster
penger å sette ned innskuddskravet. Jeg mener dette blir feil. Det
gjør det bare mulig for langt flere å ta de turene de gjerne ville
ha tatt, eller som de rett og slett ikke har råd til lenger. Trafikken
vil øke.
Nå har flertallet
i komiteen fremmet et forslag i denne saken som vi i Arbeiderpartiet
også støtter. Vi er glade for at det kommer, og at en ser på hele
forskuddssystemet.
Det har, som representanten
Lyngedal sier, skjedd endringer også i billettprisen. Da fylkene
og staten gikk over til AutoPASS og man ikke skal betale for personer, men
for hele bilen, gikk totalsummen opp og gjorde det enda dyrere.
Vi vil altså stemme
med flertallet i komiteen for forslaget om en gjennomgang av hele
systemet.
Siv Mossleth (Sp) [10:17:26 ] : AutoPASS-avtalen for bompengebrikken
og bompengene er gyldige i hele Skandinavia, og alle bompasseringene
kommer i samlet faktura. Man betaler i etterkant, ikke i forkant.
Man får til og med depositumet på 200 kr tilbake hvis man vil avslutte
avtalen og kaste bompengebrikken i elektronikkavfallet. Det går
greit.
Når det gjelder
ferjebillettene, er det problematisk at det blir lettere å få rabatt,
ifølge regjeringspartiene og ministeren. Vi i Senterpartiet synes
i alle fall at det er bra hvis flere får billigere ferjebilletter
og tar seg råd til en ferjetur. Jeg har faktisk hørt om familier
og folk som gruer seg til det blir deres tur å kjøre ungene på bortekamp: Har
de råd til ferja den dagen det er deres tur å kjøre? Og det er folk
som betaler 50 000–60 000 kr i året i ferjebilletter for å komme
seg på arbeid. Det er faktisk folk som slutter i jobben på grunn
av ferjeprisene.
Hvis vi ser på
hva det f.eks. koster å ta kollektivtransport i Oslo, der man kan
kjøre innenfor Ring 3 til og fra arbeid hver eneste dag og til og
fra kulturarrangement, treninger, pubkvelder og hva man enn måtte
ønske, for 770 kr i måneden, eller 7 700 kr i året, i perspektiv
og sammenligner med de utgiftene som kystfolket og øyfolket har,
er det urimelig, og det er urettferdig.
Selvfølgelig er
det ikke slik at ferjefylkene liker å plage innbyggerne sine med
høye ferjepriser. Ferjeprisene er jo subsidiert, og kostnadene til
fylkeskommunene er store. Mange kystfylker er underfinansiert. For
eksempel er de tre største ferjefylkene, Nordland, Møre og Romsdal
og Vestland, underfinansiert fra staten med i alle fall 700 mill. kr.
Likevel har eksempelvis Møre og Romsdal lavere priser på fylkesferjene
enn riksveiferjene. De har fortsatt 20 pst. koronarabatt. Møre og
Romsdal bruker 200mill. kr mer på ferjer enn finansieringsnøklene
skulle tilsi. Fylkeskommunene prøver jo å gjøre det beste for folk
og ha gode tjenester nær folk.
Bengt Fasteraune (Sp) [10:20:48 ] : Hva saken dreier seg om
her, er veldig godt framlagt av veldig mange. Hvis en lytter godt
til innleggene, er det vel ikke tvil om at det begynner å nærme
seg en form for enighet om hvordan man ønsker at dette skal se ut
i framtiden.
Det dreier seg
om pris for brukeren, det dreier seg om refusjon fra det offentlige,
her fylkene, og det dreier seg om forskuttering. Det dreier seg
egentlig også om både klima og industriutvikling, så egentlig er
dette en stor sak. Det er en sak som betyr mye for mange. Den betyr
enormt mye for enkeltbrukeren, som kanskje ikke har råd til å gjøre
det han har lyst til, eller som han må for å kunne leve. Samtidig
dreier det seg om et grønt skifte. Det dreier seg om fylker som
føler at de er en del av et grønt skifte, de viser vilje til et
grønt skifte, men de får ikke den oppbakkingen de trenger.
Det vil selvfølgelig
alltid i en sånn debatt som dette være litt forskjellige syn på
hvordan dette løses, ved at man da refererer til hva som er lagt
inn i statsbudsjettet, og hva man får igjen fra Enova og dens like.
Men jeg tror kanskje denne saken dreier seg om at det er noen grenser
som er nådd, for det har skjedd en ganske stor utvikling de siste
årene. Når fylkene går inn med liv og lyst for å få miljøvennlige
ferger, men samtidig føler at de ikke får nok for den jobben de
legger inn hver eneste dag, og når folk begynner å si at forskutteringen
er så høy at de faktisk sitter og vurderer om de skal betale eller
ikke, da blir det politikk. Da synes jeg man bør prøve å lytte til dem
som har skoene på, egentlig. Det kanskje viktigste og det som betyr
mest, er at folk ute ved kysten er dønn avhengig av at fergene går,
og man er helt avhengig av at det er en pris det går an å betale
med den lønna man har.
Når vi ser at
det brukes ganske mye penger i de store byene for å stimulere til
at folk skal gå og sykle og bruke kollektivt – jeg refererer da
til de prisene som representanten Mossleth snakket om – står det
i grell kontrast til en del av det som skjer ute i distriktene.
Det tror jeg kanskje Stortinget må ta inn over seg og gjøre noe
med i framtiden.
Helge Orten (H) [10:23:58 ] : Jeg tenker at det kanskje er
lurt å ta denne debatten litt ned, for det virker som om vi her
i stor grad er enige om at det er behov for å gjøre noe med forskuddsbeløpene
på fergene.
Jeg har hørt på
alle innleggene, og jeg tenker at når en ser på de forslagene som
er kommet her, i representantforslagene fra både Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, har de i hovedsak konsentrert seg om personbil
og forskuddssats knyttet til dem som pendler med personbil. Jeg
mener at det blir en for snever tilnærming til denne diskusjonen,
rett og slett fordi vi får tilbakemeldinger om at det er andre grupper
som opplever disse forskuddsbeløpene som krevende.
Jeg tror jeg bare
vil slå fast med én gang at vi er helt enig i utgangspunktet. Jeg
tror det er på tide med en skikkelig og helhetlig gjennomgang av
disse forskuddsbeløpene, få redusert dem noe i forhold til dagens
nivå. Så er det bare spørsmål om hva som er riktig nivå. Da er det
etter min mening heller ikke fornuftig å se det uavhengig av pris-
og rabattstrukturen for øvrig. Når Senterpartiet foreslår å gå helt
ned til 200 kr, som er det samme som i bomsystemet, må en ta i betraktning
at til bom på vei er det et annet rabattsystem enn det er på ferger.
Litt av fordelen med rabattsystemet på ferger er at det er laget
på en slik måte at det «premierer» dem som bruker ferger veldig
mye, for det er rabatter på 40 og 50 pst., ikke på 20 pst., som
en har i bomstasjonene.
Jeg tror det er
vanskelig å ta denne diskusjonen og bare foreslå at vi skal sette
ned forskuddsbeløpet, og så er vi såre fornøyd. Vi er nødt til å
ta en helhetlig gjennomgang av dette, og det er derfor vi sammen
med Fremskrittspartiet har foreslått det vi har gjort, å få en helhetlig
gjennomgang, sørge for at vi ser på alle takstgruppene, og at vi
ser dette også i sammenheng med pris- og rabattstrukturen for ferger.
Jeg tror vi alle
sammen har en felles intensjon, nemlig å få et best mulig tilbud
til brukerne. Jeg er ikke bekymret for at dette kan koste noen kroner,
for jeg tror vi må regne med at det har en budsjettkonsekvens. Den jobben
får vi ta når den tid kommer – jeg hadde nesten sagt: når vi ser
hva dette utgjør i kroner og øre. Men jeg tenker at her er vi nødt
til å tilrettelegge for at brukerne har en god ordning som tjener
distriktene og kysten på en skikkelig måte.
Bare et lite spor
også innom det mer prinsipielle knyttet til finansieringen: Som
jeg var inne på i stad, er det tilført en god del midler også til
omstilling til nullutslipp, men forvaltningsreformen i 2010 gjorde
at veldig mange av de sambandene som da var riksveisamband, nå er
fylkesveisamband og er fylkeskommunens ansvar. Det var lagt opp
til et system der dette skulle løses innenfor rammetilskudd. Det
er fulgt opp. Rammetilskuddet er innordnet sånn at når kostnadene
knyttet til fergedriften øker, vil også fergefylkenes andel av rammetilskuddet
øke. Så det er en mekanisme her som fanger opp dette, til en viss
grad iallfall, i det systemet som er der i dag, og det tror jeg
også vi skal ta med oss videre i diskusjonen.
Arne Nævra (SV) [10:27:06 ] : Det var egentlig representanten
Hoksrud som fikk meg til å ta ordet nå. Hvorfor i all verden kunne
ikke Fremskrittspartiet prioritere synspunktene sine på lavere ferjetakster
i forhandlingene? Det vil jeg spørre representanten Hoksrud om. Der
ble snus og brus prioritert, i hvert fall ikke ferjetakstenes nivå.
Det betyr at når han henviser til alternativt budsjett – var det
200 mill. kr? – ble ikke det lagt på bordet i forhandlingene. Det
må bety én ting: at det ikke var viktig nok for representanten Hoksrud
og for Fremskrittspartiet å kjøre dette fram. Det må vi kunne være
enige om.
Representanten
Hoksrud sier dette skal vurderes. Ja, det er for så vidt greit,
hadde det vært en gjennomført holdning hos Fremskrittspartiet, at
ting skal vurderes først. Men jeg har innrykk av at når det gjelder
andre bompengeordninger osv., blir det ikke noe særlig vurderinger.
De kan settes plutselig ned, både her og der, hist og pist. Da skal
det ikke vurderes. Det er rett og slett en holdning, som jeg ser
det, som ikke blir prioritert fra representanten Hoksrud side, dette
at man skal ha lavere ferjepriser.
Jeg synes nok
Hoksrud veldig greit kunne innrømme når han ikke vil støtte et forslag,
f.eks. om 1 000 kr i forskuddsbetaling, at det er fordi han ikke
prioriterer det høyt nok. Det er greit å dekke seg bak et slikt
utredningsforslag. Men jeg vil si at SV også vil støtte forslaget om
utredning, den innstillinga som kommer, fra flertallet. Selvfølgelig
gjør vi det.
Presidenten: Representanten
Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere, og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Siv Mossleth (Sp) [10:29:15 ] : Aller først til representanten
Orten: Hvis AutoPASS for ferge blir lik AutoPASS for bil, trenger
det ikke å gjelde bare personbiler. Da kan det også gjelde andre
kjøretøy.
Jeg har lyst til
å gi en liten stemmeforklaring. Senterpartiet vil selvsagt stemme
for alle forslagene vi er med i eller står alene om. Senterpartiet
har ikke gått inn i Arbeiderpartiet og SVs forslag i Arbeiderpartiets
representantforslag om å sette AutoPASS for ferge til 1 000 kr,
fordi vi har et eget forslag som vi mener er bedre, altså at kostnaden
for å få full rabatt på ferge skal være lik kostnaden for depositum
for AutoPASS-bombrikke. Men vi vil stemme for Arbeiderpartiet og
SVs forslag når det ikke er flertall for våre forslag, vi er helt
enige om at forskuddsbeløpet må ned. Vi vil stemme for regjeringspartienes
forslag som et ørlite skritt på veien, og jeg vil kanskje oppfordre
regjeringspartiene til å stemme for noen av de andre forslagene,
mens vi venter på utredningen.
Bård Hoksrud (FrP) [10:30:35 ] : Det er alltid artig å høre
på representanten Nævra. For det første tror han at hvis bare alt
hadde vært offentlig igjen, ville det blitt veldig bra. Han er veldig
glad i å bruke penger på alt vi har konkurranseutsatt, f.eks. jernbane
– han er veldig glad i å bruke de pengene som gjør at ting blir
billigere, men han prater imot det, alltid. Sånn har det altså vært. Konkurranse
på ferjedrift har faktisk fått prisene ned og ikke opp – man har
fått et bedre tilbud. Men det er klart at etter noen år blir det
også dyrere, også fordi man har valgt en teknologi som representanten
Nævra synes er fantastisk bra og gjerne vil bruke mer penger på.
Fremskrittspartiet er ikke like opptatt av at vi nødvendigvis skal
gjøre det.
Så er det morsomt
at han mener Fremskrittspartiet får gjennomslag for alle ting vi
har spilt inn i forhandlingene med regjeringen. Det tror jeg han
har registrert at vi ikke har fått. Vi har bl.a. spilt inn at vi
ønsker å redusere ferjeprisene, derfor har vi også foreslått i vårt
alternative statsbudsjett, som er vår primærpolitikk, at vi skal kutte
med 200 mill. kr. Det ville ha betydd noe for folk som bor langs
kysten.
Det er også morsomt
når de rød-grønne står her og er veldig opptatt av fylkeskommunene
og ferjene. Dette er altså de samme partiene som overførte en bøtte
med ferjer og veistrekninger fra staten og til fylkeskommunene i
regionreformen – i 2010, var det vel – hvor man altså bare sendte
over en masse uten å sørge for at det kom penger med. Men sånn er
det: Fremskrittspartiet er opptatt av å finne løsninger. Vi er opptatt
av at vi skal finne løsninger for privatbilistene, men vi er også
veldig opptatt av at vi skal finne løsninger for næringslivet, som også
er veldig bekymret for forskuddsbetalingen. Derfor jobber vi med
det, og derfor er jeg veldig glad for at vi nå også har fått regjeringspartiene
med på at vi sammen skal se på dette. Som statsråden sa, dette er
det muligheter for å gjøre ganske kjapt, og det ser vi fram til.
Så handler dette
også litt om hva fylkeskommunene bruker penger på, og jeg ser at
Senterpartiet og noen andre gjerne vil gi fylkespolitikerne carte
blanche til å bruke penger på alt det de vil – jeg kan minne om
både operabygging og fylkeskommunalt ansatte som man ikke egentlig
helt vet hva driver med, osv. Vi kunne gjerne tatt en debatt om
det også. Men jeg tror at det denne debatten egentlig viser, er
at én ting i hvert fall er sikkert: «I’ll be back.» Vi kommer til
å komme tilbake med en løsning på dette.
Presidenten: Representanten
Helge Orten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Helge Orten (H) [10:33:20 ] : Da skal jeg bare gi beskjed med
en gang: Jeg bor på ei øy, jeg skal ta ferge senere i dag, så jeg
skal praktisere, og jeg skal på befaring.
Jeg synes denne
debatten med all tydelighet viser behovet for en helhetlig gjennomgang.
Derfor er det heller ikke aktuelt for oss å gå inn på de andre forslagene som
ligger her, rett og slett fordi vi mener det ville være en kortslutning
av en nødvendig prosess for å få en helhetlig gjennomgang av både
forskuddssatser og pris- og rabattsystemet og se dette i en sammenheng.
Så har jeg lyst
til bare å knytte en liten kommentar til Senterpartiets forslag
om makspris. Det ville i tilfelle være et betydelig brudd med den
praksisen og det systemet som Senterpartiet selv innførte i 2010,
da disse fergesambandene ble overført til fylkeskommunene, der de
finansieres primært gjennom rammetilskuddet, og der fylkeskommunen
skal ha en handlefrihet innenfor sitt rammetilskudd til å ta de
nødvendige grepene som fylkeskommunen lokalt mener er riktig. Derfor
går vi imot å innføre en makspris, selv om det, når vi ser de økningene
som enkelte fylkeskommuner foreslår, kan være fristende å si ja
til det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.
Votering, se mandag 7. desember