Stortinget - Møte tirsdag den 1. desember 2020

Dato: 01.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 102 S (2020–2021), jf. Dokument 8:116 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:11:54]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Kjersti Toppe, Sigbjørn Gjelsvik, Liv Signe Navarsete, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om å nedsette et uavhengig granskningsutvalg for en helhetlig gjennomgang av barnevernet (Innst. 102 S (2020–2021), jf. Dokument 8:116 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet, for at vi på tvers av partiene har funnet fram til en felles løsning i en viktig sak.

Så vil jeg også starte med å rette en stor takk til alle dem som jobber i barnevernet, dyktige fagfolk som står i et krevende arbeid, under stort press, som opplever mye hets og trusler i arbeidshverdagen sin, men likevel går på jobb hver eneste dag for å beskytte barn. De fortjener ikke bare ensidig negativ oppmerksomhet, tvert imot, de er blant velferdens virkelige helter og fortjener en stor takk.

Hele komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er gode intensjoner bak dette forslaget, som altså ber regjeringen sette ned et utvalg for å undersøke barnevernstjenesten. Det er helt åpenbart for oss at vi har en jobb å gjøre for å sikre at barnevernet fungerer på en best mulig måte. Det har en rekke rapporter vist, som «Det å reise vasker øynene» fra Helsetilsynet, NOU-en «Svikt og svik» fra 2017, «De tror vi er shitkids», som kom fra Barneombudet i år, og dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstol, som det også har vært mye oppmerksomhet om.

Så er spørsmålet: Hva bør vi gjøre for å forbedre barnevernet? Etter at dette forslaget ble fremmet, ble det klart at Barne- og familiedepartementet skal sette i gang en norsk offentlig utredning som skal favne bredere enn bare institusjonsbarnevernet. Stortinget vedtok også enstemmig den 6. oktober å be regjeringen om å sette ned et ekspertutvalg for å forbedre rettssikkerheten i alle ledd av barnevernet. Derfor mener flertallet i komiteen, alle partiene bortsett fra forslagsstillernes, at barnevernet nå ikke først og fremst trenger enda flere rapporter og granskinger, men at vi følger opp de mange rapportene vi allerede har, på en mer systematisk og helhetlig måte. Kort sagt: Ikke flere rapporter, vi vil ha handling basert på det vi vet.

I stedet for å støtte representantforslaget velger vi å støtte det innspillet som har kommet fra partene i tjenesten, FO, Fagforbundet, Barnevernspedagogene, altså de ansattes organisasjoner, og KS. De har tatt til orde for at heller enn å lage en ny rapport bør partene i tjenesten sette seg sammen for å lage en plan for hvordan man kan følge opp den kunnskapen vi allerede har, på en systematisk måte, et handlingsrettet partssamarbeid mellom arbeidstakernes organisasjoner, KS og de sentrale myndighetene. Vi har god tradisjon for den typen arbeid i Norge, og vi har gode erfaringer å høste fra det også på andre felter. Innspillet får også støtte fra Barneombudet og Landsforeningen for barnevernsbarn, som også vil ha et slikt partssamarbeid heller enn en ny rapport, en ny gransking. Derfor støtter komiteen enstemmig dette initiativet. Vi ber om at regjeringen sørger for at det blir lagt til rette for et slikt partssamarbeid, at sentrale myndigheter skal være med som part, og ikke minst at stemmene fra brukerne av tjenesten blir hentet inn og lyttet til.

Det siste vil jeg understreke: Det er helt avgjørende at de som denne tjenesten faktisk handler om, blir hørt, for at vi skal lykkes med å skape et bedre barnevern.

Et slikt initiativ vil også bidra til en fortsatt levende debatt om barnevernet. Dette er ikke noe punktum for debatten om barnevernet, men heller et nytt kapittel, for vi ber nemlig regjeringen om å rapportere tilbake til Stortinget om resultatene fra samarbeidet, slik at vi også kan fortsette å følge utviklingen, fremme forslag til nye tiltak, holde debatten i gang.

I sum: Komiteen viser de ansatte i barnevernet tillit. Vi vil jobbe sammen med alle partene i barnevernet for å ta den kunnskapen vi allerede har, se helheten i det, systematisere det – og handle deretter.

På 30 sekunder til slutt må jeg også si at som SV-er er jeg opptatt av at hvis vi først skal få til forandring i barnevernet, er det tre ting vi må gjøre. Vi må lytte mer til barna, ha mer medvirkning i barnevernet, vi må ha flere ansatte på jobb, slik at de ansatte har tid til å lytte til barna, og vi er nødt til å gjøre noe med den markedsrettingen og kommersialiseringen av barnevernet som har fått foregå i altfor stor grad de siste årene.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren og komiteen for en god behandling av denne saken.

Det norske barnevernet må være noe av det vi har diskutert aller mest her i Stortinget i denne perioden, og de politiske forskjellene har blitt tydeligere mellom høyreregjeringa og Arbeiderpartiet. Forskjellene er for store i barnevernet. Regjeringas svar på det er kommunesammenslåing. Vårt svar er øremerkede stillinger. De politiske forskjellene er også tydelige når det gjelder om kommersialisering er et godt virkemiddel for å gi barn i barnevernet en god omsorg. Regjeringa mener det ikke spiller noen rolle, men for Arbeiderpartiet er det avgjørende at dette siste sikkerhetsnettet for barn er i offentlig og ideell regi.

Arbeiderpartiet vet og ser at det gjøres mye godt arbeid i barnevernet. Ansatte står på og møter foreldre og barn på en god måte. Spesielt nå under pandemien har vi sett at barnevernstjenesten har strukket seg langt, og de har vært dedikerte i sitt arbeid med å nå ut til de mest sårbare barna. Så vårt utgangspunkt for kritikken er at det som er kritikkverdig, ikke kan lastes de ansatte, men at det er snakk om et system og en regjering som ikke tar ansvar.

Vi har også sett et betydelig engasjement fra medier som har varslet om hårreisende forhold ved barnevernsinstitusjoner, og fortvilte ansatte som i mangel på tilstrekkelig med kolleger er i ferd med å gi opp. At Norge gang på gang har fått sitt pass påskrevet i Den europeiske menneskerettsdomstolen, hører også med. Engasjement er bra, for foreldre og barn som sliter ekstra, er avhengige av at fellesskapet bidrar for å få deres hverdag på rett kjøl. Og for ungdom på avveier dreier det seg om grunnlaget for et helt liv, både for hver og en og for deres familier.

Det underlige er at den ene regjeringsbestilte rapporten etter den andre har pekt på udiskutable endringsbehov uten at det fører til nevneverdig oppfølging. Både helsetilsyn og riksrevisjon rapporterer jevnlig om svært kritikkverdige forhold. Ansatte og deres organisasjoner har gang på gang uttrykt at de er for få til å gjøre en god jobb, noe som gir stort gjennomtrekk og for dårlig hjelp til altfor mange. I alle høringene som har fulgt barnevernsengasjementet, har både barneombud, de ideelle barnevernsaktørene og ikke minst barnevernsbarnas organisasjoner gjentatt behovet for ansatte med mer tid til å bygge tillit, og mer involvering. Likevel har vi med svært få unntak gang på gang fått beskjed om at det bare er å vente, så kommer det en ny lov. Regjeringa har åpenbart et hav av tid, i motsetning til de barn og familier som trenger hjelp.

Når vi i dag diskuterer barnevernet i Stortinget, er det igjen fordi stortingsrepresentanter har tatt initiativ til forsterkninger i barnevernet. Under behandlingene er det de ansattes organisasjoner og arbeidsgiverne som har foreslått handlingsorientert partssamarbeid. Det viser med all ønskelig tydelighet at tålmodigheten er på bristepunktet på vegne av noen av dem i vårt samfunn som sliter mest. Arbeiderpartiet støtter et trepartssamarbeid for å styrke barnevernet og vil takke for det initiativet som kommer fra Fagforbundet, FO og KS i denne saken.

Vi ser også fram til resultatene av Arbeiderpartiets initiativ og Stortingets vedtak om å styrke rettssikkerheten i alle ledd i barnevernet. Vi mener at barnevernet er uegnet for anbud og kommersiell drift, og er utålmodige etter å få resultatene av at andelen ideelle skal økes på bekostning av de kommersielle.

Arbeiderpartiet står på barnevernsløftet fra 2011 og støtter derfor en satsing på mer kunnskap og kvalitet, men også flere ansatte og mer tid.

Trepartssamarbeidet som alle skryter av, krever faktisk handling, og her har organisasjonene, altså den ene tredjeparten av dette trepartssamarbeidet, tatt et tydelig initiativ fordi de vil ha konkret handling. Og en må kunne spørre seg – når vi har en regjering som har sittet med makten i over syv år – hvorfor dette initiativet ikke er blitt tatt før, og hvorfor en ikke har pratet bedre med organisasjonene for å få på plass tiltak som går på handling og på utvikling av god kvalitet.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Vi vet at det er mange dyktige mennesker som jobber i barnevernet, og vi må ikke glemme at det er veldig mye bra som skjer i barnevernet. Det er mange barn og mange foreldre som får god hjelp.

Antallet barn og unge som får hjelp av barnevernet, har økt de siste årene. Fra 2014 til 2018 er økningen på nesten 5 pst. Det betyr at barnevernet er viktig og har en stor rolle å spille. I 2018 fikk 55 000 barn hjelp av barnevernet. De aller fleste får hjelpetiltak mens barn bor hjemme. De barna som ikke kan bo hjemme, bor i fosterhjem. De fleste bor altså i fosterhjem, men vi har ca. 15 000 barn som bor i fosterhjem eller i institusjon, og de færreste bor i institusjon.

Kommunene har stort ansvar og stor myndighet i barnevernet. Omsorgsoverdragelse er en stor inngripen i alle familier. Det er vel ikke tvil om at vi mener kommunene må settes i stand til å forvalte denne myndigheten noe bedre, for vi vet at det er stor variasjon mellom barnevernstjenestene i kommunene.

Riksrevisjonens rapporter peker på at mange kommuner mangler de hjelpetiltakene som barn og familier i barnevernet har behov for. De mener at tilbudet er for lite differensiert, og at problemet er størst i de små kommunene. Blant annet er det i de minste kommunene de har høyest andel omsorgsoverdragelser. Den siste rapporten fra Riksrevisjonen slo fast at barn opplever ikke å bli hørt, og de har heller ikke mulighet til å klage på tjenester som de mottar fra barnevernet. Dette kan høres ut som en lang elendighetsbeskrivelse, men det er viktig å få fram de tingene som ikke fungerer, og det er vel også meningen med dette representantforslaget. Jeg skal komme litt tilbake til det.

Men jeg må inn på Den europeiske menneskerettsdomstol, som har tatt flere norske barnevernssaker til behandling. Disse sakene ligger en stund tilbake. Domstolen har vist til at begrunnelsene for valg av tiltak ikke har vært tilstrekkelige, og det er ikke blitt lagt tilstrekkelig til rette for at barn kan gjenforenes med foreldrene. Departementet foretar nå en gjennomgang av disse sakene.

Senterpartiet har fremmet et forslag om å nedsette en uavhengig granskingskommisjon eller et utvalg. På høringen viste det seg at det ikke var stor støtte til det, nettopp fordi vi har mange rapporter. Representanten fra SV nevnte «Det å reise vasker øynene», som er departementets egen rapport. Det er en gjennomgang av 106 saker med omsorgsoverdragelser som viser at vi har en stor jobb å gjøre.

Regjeringen har annonsert at de vil sette ned en NOU, altså en norsk, offentlig utredning av institusjonsbarnevernet, men som går bredere enn det. Etter at dette representantforslaget kom, vedtok Stortinget å nedsette et ekspertutvalg som skal gjennomgå rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten, med utgangspunkt i hva som er barnets beste. Sånn sett har vi mange utredninger og oppdrag på gang, og det var vel ikke stemning for at vi skulle ha nok en utredning. Vi må, som det har vært sagt fra talerstolen, ha handling.

Jeg har lyst til å gi ros til FO, Fagforbundet, Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet og KS for det som kom fram i høringen om forslaget om gransking av barnevernet. De ønsker et handlingsorientert partssamarbeid som skal jobbe for å få fram kompetanse og ikke minst se på helhetlige utfordringer som kommunene har. Det støtter vi helhjertet. Det kommer også en ny barnevernlov, og vi har forskuttert et stort arbeid som skal skje i kommunene, nemlig at hver eneste kommune årlig skal ha en tilstandsrapport om hvordan kommunen jobber med barnevernet. Vi har ikke minst satset på kompetanse. 90 mill. kr er gitt til etter- og videreutdanningstilbud for dem som er ansatt i barnevernet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg vil takke komiteen for et godt og konstruktivt arbeid i forbindelse med representantforslaget vårt. Jeg vet at alle partier er opptatt av å sikre et godt barnevern som hjelper sårbare barn og unge utsatt for omsorgssvikt. Det er ikke alltid vi er enige om virkemidlene, men målet er vi samstemte om.

La meg først understreke at norsk barnevern har dyktige og dedikerte ansatte som står på for barn og unge som opplever omsorgssvikt. Ofte står de ansatte i vanskelige og krevende situasjoner. De opplever et sterkt krysspress mellom klient og system og mellom hjelp og kontroll og lovverk. Det er utvilsomt en yrkesgruppe som står i mange vanskelige dilemmaer, og som på toppen av dette er utsatt for trusler, sjikane og hatytringer.

Jeg tror ingen bestrider det faktum at de ansattes arbeid og innsats er prisverdig, og vårt initiativ om å nedsette et uavhengig granskingsutvalg som går igjennom hele barnevernsfeltet, og som kommer med forslag til forbedringer, er så absolutt ment å skulle bedre situasjonen for de ansatte, i tillegg til at forslaget kommer som en nødvendighet etter de siste årenes utvikling i barnevernet. For over tid har vi fått rapporter, tilsyn, avsløringer i media samt dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen som i sum tegner et ganske alvorlig og bekymringsfullt bilde av situasjonen i barnevernet.

Det er mye som er bra, men helt tydelig mye som kan bli bedre, noe som etter min mening ulike regjeringer de siste 20 årene er ansvarlige for, og langt ifra kun den sittende. For det er grunn til å spørre seg nå: Har feltet fått det politiske fokuset det fortjener, opp igjennom? Har vi opp igjennom tatt – eller tar vi – de riktige grepene? Det er ikke vi i Senterpartiet sikre på, og det ville en slik helhetlig gjennomgang kunne gi gode svar på.

Det pågår f.eks. et kompetanse- og kvalitetsløft i barnevernet. Tiltak og lovendringer er iverksatt for forbedringer. Det er bra. Men er det tilstrekkelig? Blir det mer som å plastre eller lappe på et system med svikt som over tid har beveget seg i gal retning? De ulike rapportene og tilsynene dokumenterer gjennomgående svikt og svakheter i tjenesten, og Statens helsetilsyn har også påpekt at svikten er så pass omfattende og alvorlig at det er grunn til å stille spørsmål ved om regjeringens iverksatte tiltak er tilstrekkelige.

Vårt ønske om en helhetlig gjennomgang av barnevernet har dessverre ikke fått støtte i komiteen og i salen. Selv om jeg kan forstå at mange som jobber i barnevernet, og også politiske partier, synes det er nok granskinger nå, mener jeg at vi hadde vært tjent med en slik omfattende gjennomgang av hele feltet. Det kunne blitt en gyllen anledning til å drøfte framtidens barnevern på en konstruktiv måte, basert på en ny, felles forståelse.

Det er f.eks. forslag fra brukermiljøene om en todeling av barnevernet kunne vært vurdert, altså både et hjelpende barnevern og et eget myndighetsbarnevern som griper inn i de mest alvorlige sakene, som omsorgsovertakelse. Ville det vært en hensiktsmessig organisering for å sikre mer tillit og mindre krevende roller for de ansatte? Eller ville det vært klokt med mer regionalt barnevern?

Vi i Senterpartiet har ikke svarene på dette, og frykter vel egentlig at ingen andre heller har muligheten til å gjøre slike store, overordnede vurderinger, da man har mer enn nok med å slukke branner og forbedre det systemet vi har. Men vi mener et uavhengig utvalg med et tydelig, bredt mandat som systematiserer eksisterende kunnskap, ser på fornyings- og endringsbehov og presenterer forslag til forbedringer, ville gitt oss svar og kanskje en ny retning.

En trøst når vi blir nedstemt, er dog at et samlet storting, etter at vi fremmet dette representantforslaget, har sørget for at vi nå skal få et ekspertutvalg som skal se på rettssikkerheten i barnevernet. Veldig bra. Dessuten har det under arbeidet med forslaget vårt også kommet et veldig konstruktivt initiativ fra FO, Fagforbundet, Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet og KS om et handlingsorientert partssamarbeid som nok kan ta tak i noe av den systematiseringen vi i Senterpartiet etterlyser og ønsker oss. Det initiativet støtter vi helhjertet opp om, som vi gjør med de fleste tiltakene for å beskytte sårbare barn bedre.

For når staten tar over omsorgen og livet til sårbare barn, er det vår plikt som stortingspolitikere hele tiden å gjøre det vi kan for at barnevernet vårt er og blir best mulig.

Jeg tar til slutt opp forslaget fra Senterpartiet.

Presidenten: Da har representanten Åslaug Sem-Jacobsen tatt opp det forslaget hun refererte til..

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Jeg er glad for at Stortinget i dag velger å stemme ned dette forslaget fra Senterpartiet, et forslag som i ytterste konsekvens kunne ha ført til at vi hadde fått en utsettelse av hele barnevernsloven, som skal behandles til våren. Landsforeningen for barnevernsbarn skriver i sitt høringsnotat: Å skulle granske barnevernet for å påføre regjeringen et politisk tap er feil motivasjon, og vi i Landsforeningen for barnevernsbarn vil minne dere på at det må tas ansvar for tjenesten på tvers av partigrenser.

Ungdommen kan få sagt det – ja, faktisk ingen av instansene som var kalt inn til høringen i denne saken, var særlig positive til Senterpartiets forslag, for de vet – i likhet med oss – at vi allerede vet svært mye om hvor skoen trykker i norsk barnevern. Samtidig har det kommet noe godt ut av dette forslaget. KS, FO, Fagforbundet og Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet har et felles ønske om å samles i et partssammensatt arbeid i samarbeid med staten, knyttet til barnevern og helhetlig tjenestekvalitet. Det synes vi i Kristelig Folkeparti er en kjempegod idé. Et partssammensatt arbeid vil bidra til bedre samarbeid mellom de mest sentrale aktørene i barnevernet, en systematisk og helhetlig oppfølging av sentrale utfordringer samt økt fokus på barnevernet og mulighet for et mer systematisk endringsarbeid.

Barne- og familiedepartementet jobber nå med en ny lov som skal bedre rettssikkerheten til barn og familier og sette barnet i sentrum for løsningene. Samtidig blir også tidlig innsats og forebygging viktige elementer i den nye loven. I den forbindelse har vi allerede begynt å sette inn tiltak. Flere har pekt på at det er for varierende kvalitet i barnevernstjenesten på tvers av kommunene. Denne utfordringen ser vi, derfor har regjeringen nå fått gjennomslag for en tilstandsrapport som skal bidra til å få oversikt og heve kvaliteten i kommunene ved at staten får vite hva kommunene trenger for å utføre sine oppgaver på en god måte.

Et annet viktig grep for kvalitetsutvikling i tjenestene er den store satsingen på kompetanse. Nesten 100 mill. kr lå inne i budsjettet til ulike kompetansetiltak i 2020, og forslaget som har vært på høring om krav til masterutdanning for kjerneoppgavene i det kommunale barnevernet, er viktig. Disse midlene blir også videreført for 2021.

I årets budsjettforslag har regjeringen flere viktige satsinger på barnevernsfeltet. Vi har satt av 30 mill. kr til å bedre helsetjenester til barn i barnevernet, 24 mill. kr til ettervern for unge mellom 23 og 25 år, og 8 mill. kr til Alarmtelefonen for barn og unge for å opprettholde en døgnåpen telefon- og chattetjeneste.

I tillegg har regjeringen bevilget 10 mill. kr til å videreutvikle Regionalt samisk kompetansesenter til et nasjonalt samisk kompetansesenter for både det statlige og det kommunale barnevernet, familievernet og det kommunale krisesentertilbudet. Vi jobber med andre ord kontinuerlig for å levere bedre barnevernstjenester.

Når det er sagt, er vi ikke blinde for at det er utfordringer på feltet, og at vi virkelig må jobbe med å forbedre det systemet vi har. Barnevernet står bl.a. i en vanskelig skvis når det både skal jobbe forebyggende og samtidig være de som har myndighet til å fremme sak om omsorgsovertakelse. Derfor må det arbeides med å bygge gjensidig tillit mellom barnevern og foreldre. På steder med veldig små forhold kan habilitet være en utfordring.

I sommer besøkte jeg barnevernet i Bærum, som er et av landets største. De har skreddersydd sin barnevernstjeneste til sine innbyggere. Deres løsning passer ikke nødvendigvis til alle andre barnevernstjenester, for det er ingen kvikkfiks- eller «one size fits all»-løsning for barnevernet.

Dette er bare noen av de utfordringene vi står overfor for å sikre bedre kvalitet i barnevernet, men vi vet altså allerede svært mye om hvor det svikter i barnevernet. Derfor trenger vi ikke mer gransking. Nå er tiden inne for å finne løsninger. Det kan innebære at vi må tåle å prøve litt, og kanskje også feile, men like fullt være offensive og ikke gi oss. Vi skal stå på for å kunne tilby dem som jobber med feltet, det de trenger for å gi barna en trygg og omsorgsfull oppvekst. Derfor vil Kristelig Folkeparti fortsette den målrettede jobben med å styrke norsk barnevern.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: De ansatte i barnevernet har en svært viktig og krevende jobb. Barnevernet er avhengig av å ha samfunnets tillit og et godt omdømme for å kunne nå fram til barn og foreldre som har behov for hjelp. Flere medieoppslag og sakene som er behandlet i Den europeiske menneskerettsdomstolen, har bidratt til å skape et ensidig negativt inntrykk av barnevernet. Jeg mener det er viktig at vi bidrar til å nyansere dette bildet. Samtidig vet vi at det er utfordringer. Disse jobber vi aktivt med å håndtere, og på flere områder er vi godt i gang.

Det er noen som ønsker å tegne et bilde av at det ikke skjer noe. Det er feil. Det skjer mer nå enn på veldig lenge. Kompetanseløftet i barnevernet skal øke kvaliteten på faglige vurderinger og begrunnelser. Nye digitale saksbehandlingsverktøy skal føre til bedre dokumentasjon og mer systematikk i barnevernstjenestens undersøkelsesarbeid og tiltaksvalg. Den nye barnevernloven skal gi de ansatte et bedre grunnlag for å foreta faglige og menneskerettslige vurderinger. Tiltakene vil bidra til å bedre rettssikkerheten for barn og foreldre.

Barnevernet trenger forutsigbarhet for å kunne gjennomføre de omfattende tiltakene som er i gang, og ikke minst høste gevinstene av disse. Jeg skjønner intensjonene bak forslaget om å sette ned et granskingsutvalg som skal gjennomgå barnevernet, men jeg er glad for at flertallet i komiteen ikke støtter dette. En ny gransking ville bidratt til mer usikkerhet og mer trykk på en tjeneste som allerede er hardt rammet av turnover og ytre press. Jeg mener det heller ikke er behov for en slik gjennomgang. Vi har allerede gjennomført en rekke utredninger og gjennomganger av barnevernets praksis. Vi kjenner utfordringsbildet. Det vi trenger, er å få på plass de gode tiltakene og de gode løsningene.

Derfor er jeg positiv til komiteens innspill om et partssammensatt arbeid med de mest sentrale aktørene i barnevernet. Dette vil være nyttig i arbeidet vårt med å systematisere kunnskap, følge opp utfordringene og sette inn tiltak der behovene er størst. Derfor vil jeg følge opp dette.

Jeg følger også opp Stortingets vedtak om å sette ned et ekspertutvalg som skal vurdere rettssikkerheten i barnevernet. Jeg tror det er klokt å spisse arbeidet mot de områdene der risikoen for og konsekvensene av svikt er størst. Det er naturlig å se dette i sammenheng med det NOU-arbeidet som jeg allerede har varslet, der den overordnede problemstillingen vil handle om hvordan det kommunale og statlige barnevernet kan sørge for bedre kvalitet og rettssikkerhet i de mest alvorlige og sammensatte sakene.

Det pågår allerede et omfattende arbeid for å forbedre barnevernet, og vi setter nå i gang flere prosesser for å finne fram til tiltak og løsninger som kan løse utfordringene vi ser i sektoren. Dette skal gjøre barnevernet enda bedre til å hjelpe de mest sårbare ungene i samfunnet vårt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Takk for innlegget til statsråden. Jeg merker meg at statsråden er opptatt av trepartssamarbeidet. Det var på høy tid. Det er på sin plass at trepartssamarbeidet blir en del av løsningene for barnevernet.

Vi har vært med på mange budsjetthøringer der partene i arbeidslivet har pekt på utfordringsbehov, og det har også organisasjonene i barnevernet. Når statsråden nå – endelig, kan jeg kanskje si – forstår at trepartssamarbeidet er viktig, vil statsråden også lytte til partene i arbeidslivet som har sagt at det kommunale barnevernet trenger flere øremerkede stillinger? Hvis statsråden ikke mener det er kloke tiltak, vil jeg gjerne ha en begrunnelse for det.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det kan jeg veldig godt svare på. Som jeg har understreket i denne sal veldig mange ganger, er jeg opptatt av gode vilkår for de ansatte, og jeg er også opptatt av at det bør komme flere ansatte i barnevernet. Der mener jeg at kommunene har tatt sitt ansvar, og de har hatt en kraftig økning. Når en ser på tallene fra 2013 og fram til 2019, som er de siste tallene vi har, har det vært en økning på 1 400 ansatte i det kommunale barnevernet. Det synes jeg kommunene fortjener stor honnør for. Hvis en også ser på tallene sammenlignet med det som var øremerkede stillinger, er det ikke nødvendigvis sånn at det hadde blitt flere hvis en hadde hatt øremerkede stillinger. Som jeg har sagt, mener jeg at øremerkede midler kan bety at kommunen får akkurat de pengene. Så bruker de dem, og så bruker de ikke nødvendigvis mer. Resultatet har faktisk vært at noen av disse årene har det blitt flere stillinger enn det som var snittet under de rød-grønne. Jeg er opptatt av det samme som organisasjonene, nemlig å få flere ansatte, få mer kompetente ansatte, og at de får en bedre hverdag på jobb for å sikre de sårbare ungene.

Kari Henriksen (A) []: Det er noe jeg ikke forstår i statsrådens resonnement og begrunnelse – hans vegring mot å forstå behovet for flere stillinger i det kommunale barnevernet. For det er ikke for å gjøre de ansatte en tjeneste, det er for å forbedre kvaliteten. Det er det fagorganisasjonene melder tilbake.

Det er bra med de tiltakene som regjeringa har satt i verk. Vi har støttet de aller fleste av dem, men vi har altså andre forslag, og vi har tilleggsforslag som vi mener bør styrke kvaliteten. Alle de forslagene har regjeringa takket nei til. Når det gjelder stillinger og kompetanse, vet vi bl.a. at det er vanskelig å få til fordi det er så stor turnover. Stor turnover henger sammen med stort arbeidspress og for få ansatte, sier fagorganisasjonen.

Hva er det som gjør at ministeren ikke ser at dette henger sammen med kvalitet for de barna som lever sitt liv i barnevernet?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Da må representanten ha tolket meg veldig feil ut ifra det jeg svarer, for jeg er helt enig i resonnementet om at flere ansatte, bedre tid og bedre kompetanse gir et bedre tilbud, rettssikkerhet og sikrer de mest sårbare ungene. Det er jeg helt enig i. Men det er forskjellige veier for å nå det målet. Vi har en kraftfull satsing på kompetanse. Det er mange av de satsingene vi har varslet, som kommer til å gå på kompetanse – ny barnevernslov, DigiBarnevern, det vi skal gjøre på fosterhjem, får vi igjennom, bedre samarbeid mellom helse og barnevern, osv. Så det skjer enormt mye.

Når jeg er opptatt av flere ansatte, er det fordi jeg tror det trengs, og jeg tror det gir bedre kvalitet i barnevernet. Mitt svar er likevel annerledes enn de rød-grønnes. I alle fall når vi ser på tallene fra tidligere, har det gitt flere ansatte enn da en hadde de øremerkede midlene. Jeg er opptatt av flere stillinger. Derfor har vi gitt kommunene god økonomi de siste årene nettopp for at kommunene kan prioritere det. De har tatt det ansvaret, og det fortjener de honnør for.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg mener alle ansvarlige instanser gjør det de kan for å få til et så bra barnevern som mulig. Men vi i Senterpartiet er bekymret for om det finnes nok systematisert faktagrunnlag for å kunne gjøre kvalitative og uavhengige vurderinger av om vi er organisert på riktig vis i barnevernet framover. Hva tenker statsråden om det? Jobbes det aktivt med å se på alternativ organisering og struktur, eller er dagens organisering og struktur den beste vi kan ha?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Da jeg lyttet til representantens innlegg, var jeg litt usikker – det var derfor jeg sa at jeg støtter intensjonen bak forslaget – for jeg opplevde at innlegget handlet mer om å se framover på hva slags barnevern vi skal ha for å ha et best mulig tilbud for ungene, mens jeg leste representantforslaget mer som å ville granske det som var bak. Og jeg er mer enig i det representanten sa på talerstolen, om å se framover.

Når vi setter ned dette utvalget, skal vi jo lage et mandat, vi skal ha en sammensetting, og det er jeg i full gang med, selv om jeg ønsket å vente på innstillingen og på at debatten hadde vært i Stortinget, for å kunne se dette under ett. Når rettssikkerheten skal ses på, tenker jeg, som jeg sa, at de mest sammensatte, kompliserte sakene, de mest sårbare ungene, er noe av det vi må ha sterkt søkelys på. Når mandatet skal landes, vil det jo også være en frihet innenfor det for dette utvalget til å se på ulike løsninger.

Men iallfall: Når jeg har sett på ulike modeller eller vært i disse debattene, ser jeg at en kanskje løser noen utfordringer, men så skapes det nye. Så dette er heller ikke bare enkelt, men dette utvalget er jeg sikker på vil tilføre mye i denne debatten videre.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret. Jeg mener at en gransking vil gi det beste grunnlaget for å se framover, men dette er et vanskelig felt. Jeg mener med forslaget å strekke ut en hånd, og jeg må si at jeg reagerte da statsrådens politiske kollega fra Kristelig Folkeparti nå dro opp en påstand fra en høringsinstans om at Senterpartiet har fremmet dette forslaget ene og alene for å påføre regjeringen politisk tap. Jeg har fremmet gang på gang i intervjuer, i debatter og i komiteen – og også hatt god dialog med departementet om – at dette er et forslag for å løfte området og for å se på en felles løsning, så da lurer jeg rett og slett på om statsråden deler sin kollegas holdning om at det var godt sagt at vi ene og alene har fremmet dette forslaget for å påføre regjeringen et politisk tap.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg har stor tiltro til representanten, og vi har hatt mange gode møter og diskusjoner for sammen å skape et best mulig barnevern, så jeg er helt sikker på at dette forslaget er fremmet i et ønske om å bidra til at barnevernet skal bli bedre. Men jeg hadde fryktet, hvis forslaget ble vedtatt, at det ville ført til mer trykk på en sektor som allerede er svekket eller er i en krevende situasjon, så jeg tror at den løsningen som Stortinget nå faller ned på, der en setter ned et ekspertutvalg og vi ser det i sammenheng med den NOU-en som allerede er varslet, er klok. Innspillet om partssammensatt arbeid tror jeg også er bra, det vil tilføre gode innspill. Derfor tror jeg at det som gjøres her, vil gi oss mange gode svar.

Så er jeg veldig opptatt av at de prosessene vi har varslet, f.eks. ny barnevernslov, som vi skal komme med og forhåpentligvis få vedtatt før sommeren, må få gå sin gang, og da er jeg helt sikker på at vi sammen med Senterpartiet også kan bidra til at vi finner gode løsninger til det beste for de mest sårbare ungene.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er klart at det er store utfordringer i barnevernet, det har en rekke rapporter allerede pekt på. Det har vært en levende debatt om feil og mangler i barnevernet lenge, der SV har vært opptatt av at man trenger mer tid, tillit på jobb, for å kunne se hvert enkelt barn, og ikke minst ha mer medvirkning, der barnas stemmer også blir lyttet til, som noe av det viktigste. Nå har komiteen blitt enig om at vi ønsker et handlingsrettet partssamarbeid, og statsråden sa i innlegget sitt at han er positivt innstilt til det. Så har vi fra før av, som flere har vært innom, et rettssikkerhetsutvalg, et ekspertutvalg, som også jobber.

Jeg vil spørre statsråden om hvordan han ser for seg å sørge for at barns medvirkning, brukerperspektivet, blir ivaretatt i det vi i dag sier vi skal gjøre, men også i det vi startet med gjennom ekspertutvalget.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Barns medvirkning er helt avgjørende. Skal man klare å gi et godt tilbud og god omsorg, er det viktig å vite hva barnas behov er, og da er bl.a. barns mulighet til å kunne påvirke viktig. Derfor er det tatt inn i loven, nettopp for å understreke viktigheten av det, og at det gjennomføres. Men som jeg sa til representanten, eller iallfall i høringen til kontrollkomiteen knyttet til Riksrevisjonens rapport, tror jeg veldig mye av det som skjer når det gjelder saksbehandlingssystemet, også blir viktig, nettopp for å få en bedre systematikk, kvalitetssikring gjennom det, sikre at de ansatte ikke bare husker på, men dokumenterer at dette gjøres. Jeg tror det som er på gang i barnevernet, vil bidra til at barns medvirkning blir mer sentralt.

Men så peker vel også komiteen på ulike organisasjoner, der brukerne også er representert, og jeg tror at i forbindelse med dette NOU-arbeidet vil de innspillene som vil komme derfra, bidra til å få belyst saken på en enda bedre måte, og vi vil forhåpentligvis få et enda bedre resultat når NOU-en blir lagt fram.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk til statsråden for svaret. Det er godt å høre, men det jeg spør om, er mer konkret hvordan barns stemme, brukerperspektivet, skal inkluderes i dette arbeidet som nå settes i gang, for det er en observasjon at det er mange engasjerte stortingspolitikere og andre som stadig ber om granskinger, rapporter, nye tiltak. Det er veldig viktig at vi i det arbeidet, i alle de initiativene som kommer fra dette hus, ikke glemmer hvem denne tjenesten faktisk handler om å beskytte. Derfor er jeg også som saksordfører i denne saken veldig opptatt av det komiteen understreker, nemlig at brukerperspektivet skal ivaretas i dette partssamarbeidet vi nå peker på. Den oppfordringen gjelder, i hvert fall for min del, også det rettssikkerhetsutvalget som mitt partis representanter stemte for – også der må barns stemme inkluderes.

Mitt spørsmål til statsråden var egentlig hvordan medvirkningen blir sikret i dette arbeidet.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Takk nok en gang for innspill og spørsmål. Nå er jo ikke mandatet klart, men jeg tar med meg de innspillene som representanten kommer med, for jeg er enig i behovet. Jeg ser også innstillinga fra komiteen. Jeg tenker at dette kommer til å være én av flere viktige biter som dette mandatet og dette arbeidet må dreie seg om. Jeg vil bare understreke nok en gang at jeg er helt enig i at brukerperspektivet er viktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Stortinget tar nå pause, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.

Votering, se voteringskapittel

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 13.54.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Svein Harberg

Forrige kapittel
Neste kapittel