Presidenten: Etter
ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5
minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida– verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.:
Petter Eide (SV) [11:38:35 ] : (ordfører for saken): Jeg skal
som saksordfører legge fram komiteens syn og prosess på dette, og
så skal jeg i et senere innlegg si litt om hvordan mitt parti ser
på dette.
Det er Senterpartiet
som er forslagsstiller, og de legger da fram et forslag som lyder
slik:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
en ekstern evaluering av Domstoladministrasjonen (DA)» – jeg kommer
til å bruke ordet «DA» framover i innlegget – «for å vurdere om
DA har fungert etter intensjonen og utøvd sitt mandat på en tilfredsstillende
måte for samtlige domstoler.»
Bakgrunnen for
dette er at dette har kommet opp som en respons på DAs rolle i strukturreformen
av domstolene i Norge, og så har det vært stilt spørsmål om hvilken
rolle DA har hatt i samarbeidet med domstolkommisjonen. Forslagsstiller
mener at en evaluering må undersøke i hvilken grad DAs politiske
ståsted har påvirket forvaltningsorganets prioriteringer, og hvilke
rammer som bør gjelde for DA som rettspolitisk aktør.
Justiskomiteen
registrerer at forslagsstilleren viser til at DA ble opprettet allerede
i 2001 som et sentralt administrasjonsorgan for norske domstoler.
Domstolene skal være uavhengige, og Domstoladministrasjonen har altså
ingen myndighet til å gripe inn i arbeidet til domstolene.
Det vises også
til at DA ikke har vært evaluert på nærmere 20 år.
Komiteen ser at
forslagsstillerne ber om at evalueringen må se på hvordan DA er
organisert, og hvordan DA utøver sin rolle som administrasjon, herunder
balansen mellom ulike roller knyttet til styring og støtte, rettspolitikk
og utvikling. Så ber også forslagsstiller om at man ser på en sammenblanding
av roller mellom DA og kommisjonen, og forslagsstiller anfører at
en eventuell sammenblanding av roller kan være problematisk og svekke
tilliten til DA som et forvaltningsorgan. Så sier selvsagt forslagsstilleren
at evalueringen må foretas av en uavhengig aktør, og det er ganske
opplagt.
På sin side sier
regjeringen at de henviser til nevnte domstolkommisjon og påpeker
at flere av disse oppgavene skal dekkes av kommisjonens arbeid.
Jeg har lyst til
å takke komiteen for fint arbeid. Det har ikke vært et veldig krevende
arbeid, fordi posisjonene er veldig tydelige her. Senterpartiet
står alene, det er ingen andre partier som støtter forslaget. SV
har laget et eget forslag om dette, og det skal jeg redegjøre for
i et eget innlegg.
Lene Vågslid (A) [11:41:42 ] : Arbeidarpartiet støttar intensjonen
både i forslaget frå Senterpartiet og frå SV om at forvaltningsorgan
bør evaluerast. Det me likevel meiner er det viktigaste å gjere
no, er det dei raud-grøne partia gjer saman i Dokument 8:36 S for
2019–2020, om stadleg leiing og struktur. Me meiner det no er viktigast å
gjere endringar i domstolloven som ryddar opp og strammar til det
me opplever er kimen til, og kanskje òg bakgrunnen for, forslaget
frå Senterpartiet her i dag. Om me fekk vedtatt endringane som ligg
i Dokument 8:36, ville det ha vore betydeleg større klarleik rundt Domstoladministrasjonens
mandat og myndigheit enn i dag.
Det er no viktigast
for Arbeidarpartiet å sørgje for at me fortsatt skal ha ein desentralisert
domstolstruktur i landet og kvalitativt sterke, gode domstolar.
Her meiner me det er viktig å sørgje for at endringar i domstolstruktur
blir behandla i Stortinget, slik me er i ferd med å gjere med proposisjonen
som er til behandling i komiteen. Me meiner òg at ein bør stramme
inn loven når det gjeld DAs moglegheit til å avgjere felles leiing
– me meiner det bør vere stadleg leiing som hovudregel. Me meiner
òg det er viktig at Stortinget tek ein real diskusjon om kva som
ligg i omgrepet «frivillig samanslåing».
Arbeidarpartiet
vil vise til den einigheita me fekk til saman med Senterpartiet,
SV og Framstegspartiet i mai i vår, der me saman gjekk ut og sa
at me ville stemme imot regjeringas forslag til domstolsreform.
Me håpar det står seg inn i den behandlinga me no er i gang med, og
ser fram til debatten om heile domstolsreforma, strukturen, bruken
av stadleg leiing og domstolanes rolle.
Peter Frølich (H) [11:43:56 ] : Jeg vil si at et av de aller
beste tiltakene til den første Stoltenberg-regjeringen i 2000 var
opprettelsen av DA. Med DA fikk man en faglig sterk og uavhengig
ledelse av domstolene, som også hadde en armlengdes avstand til
departementer og kunne ha en friere rolle opp mot Stortinget – en
grunnleggende god idé.
Én ting må være
helt tindrende klart, og det er at ved opprettelsen av DA ble det
gitt et mandat. Det ble gitt et mandat hvor man hadde både rett
og plikt til å mene og komme med faglige anbefalinger i politiske
spørsmål, og det er vanskelig. Det er veldig, veldig vanskelig på
det saksfeltet. Vi vet alle at faglige innspill ikke alltid har gode
vekstforhold i Stortinget, så det krever sitt av en domstoladministrasjon
å begi seg ut i et sånt minefelt.
Men det krever
også sitt av oss politikere – at vi klarer å holde tungen rett i
munnen, at vi respekterer fagligheten og integriteten til Domstoladministrasjonen
når de mener ting, og at vi ikke trår over en grense. I veldig mange
år har Domstoladministrasjonen ment mye som har gått helt på tvers
av mitt eget partis syn, og vi har fått kritikk. De siste månedene
har mye av Domstoladministrasjonens meninger gått på tvers av opposisjonens
syn, særlig Senterpartiets. Da er det veldig spesielt umiddelbart
å svare på den kritikken med en evaluering. Det kan oppfattes som
et systematisk forsøk på å dra DAs legitimitet og uavhengighet i
tvil.
Vi er ikke imot
en evaluering. Alle forvaltningsorganer må på et eller annet tidspunkt
evalueres, og det gjelder også de ulike statsmaktene. Det har vi
gjort med f.eks. domstolkommisjonen. Men det å foreslå en evaluering
så direkte i tilknytning til en enkeltsak hvor det er stor politisk
uenighet, er veldig problematisk. Vi kan kalle det en evaluering,
men jeg tror det oppfattes som en straffeevaluering, eller til og
med en granskning.
Da kan vi reflektere
litt over hvilket signal det sender. Vi kan spørre Dommerforeningen,
som umiddelbart begynte å trekke paralleller til Polen. Det er ikke mine
ord, men jeg synes det gjør litt inntrykk når Den norske dommerforening
drar den parallellen. Vi kan spørre Domstoladministrasjonen selv,
som jeg tror sitter med en følelse av at deres rom for å ytre seg
og mene ting, settes under press av dette.
Så kan vi tenke:
Hvilket signal sender det til andre organer, som kanskje ser hva
som skjer når Domstoladministrasjonen gjør sin jobb? Vil også de
bli satt under lupen og bli møtt med evaluering eller granskingskommisjoner
hvis de mener sterkt om politiske spørsmål? Vi må tenke på hvilken
dempende effekt dette har på debatten.
Jeg vet at Senterpartiet
kan ha et markeringsbehov i dette spørsmålet, og når DA taler imot
deres syn, er det naturlig at de ønsker å svare på det. Men å svare
på denne måten er en skivebom, og jeg er derfor veldig, veldig glad
for at resten av Stortinget sier tydelig nei til forslaget.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:48:11 ] : I likhet med forrige
taler må jeg si at det fremstår som besynderlig på hvilken måte,
i hvilken sammenheng og med hvilken timing Senterpartiet har valgt
å fremme dette forslaget som er til behandling i dag. Det fremstår
litt som en straffeøvelse overfor et fagorgan som kun har kommet
med det som er faglige vurderinger, som Senterpartiet oppfatter
å være på kollisjonskurs med sine politiske standpunkt, som da genererer
et forslag som dette. Det er i hvert fall nærliggende å tenke sånn,
at det er beveggrunnen som ligger bak. Det er i så fall, dersom
det er riktig, et uttrykk for et nesten autoritært sinnelag, for det
betyr at man skal stoppe meninger man selv ikke liker, istedenfor
å ha en politisk åpen debatt, og der man heller ikke klarer å skille
mellom hva som er faglige råd og hva som er politiske standpunkt.
Det er mange grunner
til å lytte til faglige råd, men det er ikke sånn at faglige råd
trumfer politikk. Det er derfor vi har et storting, det er derfor
vi har – skal vi si – større grad av demokrati enn de kanskje har
i vårt naboland Sverige, hvor man har gitt fagorganene en ekstrem mulighet
til å overkjøre politikerne, på en helt annen måte enn i Norge.
Norge er et folkestyre. Men det som blir litt spesielt i denne saken,
er også at samtidig som Senterpartiet fremmer dette forslaget, samtidig
som Senterpartiet bidrar til å skape en ikke heldig situasjon i grensegangen
mellom politikk og faglighet, så beskylder de det samme organet
i offentligheten via diverse medier – «as we speak», holdt jeg på
å si, for å si det på nynorsk – via lokalmedia for det som er antakelser,
ja, jeg vil gjerne si konspirativ tenkning om hva det samme organet,
Domstoladministrasjonen, har til hensikt å gjøre. Og da snakker
jeg selvfølgelig om forlengelsen av denne diskusjonen, som går inn
i domstolstrukturen.
Når man ikke tar
på ordet verken det som proposisjonen sier, det regjeringen signaliserer,
og det som kommer og ytres fra Domstoladministrasjonen selv, så er
det veldig merkelig. Man beskylder til og med andre politiske partier
for å ha en skjult agenda – i en sak som det nok er politiske uenighet
om. Fremskrittspartiet har ikke trukket sine konklusjoner, har ikke
bestemt seg for hva de skal mene, men de premissene for debatt som Senterpartiet
driver og skaper rundt hele domstolstrukturen via diverse lokale
medier, er direkte desinformasjon. Det er ikke et godt, fruktbart
utgangspunkt for en politisk debatt. Jeg skulle ønske at man ikke
bidro til det som vi ser i andre deler av verden, der man tillegger
sine meningsmotstandere meninger som de overhodet ikke kjenner seg
igjen i, og som bidrar til å skape en polarisert debatt som på ingen
måte er reell. Det er sånt som de kaller for falske nyheter.
Resultatet i dag
er selvfølgelig at dette forslaget blir stemt ned, og det er bra.
Så er jeg helt enig i det representanten Frølich sier, at det betyr
jo ikke å utelukke, det betyr ikke at vi ikke skal ha en mulig evaluering
på et annet tidspunkt, men da ut ifra de riktige hensiktene. Vi har
også mye som vi må tenke på ut fra de innstillingene, de forslagene
som er kommet fra domstolkommisjonen, der jeg mener at vi må se
på helheten i norske domstoler, for vi står i en del utfordringer
som handler om langt mer enn domstolstruktur og inndeling i kretser. Det
handler om rettsstaten og rettsstatens fremtid og hvordan vi velger
å organisere oss. Og det er kanskje den debatten vi bør være mer
opptatt av å ha enn en diskusjon som – jeg holdt på å si – handler
om å straffe et fagorgan som man er politisk uenig med.
Jenny Klinge (Sp) [11:53:29 ] : Det er vel ikkje parlamentarisk
å seie at det som kjem ut av munnen på ein annan representant, er
tragikomisk. Eg vel likevel å seie det, for det som kom ut av munnen
til siste talar, var nettopp det.
Å gjennomføre
evalueringar av offentlege og statlege organ er jo ikkje uvanleg.
Tvert imot er det ein naturleg og nødvendig del av det å få offentlege
organ og etatar til å fungere optimalt og i tråd med forventningane til
mandatet. Som eit eksempel vart det gjennomført ei evaluering av
Politidirektoratet, POD, nokre år etter at det vart oppretta i 2001.
Domstoladministrasjonen, som vart oppretta omtrent samtidig, har
derimot aldri vore gjenstand for ei evaluering. Det burde derfor
vere mogleg å få eit einstemmig storting til å støtte eit forslag om
å evaluere dette sentrale administrasjonsorganet for dei alminnelege
domstolane og jordkifterettane.
Domstolane sjølve
er uavhengige i den dømande verksemda si, og Domstoladministrasjonen
har ikkje noka myndigheit på dette området. Ei evaluering av Domstoladministrasjonen
tråkkar altså ikkje på nokon måte på den uavhengigheita som domstolane
skal ha. Men dette er tydelegvis dagen for at regjeringspartia og Framstegspartiet
talar om dårleg «timing» – dei kan ikkje vere med på dette forslaget
på grunn av «timinga».
Det er fullt ut
mogleg å vere aldeles positiv til alt Domstoladministrasjonen gjer,
og likevel gå inn for å evaluere dei som forvaltningsorgan. Det
er også fullt mogleg å vere kritisk til delar av det Domstoladministrasjonen
har drive med, og samtidig vere for ei nøytral og fullstendig uavhengig
evaluering av dette forvaltningsorganet. Det er det vi i Senterpartiet
her har gjort framlegg om. Vi går inn for ei ekstern – eg understrekar
ekstern – evaluering som skal sjå på alle sider av Domstoladministrasjonen
for å vurdere om dei har fungert etter intensjonen, og om dei har
utøvd mandatet sitt på ein tilfredsstillande måte for alle domstolane.
Medlemmene i justiskomiteen
frå Høgre, Venstre og Framstegspartiet har nokre merkelege betraktningar kring
dette forslaget frå oss i Senterpartiet. Dei meiner at forslaget
vårt er motivert av at Domstoladministrasjonen har kome med faglege
råd og anbefalingar som har gått på tvers av våre standpunkt. Eg
viser her til merknadene deira, der dei seier:
«Signalene dette sender, kan i verste
fall virke hemmende eller passiviserende på Domstoladministrasjonens
ansatte og styre, og det er en utvikling disse medlemmer vil advare
mot på det aller sterkeste.»
Dette er tullprat,
på godt norsk. Det er oppsiktsvekkjande viss årsaka til at desse
tre partia ikkje kan støtte at Domstoladministrasjonen blir evaluert,
er at vi i Senterpartiet har vore så frie at vi har antyda at dette
forvaltningsorganet kan ha hatt ein politisk agenda, og at vi har kritisert
noko av det dei har stelt med. Regjeringspartia og Framstegspartiet
burde jo heller jubla over forslaget og sett på ei slik evaluering
av DA som den perfekte anledninga til å bevise at dei aldri har
gjort noko av det vi i Senterpartiet har antyda. Det gjeld f.eks.
det å arbeide for ei massiv sentralisering av domstolane ved ikkje
å la dei mindre domstolane ta del i utviklinga i same grad som dei
større domstolane.
Det eg spør meg
om, er kva regjeringspartia og Framstegspartiet fryktar at ei slik
evaluering vil vise. Det har jo kome fram stor mistillit til Domstoladministrasjonen
frå mange ulike domstolar, både i høyringsinnspela og i høyringa
4. november, som teiknar eit ganske graverande bilete av dei prioriteringane
og det virket som dette forvaltningsorganet har drive med. Så kan
ein lure på om Framstegspartiet og regjeringspartia meiner at høyringsinnspela
og aktørane i høyringa har vore instruerte på nokon måte.
Dette burde jo
gjere regjeringspartia og Framstegspartiet nysgjerrige på om det
er ein grunn til den mistilliten og den kritikken som har kome av
det som skal vere eit forvaltningsorgan, ikkje eit politisk organ.
I staden opptrer desse partia som totalt ukritiske sjølve og presterer
å stemme ned ei ekstern evaluering. For min del ville det vore heilt
greitt om denne evalueringa oppsummerte at Domstoladministrasjonen
har gjort alt som dei skulle gjere, men dette vil altså ikkje Høgre, Kristeleg
Folkeparti, Venstre og Framstegspartiet finne ut.
Det høyrer med
til historia at vi no behandlar eit forslag frå regjeringa til ny
domstolreform, men utan at Domstoladministrasjonen har sørgt for
at den førre reforma har vorte evaluert. Den førre domstolreforma vart
vedteken i 2001. Det er altså ikkje gjennomført ei evaluering av
dette, anna enn ei som DA gjennomførte på eiga hand, og utan å involvere
meir enn nokre få domstolar.
Å gjennomføre
evalueringar av offentlege og statlege organ er ikkje uvanleg, som
eg sa i starten. Tvert imot – det er heilt vanleg å evaluere, og
det er absolutt ingen grunn til å sjå på eit forslag om å gjennomføre
ei evaluering som ei krigserklæring eller som eit uttrykk for eit autoritært
sinnelag, som representanten Amundsen kalla det, heller ikkje når
det har kome fram ein grunn til å kritisere noko undervegs. Får
vi ein offentleg sektor der det blir umogleg å få fleirtal for å
evaluere etatar og organ som nokon finn grunn til å kritisere, blir
det jo håplaust. Det bør heller vere ein naturleg og nødvendig del
av offentleg verksemd.
Eg vil til slutt
ta opp forslaget frå Senterpartiet.
Presidenten: Då
har representanten teke opp det forslaget ho refererte til.
Presidenten minner
representanten om at «tullprat» nok ikkje er eit parlamentarisk
uttrykk.
Solveig Schytz (V) [11:58:50 ] : Domstoladministrasjonen ble
opprettet for 20 år siden, og deres oppgave er å inkludere og være
en pådriver, initiativtaker og samarbeidspartner med tanke på utviklingstiltak
i domstolene, både digital utvikling, utvikling av målsettinger for
virksomheten og organisasjonsutvikling. En viktig del av Domstoladministrasjonens
mandat er også å formidle synspunkter og behov overfor storting
og regjering. Det betyr at de har både rett og plikt til å gi faglige råd
om hvordan domstolene bør drives.
Det å vurdere
om det bør gjøres endringer i dagens domstolsordning for domstolene,
er en del av domstolkommisjonens mandat, jf. NOU 2020: 11, Den tredje statsmakt
– Domstolene i endring, som ble lagt fram 30. september. Kommisjonen
vurderer her at den eksisterende ordningen med sentral domstoladministrasjon er
velfungerende, og anbefaler å bevare hovedtrekkene i ordningen.
Vi registrerer
at Senterpartiet virker å være imot alle typer endringer i norske
domstoler, og Venstre er bekymret for at de virker å tillegge administrasjonen
å ha en politisk agenda framfor å gjøre faglige vurderinger og gi
faglige råd. Det er skadelig for tilliten til offentlige myndigheter
og i ytterste konsekvens et problem for demokratiet.
Statsråd Monica Mæland [12:00:34 ] : Innledningsvis har jeg
lyst til å gjøre det helt klart at regjeringen er enig i at det
er viktig å evaluere hvordan offentlige virksomheter fungerer. Det
var også noe av bakgrunnen for at regjeringen i 2017 ba en uavhengig
domstolkommisjon vurdere om det burde gjøres endringer i dagens administrasjonsordning
for domstolene.
Domstoladministrasjonen
ble i sin tid opprettet for å sikre at den dømmende virksomheten
skjer i nødvendig avstand til den utøvende makt. Domstoladministrasjonen
er ikke noe ordinært forvaltningsorgan, men ledes av et styre med
sterk dommerrepresentasjon. Det er deres oppgave å være initiativtager
og pådriver for utviklingstiltak i nettopp domstolene. Det er deres
rett og plikt å mene noe om saker som gjelder domstolene. Vi politikere
er avhengige av faglige råd for å ta velfunderte og riktige beslutninger.
Domstolkommisjonen
mener altså at den eksisterende ordningen med en sentral domstoladministrasjon
er velfungerende, og anbefaler i hovedsak å bevare og videreutvikle
ordningen.
Komiteens mindretall
mener at domstolkommisjonens arbeid ikke kan legges til grunn som
en tilstrekkelig evaluering på grunn av rolleblanding mellom kommisjonen
og Domstoladministrasjonen.
Domstolkommisjonen
ble satt ned for å utrede domstolenes organisering og uavhengighet
for framtiden. Jeg mener at den sentrale administrasjonen for domstolene
var rettmessig representert i dette utvalget. Kommisjonen var sammensatt
av personer med kunnskap og kompetanse som gjorde den egnet til
å vurdere spørsmålene som tas opp i representantforslaget. Å igangsette
en ny ekstern evaluering av Domstoladministrasjonen mener jeg altså
ikke er nødvendig.
Representantforslaget
synes til dels å være foranlediget av Domstoladministrasjonens syn
på behovet for endringer i domstolstrukturen. Jeg vil advare mot
signalene vi sender dersom vi skal evaluere offentlige virksomheter
hver gang de er uenige med representanter for regjering eller storting.
Det gjør seg særlig sterkt gjeldende når det dreier seg om den tredje
statsmakt. Kjernen i en rettsstat er at domstolene ikke skal stå
under politisk styring eller kontroll. Politisk uenighet som inngang
til en evaluering vil kunne svekke de besluttende myndighetenes
beslutningsgrunnlag. Den vet best hvor skoen trykker, som har den
på.
Domstolkommisjonens
utredning er nå på høring, og på bakgrunn av det skal vi foreta
en skikkelig vurdering.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Jenny Klinge (Sp) [12:03:21 ] : Eg vil minne om at om Senterpartiet
skulle ha evaluert DA eller andre organ kvar gong vi er ueinige
med dei, hadde vi ikkje hatt så mykje anna å gjera enn det. I dette
tilfellet er det ikkje det som er temaet. Eg synest generelt at
både statsråden og andre representantar overdriv noko heilt utruleg
i omtalen av saka.
Eg har eit spørsmål
til statsråden knytt til det hennar eigne partifellar i justiskomiteen
har brukt som grunn til å avvise ei evaluering av DA. Dei viser
til at vi har hatt nokre kritiske merknader og stilt spørsmål, og
dei avviser kategorisk å gjennomføre ei evaluering sjølv om vi har
gått inn for at ho sjølvsagt skal gjennomførast av ein ekstern og
nøytral part. Meiner statsråden det er ein føresetnad for å kunne
evaluere statlege organ at ikkje noko parti eller ein annan aktør
finn grunn til å setje spørsmålsteikn ved noko av det det statlege
organet driv med? Kjem dette til å vere praksis for regjeringa framover?
Statsråd Monica Mæland [12:04:07 ] : Jeg tror jeg uten videre
kan svare nei på et slikt spørsmål – det var av generell karakter.
Det mener jeg at man aldri kan tenke.
Jeg har svart
på hva som er regjeringens syn. Vi mener altså at offentlige virksomheter
skal gjennomgås, og vi mener at vi har gjennomgått Domstoladministrasjonen.
Dette gjøres på en annen måte når det gjelder domstolen, enn når
det gjelder andre virksomheter. Dette er ikke en ordinær forvaltningsvirksomhet.
Domstolen er vår
tredje statsmakt. Den er likestilt med Stortinget og regjeringen,
og den er ikke underlagt vår styring eller kontroll. Derfor er det
viktig å bevare denne uavhengigheten. Da var det for oss helt selvsagt
å sette ned en kommisjon der også Domstoladministrasjonen var representert.
Jenny Klinge (Sp) [12:04:57 ] : Eg lurer på om statsråden meiner
at det er å krenkje uavhengigheita til domstolane å ha ei ekstern
og nøytral evaluering av DA?
Statsråd Monica Mæland [12:05:13 ] : I utgangspunktet tror
jeg jeg kan svare nei på det spørsmålet også. Det kommer jo an på
hva man mener med «ekstern». Hvis representanten Klinge mener at
man skal sette ned en evalueringsgruppe bestående av folk som overhodet
ikke har noe med domstolene å gjøre, vil jeg finne det veldig rart.
Jeg synes alltid at kunnskap og innsikt gir en bedre gjennomgang
enn det å ikke ha det.
Men når jeg har
svart på spørsmål i dag, er det fordi jeg mener vi ikke har behov
for dette. Jeg mener vi har fått en domstolkommisjons vurdering
av situasjonen. Vi kjenner til hva domstolene mener, hva Dommerforeningen
mener, hva veldig mange involverte i domstolen mener. Jeg mener
det ikke er behov for en ny gjennomgang av dette, enten man kaller
den ekstern eller ikke.
Jenny Klinge (Sp) [12:05:53 ] : Eg lurer på om statsråden meiner
at domstolkommisjonen er sett saman på ein slik måte at det er grunn
til å tru at sorenskrivarar, dommarar og andre tilsette i domstolane
rundt om i landet kjenner at dei sjølve er representerte, og at domstolkommisjonen
har stått for ei evaluering av Domstoladministrasjonen som dei kan
kjenne seg trygge på? Er det gjort på ein slik måte at alle konklusjonane
er greie? Eller kan det vere grunn til faktisk å ha ei ekstern og
nøytral evaluering av eit slikt organ, som har eksistert så lenge?
Statsråd Monica Mæland [12:06:28 ] : Jeg vet ikke hva ordet
«ekstern» betyr i denne sammenhengen. Jeg oppfatter det vel dit
hen at man i en slik evaluering overhodet ikke skulle hatt med representanter
for domstolen. Det ville jeg synes var veldig rart.
Jeg mener at kommisjonen
hadde en god sammensetning. Den var sammensatt av representanter
for både store og mindre tingretter og lagmannsretter, fra nord til
sør, geografisk og størrelsesmessig. Så kan man selvfølgelig se
på kommisjonens sammensetning heller enn å se på resultatet. Vi
er nå der at vi diskuterer resultatet av kommisjonens arbeid. Spørsmålet
er om det er å anbefale. Der har vi hatt én høring, vi har fremmet
en sak for Stortinget, og vi har nå en ny høring, der vi vil få
innspill fra alle deler av landet og fra alle som ønsker å delta i
denne debatten.
Lene Vågslid (A) [12:07:33 ] : I dette forslaget blir det løfta
fram ein del kritiske spørsmål knytte til Domstoladministrasjonen
– forvaltningsorganet vel å merke, slik at ingen skal vere i tvil
om at det er eit forvaltningsorgan me snakkar om, ikkje domstolane.
Ein kritikk som
er retta òg frå Stortinget, frå fleire av statsrådane i regjeringa
til Erna Solberg og også frå medlemene i justiskomiteen, er den
utstrekte bruken av felles leiing. Det er også vorte sagt, eg hugsar
ikkje av kven, men i alle fall av to FrP-statsrådar i dagens regjering,
at dette berre skal nyttast i særlege tilfelle. Meiner statsråden
at Domstoladministrasjonen nyttar felles leiing berre i heilt særlege
tilfelle?
Statsråd Monica Mæland [12:08:18 ] : Domstoladministrasjonen
er et forvaltningsorgan, men det er ikke et ordinært forvaltningsorgan.
Det er et organ med et eget styre, som er uavhengig, og som har
både rett og plikt til å mene og innrette jobben slik de mener domstolene
er best tjent med.
Så er det selvsagt
stortingsrepresentanters og partiers suverene rett å være uenig
i de vedtakene som Domstoladministrasjonen fatter, og man har både
rett og mulighet til å ta opp saker her i denne salen. Jeg mener ikke
man har gått utover sitt mandat her, men der vil det være uenighet
avhengig av hvordan man ser på dette. Jeg mener at de endringene
som er foretatt, har vært nødvendige. Jeg mener de gir gode resultater.
Her er det altså øynene som ser, og her kan man være uenig i de
vurderingene som styret og Domstoladministrasjonen har gjort i disse
sakene.
Lene Vågslid (A) [12:09:14 ] : Berre så eg får klarleik i svaret
på spørsmålet mitt: Meiner då statsråden at det som er sagt av i
alle fall to justisministrar i Erna Solbergs regjering om bruken
av felles leiing, at det berre skal nyttast i heilt særskilde tilfelle,
at det er vareteke av Domstoladministrasjonen i dag? Oppfattar eg
at svaret frå statsråden er ja på det?
Statsråd Monica Mæland [12:09:37 ] : Jeg tror ikke det står
i helt særskilte tilfeller – jeg tror det står i særskilte tilfeller.
Jeg mener at Domstoladministrasjonen har holdt seg innenfor det
mandatet de har.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Emilie Enger Mehl (Sp) [12:10:03 ] : Jeg synes representanten
Klinge ga en god beskrivelse av Senterpartiets syn. Dette handler
om å få nettopp en ekstern og uavhengig evaluering av Domstoladministrasjonen,
og jeg synes det er overraskende at dette blir tolket i absolutt
verste mening av regjeringspartiene. Jeg lurer på hva man egentlig
er så redd for skal komme fram i en eventuell evaluering, og jeg
synes at hvis man mener at Domstoladministrasjonen fungerer optimalt
i dag, burde man heller støtte en evaluering som vil vise nettopp det.
Så har jeg lyst
til å kommentere noen av de tingene som har kommet fram. Jeg vil
for øvrig takke statsråden for det jeg opplevde som et saklig innlegg.
Det er alt annet enn saklig, det som jeg opplever preger debatten
om domstolene generelt.
Allerede nå i
løpet av denne debatten har representanten Frølich nevnt at noen
har trukket en parallell mellom Senterpartiets debattstil og det
som skjer i Polen og Ungarn. Jeg synes ikke noe om den måten å debattere
på. I løpet av den siste uka har jeg blitt beskyldt for løgn. Jeg
har blitt beskyldt for desinformasjon. Høyres representanter har
sendt ut et innlegg bredt i media der de sammenligner Senterpartiet
med en viss politisk ledelse i USA de siste fire årene. Og til representanten Schytz:
Hennes første reaksjon på representantforslaget som vi nå diskuterer,
var at hun tolket det som personangrep og trusler, og hun skrev
i et debattinnlegg at Senterpartiet tar det første skrittet i retning
av en totalitær stat.
Det går ikke an
å holde på sånn! Dette synes jeg vi må legge fra oss. Det er fryktelig
vanskelig å debattere noe som helst om domstolene på en saklig måte,
for jeg opplever at saklige argumenter basert på fakta blir møtt med
den type retorikk. Det fører ikke noe godt med seg i det hele tatt.
Representanten
Frølich sa i sitt innlegg at Domstoladministrasjonen hadde et klart
mandat om å komme med faglige innspill og anbefalinger. Det er riktig.
Det som er problemet, er at de har tatt en del grep som også forskutterer
mange av de faglige anbefalingene, f.eks. det med felles ledelse,
at de har hatt klare meninger om hvordan domstolkommisjonen burde
settes sammen for å være reformorientert, at det ikke er representasjon fra
mindre domstoler
En siste ting:
Dette blir tolket som et angrep på Domstoladministrasjonen i lys
av domstolstrukturdebatten. Jeg bare minner om at det er Høyre som
har lagt fram et grunnlovsforslag om at Domstoladministrasjonen
skal være uavhengig – i lys av den samme debatten. Det er et sterkere
signal.
Presidenten: Tida
er ute.
Petter Eide (SV) [12:13:23 ] : SV har sitt eget forslag i denne
saken. Det er herved lagt fram, og jeg skal nå redegjøre for det.
Det er definitivt
sånn at en av Stortingets viktigste oppgaver er å sikre at den norske
rettsstaten har tillit, og at den er uavhengig. Det er en helt avgjørende
oppgave for oss, og det har vi jo lykkes med i Norge – absolutt. Hvis
vi ser på utviklingen i mange andre land, ser vi at den uavhengige
domstolen og rettsstaten er under press. Polen er blitt referert
til her, og vi ser i USA, f.eks., hvordan domstoler og Høyesterett
får en stadig mer politisk rolle.
DA er en helt
sentral aktør nettopp i å sikre den uavhengige domstolen. Det er
nemlig selve kjernen at rettsstaten ikke skal stå under noen politisk
styring, og vi må da ha forvaltningsorganer som greier å bidra i
dette perspektivet. Derfor er det viktig også for SV at DA evalueres,
men kanskje ikke på de premissene som Senterpartiet legger opp til.
Så beklager jeg
det som har kommet til representanten Emilie Enger Mehl, osv. Det
er selvfølgelig helt forferdelig hvis det er slike beskyldninger
som fremmes i denne saken. Men jeg vil samtidig advare mot at en
evaluering av DA knyttes til eller avgrenses til en mistanke om hvorvidt
DA har hatt en politisk rolle knyttet til omorganisering av domstolene.
Det vil jo bety at man bestiller en evaluering, men egentlig har
konklusjonen klar på forhånd, og det er et ganske dårlig utgangspunkt
for en evaluering. Jeg mener en evaluering er viktig, men da må man
ha et nøytralt og spørrende utgangspunkt. Jeg hører at Senterpartiets
representanter avviser at de ikke har det, men de må også ta ansvar
for hvilket inntrykk de gir i denne saken, og de gir ikke inntrykk
av at de har et nøytralt og spørrende utgangspunkt.
SV mener at vi
skal evaluere DA, men det skal være i et mye større og kanskje mer
visjonært perspektiv. Jeg er opptatt av at vi evaluerer DA med mål
om å sikre en ytterligere uavhengig rettsstat. Spørsmål som da kan
evalueres, er: Hvordan har DA bidratt til å sikre og synliggjøre
domstolenes uavhengige stilling? På hvilken måte har DA fylt sin
rolle som rettspolitisk aktør?
Det er altså fullt
mulig å evaluere DA, og det synes jeg vi skal gjøre, men vi skal
ha en åpen og spørrende tilnærming til dette, basert på Stortingets
sentrale oppgave, og det er å sikre en uavhengig rettsstat i Norge.
Presidenten: Då
har representanten Petter Eide teke opp det forslaget han refererte
til.
Emilie Enger Mehl (Sp) [12:16:31 ] : Jeg skal bare fortsette
litt der jeg slapp.
Det kommer en
debatt om Domstoladministrasjonens uavhengighet på grunn av det
grunnlovsforslaget som Høyre har fremmet. Jeg er usikker på om Høyre selv
står bak det, det kan kanskje Høyre avklare nå. Jeg tror uansett
at det er en viktig debatt, for en ting som jeg opplever drukner
veldig i denne diskusjonen rundt Domstoladministrasjonen og domstoler
osv., er at det er en klar forskjell mellom domstolenes uavhengighet som
knytter seg til den dømmende virksomheten, og en eventuell uavhengighet
som Domstoladministrasjonen måtte ha. Det opplever jeg at ikke alle
har helt klart for seg når vi diskuterer.
Så er det mange
representanter her som jeg egentlig synes kan svare for seg. Er
det sånn at representanten Schytz mener at Senterpartiet har tatt
det første skrittet mot en totalitær stat med det forslaget som
vi diskuterer nå? Jeg synes det er en ganske grov beskyldning, som kan
svares på. Er det sånn at statsråd Monica Mæland eller justispolitisk
talsperson Peter Frølich stiller seg bak Høyre-politikerne Anna
Molberg og Kari-Anne Jønnes, som skriver at vi begynner å ligne
på «en viss politisk ledelse i USA» de siste årene? Og hvorfor det
i så fall? Det vil jeg gjerne høre mer om hvis de faktisk mener
det.
Peter Frølich (H) [12:18:11 ] : Det ga meg egentlig en god
anledning til å utdype litt hvorfor vi er inne i en veldig vanskelig
og problematisk debatt om domstolene. Det føles litt som å løpe
rundt og slukke branner etter en pyroman, for det blir altså stiftet
små opprør rundt omkring i hele landet, basert på veldig, veldig
villedende fremstillinger av hva som faktisk foregår i domstolsektoren.
Jeg beklager hvis noen av beskrivelsene ikke treffer, men det er
faktisk litt vanskelig å finne de treffende beskrivelsene av hva
som egentlig foregår. Det er etterlatt et inntrykk av at domstoler
legges ned over hele landet. Hvilket inntrykk sitter man igjen med
hvis man hører at domstolen legges ned? Jo, det er kroken på døren,
fraflytting, tomme lokaler, ingen aktivitet. Det er det inntrykket
folk sitter igjen med. Men realiteten er at man like gjerne kan
si at Bergen tingrett legges ned, og i samme sekund oppstår Hordaland
tingrett. Det er en vesensforskjell; det er en nyanse som er viktig å
få frem. Det inntrykket er totalt fraværende i de små brannene som
nå brenner rundt omkring i landet.
Det er også påstander
som har gått mye, mye lenger. Det er kommet påstander om at 4 000–5 000
distriktsarbeidsplasser forsvinner som følge av dette forslaget.
I politikk må det være lov å komme med påstander, men på et eller
annet tidspunkt faller det utenfor definisjonen og går over i helt
spektakulær fantasi. 4 000–5 000 distriktsarbeidsplasser – det burde
i det minste vært en VG-overskrift. Men det stemmer altså ikke.
Hvis det er annet bevis for dette, går det jo an å bruke talerstolen
til å underbygge påstandene.
Jeg synes det
er litt viktig at vi beholder innestemmen i debatten her. Jeg skal
ikke være med og fyre opp noe mer under de karakteristikkene som
er kommet, men la oss ta de faglige innspillene som DA har kommet med,
på alvor, ikke la oss møte dem med trusler om evaluering og gransking.
Hvis man er uenig, er man uenig, det er fair. Det har de opplevd
før – faktisk tror jeg de har opplevd det et flertall av de gangene
de har hatt forslag som har vært til debatt i denne sal.
Solveig Schytz (V) [12:20:57 ] : Representanten Enger Mehl
viste til et debattinnlegg som jeg hadde flere steder tidligere
i år, der jeg skrev at dersom vi truer fagfolk til stillhet fordi
de er uenige med oss politikere, beveger vi oss i retning av en
totalitær stat. Det står jeg ved. Jeg synes at denne saken har vært
svært krevende i den forstand at det har vært beskyldninger om at
Domstoladministrasjonen har en politisk agenda framfor å gi faglige
råd, og at det også har gitt seg utslag i en personkritikk av Domstoladministrasjonens
direktør. Det synes jeg er svært beklagelig, og denne typen debatt,
i en så viktig sak, synes jeg ikke at saken fortjener.
Lene Vågslid (A) [12:21:51 ] : Kjære komitémedlemar: No merkar
me at denne debatten kanskje har glidd litt ut over det forslaget
handlar om, men det er faktisk litt av kjernen i denne saka.
For Arbeidarpartiet
sin del er det aller viktigaste me gjer denne hausten, å behandle
domstolstrukturen politisk i Stortinget. Det skal me gjere. Her
har Arbeidarpartiet gjeve opp regjeringspartia for lengst. Me er
ueinige i sak, men har framleis eit stort håp om at Framstegspartiet
skal stå ved det dei lova i mai, og som gjer at me kan sikre sjølvstendige
domstolar over heile landet.
Den debatten som
går, og den kranglinga som no skjer mellom Høgre og Senterpartiet
ute i avisene, blir veldig polarisert, men det er eit faktum at
viss ein slår saman tingretten i Kviteseid og på Notodden med Skien, så
har ein lagt ned Notodden og Kviteseid som sjølvstendige domstolar.
Då står me att med spørsmålet: Kva då med rettsstadene?
No kan me lese
i Romerikes Blad at Framstegspartiet kjem med tingrettsgarantiar,
og Høgres medlemar rundt om i heile landet seier at no skal det
bli endå sterkare rettsstader rundt om i distrikta. Men i proposisjonen
me har til behandling, står det at det ikkje skal vere noka minimumsbemanning.
Så per no står eg rimeleg godt og trygt på den raud-grøne sida si
beskriving av kva den reforma vil gjere med framtida til tingrettane
i Noreg. I beste fall vil det kanskje bli slik at sorenskrivaren synest
det er ein god idé å behalde bemanning ein plass. Det er hyggjeleg,
det, men me i Arbeidarpartiet meiner Stortinget bør ta eit større
ansvar for framtidig domstolstruktur når det gjeld både bemanning,
sorenskrivarar og stadleg leiing, og òg det regjeringa inviterer
til i proposisjonen: å ta ein diskusjon om kva som er frivillig
samanslåing.
Det er desse tinga
me bør gjere noko med. Om ein evaluerer Domstoladministrasjonen
eller ikkje, trur eg ikkje har så mykje å seie. Det viktigaste no
er å få stramma opp lova, slik at me frå Stortinget gjer det tydeleg
og klart kva som er mandatet og myndigheita til Domstoladministrasjonen,
og at Stortinget tek standpunkt til kva slags framtidig domstolsstruktur
ein vil ha.
Det er mange følelsar
i sving og stort engasjement i saka. Eg oppmodar sjølvsagt alle
til å føre debatten på ein sakleg måte og heller ikkje påstå at
politiske meiningsmotstandarar driv med falske nyheiter fordi ein
er ueinig i sak.
Jenny Klinge (Sp) [12:24:38 ] : Noko av det viktigaste vi politikarar
gjer, er å vere sannferdige om fakta. Så kan vi ha ulike meiningar
om kva argument som er gyldige og fornuftige, men det eg opplever
no, er massive skyts mot oss i Senterpartiet for liksom å gjere
alt gale, meine alt gale og kome med feil fakta. Det som er heilt sikkert,
er at bevisbyrda ligg på dei som kjem med påstandar som at det ifølgje
Senterpartiet er slik at 4 000–5 000 arbeidsplassar vil gå tapt
– som Peter Frølich sa i stad. Bevisbyrda ligg på dei som påstår
at alle domstolar vil fortsetje å eksistere sjølv om ein slår saman
rettskretsar, i tråd med det som er regjeringas forslag.
Eg blir lett undrande
over at juristen Peter Frølich kan stå her og seie at domstolane
kjem til å bli oppretthaldne når rettskretsar skal slåast saman.
For er det éin ting vi høyrer klart frå sorenskrivarar rundt om
– til og med Domstoladministrasjonen og Dommerforeningen trur eg
klarte å ha det ut av seg på høyringa – så er det at ein kjem til
å leggje ned domstolar om ein slår saman rettskretsar. Eg lurer
verkeleg på korleis Høgre og dei andre partia klarer å forsvare
påstanden om at tingrettane og jordskifterettane kjem til å bli
oppretthaldne når ein faktisk slår saman frå 60 til 23 tingrettar
og frå 34 til 19 jordskifterettar. Det går det ikkje an å påstå,
for det som kjem til å bli att, er 23 tingrettar, resten kjem til
å vere underavdelingar. Like eins er det med jordskifterettane –
det blir underavdelingar av dei som ikkje blir oppretthaldne med
jordskiftestatus. Då er domstolar lagde ned, så enkelt er det. Eg
er ikkje jurist, men eg har ein liten smule hjerne, og eg trur eg
bruker han nok til å forstå at det handlar om – eg skal ikkje bruke
det uttrykket eg brukte i avisene – ein godmodig leik med ord frå regjeringspartia
og Framstegspartiet si side. Det handlar om å pynte på verkelegheita
såpass at folk kjem til å tru på det, nok til ikkje å lage opprør
mot at domstolar blir lagde ned, men så sit folk med skjegget i
postkassa den dagen dei faktisk har vore med på det lell.
Så har eg ein
kommentar til dei 4 000–5 000 arbeidsplassane som vi skal ha påstått
vil gå tapt. Det har vi ikkje gjort. Vi har sagt at 400–500 arbeidsplassar
er i spel om regjeringas forslag om tingrettane blir vedteke og dei
blir gjorde om til underavdelingar. For det vi har all grunn til
å tru, er at underavdelingar av tingrettar og jordskifterettar ikkje
kjem til å ha den same utviklinga i åra som kjem, som dersom dei
hadde vore sjølvstendige tingrettar og sjølvstendige jordskifterettar.
Då er det ikkje berre deira eigne arbeidsplassar som i verste fall blir
tynna ut. Det handlar også om advokatmiljø, politijuristar osv.
i dei områda der tingrettane forsvinn.
Vi i Senterpartiet
held oss faktisk til fakta, og vi får veldig gode innspel frå juristar,
sorenskrivarar og miljø rundt omkring som burde ha peiling på dette.
Eg skulle ønskje at Høgre kunne begynne å lytte meir til dei.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:27:54 ] : Komiteen er langt inne
i å diskutere en helt annen sak enn den vi har til behandling i
dag, men la meg bidra med mitt i den diskusjonen som handler om
noe helt annet – domstolstruktur – som kommer til Stortinget senere,
før jul.
Jeg synes det
er litt spesielt at man kommer med såpass mange beskyldninger om
intensjoner, om – jeg holdt på å si – sniknedleggelse og den typen
ting. Jeg vil si, i likhet med komiteens leder, at jeg skulle ønske
vi hadde en mer ryddig debatt og ikke bidro til å angripe via «proxy»,
angripe andre politiske partier, ja, til og med Domstoladministrasjonen,
for å ha en slags skjult agenda. Hvis jeg tolker det som en utstrakt
hånd til Fremskrittspartiet fra Arbeiderpartiet og de andre opposisjonspartiene
for at vi skal bli enige på den kanten – for Fremskrittspartiet
har ikke tatt stilling i denne saken – så hjelper det i hvert fall
ikke med de angrepene våre folk blir utsatt for i lokalaviser med
beskyldninger om at vi har en skjult agenda. Det bidrar ikke til
en opplyst debatt, det bidrar ikke til at man snakker om sakens
reelle, faktiske forhold.
Så kan man godt
diskutere semantikk herfra og til månen. Det er ingen som påstår
at alle tingrettene blir opprettholdt, men de lokale domstolene
kommer fortsatt til å eksistere. De lokale rettsstedene kommer fortsatt
til å eksistere med bemanning, hvis man tar utgangspunkt i forslaget
fra regjeringen. Jeg oppfatter heller ikke at man har belegg for
å komme med en type påstand i denne debatten om at dette skal være
omtrent tomme lokaler. Nei, det skal det selvfølgelig ikke være. Men
når først Stortinget går inn, sånn som regjeringen nå har bedt Stortinget
om å gjøre, og tegner rettskretskartet – når vi først gjør det –
gjør vi ikke det fordi det skal omdefineres av noen andre etterpå.
Når man involverer Stortinget, involverer landets øverste politiske
organ, til å bestemme hvordan domstolstrukturen i Norge skal se
ut i fremtiden, gjør Stortinget det. Da er også forutsetningen at
dersom man er villig til å gjøre endringer, har man trukket opp
det kartet i Stortinget, og da kan ikke underliggende etater i ettertid
komme springende og omdefinere det. Det mener jeg er en selvfølge.
Det vil selvfølgelig Stortinget uansett ivareta når man behandler
og tar stilling til en sak som dette.
La oss gå inn
i de reelle forholdene i saken, la oss diskutere det på de riktige
premissene og ikke beskylde hverandre for å ha skjulte agendaer.
Presidenten: Representanten
Emilie Enger Mehl har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Emilie Enger Mehl (Sp) [12:31:07 ] : Det fullstendige sitatet
fra representanten Solveig Schytz var:
«Dersom vi truer fagfolk til stillhet
fordi de er uenige med politikere, beveger vi oss i retning av en totalitær
stat.»
Det sa hun riktig.
Neste setning var:
«Senterpartiet tar nå det første
skrittet.»
Poenget mitt er
at en evaluering av Domstoladministrasjonen ikke er en trussel.
Det er en helt naturlig ting å gjøre etter 20 år, for å se om det
har fungert etter intensjonen, om de har utøvd mandatet på en god
måte for alle domstolene. Hvis man skal følge Schytz sin retorikk,
var det totalitært å evaluere Politidirektoratet, Nav og Difi. Dette
handler ikke om det i det hele tatt.
Jeg er glad for
at vi har fått en debatt om debatten, egentlig, og håper at den
blir mer positiv framover.
Petter Eide (SV) [12:32:13 ] : Som saksordfører har man også
av og til – ikke alltid, men av og til – som oppgave å prøve å oppsummere
en debatt, men det kan kanskje være litt vanskelig nå. Det vi nå
opplever, er at vi har fått en debatt som kanskje ikke handler så
mye om en evaluering av DA, men vel så mye om foranledningen til
ønsket om en evaluering, nemlig debatten om domstolstruktur.
Det er sterke
fronter, og det har også kommet fram opplysninger som kanskje ikke
var kjent for Stortinget. Det er for så vidt fint at de også kommer
fram. Mange partier mener at evalueringen som Senterpartiet ber om,
utfordrer prinsippet om en uavhengig domstol. Senterpartiet mener
det er å trekke det for langt, og de vil ha seg frabedt den typen
beskyldninger. Jeg forstår det – at frontene kan framstå slik.
Det er viktig
å si at det er helt avgjørende for folks tillit til rettsstaten
at Stortinget greier å stå samlet om prinsippene om en uavhengig
rettsstat. Det er kanskje helt avgjørende at dette er et av de viktigste
områdene hvor Stortingets ulike partier faktisk skal kunne stå sammen for
å vise folk at hovedprinsippet i Norge er en uavhengig rettsstat,
og det prinsippet utfordrer vi aldri.
Hvorfor er det
så viktig? Jo, for det er ikke forstått der ute. Folk vet ikke dette.
Folk kjenner ikke til maktfordelingsprinsippet mellom storting,
regjering og domstoler. Jeg tror alle justiskomiteens medlemmer
har opplevd at folk som er misfornøyd med domstolenes avgjørelse
i en sak, henvender seg til oss og spør om vi kan ta det opp i justiskomiteen,
i Stortinget. Dette får vi stadig høre. Folk tror faktisk at Stortinget,
kanskje også justiskomiteen, er en slags høyesterett som kan overprøve
det domstolene bestemmer. Folk forstår ikke denne maktfordelingen.
Derfor er det helt avgjørende at vi som samlet storting er veldig
tydelige på disse prinsippene. Og den typen debatt vi har hatt i
dag – fra begge sider, også min egen – mener jeg ødelegger noe av
inntrykket vi skal gi. Prinsippene om en uavhengig rettsstat skal
vi stå sammen om, og vi skal aldri utfordre det prinsippet fra denne
sal.
Da mener jeg også
at SVs forslag i denne saken kan leses som et kompromiss i nettopp
dette. Vi ber om en evaluering av Domstoladministrasjonen, men målet skal
da være å evaluere Domstoladministrasjonen ut fra et mål om at vi
skal videreutvikle den uavhengige rettsstaten.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel