Stortinget - Møte tirsdag den 10. november 2020

Dato: 10.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 61 S (2020–2021), jf. Dokument 8:93 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:35:13]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om å sikre hensynet til barnets beste i utvisningssaker (Innst. 61 S (2020–2021), jf. Dokument 8:93 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida– verta anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): SV har i dette Dokument 8-forslaget fremja sju forslag som skal sikra barns beste på ein betre måte i utvisingssaker.

Det eg vil påpeika, er at representantforslaget på mange måtar føregrip det forslaget om endringar i utlendingslova som regjeringa har hatt på høyring fram til juni i år, om å supplera bruk av utvising og innreiseforbod med andre reaksjonsformer når særlege omsyn tilseier det, som f.eks. omsynet til barnets beste. Ideelt sett burde kanskje desse sakene vore behandla saman.

Forslaga me i dag behandlar, vert såleis berre støtta av forslagsstillaren SV blant dei partia som er representerte i komiteen.

Etter FNs barnekonvensjon artikkel 3 og Grunnloven § 104 skal barns beste vera eit grunnleggjande omsyn ved alle handlingar som gjeld barn. Men det er ikkje slik at barns beste verken kan eller skal triumfera straff og sanksjonar ved bevisste brot på norsk lov utført av foreldra.

I utvisingssaker, i tråd med dagens regelverk, kjem omsynet til barns beste inn når det forholdsmessige ved straffa skal vurderast. I utlendingslova § 70 er dette omsynet nemnt uttrykkeleg. Omsynet er også relevant når varigheita på innreiseforbodet skal fastsettast.

Fleire peikar på ein rapport frå Redd Barna og NOAS om barns beste i utvisingssaker. Utlendingsnemnda har også utarbeidd eit notat om sin eigen praksis og om korleis barns rett til å verta høyrde er handtert i ei rekkje saker. Notatet gjennomgår vedtak og avgjerder i utvisingssaker frå juli 2018 fram til juni 2019. Grunnlaget for utvising i desse sakene er i hovudsak ulovleg opphald og/eller unndraging frå gjennomføring av lovleg fatta vedtak. Forholdets alvor i desse sakene varierer naturleg nok ein god del, ut frå varigheita av ulovleg opphald eller ulovleg arbeid og omfanget av løgn og feilaktige opplysningar.

I vedtaka vert det vist til normale belastningar som sakn, forvirring, utryggleik og tristheit når eit barn vert skilt frå ein forelder. Dette er ikkje tilstrekkeleg for at utvisinga vert sett på som uforholdsmessig etter dagens praksis og rettspraksis. Høgsterett har uttalt at det er pårekneleg at nærmaste familie vert utsett for belastning, bl.a. psykisk og kjenslemessig, ved utvising. Dette er reaksjonar me må forventa og akseptera ved utvising.

Om utvising i nokre tilfelle skal erstattast med andre sanksjonar, kjem me, som tidligare nemnt, tilbake til i ei anna sak i denne salen.

Masud Gharahkhani (A) []: Som det er blitt påpekt av saksordføreren, har flere av høringsinstansene vist til en rapport fra Redd Barna og NOAS om barnets beste i utvisningssaker og punkter i denne som utgjør grunnlaget for flere av forslagene i det representantforslaget vi nå behandler som følge av et tidligere anmodningsvedtak. Arbeiderpartiet mener regjeringen har brukt lang tid på oppfølging av dette anmodningsvedtaket om å supplere bruk av utvisnings- og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige hensyn tilsier det, som hensynet til barns beste. Vi imøteser at denne saken uten unødig opphold blir framlagt for Stortinget med den grundighet og den brede høringen saken fortjener.

Rapporten fra NOAS og Redd Barna viser at det er svært sjelden barn får muligheten til å møte personlig og forklare seg muntlig hos UDI eller UNE i saker som berører dem. Tidligere har det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget påpekt behovet for å styrke rettssikkerheten ved UNEs klagesaksbehandling og anbefalt regelendringer som styrker kontradiksjonsretten ved bruk av muntlighet og personlig oppmøte.

Utlendingsforvaltningen er avhengig av tillit, at folk er ærlige om identitet, dokumentasjon og informasjon, og at det gjennomføres en effektiv saksbehandling, noe som er viktig for den som søker f.eks. asyl, men også for tilliten til hele utlendingsforvaltningen. Det er viktig at det sikres rettssikkerhet i alle prosessene, for det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte om rettssikkerheten ikke ivaretas, og det bidrar heller ikke til tillit til utlendingsforvaltningen og asylpolitikken.

En rekke aktører har påpekt at det er behov for en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet, noe også regjeringen selv har innrømmet. Derfor fremmer Arbeiderpartiet følgende forslag, som vi også har fremmet en rekke ganger tidligere:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet med en forventning om at dette innebærer en styrking av rettssikkerheten, herunder økt bruk av kontradiksjon og muntlighet i klageordningen.»

Herved fremmer jeg forslaget fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Masud Gharahkhani har teke opp forslaget frå Arbeidarpartiet.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Hensynet til barnets beste er et førende prinsipp og et grunnleggende hensyn i all utlendingsforvaltning. Det er bra. Det er det også stor enighet om.

Den barnefaglige kompetansen i utlendingssaker har gjennom de siste årene blitt betydelig økt. Det har det vært fokusert på gjennom flere år. Det vil si at vi har god barnefaglig kompetanse i utlendingsforvaltningen i Norge, og man legger selvsagt til grunn barnets beste i disse sakene, slik man skal gjøre. Men det er som kjent ingen steder man kan henvise til der det står at man skal legge avgjørende vekt på barnets beste i utlendingssaker. Det kan virke som om SV i realiteten er av den oppfatning at regelverket er for strengt, og angriper forvaltningen fordi de egentlig mener at for mange blir utvist etter å ha brutt norsk lov. Jeg vil anbefale heller å gå løs på regelverket i stedet for å skape tvil om forvaltningen gjør det de er satt til å gjøre.

Det som er bakgrunnen, og som flere har pekt på, er en rapport fra NOAS og Redd Barna. Det er interessant nok med slike rapporter, men det er grunn til å nevne at det i denne rapporten er tatt ut kun ti saker, og som NOAS selv skriver i rapporten, er det et ikke-representativt utvalg, men et veldig snevert utvalg. De sakene som NOAS bistår i, er kanskje plukket ut fordi de ser at det har vært grunn til å se nærmere på dem. Det er et ikke-representativt utvalg som er med her.

Men det er interessant å se på de ti sakene også, for i ni av de ti sakene som er omtalt, har forvaltningen gitt en mildere reaksjon enn det man normalt sett ville ha gjort hvis det ikke hadde vært barn inne i bildet. I den siste saken står det ikke spesifikt at man har kommet med en mildere reaksjon, men reaksjonen er akkurat like mild som i de andre sakene. Det vil si at det ser ut som at i alle de ti sakene NOAS og Redd Barna har sett på, og som ikke er representative for alle saker, er det blitt tatt hensyn til barnets beste. Da kan ikke jeg se at det er stor grunn til å gjøre endringer i dette som er i tråd med SVs forslag.

Fremskrittspartiet ser også fram til den saken som kommer, oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 542, men det er forutsatt at man ikke legger opp til noen oppmykning i regelverket der, men snarere tvert imot, at man kan bruke den oppfølgingen og det lovforslaget som der kommer, til å innføre reaksjoner der man i dag ikke kommer med noen som helst reaksjon fordi man tar hensyn til barnets beste – at man ikke går til utvisning av hensyn til barnets beste. Dermed kommer det ingen reaksjon. En slik sak vil jo gi mulighet til å innføre en reaksjon også i de sakene der man ikke kan utvise. Vi ser fram til den saken, men går imot SVs forslag i denne saken.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Barn rammes hardt når foreldre bryter regler. Barn rammes særlig hardt hvis de blir skilt fra sine foreldre. I vår la NOAS og Redd Barna fram den rapporten som dette forslaget tar utgangspunkt i. Samtidig var det en debatt der samtlige partier som nå har vært på talerstolen her, var med, og alle sa at det var viktige punkter denne rapporten viste. Det handler ikke om det skal være strengt eller ikke strengt, det handler om grunnleggende rettssikkerhetsgarantier for barn. Det er det dette handler om.

Sammendraget fra rapporten viser at det er manglende rettshjelp for barn. Det er et rettssikkerhetsproblem. Det er sviktende utredninger av barnets beste. Barn høres sjelden muntlig, og rapporten viser bl.a. at i 54 utvisningssaker som berører barn, hørte ikke UNE barnet muntlig i noen av dem. Det er standardiserte begrunnelser for vedtak, det er innvandringsregulerende hensyn som trumfer barnets beste, den reelle varigheten av familiesplittelse vurderes ikke, og det er en urimelig forskjellsbehandling av barn som er født etter UDIs vedtak.

Flere har vært inne på UNE som institusjon. Ja, den må utbedres, og der har Graver-utvalget sagt hvordan det skal gjøres. Det er egentlig ikke behov for flere utredninger. Det er behov for å sette i verk det som Graver-utvalget pekte på, for å sikre rettssikkerheten i disse sakene.

Regjeringen sier at det er stor forskjell mellom saker med enslige mindreårige og disse sakene. Nei, dette handler om å vurdere barnets beste og tillegge det nødvendig vekt i alle sakene. Denne rapporten viser at det ikke ivaretas godt nok i disse sakene, og det har Høyesterett også vektlagt i en dom. Det trengs tydeligere regulering i forskrift som kan bidra til å sikre at de konkrete, individuelle vurderingene som skal synliggjøres i et vedtak, blir gjort. Jeg forstår ikke hvorfor flertallet ikke vil ha det: Hva er det som er farlig med å få det synliggjort og vurdert hvordan det skal være? Det er behov for at denne forskriften kommer, og at den er tydelig.

Det er også nødvendig med sakkyndige vurderinger i disse sakene. Det er ikke noe argument, som både regjeringen og flertallet har, at en sakkyndig vurdering kan føre til skyldfølelse hos barnet i de sakene der det uansett treffes et vedtak om utvisning. I saker etter barneloven oppnevnes det psykologisk sakkyndige for å vurdere barnets omsorgssituasjon og -behov, bl.a. tilknytningen til omsorgspersoner og konsekvensene av relasjonsbrudd. I utvisningssakene der mor eller far står i fare for å bli utvist, er det lignende dramatiske konsekvenser for barnet. Det er klart det er behov for å innhente en sakkyndig utredning. Det er ingen grunn til å tenke at dette skal bli verre for barnet enn det å ikke få en sakkyndig vurdering av barnets beste.

Rettshjelp er grunnleggende. Den er for dårlig i dagens ordninger, og det er også fordi man forutsetter at den som gir rettshjelp, også skal ivareta barnets beste med den samme rettshjelpen som den voksne får. Det er rett og slett ikke mulig at man kan få til det i disse sakene innenfor den smale tidsrammen som rettshjelpen i dag gir.

Vi foreslår også at saker som berører barn, skal behandles i nemndsmøte med rett til personlig frammøte for både den utviste og barnet, og at alle forhold som gjelder barnets generelle situasjon og omsorgssituasjon, må kartlegges og bli tilstrekkelig opplyst. I tillegg er det nødvendig å gjøre endringer knyttet til de barna som blir født etter at utvisningsvedtaket blir gjort, og at også deres situasjon blir vurdert.

Dermed tar jeg opp forslagene fra SV, som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har teke opp forslaga frå SV.

Willfred Nordlund (Sp) []: Innledningsvis vil jeg si at dette er krevende saker, hvor det er mange forhold som må vurderes opp mot hverandre. Det vil fra Stortingets side være avgjørende, tror jeg, å sikre grunnleggende rettssikkerhet og sørge for å ivareta særskilte hensyn til barn i saker som dreier seg om utvisning fra Norge. Dette er saker som har avgjørende betydning i enkeltpersoners liv. Det er derfor helt sentralt for Senterpartiet at regelverket er basert på grundig forarbeid, er godt fundert og at reglene skal kunne stå seg over tid.

Med utgangspunkt i at reaksjonsformene i dag er for begrensede, ba Stortinget regjeringen i mars 2018 om å komme tilbake med et forslag som gjør det mulig å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige hensyn tilsier det. Dette kan være hensyn som barnets beste. Jeg tillater meg å påpeke at regjeringen fortsatt ikke har kommet til Stortinget med dette ennå. Jeg registrerer at det har vært forslag på høring fram til i sommer, og forutsetter derfor at Stortinget kan vente seg en sak om dette så snart som overhodet mulig.

Når det er sagt, mener Senterpartiet at det forslaget som vi har til behandling i dag, foregriper det utredningsarbeidet, det forslaget og den proposisjonen som regjeringen skal presentere for Stortinget. Med utgangspunkt i det arbeidet som foregår, velger vi å avvente til dette forslaget foreligger, før vi tar endelig stilling til de enkelte forslagene som vil bli presentert der, og ikke minst de forslagene som jeg regner med at SV kommer til å presentere der.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det for Senterpartiet er viktig å sikre barns rett og muligheter til å bli hørt, og at barnets beste vektlegges som et grunnleggende hensyn i utvisningssaker. Jeg imøteser derfor at vi får en grundig runde om disse problemstillingene når regjeringens proposisjon skal behandles i Stortinget, og jeg forutsetter: så snart som overhodet mulig. Dette haster.

Solveig Schytz (V) []: De siste årene har det i større og større grad blitt fokusert på barns beste i utvisningssaker. Det er positivt, og det er veldig viktig. Vi har blitt kjent med mange historier gjennom media som setter et nødvendig søkelys på disse sakene. Samtidig har norsk innvandringspolitikk de senere årene i større grad fokusert på barnets beste. Og det siste mener jeg at Venstre og Kristelig Folkeparti skal ha mye av æren for.

Granavolden-plattformen understreker at hensynet til barnets beste skal vektlegges i utvisningssaker. Samtidig er det slik at andre hensyn kan være tungtveiende, og det er derfor vi har denne debatten, og derfor er diskusjonen såpass krevende. Vi må forsikre oss om at vi har det regelverket som kreves for at saksbehandlingen i disse sakene er tilstrekkelig for å få belyst barnets situasjon.

Venstres støtter komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti, som mener at det ikke er hensiktsmessig med en mer detaljert regulering i forskrift av hvilke hensyn som kan være relevante for vurderingen av barns beste, eller hvilken vekt de ulike forhold skal ha. UDI og UNE skal i dag være bevisst på konkrete og individuelle helhetsvurderinger. Vi venter også spent på regjeringens arbeid med å utrede alternativer til utvisning når særlige forhold tilsier dette, som hensynet til barnets beste.

Slik Venstre vurderer saken, vil ikke representantforslaget forandre utfallet i utvisningssaker der barnets beste skal hensyntas. Når det er sagt, er det viktig at alle sakene får den grundige behandlingen som er helt nødvendig. Vi må se på barnas situasjon. Med det regelverket vi har nå, og ikke minst med den oppfølgingen som vi har hatt av UDI i disse sakene, forventer vi at barnets beste vektlegges.

Av sakene vi har sett i mediene den siste tiden, har det tidvis vært grufulle eksempler på utfall som i aller høyeste grad ikke oppfyller kravet om barns beste. Slike saker vil vi ikke ha, og slik vi ser det, var ikke regelverket i seg selv problemet her.

Når Venstre nå ikke stemmer for forslaget, betyr ikke det at vi ikke setter pris på at debatten reises. Vi mener det er viktig at vi med jevne mellomrom tar disse krevende og viktige debattene. Det gir fokus på saken, det bidrar til økt bevissthet, og det er helt nødvendig.

Jeg ser som sagt fram til at regjeringen legger fram sitt arbeid med å utrede alternativer til utvisning når særlige forhold tilsier det, slik som hensynet til barnets beste.

Torhild Bransdal (KrF) []: Jeg vil først og fremst takke forslagsstillerne for å ha en økt fokusering på en slik viktig sak som barnets beste. Forslagsstillerne kommer med en rekke forslag som de mener skal sikre barna bedre som selvstendige rettighetshavere, bl.a. gjennom å sikre gode vurderinger av barnets beste i utlendingsforvaltningen.

Norge har gjort barn til rettighetshavere gjennom å ratifisere barnekonvensjonen, og det må vi minnes når vi skal behandle alle saker som omhandler barn.

Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes intensjon. Dagens regelverk knyttet til brudd på utlendingsloven er svært rigid og firkantet, og det medfører at familier må splittes. Slik loven er utformet i dag, vil utfallet av dette få store konsekvenser for dem det gjelder. Det er uheldig.

Dette handler ikke bare om at vi er politikere, og at vi befinner oss som folkevalgte representanter her på Stortinget; det handler om at vi er voksne, og om det ansvaret som hviler på oss kun i kraft av at vi er voksne. Det handler om å gjøre det rette, for når vi kjenner at det gjør vondt når familier splittes, må vi gjøre noe. Det handler om ansvaret som hviler på oss som nasjon når vi har valg om nettopp å gjøre barn til rettighetshavere. Ut fra dette er det riktig å sikre barns rett og mulighet til å bli hørt, og at barnets beste vektlegges som et grunnleggende hensyn.

Det er riktig at vi sikrer at en høring av barn foregår innenfor trygge rammer og gjennomføres på en måte som ivaretar barnet. Ut fra dette er det riktig å være lydhør når den forvaltningsmessige reaksjonen som avgjøres av utlendingsmyndighetene, oppleves mer som en straff enn som en forvaltningsmessig avgjørelse, og ut fra dette er det riktig at utlendingsforvaltningen gis det rette verktøyet til å kunne fatte vedtak om andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud og splitte foreldre og barn.

Jeg er glad for at statsråden orienterer om arbeidet med å følge opp anmodningsvedtaket som Kristelig Folkeparti, sammen med SV, fremmet for å utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige forhold tillater det, som hensynet til barnets beste. Dette vil sikre et mer rimelig og rettferdig utfall av brudd på utlendingsloven. Kristelig Folkeparti har høye forventninger til statsrådens arbeid med dette anmodningsvedtaket, og imøteser proposisjonen når den kommer til Stortinget.

Denne regjeringen løftet i Granavolden-plattformen at vi ville sikre at barn i større grad blir hørt muntlig ved behandling av klager i utlendingssaker, og vi imøteser også oppfølging av dette arbeidet. Framover vil det også komme en rekke saker fra regjeringen som skal sikre barnets beste. Vi ser allerede nå at UDI har gjort en viktig jobb ved å inngå en avtale med juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø om å utarbeide en digital juridisk veileder om barnets beste i saker om beskyttelse, sterke menneskelige hensyn, familieinnvandring og utvisning. Vi vet at statsråden vil be UDI vurdere om det er grunn til å tydeliggjøre i direktoratets rundskriv at usikkerhet knyttet til en senere oppholdssak kan være et moment ved vurdering av hvordan utvisningsvedtaket rammer barnet i den enkelte sak. Statsråden har varslet en utredning om direkte høring av barn i utvisningssaker for å avklare hvilke tiltak som vil være de rette for best mulige ordninger rundt dette. Kristelig Folkeparti forventer at dette også gjelder høring av barn både i tilknytning til den første vurderingen i UDI og i tilknytning til klagebehandlingen i UNE.

Vi vet også at statsråden i disse dager lyser ut et FoU-oppdrag om høring av barn i utvisningssaker, slik at vi med økt kunnskap kan ivareta barnet og skape trygge rammer også for framtidige endringer.

Kristelig Folkeparti mener dette representantforslaget er i forkant av regjeringens arbeid med å gjøre endringer og skaffe oss økt kunnskap for å ivareta barnets beste i utlendingsforvaltningen framover. I dette innlegget viser jeg klart hvilke standpunkter Kristelig Folkeparti har i denne saken, og vi ser fram til den behandlingen som kommer, og vil derfor stemme i tråd med komiteens innstilling.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Monica Mæland []: I Granavolden-plattformen slår regjeringen fast at barn på flukt er mer sårbare enn voksne. Hensynet til barnets beste må derfor vektlegges som et grunnleggende hensyn i alle utlendingssaker som gjelder barn.

Derfor mener regjeringen at det vil være nyttig å vurdere fordeler og ulemper med å høre barn mer direkte i flere utvisningssaker enn i dag. Jeg vil som varslet igangsette en utredning om dette.

Regjeringen vurderer også å fremme forslag som vil styrke retten til nemndmøtebehandling i enkelte kategorier av saker om utvisning som berører barn. Jeg vil komme tilbake til dette i et mer generelt høringsnotat om saksbehandlingen i Utlendingsnemnda som Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med, og som jeg skjønner at komiteen venter utålmodig på.

Når det gjelder spørsmålet om å styrke retten til fritt rettsråd i utvisningssakene, viser jeg til at det pågår en egen høring om rettshjelpsutvalgets utredning, med høringsfrist 23. november.

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Utlendingsdirektoratet se nærmere på situasjoner med særlig sårbare barn i tilfeller hvor det også foreligger usikkerhet om mulighet for en framtidig familiegjenforening med den utviste forelderen i Norge. UDI har etter en gjennomgang av praksis både fra norske domstoler og fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen meldt tilbake at det ikke anses hensiktsmessig å framheve usikkerhet om framtidige muligheter for familiegjenforening i slike saker spesielt, fordi de mener det i praksis vil ha liten selvstendig vekt og liten praktisk betydning. Jeg viser for øvrig til mine kommentarer om dette i mitt brev til komiteen.

Jeg viser også til at departementet fram til 5. juni i år hadde på høring et forslag om alternativ til utvisning. Jeg merker meg at komiteen etterspør oppfølgingen av dette, og kan opplyse at vi nå er i sluttfasen med en lovproposisjon som vil bli lagt fram for Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Det er positivt å høre at regjeringen nå har en del av disse forslagene på høring og til vurdering, for det er nødvendig å styrke både barnets situasjon i disse sakene og barnets interesse, og det er også viktig å se på familienes interesse i disse sakene. Retten til familie er jo også en menneskerett.

Det statsråden nå nevnte, var dette med varigheten av familiesplittelsen, altså at det må kunne vurderes i disse sakene, for slik systemet er nå, gjelder det jo ikke bare de årene vedkommende blir utvist. Det vil ta veldig lang tid å få søkt på nytt igjen, og det er slett ingen garanti for at man får en familiegjenforening, for det er veldig høye inntektskrav og andre strenge kriterier for en slik innvilgelse. Vil statsråden se på alle sidene av disse sakene?

Statsråd Monica Mæland []: Som jeg sa i innlegget mitt, har vi fått tilbakemelding om at UDI mener at man gjennom både domstol og behandling i Den europeiske menneskerettighetskommisjon tillegger dette liten eller ingen vekt, og det er fordi man inviterer til en spekulasjon knyttet til det framtidige: 1) om vedkommende vil søke, 2) om vedkommende vil ha rett til å komme tilbake, og 3) om man faktisk vil reise tilbake. Så det er ganske mye man her blir bedt om å vurdere i en konkret sak. Vi har sagt vi skal gå inn i dette og vurdere det, men vi må bruke ressursene på ting vi mener at vi kan gjøre noe med når det gjelder å styrke barns rettigheter, ikke der hvor det kanskje bare er et slag i luften, og dette virker kanskje å være slike tilfeller.

Karin Andersen (SV) []: Det er ikke uten betydning for barnet, for det er hensynet til barnet vi nå snakker om, om barnet kan se for seg at de skal være splittet fra foreldrene sine i svært lang tid, mange år. Fem–sju år er jo halve barndommen for veldig mange. Men hvis vi ser på noen av de andre punktene som vi har fremmet forslag om, bl.a. dette med alternative reaksjoner, som statsråden nå sier er på høring og skal komme snart, er jo spørsmålet om regjeringen nå ser at det er behov for endringer i dette regelverket, eller om de vil fortsette å argumentere for at det ikke er behov for endringer i regelverket, slik som SV og Kristelig Folkeparti har ment at det er.

Statsråd Monica Mæland []: Høringsfristen var 5. juni, og av årsaker som alle sikkert forstår, er det mye arbeid i Justis- og beredskapsdepartementet, så vi jobber nå det vi kan med å få fram en proposisjon. Men det betyr jo at vi mener det er grunnlag for å gjøre endringer.

Samtidig har jeg lyst til å være veldig tydelig på at vi må huske hva dette dreier seg om. Dette dreier seg om saker hvor foreldre har begått regelbrudd som er av alvorlig karakter, og det er dessverre alltid sånn at barn rammes av det foreldre gjør. Det gjør vi også når nordmenn settes i fengsel og frarøves retten til å være sammen med sine barn daglig. Men ja, vi mener det er grunnlag for å gjøre endringer, og den proposisjonen skal vi få fram til Stortinget så raskt som vi bare greier.

Karin Andersen (SV) []: Jeg må si jeg ser fram til at det skal komme en sak om dette, men også at det da blir gjort endringer som faktisk ivaretar barns beste. Det er helt riktig som statsråden sier, at barn rammes veldig når foreldrene gjør noe de ikke skal, men det er tross alt stor forskjell på å kunne besøke en forelder som sitter i fengsel, og ikke å kunne ha kontakt med en forelder som er i utlandet. Ja, endog har det blitt argumentert med fra utlendingsmyndighetenes side at man kan holde kontakt med babyer på Skype.

Det er virkelig behov for endringer som gjør at man kan ha alternative reaksjonsformer, som f.eks. bøter, som f.eks. fengsel, som gjør at bruddet mellom barn og forelder ikke blir på en måte livsvarig, for det er det bildet statsråden nå tegner opp – at de kanskje ikke engang vil komme tilbake. Jo, jeg tror de fleste foreldre vil være sammen med barna sine.

Statsråd Monica Mæland []: Bare tre ting – ikke for å være vanskelig. Det er nettopp ordet «tro» som er litt vanskelig her. Man går ut fra en forestilling om at alle tenker som en gjør selv, og det er ikke alltid situasjonen.

Det er jo saker hvor barn heller ikke har kontakt med sine foreldre, av ulike grunner. Hver familie og hvert barn har det ulikt. Jeg tror vi må legge det til grunn.

Så tror jeg at heller ikke for barn som opplever at foreldre er fengslet, er det en aktualitet i det hele tatt å reise og besøke i fengslet fordi det kan oppleves veldig, veldig vanskelig. Men det er i og for seg ikke debatten her. Vi skal svare på de høringsforslagene som vi har hatt ute, og komme til Stortinget. Så får vi ta debatten knyttet til de konkrete forslagene.

Karin Andersen (SV) []: Hvis vi skal ta ett av disse forslagene helt konkret, som at Stortinget måtte tvinge regjeringen til å gå med på å skrive ned hva som var vurderingene rundt barnets beste i lengeværende barn-saken, ber vi nå om at det gjøres på samme måte i disse sakene, altså at man må dokumentere hvordan vurderingene er gjort, og at det skal stå i vedtaket, sånn at det er mulig å kontrollere. Hva er problemet med det?

Statsråd Monica Mæland []: Problemet er at både storting og regjering driver aktiv saksbehandling i enkeltsaker, og det er ikke nødvendig. Det er ikke nødvendig at vi her detaljerer hvilke konkrete vurderingstemaer man skal ta stilling til. Vi må jo ha tillit at det gjøres, og at det ikke minst gjøres en totalvurdering av det faktum at hver enkelt sak skal vurderes individuelt. Så vil saker ha likheter og ulikheter. Men det er bakgrunnen. Det handler om å ha tillit til at forvaltningen vår treffer vedtak basert på de lover og regler vi har vedtatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Den rapporten som ligger til grunn for dette representantforslaget, er en veldig gjennomarbeidet rapport. Jeg er ganske overrasket over de medrepresentantene som var med da denne rapporten ble lagt fram, som tydelig signaliserte at her var det behov for å gjennomgå disse sakene og sikre de punktene som denne rapporten dokumenterer, og at det skulle gjøres. Så sier regjeringen at de har noe på gang. Det håper jeg blir et framskritt, men jeg er nok dessverre litt i tvil.

Med det siste som statsråden svarte meg, blir jeg veldig bekymret, for det har ikke vært mulig å dokumentere hvordan barns beste har blitt ivaretatt i de sakene som gjaldt de enslige barna. Det var ikke mulig, for det sto ikke i vedtaket. Det var standardiserte vedtak. Det samme ser vi i disse sakene.

Det vi ber om, er at man viser i vedtaket hvordan de vurderingene er gjort. Det er mulig statsråden og flertallet mener det er en type byråkratisering, men fra SVs side handler det om å ivareta det som alle går på talerstolen og sier de er for, nemlig at barnets beste skal ivaretas, og at det skal vurderes. Det er det dette forslaget handler om, og jeg er veldig overrasket over at vi trenger å diskutere det, når det er dokumentert så grundig at det i mange tilfeller ikke gjøres. Som sagt, det er helt umulig å kontrollere når det ikke står noe sted hvordan det er gjort, eller hva man har lagt vekt på. Hvordan skal man da klage på disse sakene? Hva skal man klage på? Det man da får til svar, er at det er gjort en helhetlig vurdering, men det er uhyre viktig fordi utvikling av policy og praktisering av regelverk utvikles ut fra hvordan praksis er. Når vi ikke vet hvordan praksis er, er det umulig å kontrollere også at denne praksisen er i tråd med det det politiske flertallet har ment med disse bestemmelsene. Det mener jeg at Stortinget burde være opptatt av.

Dette er et område som det er stor politisk diskusjon om og stor politisk uenighet om også. Det erkjenner jeg. Det ligger der, men at man ut fra sakene skulle kunne verifisere at barnets beste faktisk er vurdert, hvordan det er gjort, og hvordan konklusjonene er, er helt nødvendig. Vi kommer tilbake til det forslaget.

Presidenten: Debatten i sak nr. 7 er avsluttet.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel