Presidenten: Etter
ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida– verta anledning til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Ove Trellevik (H) [12:35:59 ] (ordførar for saka): SV har
i dette Dokument 8-forslaget fremja sju forslag som skal sikra barns
beste på ein betre måte i utvisingssaker.
Det eg vil påpeika,
er at representantforslaget på mange måtar føregrip det forslaget
om endringar i utlendingslova som regjeringa har hatt på høyring
fram til juni i år, om å supplera bruk av utvising og innreiseforbod
med andre reaksjonsformer når særlege omsyn tilseier det, som f.eks.
omsynet til barnets beste. Ideelt sett burde kanskje desse sakene
vore behandla saman.
Forslaga me i
dag behandlar, vert såleis berre støtta av forslagsstillaren SV
blant dei partia som er representerte i komiteen.
Etter FNs barnekonvensjon
artikkel 3 og Grunnloven § 104 skal barns beste vera eit grunnleggjande
omsyn ved alle handlingar som gjeld barn. Men det er ikkje slik
at barns beste verken kan eller skal triumfera straff og sanksjonar
ved bevisste brot på norsk lov utført av foreldra.
I utvisingssaker,
i tråd med dagens regelverk, kjem omsynet til barns beste inn når
det forholdsmessige ved straffa skal vurderast. I utlendingslova § 70
er dette omsynet nemnt uttrykkeleg. Omsynet er også relevant når varigheita
på innreiseforbodet skal fastsettast.
Fleire peikar
på ein rapport frå Redd Barna og NOAS om barns beste i utvisingssaker.
Utlendingsnemnda har også utarbeidd eit notat om sin eigen praksis
og om korleis barns rett til å verta høyrde er handtert i ei rekkje
saker. Notatet gjennomgår vedtak og avgjerder i utvisingssaker frå
juli 2018 fram til juni 2019. Grunnlaget for utvising i desse sakene
er i hovudsak ulovleg opphald og/eller unndraging frå gjennomføring
av lovleg fatta vedtak. Forholdets alvor i desse sakene varierer
naturleg nok ein god del, ut frå varigheita av ulovleg opphald eller
ulovleg arbeid og omfanget av løgn og feilaktige opplysningar.
I vedtaka vert
det vist til normale belastningar som sakn, forvirring, utryggleik
og tristheit når eit barn vert skilt frå ein forelder. Dette er
ikkje tilstrekkeleg for at utvisinga vert sett på som uforholdsmessig
etter dagens praksis og rettspraksis. Høgsterett har uttalt at det
er pårekneleg at nærmaste familie vert utsett for belastning, bl.a.
psykisk og kjenslemessig, ved utvising. Dette er reaksjonar me må
forventa og akseptera ved utvising.
Om utvising i
nokre tilfelle skal erstattast med andre sanksjonar, kjem me, som
tidligare nemnt, tilbake til i ei anna sak i denne salen.
Masud Gharahkhani (A) [12:39:10 ] : Som det er blitt påpekt
av saksordføreren, har flere av høringsinstansene vist til en rapport
fra Redd Barna og NOAS om barnets beste i utvisningssaker og punkter
i denne som utgjør grunnlaget for flere av forslagene i det representantforslaget
vi nå behandler som følge av et tidligere anmodningsvedtak. Arbeiderpartiet
mener regjeringen har brukt lang tid på oppfølging av dette anmodningsvedtaket
om å supplere bruk av utvisnings- og innreiseforbud med et bredere
sett av reaksjonsformer når særlige hensyn tilsier det, som hensynet
til barns beste. Vi imøteser at denne saken uten unødig opphold
blir framlagt for Stortinget med den grundighet og den brede høringen
saken fortjener.
Rapporten fra
NOAS og Redd Barna viser at det er svært sjelden barn får muligheten
til å møte personlig og forklare seg muntlig hos UDI eller UNE i
saker som berører dem. Tidligere har det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget
påpekt behovet for å styrke rettssikkerheten ved UNEs klagesaksbehandling
og anbefalt regelendringer som styrker kontradiksjonsretten ved
bruk av muntlighet og personlig oppmøte.
Utlendingsforvaltningen
er avhengig av tillit, at folk er ærlige om identitet, dokumentasjon
og informasjon, og at det gjennomføres en effektiv saksbehandling,
noe som er viktig for den som søker f.eks. asyl, men også for tilliten
til hele utlendingsforvaltningen. Det er viktig at det sikres rettssikkerhet
i alle prosessene, for det kan få alvorlige konsekvenser for den
enkelte om rettssikkerheten ikke ivaretas, og det bidrar heller
ikke til tillit til utlendingsforvaltningen og asylpolitikken.
En rekke aktører
har påpekt at det er behov for en gjennomgang av klageordningen
på utlendingsfeltet, noe også regjeringen selv har innrømmet. Derfor
fremmer Arbeiderpartiet følgende forslag, som vi også har fremmet
en rekke ganger tidligere:
«Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet med en forventning
om at dette innebærer en styrking av rettssikkerheten, herunder
økt bruk av kontradiksjon og muntlighet i klageordningen.»
Herved fremmer
jeg forslaget fra Arbeiderpartiet.
Presidenten: Representanten
Masud Gharahkhani har teke opp forslaget frå Arbeidarpartiet.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [12:41:38 ] : Hensynet til barnets
beste er et førende prinsipp og et grunnleggende hensyn i all utlendingsforvaltning.
Det er bra. Det er det også stor enighet om.
Den barnefaglige
kompetansen i utlendingssaker har gjennom de siste årene blitt betydelig
økt. Det har det vært fokusert på gjennom flere år. Det vil si at
vi har god barnefaglig kompetanse i utlendingsforvaltningen i Norge,
og man legger selvsagt til grunn barnets beste i disse sakene, slik
man skal gjøre. Men det er som kjent ingen steder man kan henvise
til der det står at man skal legge avgjørende vekt på barnets beste
i utlendingssaker. Det kan virke som om SV i realiteten er av den
oppfatning at regelverket er for strengt, og angriper forvaltningen
fordi de egentlig mener at for mange blir utvist etter å ha brutt
norsk lov. Jeg vil anbefale heller å gå løs på regelverket i stedet
for å skape tvil om forvaltningen gjør det de er satt til å gjøre.
Det som er bakgrunnen,
og som flere har pekt på, er en rapport fra NOAS og Redd Barna.
Det er interessant nok med slike rapporter, men det er grunn til
å nevne at det i denne rapporten er tatt ut kun ti saker, og som NOAS
selv skriver i rapporten, er det et ikke-representativt utvalg,
men et veldig snevert utvalg. De sakene som NOAS bistår i, er kanskje
plukket ut fordi de ser at det har vært grunn til å se nærmere på
dem. Det er et ikke-representativt utvalg som er med her.
Men det er interessant
å se på de ti sakene også, for i ni av de ti sakene som er omtalt,
har forvaltningen gitt en mildere reaksjon enn det man normalt sett
ville ha gjort hvis det ikke hadde vært barn inne i bildet. I den siste
saken står det ikke spesifikt at man har kommet med en mildere reaksjon,
men reaksjonen er akkurat like mild som i de andre sakene. Det vil
si at det ser ut som at i alle de ti sakene NOAS og Redd Barna har
sett på, og som ikke er representative for alle saker, er det blitt
tatt hensyn til barnets beste. Da kan ikke jeg se at det er stor
grunn til å gjøre endringer i dette som er i tråd med SVs forslag.
Fremskrittspartiet
ser også fram til den saken som kommer, oppfølgingen av anmodningsvedtak
nr. 542, men det er forutsatt at man ikke legger opp til noen oppmykning
i regelverket der, men snarere tvert imot, at man kan bruke den
oppfølgingen og det lovforslaget som der kommer, til å innføre reaksjoner
der man i dag ikke kommer med noen som helst reaksjon fordi man tar
hensyn til barnets beste – at man ikke går til utvisning av hensyn
til barnets beste. Dermed kommer det ingen reaksjon. En slik sak
vil jo gi mulighet til å innføre en reaksjon også i de sakene der
man ikke kan utvise. Vi ser fram til den saken, men går imot SVs
forslag i denne saken.
Karin Andersen (SV) [12:45:26 ] (komiteens leder): Barn rammes
hardt når foreldre bryter regler. Barn rammes særlig hardt hvis
de blir skilt fra sine foreldre. I vår la NOAS og Redd Barna fram
den rapporten som dette forslaget tar utgangspunkt i. Samtidig var
det en debatt der samtlige partier som nå har vært på talerstolen
her, var med, og alle sa at det var viktige punkter denne rapporten
viste. Det handler ikke om det skal være strengt eller ikke strengt,
det handler om grunnleggende rettssikkerhetsgarantier for barn.
Det er det dette handler om.
Sammendraget fra
rapporten viser at det er manglende rettshjelp for barn. Det er
et rettssikkerhetsproblem. Det er sviktende utredninger av barnets
beste. Barn høres sjelden muntlig, og rapporten viser bl.a. at i 54 utvisningssaker
som berører barn, hørte ikke UNE barnet muntlig i noen av dem. Det
er standardiserte begrunnelser for vedtak, det er innvandringsregulerende hensyn
som trumfer barnets beste, den reelle varigheten av familiesplittelse
vurderes ikke, og det er en urimelig forskjellsbehandling av barn
som er født etter UDIs vedtak.
Flere har vært
inne på UNE som institusjon. Ja, den må utbedres, og der har Graver-utvalget
sagt hvordan det skal gjøres. Det er egentlig ikke behov for flere
utredninger. Det er behov for å sette i verk det som Graver-utvalget
pekte på, for å sikre rettssikkerheten i disse sakene.
Regjeringen sier
at det er stor forskjell mellom saker med enslige mindreårige og
disse sakene. Nei, dette handler om å vurdere barnets beste og tillegge
det nødvendig vekt i alle sakene. Denne rapporten viser at det ikke
ivaretas godt nok i disse sakene, og det har Høyesterett også vektlagt
i en dom. Det trengs tydeligere regulering i forskrift som kan bidra
til å sikre at de konkrete, individuelle vurderingene som skal synliggjøres
i et vedtak, blir gjort. Jeg forstår ikke hvorfor flertallet ikke
vil ha det: Hva er det som er farlig med å få det synliggjort og vurdert
hvordan det skal være? Det er behov for at denne forskriften kommer,
og at den er tydelig.
Det er også nødvendig
med sakkyndige vurderinger i disse sakene. Det er ikke noe argument,
som både regjeringen og flertallet har, at en sakkyndig vurdering kan
føre til skyldfølelse hos barnet i de sakene der det uansett treffes
et vedtak om utvisning. I saker etter barneloven oppnevnes det psykologisk
sakkyndige for å vurdere barnets omsorgssituasjon og -behov, bl.a.
tilknytningen til omsorgspersoner og konsekvensene av relasjonsbrudd.
I utvisningssakene der mor eller far står i fare for å bli utvist,
er det lignende dramatiske konsekvenser for barnet. Det er klart
det er behov for å innhente en sakkyndig utredning. Det er ingen
grunn til å tenke at dette skal bli verre for barnet enn det å ikke
få en sakkyndig vurdering av barnets beste.
Rettshjelp er
grunnleggende. Den er for dårlig i dagens ordninger, og det er også
fordi man forutsetter at den som gir rettshjelp, også skal ivareta
barnets beste med den samme rettshjelpen som den voksne får. Det
er rett og slett ikke mulig at man kan få til det i disse sakene innenfor
den smale tidsrammen som rettshjelpen i dag gir.
Vi foreslår også
at saker som berører barn, skal behandles i nemndsmøte med rett
til personlig frammøte for både den utviste og barnet, og at alle
forhold som gjelder barnets generelle situasjon og omsorgssituasjon, må
kartlegges og bli tilstrekkelig opplyst. I tillegg er det nødvendig
å gjøre endringer knyttet til de barna som blir født etter at utvisningsvedtaket
blir gjort, og at også deres situasjon blir vurdert.
Dermed tar jeg
opp forslagene fra SV, som står i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har teke opp forslaga frå SV.
Willfred Nordlund (Sp) [12:50:45 ] : Innledningsvis vil jeg
si at dette er krevende saker, hvor det er mange forhold som må
vurderes opp mot hverandre. Det vil fra Stortingets side være avgjørende,
tror jeg, å sikre grunnleggende rettssikkerhet og sørge for å ivareta
særskilte hensyn til barn i saker som dreier seg om utvisning fra
Norge. Dette er saker som har avgjørende betydning i enkeltpersoners
liv. Det er derfor helt sentralt for Senterpartiet at regelverket
er basert på grundig forarbeid, er godt fundert og at reglene skal
kunne stå seg over tid.
Med utgangspunkt
i at reaksjonsformene i dag er for begrensede, ba Stortinget regjeringen
i mars 2018 om å komme tilbake med et forslag som gjør det mulig
å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett
av reaksjonsformer når særlige hensyn tilsier det. Dette kan være
hensyn som barnets beste. Jeg tillater meg å påpeke at regjeringen
fortsatt ikke har kommet til Stortinget med dette ennå. Jeg registrerer
at det har vært forslag på høring fram til i sommer, og forutsetter
derfor at Stortinget kan vente seg en sak om dette så snart som overhodet
mulig.
Når det er sagt,
mener Senterpartiet at det forslaget som vi har til behandling i
dag, foregriper det utredningsarbeidet, det forslaget og den proposisjonen
som regjeringen skal presentere for Stortinget. Med utgangspunkt
i det arbeidet som foregår, velger vi å avvente til dette forslaget
foreligger, før vi tar endelig stilling til de enkelte forslagene
som vil bli presentert der, og ikke minst de forslagene som jeg
regner med at SV kommer til å presentere der.
Avslutningsvis
vil jeg understreke at det for Senterpartiet er viktig å sikre barns
rett og muligheter til å bli hørt, og at barnets beste vektlegges
som et grunnleggende hensyn i utvisningssaker. Jeg imøteser derfor
at vi får en grundig runde om disse problemstillingene når regjeringens
proposisjon skal behandles i Stortinget, og jeg forutsetter: så
snart som overhodet mulig. Dette haster.
Solveig Schytz (V) [12:53:12 ] : De siste årene har det i større
og større grad blitt fokusert på barns beste i utvisningssaker.
Det er positivt, og det er veldig viktig. Vi har blitt kjent med
mange historier gjennom media som setter et nødvendig søkelys på
disse sakene. Samtidig har norsk innvandringspolitikk de senere
årene i større grad fokusert på barnets beste. Og det siste mener
jeg at Venstre og Kristelig Folkeparti skal ha mye av æren for.
Granavolden-plattformen
understreker at hensynet til barnets beste skal vektlegges i utvisningssaker.
Samtidig er det slik at andre hensyn kan være tungtveiende, og det
er derfor vi har denne debatten, og derfor er diskusjonen såpass
krevende. Vi må forsikre oss om at vi har det regelverket som kreves
for at saksbehandlingen i disse sakene er tilstrekkelig for å få
belyst barnets situasjon.
Venstres støtter
komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti, som mener
at det ikke er hensiktsmessig med en mer detaljert regulering i
forskrift av hvilke hensyn som kan være relevante for vurderingen av
barns beste, eller hvilken vekt de ulike forhold skal ha. UDI og
UNE skal i dag være bevisst på konkrete og individuelle helhetsvurderinger.
Vi venter også spent på regjeringens arbeid med å utrede alternativer
til utvisning når særlige forhold tilsier dette, som hensynet til barnets
beste.
Slik Venstre vurderer
saken, vil ikke representantforslaget forandre utfallet i utvisningssaker
der barnets beste skal hensyntas. Når det er sagt, er det viktig
at alle sakene får den grundige behandlingen som er helt nødvendig.
Vi må se på barnas situasjon. Med det regelverket vi har nå, og
ikke minst med den oppfølgingen som vi har hatt av UDI i disse sakene,
forventer vi at barnets beste vektlegges.
Av sakene vi har
sett i mediene den siste tiden, har det tidvis vært grufulle eksempler
på utfall som i aller høyeste grad ikke oppfyller kravet om barns
beste. Slike saker vil vi ikke ha, og slik vi ser det, var ikke
regelverket i seg selv problemet her.
Når Venstre nå
ikke stemmer for forslaget, betyr ikke det at vi ikke setter pris
på at debatten reises. Vi mener det er viktig at vi med jevne mellomrom
tar disse krevende og viktige debattene. Det gir fokus på saken, det
bidrar til økt bevissthet, og det er helt nødvendig.
Jeg ser som sagt
fram til at regjeringen legger fram sitt arbeid med å utrede alternativer
til utvisning når særlige forhold tilsier det, slik som hensynet
til barnets beste.
Torhild Bransdal (KrF) [12:56:07 ] : Jeg vil først og fremst
takke forslagsstillerne for å ha en økt fokusering på en slik viktig
sak som barnets beste. Forslagsstillerne kommer med en rekke forslag
som de mener skal sikre barna bedre som selvstendige rettighetshavere,
bl.a. gjennom å sikre gode vurderinger av barnets beste i utlendingsforvaltningen.
Norge har gjort
barn til rettighetshavere gjennom å ratifisere barnekonvensjonen,
og det må vi minnes når vi skal behandle alle saker som omhandler
barn.
Kristelig Folkeparti
deler forslagsstillernes intensjon. Dagens regelverk knyttet til
brudd på utlendingsloven er svært rigid og firkantet, og det medfører
at familier må splittes. Slik loven er utformet i dag, vil utfallet
av dette få store konsekvenser for dem det gjelder. Det er uheldig.
Dette handler
ikke bare om at vi er politikere, og at vi befinner oss som folkevalgte
representanter her på Stortinget; det handler om at vi er voksne,
og om det ansvaret som hviler på oss kun i kraft av at vi er voksne.
Det handler om å gjøre det rette, for når vi kjenner at det gjør vondt
når familier splittes, må vi gjøre noe. Det handler om ansvaret
som hviler på oss som nasjon når vi har valg om nettopp å gjøre
barn til rettighetshavere. Ut fra dette er det riktig å sikre barns
rett og mulighet til å bli hørt, og at barnets beste vektlegges
som et grunnleggende hensyn.
Det er riktig
at vi sikrer at en høring av barn foregår innenfor trygge rammer
og gjennomføres på en måte som ivaretar barnet. Ut fra dette er
det riktig å være lydhør når den forvaltningsmessige reaksjonen
som avgjøres av utlendingsmyndighetene, oppleves mer som en straff
enn som en forvaltningsmessig avgjørelse, og ut fra dette er det
riktig at utlendingsforvaltningen gis det rette verktøyet til å
kunne fatte vedtak om andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud
og splitte foreldre og barn.
Jeg er glad for
at statsråden orienterer om arbeidet med å følge opp anmodningsvedtaket
som Kristelig Folkeparti, sammen med SV, fremmet for å utrede og
fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør
det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning
og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige
forhold tillater det, som hensynet til barnets beste. Dette vil
sikre et mer rimelig og rettferdig utfall av brudd på utlendingsloven. Kristelig
Folkeparti har høye forventninger til statsrådens arbeid med dette
anmodningsvedtaket, og imøteser proposisjonen når den kommer til
Stortinget.
Denne regjeringen
løftet i Granavolden-plattformen at vi ville sikre at barn i større
grad blir hørt muntlig ved behandling av klager i utlendingssaker,
og vi imøteser også oppfølging av dette arbeidet. Framover vil det også
komme en rekke saker fra regjeringen som skal sikre barnets beste.
Vi ser allerede nå at UDI har gjort en viktig jobb ved å inngå en
avtale med juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø om å utarbeide
en digital juridisk veileder om barnets beste i saker om beskyttelse, sterke
menneskelige hensyn, familieinnvandring og utvisning. Vi vet at
statsråden vil be UDI vurdere om det er grunn til å tydeliggjøre
i direktoratets rundskriv at usikkerhet knyttet til en senere oppholdssak
kan være et moment ved vurdering av hvordan utvisningsvedtaket rammer
barnet i den enkelte sak. Statsråden har varslet en utredning om
direkte høring av barn i utvisningssaker for å avklare hvilke tiltak
som vil være de rette for best mulige ordninger rundt dette. Kristelig
Folkeparti forventer at dette også gjelder høring av barn både i
tilknytning til den første vurderingen i UDI og i tilknytning til
klagebehandlingen i UNE.
Vi vet også at
statsråden i disse dager lyser ut et FoU-oppdrag om høring av barn
i utvisningssaker, slik at vi med økt kunnskap kan ivareta barnet
og skape trygge rammer også for framtidige endringer.
Kristelig Folkeparti
mener dette representantforslaget er i forkant av regjeringens arbeid
med å gjøre endringer og skaffe oss økt kunnskap for å ivareta barnets
beste i utlendingsforvaltningen framover. I dette innlegget viser
jeg klart hvilke standpunkter Kristelig Folkeparti har i denne saken,
og vi ser fram til den behandlingen som kommer, og vil derfor stemme
i tråd med komiteens innstilling.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Monica Mæland [13:01:06 ] : I Granavolden-plattformen
slår regjeringen fast at barn på flukt er mer sårbare enn voksne.
Hensynet til barnets beste må derfor vektlegges som et grunnleggende
hensyn i alle utlendingssaker som gjelder barn.
Derfor mener regjeringen
at det vil være nyttig å vurdere fordeler og ulemper med å høre
barn mer direkte i flere utvisningssaker enn i dag. Jeg vil som
varslet igangsette en utredning om dette.
Regjeringen vurderer
også å fremme forslag som vil styrke retten til nemndmøtebehandling
i enkelte kategorier av saker om utvisning som berører barn. Jeg
vil komme tilbake til dette i et mer generelt høringsnotat om saksbehandlingen
i Utlendingsnemnda som Justis- og beredskapsdepartementet arbeider
med, og som jeg skjønner at komiteen venter utålmodig på.
Når det gjelder
spørsmålet om å styrke retten til fritt rettsråd i utvisningssakene,
viser jeg til at det pågår en egen høring om rettshjelpsutvalgets
utredning, med høringsfrist 23. november.
Justis- og beredskapsdepartementet
har bedt Utlendingsdirektoratet se nærmere på situasjoner med særlig sårbare
barn i tilfeller hvor det også foreligger usikkerhet om mulighet
for en framtidig familiegjenforening med den utviste forelderen
i Norge. UDI har etter en gjennomgang av praksis både fra norske
domstoler og fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen meldt
tilbake at det ikke anses hensiktsmessig å framheve usikkerhet om
framtidige muligheter for familiegjenforening i slike saker spesielt,
fordi de mener det i praksis vil ha liten selvstendig vekt og liten
praktisk betydning. Jeg viser for øvrig til mine kommentarer om
dette i mitt brev til komiteen.
Jeg viser også
til at departementet fram til 5. juni i år hadde på høring et forslag
om alternativ til utvisning. Jeg merker meg at komiteen etterspør
oppfølgingen av dette, og kan opplyse at vi nå er i sluttfasen med
en lovproposisjon som vil bli lagt fram for Stortinget.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) [13:03:22 ] : Det er positivt å høre at
regjeringen nå har en del av disse forslagene på høring og til vurdering,
for det er nødvendig å styrke både barnets situasjon i disse sakene
og barnets interesse, og det er også viktig å se på familienes interesse
i disse sakene. Retten til familie er jo også en menneskerett.
Det statsråden
nå nevnte, var dette med varigheten av familiesplittelsen, altså
at det må kunne vurderes i disse sakene, for slik systemet er nå,
gjelder det jo ikke bare de årene vedkommende blir utvist. Det vil
ta veldig lang tid å få søkt på nytt igjen, og det er slett ingen
garanti for at man får en familiegjenforening, for det er veldig høye
inntektskrav og andre strenge kriterier for en slik innvilgelse.
Vil statsråden se på alle sidene av disse sakene?
Statsråd Monica Mæland [13:04:26 ] : Som jeg sa i innlegget
mitt, har vi fått tilbakemelding om at UDI mener at man gjennom
både domstol og behandling i Den europeiske menneskerettighetskommisjon
tillegger dette liten eller ingen vekt, og det er fordi man inviterer
til en spekulasjon knyttet til det framtidige: 1) om vedkommende
vil søke, 2) om vedkommende vil ha rett til å komme tilbake, og
3) om man faktisk vil reise tilbake. Så det er ganske mye man her
blir bedt om å vurdere i en konkret sak. Vi har sagt vi skal gå
inn i dette og vurdere det, men vi må bruke ressursene på ting vi mener
at vi kan gjøre noe med når det gjelder å styrke barns rettigheter,
ikke der hvor det kanskje bare er et slag i luften, og dette virker
kanskje å være slike tilfeller.
Karin Andersen (SV) [13:05:18 ] : Det er ikke uten betydning
for barnet, for det er hensynet til barnet vi nå snakker om, om
barnet kan se for seg at de skal være splittet fra foreldrene sine
i svært lang tid, mange år. Fem–sju år er jo halve barndommen for
veldig mange. Men hvis vi ser på noen av de andre punktene som vi har
fremmet forslag om, bl.a. dette med alternative reaksjoner, som
statsråden nå sier er på høring og skal komme snart, er jo spørsmålet
om regjeringen nå ser at det er behov for endringer i dette regelverket,
eller om de vil fortsette å argumentere for at det ikke er behov for
endringer i regelverket, slik som SV og Kristelig Folkeparti har
ment at det er.
Statsråd Monica Mæland [13:06:08 ] : Høringsfristen var 5.
juni, og av årsaker som alle sikkert forstår, er det mye arbeid
i Justis- og beredskapsdepartementet, så vi jobber nå det vi kan
med å få fram en proposisjon. Men det betyr jo at vi mener det er
grunnlag for å gjøre endringer.
Samtidig har jeg
lyst til å være veldig tydelig på at vi må huske hva dette dreier
seg om. Dette dreier seg om saker hvor foreldre har begått regelbrudd
som er av alvorlig karakter, og det er dessverre alltid sånn at
barn rammes av det foreldre gjør. Det gjør vi også når nordmenn
settes i fengsel og frarøves retten til å være sammen med sine barn
daglig. Men ja, vi mener det er grunnlag for å gjøre endringer,
og den proposisjonen skal vi få fram til Stortinget så raskt som
vi bare greier.
Karin Andersen (SV) [13:06:52 ] : Jeg må si jeg ser fram til
at det skal komme en sak om dette, men også at det da blir gjort
endringer som faktisk ivaretar barns beste. Det er helt riktig som
statsråden sier, at barn rammes veldig når foreldrene gjør noe de
ikke skal, men det er tross alt stor forskjell på å kunne besøke
en forelder som sitter i fengsel, og ikke å kunne ha kontakt med
en forelder som er i utlandet. Ja, endog har det blitt argumentert
med fra utlendingsmyndighetenes side at man kan holde kontakt med
babyer på Skype.
Det er virkelig
behov for endringer som gjør at man kan ha alternative reaksjonsformer,
som f.eks. bøter, som f.eks. fengsel, som gjør at bruddet mellom
barn og forelder ikke blir på en måte livsvarig, for det er det
bildet statsråden nå tegner opp – at de kanskje ikke engang vil
komme tilbake. Jo, jeg tror de fleste foreldre vil være sammen med
barna sine.
Statsråd Monica Mæland [13:07:58 ] : Bare tre ting – ikke for
å være vanskelig. Det er nettopp ordet «tro» som er litt vanskelig
her. Man går ut fra en forestilling om at alle tenker som en gjør
selv, og det er ikke alltid situasjonen.
Det er jo saker
hvor barn heller ikke har kontakt med sine foreldre, av ulike grunner.
Hver familie og hvert barn har det ulikt. Jeg tror vi må legge det
til grunn.
Så tror jeg at
heller ikke for barn som opplever at foreldre er fengslet, er det
en aktualitet i det hele tatt å reise og besøke i fengslet fordi
det kan oppleves veldig, veldig vanskelig. Men det er i og for seg
ikke debatten her. Vi skal svare på de høringsforslagene som vi
har hatt ute, og komme til Stortinget. Så får vi ta debatten knyttet til
de konkrete forslagene.
Karin Andersen (SV) [13:08:42 ] : Hvis vi skal ta ett av disse
forslagene helt konkret, som at Stortinget måtte tvinge regjeringen
til å gå med på å skrive ned hva som var vurderingene rundt barnets
beste i lengeværende barn-saken, ber vi nå om at det gjøres på samme måte
i disse sakene, altså at man må dokumentere hvordan vurderingene
er gjort, og at det skal stå i vedtaket, sånn at det er mulig å
kontrollere. Hva er problemet med det?
Statsråd Monica Mæland [13:09:14 ] : Problemet er at både storting
og regjering driver aktiv saksbehandling i enkeltsaker, og det er
ikke nødvendig. Det er ikke nødvendig at vi her detaljerer hvilke
konkrete vurderingstemaer man skal ta stilling til. Vi må jo ha
tillit at det gjøres, og at det ikke minst gjøres en totalvurdering av
det faktum at hver enkelt sak skal vurderes individuelt. Så vil
saker ha likheter og ulikheter. Men det er bakgrunnen. Det handler
om å ha tillit til at forvaltningen vår treffer vedtak basert på
de lover og regler vi har vedtatt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [13:10:11 ] : Den rapporten som ligger
til grunn for dette representantforslaget, er en veldig gjennomarbeidet
rapport. Jeg er ganske overrasket over de medrepresentantene som
var med da denne rapporten ble lagt fram, som tydelig signaliserte at
her var det behov for å gjennomgå disse sakene og sikre de punktene
som denne rapporten dokumenterer, og at det skulle gjøres. Så sier
regjeringen at de har noe på gang. Det håper jeg blir et framskritt,
men jeg er nok dessverre litt i tvil.
Med det siste
som statsråden svarte meg, blir jeg veldig bekymret, for det har
ikke vært mulig å dokumentere hvordan barns beste har blitt ivaretatt
i de sakene som gjaldt de enslige barna. Det var ikke mulig, for
det sto ikke i vedtaket. Det var standardiserte vedtak. Det samme
ser vi i disse sakene.
Det vi ber om,
er at man viser i vedtaket hvordan de vurderingene er gjort. Det
er mulig statsråden og flertallet mener det er en type byråkratisering,
men fra SVs side handler det om å ivareta det som alle går på talerstolen og
sier de er for, nemlig at barnets beste skal ivaretas, og at det
skal vurderes. Det er det dette forslaget handler om, og jeg er
veldig overrasket over at vi trenger å diskutere det, når det er
dokumentert så grundig at det i mange tilfeller ikke gjøres. Som
sagt, det er helt umulig å kontrollere når det ikke står noe sted
hvordan det er gjort, eller hva man har lagt vekt på. Hvordan skal
man da klage på disse sakene? Hva skal man klage på? Det man da får
til svar, er at det er gjort en helhetlig vurdering, men det er
uhyre viktig fordi utvikling av policy og praktisering av regelverk
utvikles ut fra hvordan praksis er. Når vi ikke vet hvordan praksis
er, er det umulig å kontrollere også at denne praksisen er i tråd
med det det politiske flertallet har ment med disse bestemmelsene.
Det mener jeg at Stortinget burde være opptatt av.
Dette er et område
som det er stor politisk diskusjon om og stor politisk uenighet
om også. Det erkjenner jeg. Det ligger der, men at man ut fra sakene
skulle kunne verifisere at barnets beste faktisk er vurdert, hvordan
det er gjort, og hvordan konklusjonene er, er helt nødvendig. Vi
kommer tilbake til det forslaget.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 7 er avsluttet.
Votering, se voteringskapittel