Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli
gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra
medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Mari Holm Lønseth (H) [11:15:54 ] : Regjeringen har satt ned
et utvalg som skal gjennomgå alle saker hos statsforvalterne, Statens
helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd som gjelder overgrep
begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010–2020. Utvalget
skal også gå gjennom Varhaug-saken for å se hvilke læringspunkter
som kan trekkes fra den saken når det gjelder dagens praksis. Den
gjennomgangen skal omfatte kontakt med ofre som er villige til å
uttale seg. Målet er å påpeke en eventuell svikt og undersøke om
det er fellestrekk i sakene som kan indikere en systemsvikt. Det
er imidlertid ikke innenfor utvalgets mandat å ta stilling til straffespørsmål
eller erstatning.
Det er vesentlig
at utvalget kan innhente nødvendige opplysninger fra relevante offentlige
myndigheter, deres ansatte og tidligere ansatte. Utvalget trenger
innsyn i personopplysninger som også er underlagt taushetsplikt,
og mener også at forslaget i lovproposisjonen er helt nødvendig
for å sikre det. Målet er å sikre at utvalget får tilgang på opplysninger
som er nødvendige for at utvalget kan få utført arbeidet sitt i
henhold til mandatet. Det betyr også at vi gir unntak fra taushetsplikten
og plikt til å gi det oppnevnte utvalget de opplysningene som er
nødvendige.
En samlet komité
forutsetter også ivaretagelse av personvernreglenes krav, og at
det ikke samles inn mer personopplysninger enn det som er nødvendig
og relevant for å oppnå formålet. Personvernopplysningene som samles
inn, skal beskyttes i tråd med gjeldende lovverk. Utvalgets medlemmer
har selvsagt taushetsplikt etter forvaltningsloven, men skal også
underlegges strengere taushetsplikt dersom utvalget mottar informasjon
som etter særlov går lenger enn taushetsplikten etter forvaltningsloven.
Det presiseres
også at taushetsplikten for utvalgets medlemmer og andre som har
utført tjeneste eller arbeid for utvalget, vil gjelde selv etter
at loven vi vedtar, opphører å virke.
Avslutningsvis
vil jeg nevne at komiteen viser til at helseminister Bent Høie i
VG 12. mai i år kom med en beklagelse på vegne av helsetjenesten
til ofre og pårørende i Varhaug-saken for det de har blitt utsatt
for. Komiteen er glad for at den beklagelsen ble fremmet, og stiller
seg bak den. Komiteen mener at systemsvikten nå må gjennomgås for
å sikre at noe lignende ikke skjer igjen, og at urett som er begått,
blir rettet opp. Norske pasienter må være trygge på at behandlere
ikke utøver overgrep, og at alle skal ha tillit til helsepersonell
i den norske helsetjenesten.
Ingvild Kjerkol (A) [11:19:09 ] : Jeg vil slutte meg til saksordførerens
ord i denne saken. Det er en enstemmig komité som innstiller på
dette, hvor det er rettet et kritisk søkelys på myndighetenes håndtering
av saker som gjelder overgrep mot pasienter begått av helsepersonell.
I Varhaug-saken forgrep psykologen seg på flere pasienter over en
periode på tre tiår – vi har lest om dette i VGs dekning av det
– og påførte dem stor og til dels ubotelig skade.
Vi viser til at
departementet i proposisjonen skriver:
«Varhaug-saken er en svært alvorlig
sak, der det samlede system har kommet til kort når det gjelder å
forebygge, reagere, gripe inn og forhindre videre skadelig atferd
fra et helsepersonell også etter at helsepersonellet var fratatt
sin autorisasjon.»
Dette er en alvorlig
understreking, som departementet også anfører i proposisjonen, og
som vi støtter beskrivelsen av.
Det er uforståelig
i dag at overgrepene kunne få fortsette i så mange år, og vi konstaterer
at dette har ført til lidelser hos mange sårbare pasienter og deres
pårørende. Vi slutter oss derfor til at det nå settes ned et utvalg som
skal gjennomgå sånne saker fra 2010 til 2020, og gjennomgå denne
særskilte saken spesielt for å lære og sikre at vi ikke kommer i
samme uføre igjen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:20:59 ] : Regjeringa har satt
ned et utvalg som skal gjennomgå og vurdere behandlingen av sakene
hos fylkesmennene, nå statsforvalterne, Statens helsetilsyn og Statens
helsepersonellnemnd som gjelder overgrep begått av helsepersonell mot
pasienter i perioden 2010–2020. Utvalget får også i mandat å gjennomgå
Varhaug-saken for å se hvilke læringspunkter som kan trekkes fra
denne saken når det gjelder dagens praksis. Denne gjennomgangen
skal omfatte kontakt med ofre som er villige til å uttale seg.
I lovforslaget
i proposisjonen er lovens formål å sikre utvalget tilgang på opplysninger
som er nødvendige for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet.
Forslaget til lovhjemmel er etter høringsrunde strammet inn, slik
at det begrenses hvilke instanser og personer som skal ha plikt
til å gi opplysninger til utvalget.
Senterpartiet
støtter lovforslaget og innrammingene, og vi forutsetter at behandlingen
av personopplysninger gjøres i tråd med EUs personvernforordning.
Utvalget har taushetsplikt, og opplysninger som utvalget mottar,
kan ikke senere bli brukt i en straffesak.
Saken som er utgangspunktet,
Varhaug-saken, er svært alvorlig. Det handler om ofrene og deres
pårørende, men også om hele tilliten til helsetjenesten. Hvordan kunne
det skje at psykologen kunne praktisere i tre tiår uten å bli stoppet?
Senterpartiet har engasjert seg i at Varhaug-saken burde bli gransket.
Man trenger å få på det rene hvilket omfang saken har, og etter
VGs kartlegging har flere nye ofre meldt seg. Vi sa tidlig at ofrene
og deres pårørende bør få en unnskyldning, noe som de nå har fått
fra helseminister Bent Høie på vegne av helsetjenesten. Man må lære
av saken for å sikre at lignende aldri kan komme til å skje igjen.
Representanten Kjersti Toppe tok opp saken i et skriftlig spørsmål
den 10. mai i år, og gikk da grundig inn i saken.
Spørsmålet er
hvordan dette kunne skje i det offentlige helsevesenet. Senterpartiet
er glad for at det nå er satt ned en ekspertgruppe for å gjennomgå
Varhaug-saken, slik Senterpartiet hadde foreslått, og at ofrene
har fått en offentlig beklagelse fra statsråden.
Karin Andersen (SV) [11:23:15 ] : SV støtter saken. Jeg har
bare behov for noen kommentarer.
Det går på at
slike saker ofte får pågå lenge. Jeg tror de som nå skal granske
dette, og alle vi som har politisk ansvar på ulike områder, og også
de som har faglig ansvar på ulike områder, er nødt til å være mer
klar over den maktubalansen det er mellom fagpersoner og pasienter/brukere.
For det utvikler seg noen strukturer der man passer på hverandre
og sine kolleger. Jeg tror også det er veldig vanskelig for den
som har sett at noe er galt, men ikke har sagt fra på lang tid,
å si det når det har gått lang tid, nettopp fordi da har man visst
det lenge og ikke gjort noe.
Det er også et
veldig maktubalanseforhold mellom det offentlige og den enkelte
innbygger. Jeg tror ikke dette er spesielt for helsevesenet, jeg
tror det gjelder mye av offentlig sektor, så det gjelder at man
er oppmerksom på det. Men det er klart at det er spesielt sårbart
i helsesektoren, i barnevernet f.eks., med alle de tilfellene der enkeltmennesket
kommer i en situasjon der en trenger hjelp.
Jeg har behov
for å si dette. Dette utvalget skal ikke ta stilling til straff
eller reaksjoner eller slike ting, men vi er nødt til å gå igjennom
det også. Hovedsaken her må jo være å hindre at dette skjer, men
jeg tror også at det må få noen reaksjoner for dem som bruker sin
stilling til å begå overgrep mot forsvarsløse mennesker, og at det også
må ses på framover. For jeg er ikke sikker på om det i seg sjøl
er forebyggende, men jeg vet hvor viktig det er for folk som har
vært utsatt for slike ting, at den som har gjort det, får en reaksjon,
for det plasserer skyld og ansvar.
Carl-Erik Grimstad (V) [11:25:41 ] : Jeg tror representanten
Andersen peker på noe veldig viktig når hun nevner forholdet mellom
behandler og behandlet og den avmaktsfølelsen som av og til kan
oppstå i slike situasjoner hvor folk blir utsatt for overgrep. Det
er helt åpenbart at det må bli et viktig tema for utvalget.
Varhaug-saken
er svært opprørende, men jeg synes det først og fremst fra denne
talerstolen er viktig å gi honnør til pressen for å ha tatt opp
dette spørsmålet, og spesielt til VG. For denne saken har vært dekket
på en helt forbilledlig måte, og den viser betydningen av å ha undersøkende
journalistikk på et høyt nivå. Det kan vi alle lære noe av. Nå skal
ikke vi felle noen dom fra denne talerstolen, men jeg synes likevel
det er grunn til å påpeke at overgangen fra det offentlige og inn
i privatpraksis og det etiske tomrommet som har fulgt med den overgangen
i denne saken, er spesielt «uforståelig», for å bruke representanten
Kjerkols begrep.
Det framgår av
proposisjonen at personvernet skal tas spesielt alvorlig, og det
er jeg veldig glad for. Jeg er glad for at proposisjonen tar høyde
for dette.
Så er det en trygghet
i vårt politiske system at regjeringen har snudd seg så raskt som
den har gjort i denne saken, og jeg ser fram til det videre arbeidet
med utvalget og håper at jeg kan få lov til å komme tilbake til
denne saken på denne talerstolen på et senere tidspunkt.
Statsråd Bent Høie [11:27:43 ] : Formålet med loven som Stortinget
nå behandler, er å sikre tilgang til informasjon og et rettslig
behandlingsgrunnlag for utvalget som skal undersøke saker der helsepersonell
har begått overgrep mot pasienter de siste ti årene.
Utvalgets arbeid
er svært viktig. Pasientene skal være trygge i møte med helsetjenesten,
og vi må gjøre det vi kan for å hindre overgrep i helsetjenesten
og for at overgrep oppdages så raskt som mulig dersom det skjer. Derfor
er det viktig at utvalget går grundig igjennom disse tilsynssakene
og undersøker om det er noe vi kan lære av det som har skjedd.
Vi må se kritisk
på dagens praksis og lovverk og vurdere om det er noe som bør endres.
For at utvalget skal kunne gjøre dette, er det helt avgjørende at
de får tilgang til nødvendige og relevante opplysninger, også til
taushetsbelagte opplysninger, og at utvalget får hjemmel til å behandle
helseopplysninger og andre personopplysninger.
Den informasjonen
utvalget innhenter, kan være sensitiv. Utvalget må derfor sikre
en god ivaretakelse av kravene etter personvernreglene. Blant annet
må det ikke innhentes flere opplysninger enn det som er nødvendig,
og de opplysningene som innhentes, må beskyttes.
Jeg er glad for
at komiteen slutter seg til lovforslaget, og jeg er også takknemlig
for at komiteen har snudd seg raskt rundt i denne saken og har akseptert
å behandle en sak som regjeringen fremmet lovlig sent for Stortinget.
Men det gjør også at utvalget raskere kan komme i gang med sitt
viktige og nødvendige arbeid. Disse endringene er helt nødvendige
for at utvalget skal kunne utføre sitt oppdrag.
Jeg vil bare avslutningsvis
gjenta min unnskyldning overfor ofrene og deres pårørende i Varhaug-saken
for det de har opplevd, og for at vårt samlede system ikke evnet
å stoppe overgrepene selv etter at de første overgrepene ble oppdaget.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel