Stortinget - Møte fredag den 11. juni 2021

Dato: 11.06.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 567 S (2020–2021), jf. Dokument 8:235 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [11:30:48]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt og Hans Andreas Limi om et mer investeringsvennlig Norge (Innst. 567 S (2020–2021), jf. Dokument 8:235 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verte gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Aleksander Stokkebø (H) [] (ordfører for saken): Vi må legge til rette for nye jobber i nye næringer, slik at flere kan få en trygg jobb å gå til. Derfor bør vårt klare mål være Norge som det beste landet i Europa for å starte og drive bedrift. Nettopp derfor er dette representantforslaget et positivt bidrag for å løfte en viktig debatt om hvordan Norge kan gjøres mer attraktivt for investeringer. La meg trekke fram tre av mange viktige tiltak.

Helt siden finanskrisen har det vært utfordringer med å mobilisere nok privat kapital til en del norske vekstbedrifter. Derfor må vi for det første gjøre det mer lønnsomt å investere i norske gründerbedrifter. Regjeringen har innført Kapitalfunn, hvor vanlige folk kan få skattefradrag for investeringer i norske oppstartsselskaper. Det er et viktig verktøy for å gi oppstartsbedrifter bedre tilgang på kapital, og det er en ordning som blir stadig mer brukt.

I tillegg til å gjøre det mer lønnsomt å investere i norske bedrifter må vi for det andre gjøre det enklere å utvikle dem. Derfor styrker vi SkatteFUNN, som gjør at bedriftene får igjen noen av kostnadene når de utvikler nye produkter. Det er et effektivt verktøy for omstilling og innovasjon.

I tillegg til å gjøre det mer attraktivt å investere i og utvikle norske gründerbedrifter må vi for det tredje gjøre det mer attraktivt å jobbe der. Derfor innførte vi opsjonsskatt, hvor de ansatte kan bli belønnet for innsatsen med eierandeler i selskaper. Derfor styrker vi nå ordningen igjen, slik at den når ut til flere vekstbedrifter, og slik at skattleggingen blir bedre. Det skal bli enklere for gründerbedriftene å konkurrere om de skarpeste hodene i konkurranse med de store, etablerte.

Vi skal gjøre det mer attraktivt å investere i, utvikle og jobbe i norske gründer- og vekstbedrifter. Med Høyre i regjering er vi nå i ferd med å ta viktige skritt på veien mot å bli Europas beste land for å starte og drive bedrift.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Fredric Holen Bjørdal (A) []: Arbeidarpartiet deler forslagsstillarane frå Framstegspartiet sin intensjon om eit investeringsvenleg Noreg som skaper norske arbeidsplassar. Det er jo sjølvsagt. Vi greier likevel ikkje å fri oss heilt frå ironien i at Framstegspartiet med sine tidlegare regjeringspartnarar gjennom to stortingsperiodar har ført ein politikk som kan gjere det vanskelegare å investere og skape jobbar. Ein politikk for aukande forskjellar som svekkjer tilliten og samfunnslimet i Noreg, er neppe det smartaste viss ein ønskjer eit samfunn der alle er med på å dra lasset. Ein politikk som svekkjer det sosiale sikkerheitsnettet, gjer det ikkje enklare for folk å tore å satse og ta risiko i oppstartsfasen. Ein politikk for store skattekutt til dei rikaste, som beviseleg ikkje skaper jobbar, kombinert med anerkjenning av det uorganiserte arbeidslivet og urettferdig fordeling, svekkjer fellesskapen og den norske modellen og gjev heller ikkje investeringsvilje.

Norsk økonomi skal omstillast, og vi skal reise oss etter koronakrisa. Den norske samfunnsmodellen har vist at ein kan sikre høg verdiskaping og trygge arbeidsplassar i heile landet. Partane i arbeidslivet bør difor framover få ansvar for nye område. Arbeidarpartiet meiner at også staten bør vurdere å tilføre ny kapital der det kan bidra til å utvikle nye næringar.

Historia har lært oss at det er ein suksessfaktor når staten er ein aktiv, profesjonell og langsiktig eigar som i samarbeid med private skaper nye, lønsame arbeidsplassar og nye næringsmoglegheiter. Dette legg igjen til rette for fleire private investeringar over tid. Samtidig må næringspolitikken brukast aktivt, f.eks. gjennom støtte til ny teknologi og risikokapital til bedrifter som går inn i umodne marknader. Arbeidarpartiet vil også leggje til rette for meir industri i Noreg og gje industrien større plass i norsk arbeids- og næringsliv.

For å bidra til investeringsvilje må vi gje næringslivet gode og føreseielege rammevilkår. Det skal vere enkelt og ubyråkratisk å starte næringsverksemd i Noreg.

For å avslutte: Dei komande åra vil vi trenge fleire hundre tusen nye arbeidsplassar, men næringspolitikken handlar om så mykje, mykje meir enn passive skattekutt. Brukt på rett måte kan næringspolitikken, saman med private aktørar, bidra til å utvikle eksisterande arbeidsplassar og samtidig leggje grunnlaget for eit nytt næringsliv og ny industri i heile landet.

Med det tek eg opp forslaget Arbeidarpartiet, saman med andre, står bak i innstillinga.

Presidenten: Representanten Fredric Holen Bjørdal har tatt opp det forslaget han refererte til.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Norge trenger flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Vi trenger gründere, vi trenger investorer, og vi trenger folk som er villige til å satse risikokapital. Nettopp derfor fremmer Fremskrittspartiet nå et representantforslag om et investeringsvennlig Norge. Og nettopp derfor følger vi i dag opp med å foreslå en eierbeskatningsreform og enkelte andre grep som kan gjøre Norge til et mer investeringsvennlig land.

Det er et problem for Norge at norske bedrifter eid fra utlandet slipper skatt på arbeidende kapital, mens norske arbeidsplasser eid fra Norge må punge ut i dyre dommer. Konsekvensen er at norskeide bedrifter tappes for kapital og taper i konkurransen med utenlandskeide bedrifter, og at norske bedrifter eid fra utlandet kan ha lavere avkastningskrav og utbytte. Det er trist å lese den relativt ferske rapporten fra NHHS Consulting, som slår fast at 63 pst. av personer med stor næringsformue i høy grad vil vurdere utflytting fra Norge hvis Arbeiderpartiet får flertall for økt skatt på arbeidende kapital. Det er også trist å lese at allerede dagens nivå på skatten på arbeidende kapital gjør at mange vurderer å forlate Norge. Dette gjør at norske arbeidsplasser går glipp av kapital som kunne gitt Norge nye og sårt tiltrengte arbeidsplasser. Fremskrittspartiet fremmer i dag derfor et forslag om å få ned summen av formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt til et konkurransedyktig nivå, slik at Norge kan bli et land som tiltrekker seg investorer i stedet for å skremme dem bort. Dette handler i bunn og grunn om sunn fornuft.

Innstillingen i denne saken avdekker nok en gang at venstresiden har skuffende svak økonomiforståelse og ikke engang ser at det er en sammenheng mellom Norges handelsbalanse og at Norge, i motsetning til andre land, har et oljefond.

Jeg er likevel i denne saken særlig skuffet over at Senterpartiet ser ut til å støtte en politikk som svekker norske investorer og åpner for at stadig flere norske arbeidsplasser blir solgt ut til USA, Europa og Kina. Det hjelper ikke å stemme for forslaget om et investeringsvennlig Norge uten å støtte de viktige elementene en slik strategi er nødt til å inneholde. I media sier Senterpartiet at de setter norske interesser først, mens de i realiteten ser ut til å omfavne partier som vil kjeppjage norske gründere ut av landet.

Vi har nå et budsjettforlik knyttet til revidert nasjonalbudsjett for 2022. I dette forliket har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for en viktig merknad om at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 skal legge fram en vurdering av om den norske eierbeskatningen er konkurransedyktig med eierbeskatningen i andre OECD-land og de største økonomiene utenfor OECD. Dette er et skritt i riktig retning. Det er et lite skritt, men denne enigheten gjør samtidig at det framstår som pussig at regjeringspartiene ikke kan stemme for forslagene vi fremmer i dag. Jeg vil anta at dette skyldes en glipp fra regjeringspartienes side.

Jeg vil til slutt ta opp forslagene Fremskrittspartiet står bak, alene og sammen med Senterpartiet.

Presidenten: Da har representanten Morten Ørsal Johansen tatt opp de forslagene han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at vi skal legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping i hele Norge. Vi må bruke de fortrinn, den historien og de rike naturressursene vi har, til å bygge flere og sterkere bedrifter, få flere folk i jobb og bidra til utvikling i hele Norge. Det er interessant å registrere det representantforslaget som representantene fra Fremskrittspartiet har lagt fram, om et mer investeringsvennlig Norge. Senterpartiet er helt enig med forslagsstillerne i at etter åtte år med først Fremskrittspartiet i regjering og deretter Fremskrittspartiet som støtteparti til Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, er det behov for en ny politikk for et mer investeringsvennlig Norge.

Jeg registrerer også at representanten fra Fremskrittspartiet forsøker å dysse ned og avdramatisere det rekordstore handelsunderskuddet en har fra Fastlands-Norge, et handelsunderskudd som har økt år for år hvert år de siste åtte årene under dagens flertall. Det handelsunderskuddet er ca. 250 mrd. kr større i dag enn det var i 2013. Det er alvorlig. Samtidig er det også alvorlig at industriens andel av BNP fortsetter å gå nedover. Vi må gå i motsatt retning, vi må sørge for nye industrietableringer i Norge, flere arbeidsplasser i Fastlands-Norge. Til alt pratet om omstilling og grønt skifte: Vi har jo blitt mer oljeavhengige i løpet av de senere årene.

Vi må sørge for å bygge industri på fastlandet. Vi må – som Senterpartiet har foreslått – ha et grønt, statlig investeringsselskap som virkelig kan gå inn målrettet også på eiersiden når det gjelder å legge til rette for både å ta vare på og videreutvikle nye investeringer i treforedling, innenfor maritim sektor og innenfor næringsmiddelindustri. Vi må sørge for å bruke offentlige innkjøp til å legge til rette for norske bedrifter og norske aktører – ikke slik som under dagens regjering, med støttepartiet Fremskrittspartiet, der store investeringer selv i en krisetid havner i Nederland, Tyrkia eller andre land, istedenfor å gi arbeidsplasser rundt om i Norge.

Vi må ha en målrettet politikk der vi legger til rette, ikke slik en har hatt de senere årene, med en uforutsigbar og næringsfiendtlig avgiftspolitikk. Vi må tvert imot sørge for stabilitet, få ned avgiftene og ha målrettede tiltak, bl.a. bedre avskrivningsregler for dem som investerer i ny aktivitet i Norge, og legge til rette for ny aktivitet rundt om i hele Norge.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Vi er helt nødt til å legge til rette for investeringer i produktiv virksomhet, i nye næringer og i nye arbeidsplasser i årene som kommer, hvis vi skal lykkes med den store omstillingen fra å være en oljeøkonomi og en oljenasjon til å bli en klimanasjon. Men dette forslaget som foreligger fra Fremskrittspartiet, er vel først og fremst en unnskyldning for å kutte skattene og avgiftene i enda større monn for de aller rikeste i Norge, slik dagens regjering har gjort gjennom åtte år, uten at det på noen som helst måte kan anføres at det har bidratt til å øke antall arbeidsplasser i Norge.

Det er også en stor misforståelse at skatt er det eneste virkemiddelet for næringslivet. I en undersøkelse utført av Norsk Venturekapitalforening kom det fram at tilgang på kvalifisert arbeidskraft vurderes som den klart største begrensningen for norske vekstbedrifters ekspansjon. Det samme gjelder for så vidt hvis en spør bedrifter som nå satser i Nord-Norge eller andre deler av Distrikts-Norge – de mangler kvalifisert arbeidskraft.

Så kommer det i denne debatten flere argumenter og påstander om at den norske formuesskatten eller kapitalbeskatningen er til hinder for norsk næringsvirksomhet. Men i skattespørsmål er det et annet ganske særnorsk fenomen, og det er at beskatningen av rikdom i Norge er lavere enn i de fleste andre land vi sammenligner oss med. Tvert imot har de utenlandske eierne egentlig ganske god grunn til å være misunnelige på de norske.

Hvis man ser på beskatningen av kapitalbeholdning i Norge, er den ikke spesielt høy. Vi vet at Norge er et av de mest attraktive landene å drive næringsvirksomhet fra, noe også OECD slår fast, og bare 3,3 pst av de norske skatteinntektene kommer fra ulike former for kapitalbeholdning, som arv, fast eiendom og formue. I landene rundt oss i OECD er snittet rundt 5,5 pst. Norge har også flere dollarmilliardærer enn USA sett opp mot befolkning, Norge har fire ganger så mange rike som USA målt per innbygger, og midt i det største økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig setter vi ny rekord i antall milliardærer i Norge. Hvordan har de tenkt å investere i norske arbeidsplasser, i norske bedrifter? Det kunne man jo ha stilt et spørsmål om, men Fremskrittspartiet har heller lyst til å gi dem skattekutt.

Argumentasjonen om at formuesskatten gjør Norge til et mindre attraktivt land å drive næringsvirksomhet fra, holder rett og slett ikke faglig økonomisk mål. Det finnes ikke økonomisk belegg for det. Rasjonelle investorer kommer til å plassere formuen der man får høyest mulig avkastning, og de kommer til å måtte akseptere at formuesskatten reduserer den avkastningen etter skatt på alle investeringer. Det har ikke noe å si opp mot de utenlandske eierne. Så her er det flere påstander som det ikke er belegg for.

Ola Elvestuen (V) []: Den viktigste beslutningen vi tar for et mer investeringsvennlig Norge, er å forsterke og videreutvikle det europeiske samarbeidet vi er en del av, og slutte å reise tvil om EØS-avtalen, som tre partier fra venstresiden gjør. Det eneste alternativet til EØS-avtalen er fullt medlemskap i EU.

Vi skal gjennom en helt nødvendig omstilling fra en dominerende oljesektor i årene framover. Vi skal ha en grønn omstilling. Det er helt klart at vi må være en så viktig del av den europeiske grønne given som det er mulig å være. Vi skal ha en grønn omstilling hvor vi skal nå klimamålene våre, vi skal ta vare på natur, vi skal bygge opp en sirkulærøkonomi som er sterk, og vi skal også ha en global markedsøkonomi innenfor naturens tåleevne. Her må Norge ta en ledende posisjon.

Allerede nå ser vi at en offensiv klimapolitikk driver næringsutvikling over hele landet. Vi må satse på utdanning – utdanning gjennom hele livet, fra barnehagen. Vi har nettopp vedtatt en fullføringsreform, og det er forskning og høyere utdanning.

I neste periode må vi forsterke satsingen vi har på hele virkemiddelapparatet vårt. Vi har et godt virkemiddelapparat med Forskningsrådet, Innovasjon Norge, nå med en forsterket grønn plattform, satsing på hydrogen, Enova, med økte midler gjennom mange år, og Nysnø, som er etablert, og også kan gjøre investeringer i klimavennlige bedrifter.

Vi må gjøre det enklere å starte nye bedrifter. Vi har nettopp varslet i revidert at vi skal ha en enklere og bedre opsjonsbeskatning. Den er blitt forbedret også tidligere. Og i denne stortingsperioden har vi stadig laget forbedringer innenfor SkatteFunn og Kapitalfunn, som gir fradrag for å investere i norske oppstartsbedrifter.

Hvis vi ser på forenklinger for norske bedrifter fra 2011, har det spart norske bedrifter for 28 mrd. kr. Og siden 2013 har vi, med et borgerlig flertall, innført skatte- og avgiftslettelser på 34 mrd. kr.

Det vi trenger, er å fortsette samarbeidet i Europa og sette oss mål for de største oppgavene vi har – med å nå klimamål, ta vare på natur, utvikle en sirkulærøkonomi og gjøre det enklere og bedre å starte nye norske bedrifter. Dette er et arbeid vi har ført systematisk gjennom mange år. Det må forsterkes også i neste stortingsperiode.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen deler forslagsstillernes syn på at lønnsomme bedrifter er helt avgjørende for sysselsetting og velferd. For at vi skal nå vårt mål om å skape mer og inkludere flere, må vi tilrettelegge for nye arbeidsplasser og næringer. Da må vi ha et nærings- og investeringsvennlig Norge.

Samlet sett er det under denne regjeringen gitt skatte- og avgiftslettelser, inkludert RNB-enigheten, på 35 mrd. kr. Skatten på inntekt er redusert for at det skal lønne seg å jobbe, skatten på næring er redusert for at det skal lønne seg å investere i Norge, og skatten på arbeidende kapital er redusert for å fjerne noe av urettferdigheten mellom norske og utenlandske eiere og for å legge til rette for et mangfoldig og sterkt privat eierskap.

Aksjesparekonto gir den enkelte enklere og mer fleksible muligheter for å investere i børsnoterte aksjer. Fradraget for investeringer i oppstartsselskap gir insentiv til økte investeringer i gründervirksomhet. Utformingen av aksjesparekonto balanserer hensynet til å gi gode investeringsinsentiv mot hensynet til å unngå tilpasninger og regelverket om statsstøtte.

I 2018 innførte vi en ordning for skattlegging av opsjoner i små oppstartsselskaper. Ordningen er lite brukt, og departementet har nå sendt på høring et forslag om en ordning med en enklere og gunstigere skattlegging. Det tas sikte på å fremme forslaget i statsbudsjettet for 2022.

Norsk eksportvirksomhet er viktig for verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge, spesielt i Distrikts-Norge. Konkurranseutsatt virksomhet har et godt utgangspunkt nå på vei ut av koronakrisen. Konkurransekraften er styrket. Vi ser også at Norge nå har et overskudd på handelsbalansen, det høyeste siden 2014. Den gang var oljeprisen høyere. Vi har nå fått i gang en god omstilling i næringslivet, og norsk økonomi har også blitt mindre oljeavhengig de senere år. Vi ser at oljeinvesteringene over tid også vil bety mindre inn i norsk økonomi; vi ser at omstillingen er godt i gang.

Jeg er enig med forslagsstillerne på mange punkter. Vi har en strategi, Norges vei ut av krisen, hvor mye av dette er reflektert. Arbeidet med å bedre investeringsklimaet er et pågående arbeid, og jeg er enig med flertallet i at det ikke er nødvendig å arbeide ut en ny strategi. Det er tilstrekkelig å bidra til at det borgerlige flertallet også får fortsette etter neste valg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Fremskrittspartiet har fremmet noen gode konkrete forslag i denne saken. Det er kjent at Høyre er en av våre gode samarbeidspartnere i hvert fall når det gjelder å ha en mening om formuesskatten. Høyre har også, i hvert fall teoretisk, gått i bresjen for å redusere og fjerne formuesskatten.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvorfor kan ikke Høyre støtte vårt forslag om formuesskatt i denne saken?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er rett og slett ikke slik vi behandler skatte- og avgiftslettelser, i anmodningsvedtak fra Stortinget.

Men Fremskrittspartiet og de tre andre borgerlige partiene har i fellesskap bidratt til en halvering i skatten på arbeidende kapital i løpet av denne fireårsperioden. Vi har vært tydelige på at vi ønsker å fortsette den nedtrappingen også i neste periode, så jeg ser frem til et godt samarbeid med Fremskrittspartiet, enten i eller utenfor regjering, i neste stortingsperiode også.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Aleksander Stokkebø (H) []: Da representanten Gjelsvik hadde ordet, kunne jeg nesten ikke tro mine egne ører og hva jeg hørte. Det ble sagt at et nytt flertall vil være mer investeringsvennlig. Vel, jeg tror de fleste jobbskaperne tvert imot vil være enig i at representanten glemte en «u» – at et nytt flertall vil være mer investeringsuvennlig. En kan ikke for alvor si at en rød-grønn miks, med Rødt og MDG på vippen, vil være bedre for å skape flere jobber i norsk næringsliv.

Det er et flertall som vi i komiteen ser vil øke skattene med mange titalls milliarder kroner fra et år til et annet. Det er en samling med partier som foreslår høyere skatt på norsk eierskap enn for de utenlandske eierskapene. Og det er en samling med partier som går mot de grepene vi nå tar for å gjøre det mer attraktivt å investere i norske gründerbedrifter, og bl.a. foreslår å skrote hele opsjonsskatten, som gjør det mer attraktivt å jobbe i norske gründerbedrifter. Det bør norsk næringsliv merke seg.

Vi har altså et parti i Senterpartiet som vil melde Norge ut av EØS-avtalen, som vil bety dårligere markedsadgang og dårligere eksporttilgang for norsk næringsliv. En kan til og med bli avhengig av et parti som Rødt, som i komiteen ikke engang vil dele målsettingen om å gjøre Norge til Europas beste land for å starte og drive bedrift. Å kalle det et næringsvennlig flertall faller på sin egen urimelighet, og derfor skal i hvert fall jeg jobbe for at det forblir et næringsuvennlig mindretall. For det siste norsk næringsliv trenger nå, er økte skatter og reversering av de grepene vi nå tar nettopp for å få fart ut av koronakrisen og få mer gründerskap i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Sakene nr. 14 og 15 vil bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel