Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2021

Dato: 08.06.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 498 S (2020–2021), jf. Dokument 8:167 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 19 [18:33:32]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sette ned et uavhengig utvalg for å utrede norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og følgene av disse operasjonene fra 1991 til i dag (Innst. 498 S (2020–2021), jf. Dokument 8:167 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vert det ikkje gjeve anledning til replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Seher Aydar (R) []: I de første nesten 200 årene etter at Norge ble selvstendig, var det å bruke militærmakt mot andre stater annet enn i selvforsvar for det aller meste helt uaktuelt, men etter den kalde krigens slutt og særlig etter 1989 har Norge deltatt i kriger under USA og NATOs ledelse i Europa, i Afrika og i Asia. Nå vil Rødt gjøre opp regnskap og ha en uavhengig evaluering av hva norsk deltagelse i krigsoperasjoner i utlandet har betydd for Norge og landene vi har kriget i.

Det er mye som må undersøkes. Hva er konsekvensene for folkerettens stilling når Norge deltar i kriger for regimeskifte, som i Libya, og der våre allierte torturerer og dreper sivile, som i Afghanistan? Hvor mange mennesker er drept? Hvor mange er drevet på flukt?

Mer krigføring påvirker også landet vårt, hvor vi nå ser stadig flere av symptomene som kjennetegner en krigsnasjon. Vi har en stor gruppe skadde og traumatiserte krigsveteraner som staten ikke har fulgt opp. Mer krigføring fører til at stadig flere beslutninger og bruk av fellesskapets midler underlegges hemmelighold på bekostning av demokrati og åpenhet.

I 2015 fastslo daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at krigføring i utlandet har gått på bekostning av beredskapen hjemme. At kritiske røster knapt ble hørt da Norge gikk til krig i Afghanistan, og at Rødt er det eneste partiet på Stortinget i dag som sa nei til Libya-krigen, er nok et symptom typisk for krigsnasjoner.

Selv om regjeringen og den politiske eliten forsøker å gi inntrykk av at dette er normalt, har ikke Norge alltid vært en krigsnasjon. Da Stortinget i 1917 vedtok dagens grunnlovsbestemmelse om bruk av militæret, fastslo konstitusjonskomiteen at hensikten var å gjøre selvforsvar «til det eneste krigsbegrep, vor grundlov overhodet kjender». Dagens politiske elite har forkastet denne politikken uten en skikkelig demokratisk debatt. Det er konsekvensene av dette Rødt nå vil undersøke.

Krig har konsekvenser, brutale konsekvenser. Krig skaper og har skapt store lidelser. De samme partiene som sier ja til krig, sier nå nei til en uavhengig gransking av konsekvensene. Konsekvensene for krigens ofre blir ikke borte, uansett hvor mye man lukker øynene og ørene.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Michael Tetzschner (H) []: Dette er et initiativ som rettes mot Stortingets presidentskap. Presidentskapet får da også vurdere forslaget, men etter hva jeg forstår, er det ikke tilslutning til det. Man kan også ved slike anledninger reflektere litt over behovet for representantforslaget, for det er fullt mulig å diskutere Norges internasjonale engasjement. Det er fullt mulig å diskutere norsk forsvarspolitikk. Og Stortinget behandler jevnlig meldinger og strategiske beslutningsdokumenter, og årvisst har vi statsbudsjett, hvor alle sider ved norsk politikk drøftes.

Hvis vi hører litt forbi denne anklagen mot norsk forsvarspolitikk i hele etterkrigstiden og konsentrerer oss om initiativet, kan jeg i hvert fall for vår del si, på vegne av Høyres gruppe, at det virker formålsløst å nedsette et utvalg på de premissene som her er skissert.

For det første er norsk deltakelse i internasjonale operasjoner gjenstand for fortløpende debatt i samtiden. Stortingets behandlinger, redegjørelser og meldinger fra regjeringen i offentlighet støtter opp under dette. Det er også slik at Riksrevisjonen foretar en etterkontroll av om Stortingets forutsetning og vedtak følges opp. Vi ser på denne bakgrunn ikke at det er noe spesielt behov for å ha et særskilt utvalg som da vil foreta en samlet repetisjon av de debattene vi allerede har vært igjennom.

Jeg minner også om at regjeringen regelmessig orienterer Stortingets organer om planlagte og pågående operasjoner, og vi har nettopp hatt en egen redegjørelse om norsk deltakelse i operasjonene i Afghanistan og Irak. Det er verdt å minne om at norsk deltakelse i internasjonale operasjoner dels inngår i våre allianseforpliktelser og dels har vært begrunnet med humanitære behov der norske styrker har deltatt.

Jeg vil igjen understreke at forsvaret av Norge skjer langs tre gjensidig forsterkende hovedlinjer. Det er for det første hensynet til den nasjonale forsvarsevnen, det er hensynet til det kollektive forsvaret i NATO-alliansen, og det er selvfølgelig også å gi bilateral støtte og forsterkninger i samarbeid med allierte.

Det er også, etter vårt syn, et initiativ som ikke bør føre frem.

Seher Aydar (R) []: Jeg har nettopp gjort rede for hvordan skiftende regjeringer de siste ti årene har brutt tvert med Norges over 170 år lange fredstradisjon og intensjonen bak dagens grunnlovsbestemmelse, dvs. § 26, om bruk av militærmakt mot fremmede stater.

Det vi ønsker, er å få fakta på bordet om konsekvensene for de til sammen mange millioner menneskene som er drept og drevet på flukt i de USA- og NATO-ledede krigene som Norge har deltatt i, og om hvordan stadig mer deltakelse i krigsoperasjoner i utlandet har påvirket det norske samfunnet. Derfor opprettholder vi forslaget om at Stortinget setter ned et uavhengig og bredt sammensatt utvalg for å utrede de helhetlige konsekvensene av norsk krigsdeltakelse fra 1991 til i dag.

Så må jeg bare konstatere at når de samme partiene som har sagt ja til krig i Afghanistan, Libya og Syria nå sier nei til en uavhengig gransking av konsekvensene, er det bare nok et symptom som viser tankegangen til den politiske eliten som har forkastet Norges beste fredstradisjoner og gjort landet vårt til en krigsnasjon.

Vi har også fremmet noen nye forslag, og jeg skal kort forklare bakgrunnen for enkelte av dem. Forslagene nr. 3, 4 og 6 handler om veteraner etter utenlandsoperasjoner. Vårt grunnsyn er godt kjent. Vi er mot å delta i USAs og NATOs angrepskriger, men vi er for at når staten sender kvinner og menn ut i krigssoner, ja, så må staten ta ansvar for dem som kommer skadet tilbake.

Vi mener, i likhet med Politiets Fellesforbund, at politifolk som har deltatt i utenlandsoperasjoner, i dag får dårlig oppfølging. For over ett år siden ba Rødt regjeringen opplyse om hvor mange norske veteraner som har blitt helt eller delvis uføre i krig i utlandet. Forsvarsministeren lovte å komme tilbake til Stortinget med dette. Det er åpenbart helt nødvendig informasjon om vi skal ivareta veteranene, så derfor håper jeg Stortinget trår til og ber regjeringen levere denne informasjonen.

Til forslag nr. 7: Norge kan ikke samarbeide med fremmede makter som spionerer mot det norske demokratiet. Derfor foreslår vi å fryse samarbeidet med amerikansk etterretning inntil amerikansk spionasje mot Norge er kartlagt og Stortinget er orientert.

Michael Tetzschner (H) []: Slik jeg oppfattet det, var det siste innlegget en repetisjon av det første, sånn grunnleggende sett. Til gjengjeld skal ikke jeg trette forsamlingen med å gjenta mitt innlegg fra i sted. Jeg vil bare konstatere at hvis man vil få til samfunnsendring, må det skje på et opplyst grunnlag og i forbindelse med de dokumentene Stortinget har til formell behandling. Et løst representantforslag som dette er heller ikke egnet til å fremme demokratisk debatt – særlig ikke når utgangspunktet egentlig bare er å sverte den politikken som Stortinget har stått for i hele etterkrigstiden.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 19.

Votering, se onsdag 9. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel