Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 558 S (2020–2021), jf. Prop. 173 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:42:56]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2021/522 om opprettelse av EUs helseprogram, EU4Health (2021–2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet (Innst. 558 S (2020–2021), jf. Prop. 173 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Camilla Strandskog (H) []: (ordfører for saken): Siden 1995 har Norge deltatt i alle EUs programmer om helse. Det programmet vi diskuterer i dag, ble lansert av Europakommisjonen som et ledd i en gjenoppbyggingspakke etter koronautbruddet våren 2020.

Programmet EU4Health har som overordnet mål å bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt bidra til å styrke responsevnen og robustheten til de nasjonale helsesystemene. EU4Health skal støtte tiltak som bidrar til mer europeisk egenproduksjon av legemidler, medisinsk utstyr og personlig beskyttelsesutstyr samt til felles anskaffelse og lagring.

Det har vært avholdt skriftlig høring i saken, og det er ikke kommet inn noen innspill. Et flertall i komiteen støtter forslaget fra regjeringen.

Det er liten tvil om at pandemien har synliggjort for oss hvor avhengig vi er av internasjonalt samarbeid. Norge er et lite land i verden, og vi er sårbare når det gjelder forsyninger. Vi er helt avhengig av å samarbeide på tvers av landegrensene. Det å styrke samarbeidet med EU vil være positivt for Norge på flere måter. Et tett bånd til EU vil være viktig strategisk med tanke på framtidig håndtering av helsekriser og operativt samarbeid. Norsk deltakelse i slike programmer vil også være nyttig for norske forskningsmiljøer. Tidligere deltakelse i slike programmer har vist seg å være svært fruktbart for Norge, og ikke minst har norske forskere mye å bidra med i det europeiske samarbeidet, som kan komme alle land til gode.

Morten Stordalen (FrP) []: Koronautbruddet og pandemien har vist oss at vi er helt avhengig av å ha et godt samarbeid med andre land i Europa. Det er ikke noen tvil om at det har stilt oss på prøve, og at dette forslaget, programmet vi bør delta i, er fornuftig. Det som samtidig bør understrekes, er at det kunne vært greit for alle å få en oversikt over hva de faktiske kostnadene med det vi har deltatt på fra 1995, har vært.

Fremskrittspartiet støtter forslaget nettopp fordi vi står i en pandemi, og det ville være ganske uhørt å ikke gå inn i det, for det handler om også å forhindre framtidige kriser.

Jeg vil korrigere forslaget fra Fremskrittspartiet. Det nye forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en kostnadsoversikt over alle kontingenter, deltakelser, prosjekter og tiltak Norge er eller har vært med på i regi av EU.»

Dette vil vi fordi det er sånn at mange bekker små blir store. Og det kan det være greit også for Stortinget å få en sånn oversikt.

Presidenten: Da har representanten Morten Stordalen tatt opp forslaget han refererte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støttar ikkje no å gi samtykke til deltaking i EUs forordning om helseprogram. Vi er einige i at helsepolitisk samarbeid på tvers av landegrenser er viktig, særleg når vi veit at dei største helseutfordringane er grenseoverskridande: antibiotikaresistens, pandemi og forsyningssvikt i marknaden. Når det gjeld denne saka, meiner vi at det er heilt uklart om programmet inneber utvida fullmakter til Europakommisjonen samanlikna med i dag, og vi meiner at dette òg er veldig lite omtalt i proposisjonen.

Vi legg òg merke til at programmet legg opp til at Kommisjonen kan gjennomføra anskaffingar av varer og tenester på vegner av deltakarlanda i programmet og vedta rettsakter for å gjennomføra programmets mål. Kva dette kan bety av negative konsekvensar for Noreg, er heller ikkje problematisert.

Så er det òg eit veldig viktig poeng for at vi ikkje støttar dette i dag, og det er at forslaget om samtykke til å innlemma EUs fjerde helseprogram i EØS-avtalen kjem til behandling i Stortinget før spørsmålet er behandla av EØS-komiteen. Det er på same måte som med ei rekkje andre EØS-saker i vår, men Senterpartiet meiner på generelt grunnlag at sakene bør vera ferdigbehandla i EØS-komiteen før dei vert lagde fram for Stortinget.

Norsk deltaking i EUs fjerde helseprogram har potensielt problematiske sider som ikkje er avklarte. Vi meiner det er uklart kva konsekvensane av innlemming i EØS-avtalen vert, særleg om det inneber myndigheitsoverføring til Europakommisjonen.

Vi ser altså ingen grunn til å samtykkja til dette før saka har vore til endeleg behandling i EØS-komiteen. Det er bakgrunnen for det forslaget vi fremjar, og som eg no tar opp. Og så vil eg varsla at Senterpartiet kan støtta forslaget frå Framstegspartiet.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp forslaget fra Senterpartiet og SV som hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har en EØS-komité som skal behandle EØS-saker for at vi skal få god informasjon før vi tar inn nye lover. SV kan ikke godta å hastebehandle en lov uten at EØS-komiteen vi har bestemt at vi skal ha, ikke har behandlet loven. Vi foreslår å sende hele loven tilbake, slik at vi kan behandle loven godt senere. SV støtter Fremskrittspartiets forslag i saken, siden det har blitt endret.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg vil først få lov til å takke saksordføreren for et godt samarbeid underveis i behandlingen av denne saken. Jeg er svært takknemlig for at Norge, et lite land utenfor EU, får lov til å bli med i nettopp sånne typer programmer fra begynnelsen av prosessen for å kunne være med på å påvirke. Vi bør være med fra begynnelsen nettopp fordi vi kan påvirke innretningen osv. og ikke gå glipp av de første utløsningene.

Så til forslaget: Personlig synes jeg at det hadde vært mer interessant å få vite hva det hadde kostet Norge hvis vi ikke var med i nettopp disse programmene. Derfor støtter ikke Arbeiderpartiet det forslaget som ligger i saken fra Fremskrittspartiet.

Statsråd Bent Høie []: Covid-19-pandemien har vist hvilke ringvirkninger en helsekrise får for alle deler av samfunnet, lokalt, nasjonalt og globalt. Pandemien har vist hvor avhengig Norge er av et samarbeid med EU. Anskaffelser av vaksiner er bare ett eksempel. Når EU nå utvikler og ruster seg for framtidige helsetrusler, er det viktig for Norge å delta for å minske vår sårbarhet.

EUs nye helseprogram, EU4Health, er en viktig brikke i denne styrkingen av den europeiske helseberedskapen. Programmet er mer enn ti ganger så stort som forrige helseprogram. Programmet har som overordnede mål å bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt å bidra til å styrke responsevnen og robustheten til de nasjonale helsesystemene. Deltakelsen i EU4Health vil være et viktig bidrag i styrkingen av norsk beredskap for grensekryssende helsetrusler. Deltakelsen vil også fremme det europeiske samarbeidet om felles folkehelseutfordringer og bidra til å nå FNs bærekraftsmål om god helse og livskvalitet og de globale målene om å forebygge og begrense ikke-smittsomme sykdommer. Helseprogrammet vil finansiere en rekke praktiske tiltak, herunder EUs ambisiøse kreftplan. Erfaringer fra pandemien viser at Norge på mange områder er avhengig av de europeiske fellesløsningene. Når EU nå styrker innsatsen for å møte framtidige helsekriser, er dette noe Norge bør delta i.

Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å etablere en forsterket styringsmodell for å sikre at vi får mest mulig igjen for vår deltakelse i dette viktige programmet. Norge har samarbeidet tett med EU om helse siden EØS-avtalen ble inngått og har deltatt i alle EUs helseprogrammer. EU4Health er et samarbeidsprogram i likhet med de tidligere programmene. Helsepolitikk er fremdeles nasjonal kompetanse. Deltakelse i tidligere helseprogrammer har vært nyttig for Norge. Norske fagmiljøer har medvirket til en videreutvikling og forskning på viktige felt.

Norsk deltakelse i EUs helseprogram EU4Health utgjør et strategisk valg om videre norsk tilknytning til EUs styrkede helseberedskap og forebyggende helsearbeid. Koronapandemien har vist betydningen av det europeiske samarbeidet, og ingen land kan klare å håndtere så store helsekriser på egen hånd. Med langsiktige utfordringer knyttet til folkehelsen har vi stor nytte av det europeiske samarbeidet. Norsk deltakelse er vurdert som svært viktig, og jeg er veldig glad for at et flertall i komiteen har sluttet seg til innstillingens forslag til vedtak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel