Tom-Christer Nilsen (H) [14:17:44] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet også i denne saken.

Forslaget tar opp fire forslag, og det er kommet flere etter hvert. Forslag nr. 1 er parallelt med det som ble vedtatt i forbindelse med Riksrevisjonens gjennomgang av kvotesystemet, og som regjeringen er i prosess med å følge opp. Forslag nr. 2 er fremmet to ganger tidligere i denne stortingsperioden, og forslag nr. 3 er i praksis ganske identisk med forslaget fra Rødt som er behandlet tidligere i sesjonen. Forslag nr. 4 er et forslag som er basert på svar fra departementet, og er til vurdering i departementet nå.

Når flertallet ikke støtter disse forslagene, er det delvis med bakgrunn i at en oppfatter at forslag nr. 1 allerede er vedtatt og i en prosess, forslagene nr. 2 og 3 er behandlet tidligere og avvist – jeg viser til debatten og innleggene rundt det – og forslag nr. 4 nå er til vurdering på bakgrunn av forslag fra bl.a. en del kommuner i Finnmark.

I tillegg er forslaget om kvotetrekk svært betenkelig prinsipielt. Det innebærer å straffe sjarkfiskeren for noe den gjør som kjøper fisken hans. Dette har ikke fiskeren noen innflytelse over, og det er ikke fiskeren som utfører handlingen. Dette bryter med grunnleggende prinsipper.

Når det gjelder forslaget om tilbudsplikten og inndraging av kvotene knyttet til det, er vi ikke kjent med at det foreligger noe brudd på regelverket knyttet til tilbudsplikten de siste årene.

I tillegg er det framsatt forslag utenom dette om en ny kvotemelding og om å fjerne pliktsystemet, men beholde aktivitetsplikten.

Det har også kommet noen løse forslag i dag.

Flertallet ser ikke behov for en ny helhetlig gjennomgang av kvotesystemet så kort tid etter at det er gjennomført. Jeg vil minne om at det var en relativt lang prosess som lå til grunn for den eksisterende kvotemeldingen, inkludert en NOU-behandling. En ny behandling nå vil bare skape ytterligere usikkerhet og uforutsigbarhet for næringen.

Forslaget fra SV om å fjerne tilbudsplikt og bearbeidingsplikt, men beholde aktivitetsplikt og overføre plikttrålernes kvoter til kyst, kan vi ikke støtte. Det er ikke noe grunnlag for aktivitetsplikt uten de andre pliktene og rettighetene. Dette er i tråd med de høringsinnspillene som er gitt.

Jeg vil peke på innspillet fra Båtsfjord spesielt. Slik vi ser det, er dette forslag som det kan være svært interessant å se videre på.

Målet er vi alle enige om: Vi vil ha mer bearbeiding i Norge. Jeg synes imidlertid det er på tide at vi konsentrerer oss mer om hvordan vi kan gjøre industrien mer konkurransedyktig, og ikke hele tiden snakker om hvordan vi skal styre kvotesystemet for at noen skal få noen fordeler, og dermed redusere kvotetallet og verdiskapingen.

Cecilie Myrseth (A) [14:20:27]: Jeg takker for at det er løftet fram nok en fiskeripolitisk sak; det er bra for oss å få mer fisk på dagsordenen i Stortinget. Det å sikre at de fiskeripolitiske målsettingene gjennomføres i praksis, er kjempeviktig. Men da må vi også være enige om hva de fiskeripolitiske målsettingene er. Jeg mener at dette er noe man burde ha behandlet og klargjort i kvotemeldingen. Og så vet vi alle hvordan behandlingen av kvotemeldingen gikk; det gikk ikke så veldig bra. Det er sånn at fiskeripolitikken i Norge har blitt stykkevis og delt, mye på grunn av ganske så slett arbeid fra regjeringen.

Men Arbeiderpartiet ønsker å være konsekvent når det gjelder hvordan vi utarbeider rammebetingelsene for denne viktige næringen, og det som har kommet fram fra Riksrevisjonen, mener vi at alle må ta på alvor. Det at man har fått alvorlig kritikk for at man har hatt for dårlig konsekvensutredning av det vi vedtar, mener jeg også at vi må ta inn over oss – alle sammen i Stortinget. Det har særlig vi fra opposisjonen kritisert at regjeringen ikke har forholdt seg til. Dermed har man ikke fått den forutsigbarheten og tryggheten som næringen etterspør. Vi trenger ikke mer uforutsigbarhet. Derfor har Arbeiderpartiet tatt til orde for å få på plass en oppdatert kvotemelding. Det er særdeles viktig, og vi skulle gjerne ha sett at vi gjorde det i denne salen ganske raskt.

Det å sikre trygge og sterke fiskerisamfunn med en mer rettferdig fordeling av ressursene, det å sikre rekrutteringen, det å gjøre noe med den økte eierkonsentrasjonen og det å stille krav som gjør at man får helårig tilgang på råstoff til industrien, er ting som er nødt til å være med i en ny kvotemelding. En ny kvotemelding må bidra til å samle kysten, ikke splitte den. Man må tenke langsiktig og gi forutsigbare rammebetingelser.

Det kom et viktig vedtak her i salen etter behandlingen i kontrollkomiteen, hvor man ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til det som kom fram fra Riksrevisjonen. Vi vet ennå ikke når det vil skje, men det er særdeles viktig. Og så mener jeg at Arbeiderpartiet i denne saken har et viktig og bra forslag, som jo nettopp tar inn over seg det som jeg nettopp har redegjort for. Jeg mener det er det beste forslaget, og selv om jeg og Arbeiderpartiet er enig i intensjonen – kanskje særlig når det gjelder forslag nr. 7 fra SV – mener jeg uansett at Arbeiderpartiets forslag er bedre. Jeg tror at vi alle trenger at vi fortsetter å ha en seriøs behandling av denne viktige næringen, og det som skal til da, er at vi trenger å få en oppdatert kvotemelding.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:23:45]: Deltakerloven og havressursloven skal ivareta tre fiskeripolitiske hovedmålsettinger, henholdsvis bærekraftig forvaltning av ressursene, lønnsomhet samt bosetting og arbeidsplasser i kystsamfunnene. Det er bred politisk enighet om disse hovedmålsettingene. Fremskrittspartiet støtter at de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen skal realiseres, og støtter fullt opp om en målsetting om høyere bearbeidingsgrad og økt verdiskaping.

Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet og deres hovedfunn peker på at alle fartøygrupper i dag har lønnsom drift, og at de også har god lønnsomhet sammenlignet med andre bransjer. En lønnsom fiskeflåte er en forutsetning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet og for at næringen skal kunne bidra til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å løfte blikket og ha et verdikjedefokus og ikke bare et flåtefokus i fiskeripolitikken, for å sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet og bosetting og arbeidsplasser i kystsamfunn. Vi lytter derfor til innspill fra Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe, som peker på viktigheten av å ha en differensiert flåte og utjevning av fangstmønstre over året, der bonusordningen innrettes til flåten for industrien for å bidra til økt verdiskaping og helårige arbeidsplasser i landindustrien.

Forslag nr. 1 er i stor grad samsvarende med anmodningsvedtak nr. 98 for 2020–2021, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget under behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet.

Forslagene nr. 2 og 3 er behandlet tidligere i denne salen og avvist. Forslag nr. 2 forstås slik at de leveringspliktige trålerne skal forholde seg til de opprinnelige intensjonene i pliktsystemet.

Forslag nr. 4 er til behandling ut fra innspillene fra en del av kystkommunene og pliktkommunene som har spilt inn en del forslag til regjeringen, og statsråden bekrefter at han jobber med saken og vurderer innspillene som er kommet der.

Så Fremskrittspartiet vil ikke støtte noen av forslagene som er fremmet i denne saken. Når man ser nærmere på høringsinnspillene, bl.a. fra Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe, mener de at forslagene på flere punkter vil treffe dårlig med tanke på helårige industriarbeidsplasser. En overføring av kvoter fra disse selskapene til kystflåten vil ikke bidra til økt verdiskaping og helårige arbeidsplasser i landindustrien, men til å skape usikkerhet framfor forutsigbarhet for de helårige arbeidsplassene som er skapt i landindustrien, og for videre investering og utvikling av denne typen industriarbeidsplasser. Det kan ikke Fremskrittspartiet være med på.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:27:00]: Det skjer egentlig veldig mye bra i dag. Vi har galleriet åpent, og der befinner Ottar Brox seg. Han var tidligere stortingsrepresentant fra Nord-Norge, med sterke interesser for fiskeripolitikk. Han kom fra SV, det må jeg få med. Det Ottar sier, er at Nord-Norge aldri må gi opp å kjempe for muligheten til å høste av matfatet som ligger rett på yttersiden.

Flere har påpekt i debatten som var, at utgangspunktet for dette forslaget er det gledelige som skjedde da et enstemmig storting behandlet rapporten om hvordan Stortinget har skjøttet arbeidet med å forvalte fiskeressursene. Riksrevisjonen felte egentlig en ganske streng dom over fiskeripolitikken. Forvaltningen skal sikre tre hovedmål: bærekraftige fiskebestander, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sysselsetting og bosetting i kystsamfunn. Bærekraft har fått førsteprioritet, og dermed står konflikten mellom lønnsomhet og distriktshensyn.

Riksrevisjonen så på hvordan kvotesystemet fungerte i perioden fra 2004 til 2018. Et av hovedfunnene var at lønnsomheten hadde gått opp, men det var særlig hos selskaper med store trålere. Samtidig var det redusert aktivitet i mange kystsamfunn. De slo fast at de ti største aktørene i havfisket hadde gått fra å eie 25 pst. av torsketrålkvoten til å eie 80 pst. Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere. Fartøyene blir færre og større.

Prisen på fiskekvoter er presset i været, og de er nå så dyre at det nesten er umulig for en ung fisker å være med på leken. Det er konsekvensene for lokalsamfunnene, som jeg som innbygger i en kommune med nær noe av det beste som er av fiskefelt, er mest opptatt av.

Etter gjennomslaget i Senterpartiets stortingsgruppe sluttet nå også Arbeiderpartiet seg til prinsippene i forslaget, med et tillegg om at det nå må lages en ny kvotemelding som i større grad må tilfredsstille kystens behov. Selv om posisjonen ikke støtter forslagene på nåværende tidspunkt, kan man lese mellom linjene at de er på retrett, og de uttrykker ikke noen uenighet om målene, kun usikkerhet om hvordan de skal nås. De viser hele tiden til at fiskeriministeren har lovet å se på mange av disse spørsmålene og kommer tilbake til Stortinget med forslag.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:30:03]: Ja, jeg tar opp forslagene fra Senterpartiet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:30:22]: Ottar Brox sit blant oss, og det er ein stor dag. Eg er jo hans etterfølgjar. Da eg fekk 10 pst. ved førre val i 2017 i Troms, eg fekk meir enn det, sa han: No må du skjerpe deg. Vi prøver å gjere det kvar dag. Det er på mange måtar hans perspektiv vi kan lese i mange av dei tinga vi diskuterer: Kven skal fiskeressursen tilhøyre, kven skal han kome til gode?

Vi har hatt ein fiskeripolitikk dei siste 20 åra, kanskje enda lenger, der fiskeressursen i større og større grad har blitt eit kapitalobjekt, der det ikkje er nærleik til fiskefelta som avgjer tilgangen til fiskeressursen. Det er nærleik til kapital, kor mykje kapital du har å oppdrive, kor flink du er til å betale mest mogleg for å kjøpe kvote. Det betyr at dei i samfunnet som ikkje har så mykje kapital, dei familiane som ikkje har så mykje kapital, dei ungdomane som ikkje har så mykje kapital – deira moglegheiter i dette systemet blir berre dårlegare og dårlegare.

Dette høyrest kanskje ut som rein sosialistisk analyse, men det er Riksrevisjonen sin analyse, som kom med knallhard kritikk som eit samla storting stilte seg bak. Så dette er faktisk Stortingets analyse, som gav stor refs til statsråden, som måtte gå kanossagang her for litt over eit halvår sidan. Det er dette perspektivet vi snakkar om.

Her står vi framfor ganske forskjellige typar forslag. For SVs del er det tre ting vi ønskjer å gjere.

For det første meiner vi at vi må avvikle den pliktordninga vi har for trål, som det verkeleg er gjennomdokumentert ikkje fyller sin intensjon på nokon som helst måte. Vi vil avvikle det med unntak av aktivitetspliktdelen, som faktisk skaper verdiar i enkelte kystsamfunn, og flytte dette kvantumet over til dei tradisjonelle kystfiskeria for å bringe fisken tilbake til dei fiskeriavhengige samfunna og gi ungdom og kvinner moglegheit til å komme tilbake på havet. Det står SV aleine om.

Så ønskjer vi å gjere noko med strukturgevinsten, for no begynner desse kvotane å gå ut på tid. Kva skal skje etter det? Korleis skal vi omfordele det? Vi ønskjer at ein skal bruke dette som ei moglegheit til å omfordele tilbake, sånn at vi får ein fiskeripolitikk som følgjer intensjonane i fiskeripolitikken. Foreløpig står SV aleine om det forslaget.

Så ønskjer vi å sjå dette i samanheng med utvikling av ei kvotemelding. Vi ønskjer ikkje å lage eit svært arbeid rundt det, for vi veit kva vi treng å gjere. Vi treng ikkje å setje i gang NOU-ar eller offentlege utgreiingar på nokon som helst måte. Vi kan relativt raskt utarbeide ei kvotemelding som er mykje meir i tråd med intensjonane i fiskeripolitikken i Noreg og fiskerilovgivinga.

Med det ønskjer eg å fremje SV sine forslag i saka.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:33:48]: Deltakerloven og havressursloven skal ivareta tre fiskeripolitiske hovedmålsettinger. Det er bærekraft, lønnsomhet og aktivitet i kystsamfunnene. Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om målsettingene. Riksrevisjonen mener at endringer i kvotesystemet i perioden 2004–2018 har hatt negative konsekvenser for en del kystsamfunn. Dette er i tilfelle en kritikk som rammer både tidligere regjeringer og den nåværende, og jeg tar den alvorlig.

Stortinget har bedt regjeringen legge fram et forslag for Stortinget om hvordan Riksrevisjonens anbefalinger skal følges opp; det vil jeg komme tilbake til, og vi jobber med det. Jeg er opptatt av å sikre at norsk fiskeindustri får tilstrekkelig og stabil tilgang på råstoff gjennom hele året. Det er en forutsetning for at fiskeindustrien kan drive en jevn, helårlig produksjon – i tillegg til markedsadgang og tilstrekkelig lønnsomhet.

Pliktsystemet er behandlet flere ganger av Stortinget. Jeg merker meg at fiskeindustrien i skriftlige innspill til næringskomiteen har vært kritisk til representantforslaget og istedenfor har redegjort for andre tiltak som kan bidra til å gi økt bearbeiding. Det vil jeg følge opp. Jeg kan ikke se at forslaget om å innføre kvotetrekk når fangst blir eksportert ubearbeidet, er et riktig tiltak for å sikre at mer råstoff bearbeides i Norge. Forslaget vil dessuten være svært urimelig for fiskeren – å skulle bære ansvaret for hva som skjer med fisken etter at den er levert. I tillegg vil en sånn type politikk kunne medføre at vi får en islandsk struktur på fiskeflåten. Som vi alle vet, er det svært få som eier ressursene på Island.

Når det gjelder forslaget om å endre gjeldende bestemmelser om fastsettelse av pris til en fastsatt minstepris, har departementet mottatt et liknende framlegg fra flere kommuner i Troms og Finnmark, og vi vil følge opp Stortingets behandling av kvotemeldingen, hvor også pliktsystemet er en del. Da vil også forslaget fra de nordnorske kommunene og fylkeskommunene, som jeg oppfatter er det samme som mindretallsforslag nr. 4, bli vurdert.

Jeg oppfatter på denne bakgrunnen at det er bred politisk enighet om de distriktspolitiske målsettingene. Riksrevisjonens kritikk vil bli fulgt opp. Pliktsystemet er nylig justert i henhold til Stortingets innstilling, og ytterligere forslag til endringer som følge av Stortingets behandling av kvotemeldingen vil bli fulgt opp og vurdert. På den måten vil vi legge til rette for økt bearbeiding og vekst i fiskeindustrien.

Helt til slutt vil jeg si at de åtte siste årene har vært gullår for norsk fiskerinæring i form av eksportinntekter og inntjening for næringen. Det gjenstår å få til økt aktivitet i en del kystsamfunn, og så må det også nevnes at det er noen kystsamfunn som har fått det bedre til enn andre.

Steinar Reiten (KrF) [14:50:14]: Vi registrerer at Arbeiderpartiet bruker enhver anledning til å annonsere en ny kvotemelding, foreløpig med arbeidstittelen 2.0, der det etter partiets eget utsagn etter et eventuelt regjeringsskifte skal ryddes opp i fiskeripolitikken som den sittende regjering har ført. Etter å ha lyttet til debatten i denne og foregående sak er det ikke tvil om at det i så fall skal bli svært interessant å følge den prosessen fra sidelinjen – fra en som uansett har takket nei til gjenvalg.

Denne debatten er siste anledning for opposisjonspartiene, før Stortinget går fra hverandre, til å vise overfor en av Norges viktigste distriktsnæringer og velgerne langs kysten – vel å merke også sør for grensen mellom Nordland og Trøndelag – at de har samordnede og troverdige politiske løsninger. Og hva ser vi? Jo, innlegg og forslag spriker i alle retninger. Mens Arbeiderpartiet i denne saken nøyer seg med å fremme et forslag i luftige og vage vendinger om en kvotemelding 2.0, går de andre rød-grønne regjeringskameratene fra forrige periode atskillig mer konkret til verks. Senterpartiet vil tilbakeføre kvotegrunnlaget fra plikttrålerne til kystflåten hvis ikke forutsetninger som partiet selv stiller for å oppfylle tilbudsplikten, er oppfylt. SV vil uansett avskaffe både tilbudsplikten og bearbeidingsplikten og føre hele kvotegrunnlaget tilbake til kystflåten. Det blir også fra Senterpartiet antydet at en er villig til å gå for kvotetrekk med inntil 20 pst. hvis kvoteregulert fangst blir eksportert ubearbeidd til utenlandsk foredlingsindustri.

Vi registrerer også at opposisjonen til stadighet refererer til Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet og uttrykker stor bekymring over konsentrasjon i eierskap til fartøy med tilhørende tildelte kvoter. Det er grunn til å minne om at veldig mange av forslagene som har bidratt til konsentrasjon i eierskap til fartøy og tilhørende kvotegrunnlag, er blitt foreslått nettopp av de partiene som nå kritiserer den eierskapskonsentrasjonen vi ser.

Det er nærliggende å bruke uttrykket «staurbæring» om dette. Det blir vel kanskje ikke relevant å bruke et så landbruksrelatert begrep. Jeg vil heller si at det å prøve å få tak på hva som er rød-grønn fiskeripolitikk, er mer som å håndtere nyfisket sild uten å ha en bøtte for hånden.

Geir Pollestad (Sp) [15:26:13] (leiar i komiteen): For Senterpartiet er det viktig å ha ein fiskeripolitikk som bidreg til liv og aktivitet og verdiskaping i kystsamfunna. Det er basisen for all fiskeripolitikken vår. Det var difor me òg fremja dette forslaget, fordi me ser behov for å ta nokre grep oppi dette. Me har lagt bak oss ei behandling av ei kvotemelding som var ein parodi, der eitt av vedtaka var at ein bad regjeringa greia ut det ein hadde vedteke. Eg synest forslaget frå Arbeidarpartiet om ei ny kvotemelding er bra, men slutt å kalla det ei kvotemelding 2.0. Me skal ikkje ha ei kvotemelding bygd på Høgre og Framstegspartiets politikk, me skal ha ei ny kvotemelding som tek utgangspunkt i kystsamfunna, som tek utgangspunkt i verdiskapinga. Så det skal ikkje vera noko 2.0, det skal ikkje vera noko oppdatering, det skal vera ei ny kvotemelding som skal leverast.

Så er det ikkje måte på viljen til å misforstå og tolka feil dei tinga som vert sagt frå Senterpartiet i denne saka. Det var ei replikkveksling her mellom representanten Strifeldt og fiskeriministeren der dei stod og snakka om at Senterpartiets forslag viste til den islandske modellen. Viss ein ser på det som heiter forslag frå mindretal i innstillinga, er ikkje den islandske modellen nemnt med eitt ord, nettopp fordi me har jobba med dette, og så har me funne ut at nei, det var kanskje ikkje ein god referanse, det kunne verta misforstått. Me har lagt fram eit forslag som seier at me skal greia ut ein modell, men me har ikkje nemnt den islandske modellen. Likevel greier dei altså i dette spinnet å stå der og diskutera dette. Korfor gjer dei det? Er det kanskje for å ta vekk fokuset på at dei to partia har introdusert ei fiskal avgift på fisk på 100 mill. kr? Er det kanskje for å ta vekk fokuset på at dei to partia har gjeve fiskerinæringa auka CO₂-avgift, og dei har vorte einige om ei kompensasjonsordning som berre skal vara nokre få år? Er det det dei ønskjer å ta fokuset vekk frå? Er det difor dei må finna på ting? Er det difor dei må gjera denne typen sprell som dei driv på med?

Når det gjeld det som står i forslag nr. 2, frå Senterpartiet, er det meg eit under at ein ikkje kan vera med på at me skal sjå på kva me kan gjera for å sikra dei distriktspolitiske intensjonane i havressursloven og deltakarloven. For visst er det ei stor næring, men det er òg ei næring som er viktig for å sikra aktivitet i kystsamfunna.

Den rapporten som Riksrevisjonen leverte, var eigentleg knusande. Ein av dei tinga som var ei klar oppmoding der, er: Grei ut for kunnskap før ein vedtek. Det håpar eg òg skal liggja til grunn for vidare arbeid, og det skal liggja til grunn for ei ny, oppdatert kvotemelding.

Eg håpar i alle fall at fleire parti vil støtta Senterpartiets forslag nr. 2.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:29:30]: Riksrevisjonen kom med en meget skarp kritikk av fiskeripolitikken i 2004–2018: Kvotesystemet ivaretar ikke prinsippene for fiskeripolitikken, slik det er formulert i § 1 i havressursloven – en meget sterk uttalelse. Så opplever vi at kontrollkomiteen støtter fullt opp om Riksrevisjonens kritikk. Det er høring 8. oktober, og alle deltagere på kontrollkomiteens høring sier at undersøkelsen har vært grundig og fyllestgjørende for beskrivelsen av hva som skjer i fiskeripolitikken. Så kommer et enstemmig vedtak som sier at dette skal følges opp på en måte som ivaretar det tredelte formålet i havressursloven.

Senterpartiet fremmer i dag forslag om å sikre at havressursloven og deltakerlovens distriktspolitiske intensjoner gjennomføres i praksis. Vi viser til at vi må oppnå de distriktspolitiske målsettingene i fiskeripolitikken, fordi Riksrevisjonen har sagt: «Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet.»

Vi har heldigvis hedersmannen Ottar Brox på galleriet nå, en sivilagronom jeg kjenner stort faglig og politisk fellesskap med, en hedersmann som nå får oppleve at Senterpartiet tar tak i disse sakene på en helt annen og sterkere måte enn tidligere. Men hva er det vi opplever? Riksrevisjonens beskrivelse, kontrollkomiteens behandling og Stortingets behandling fører til at statsråden går på talerstolen her og sier at det går veldig bra, spesielt i Finnmark. Vi har helt forskjellig virkelighetsforståelse av hva som skjer i Finnmark – helt forskjellig! Det er ikke da noe rart i at det ikke kommer nye virkemidler, for en er jo veldig fornøyd med det som skjer, i motsetning til det en har sagt eller gitt inntrykk av tidligere, og som Riksrevisjonen har dokumentert.

Dette minner meg om det som tidligere har skjedd i denne salen når det gjelder jordbrukspolitikken. Riksrevisjonen har slaktet jordbrukspolitikken, kontrollkomiteen har fulgt opp, en rekke talere har i den debatten sagt at her må vi ha endring, og så kommer vi til tiltakene, og så er det ingen vilje, for en driver et spill. Det spillet må stoppes, og det trengs derfor et djervt senterparti som er en spydspiss i fighten for at verdier må fordeles til de fiskeriavhengige samfunnene på en helt annen måte enn i dag.

Når vi fremmer forslag om å sikre at havressursloven og deltakerlovens distriktspolitiske intensjoner gjennomføres i praksis, burde det vært enighet om det. Det er det ikke. Derfor må det en ny regjering til, og det aller viktigste er at det må en ny politikk til.

Tom-Christer Nilsen (H) [15:32:45]: Til siste taler: Det er i Riksrevisjonens rapport det beskrives at det er Øst-Finnmark og Finnmark som er vinner av fordelingen av ressurser og aktivitet, som en kan se av figurene i rapporten.

Jeg er litt – ja, ikke egentlig – overrasket over forsøket fra komitélederen på å si at når vi snakker om deres forslag, er det feil fokus i denne debatten, så vi bør heller snakke om avgifter, som ikke er en del av saken.

Noen av forslagene som er fremmet i denne saken, er svært problematiske med hensyn til helt normale rettsprinsipper. For det første legges det fram et forslag fra Senterpartiet om ikke bare å utrede, men også fremme en sak som innebærer at fiskeren skal straffes for en handling som kunden eventuelt foretar seg, der fiskeren skal straffes dersom kunden ikke bearbeider fisken i Norge. Det bryter helt fundamentalt med prinsippet om skyld. Det er den som gjør noe galt, som skal straffes, ikke den som ikke har gjort noe galt. Å straffe dem som ikke har gjort noe, høres kanskje dramatisk ut, men det er realiteten i forslaget. Det er vilkårlig, og fiskeren kan ikke påvirke det.

Så har noen sagt, bl.a. Rødt, at fiskeren kan stille betingelser om anvendelse. Det er tvilsomt, men om det skulle være tilfellet, ville det f.eks. under lofotfisket komme inn så mye fisk at det kun er en del av denne fisken som vil bearbeides. Dermed blir det helt tilfeldig om den heldige fiskeren får solgt til industrien og får fortsette som før, mens den uheldige fiskeren, som ikke får en slik kunde, får trekk. Det vil gjelde minst halvparten av fiskerne i dette tilfellet, og det vil ramme helt tilfeldig og helt vilkårlig.

Så er det fremmet et forslag om at plikttrålerne skal kunne fratas kvotene. Det er fremmet av det samme partiet som i sitt program har at kvoteforholdet mellom flåtegruppene ikke skal endres. Det ligger også, etter det jeg forstår, i sentralstyret i Senterpartiets forslag til neste periodes program. Det er noe inkonsistent her.

Det er ikke bare at de skal ta fra plikttrålerne kvotene dersom de bryter regelverket. Nei, man skal ta fra plikttrålerne kvotene dersom de lokalsamfunnene og bedriftene som man har tilbudsplikt til, ikke tar imot fisken og sier nei til tilbudet. Man skal altså straffes selv om man har fulgt regelverket til punkt og prikke. Det bryter i hvert fall legalitetsprinsippet. Her er det to parter, en som tilbyr, og en som velger om en vil kjøpe. Hvis man kommer i den situasjonen at kjøperen sier nei, vil altså selgeren straffes, ifølge dette forslaget. Igjen retter man baker for smed.

Disse forslagene demonstrerer den vilkårligheten som Riksrevisjonen kritiserte i sin rapport. Resultatet blir at fiskere blir utsatt for dårligere rettssikkerhet. Samlet foreslås det vilkårlighet, å straffe noen for det andre gjør, og å fravike fra legalitetsprinsippet. Dette er ikke en isolert trend fra Norge, men det er en uheldig trend, og vi trenger mer forutsigbarhet og større trygghet og rettssikkerhet, ikke mer vilkårlighet for fiskerne.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:35:58]: Forslaget vi har framfor oss i dag, tar opp eit svært spørsmål, og så er det noko av det som handlar om spørsmålet.

Fiskeripolitikken i dag følgjer ikkje opp føremålet i havressursloven og deltakarloven om at fisken skal høyre til det nasjonale fellesskapet og kome kystsamfunna til gode. Det har vi fått ettertrykkjeleg dokumentert gjennom Riksrevisjonens rapport, som Stortinget har skrive under på og støtta – samrøystes, til og med.

Vi har eit system som favoriserer kapital og ikkje nærleik til ressursane, og dette har ført til den tragedien vi no står oppe i.

Pliktsystemet for torsketrålarar er ein slags tragedie i norsk fiskeripolitikk i miniatyr. Her har vi hatt tre offentlege utgreiingar, og alle konkluderer med at dei opphavlege intensjonane med dette systemet, som var at ein gav industribedrifter trålkonsesjonar for at dei skulle levere til kystflåten i periodar av året da det ikkje var fisk langs kysten, ikkje fungerer etter hensikta. Det førte til at daverande statsråd Sandberg føreslo at ein skulle avvikle heile ordninga. SV og Framstegspartiet var ganske ueinige om korleis ein skulle rette dette opp. Vi meinte at ein måtte tilbake til den opphavlege intensjonen, og det er å føre det kvantumet til kystflåten. Sandberg meinte at berre ein liten del skulle til kystflåten. Men vi var einige om konklusjonen: Dette pliktsystemet er ein hån mot Nord-Noregs befolkning, som var lovt fisk til kystflåten.

Derfor er det rart at SV er det einaste partiet som stiller seg bak å avvikle dette systemet og få det kvantumet fisk – for det er det vi snakkar om – tilbake til kystflåten, der det høyrer heime. Det var det som var intensjonen med heile ordninga, og det er det som burde ha vore målet for absolutt alle.

Vi har på raud-grøn side vore veldig einige om fleire saker i fiskeripolitikken. SV er kanskje dei som har gått lengst i ein del saker, men vi har i hovudtrekk vore einige. Føresetnaden har vore at eg har vore overtydd om at både Senterpartiet og Arbeidarpartiet har vore einige med SV i at det er noko grunnleggjande feil i fordelinga av ressursane i dag, og at ein må endre fordelinga på ein måte som tilgodeser nettopp kystsamfunna, tradisjonell kystflåte, og som gjer at det er mogleg for ungdom langs kysten å etablere seg. Det var føresetnaden for at eg rekna det for å vere brei einigheit.

Det er spørsmålet til neste talar: Er Senterpartiet framleis der? Når dei har eit utkast til arbeidsprogram der det står at kvotefordelinga skal liggje fast – at dagens kvotefordeling skal liggje fast – som Riksrevisjonen har knust sunder og saman, og som Senterpartiet her på Stortingets talarstol også har vore med på å kritisere, og så har ein eit program snart, da blir spørsmålet til Senterpartiet: Er det slik at ein ønskjer at kvotefordelinga framleis skal liggje fast?

Geir Adelsten Iversen (Sp) [15:39:22]: Jeg har lyst til å svare lite grann på det han sier. Vi skal vedta en innstilling. Det er spesielt at representanter, før det har vært årsmøte og landsmøte, blir spurt om det som skal bli vedtatt før det er en innstilling. Innstillingen kommer til å bli forandret, garantert.

Så til den saken vi holder på med nå. Vi har tatt opp dette med trålerne og hvorfor disse trålerne har fått de konsesjonene som de har fått, og hvorfor de fikk dispensasjon fra deltakerloven for å levere f.eks. i Sørvær eller andre steder hvor man hadde et stort behov for å få fisk. Det er sånn at med kystflåten klarer man kanskje ikke – eller klarte i hvert fall ikke tidligere – å få nok fisk hele året. Og da fikk man disse trålerne som skulle hjelpe til, spesielt på høsten når man måtte gå lenger ut for å hente fisk. Hva er det egentlig vi holder på med nå? Vi har fått en klar beskjed fra et enstemmig storting om at vi må prøve å gjøre det sånn at vi får mer produksjon på land. Og trålerne var nettopp det organet som skulle hjelpe oss med å få helårige arbeidsplasser på land, men allikevel vil man ikke gå inn på det. Det er det man egentlig sier. Selv om – sånn som jeg valgte å tolke det i det første innlegget mitt – det var sånn at de fleste egentlig ville gå inn og se om det er muligheter til å få til dette. Hvordan kan vi gjøre det? Fiskeriministeren kan endre på betingelsene. Hva er det som har skjedd tidligere? Fiskeriministere har endret på betingelsene for tilbudsplikt og alle disse betingelsene som gjør at båtene ikke har levert som de egentlig skulle etter intensjonen.

Vi ønsker helt klart mer liv i bygdene. Jeg bor i en bygd som nesten ikke har liv på høsten, og det er altfor mange som flytter fra. Det er derfor vi kjemper om dette. Jeg ber Stortinget om å tenke seg godt om og være med på å prøve å få til en ordning som gjør at vi får mer fart i lokalsamfunnene rundt omkring. Dette gjelder ikke bare Hasvik, det gjelder overalt. Det gjelder i Troms, det gjelder i Nordland – overalt er det for lite fart og aktivitet. Jeg hadde tenkt å si noe mer om det som har med kvotesalg å gjøre, men det får jeg heller ta en gang senere.

Cecilie Myrseth (A) [15:42:32]: Jeg må bare si noe om replikkvekslingen som var i stad med fiskeriministeren, hvor man nok en gang viser til at det er nedsnakking, at det er svartmaling idet man retter kritikk mot regjeringen. Med all respekt å melde er det ganske tonedøvt, for man må lytte mye mer enn man prater, også i politikken, og når man har en så tydelig tilbakemelding fra kysten på at det man har gjort, ikke er godt nok, er det kanskje på tide at man begynner med litt selvransakelse: Hvorfor er det sånn? Hvorfor kommer det kritikk? Kan det være noen andre grunner enn at det bare er uenighet mellom opposisjonen og posisjonen?

Det ble også dratt fram at i de kystsamfunnene som har lyktes, handler det om enkeltpersoner. Det er veldig gjenkjennelig høyreretorikk – når det går bra, handler det alltid om enkeltmennesker. Men det handler jo om fellesskapet. Det handler om samfunnsansvaret. Det handler om hva som skal legge grunnlaget for at man skal lykkes i de enkelte kystsamfunn. Det må være en fiskeripolitikk som ligger til grunn for at man skal kunne lykkes overalt, i alle kystsamfunn. Men det er altså opp til enkeltmennesker. Det sier jeg ikke for å undergrave den arbeidsinnsatsen og den innsatsen som mange enkeltpersoner legger ned, som åpenbart bidrar positivt i mange kystsamfunn, men til grunn må det ligge en fiskeripolitikk der man ønsker å utvikle fiskerisamfunnene, ønsker å få til en rettferdig fordeling.

Det som er sagt, er at flåtestrukturen er blitt mindre variert. Fartøyene har blitt større og færre. Det er en utvikling som må stoppe. Da trenger man en ny runde med kvotemeldingen. Det som er forskjellen her, er at Arbeiderpartiet ønsker å gjøre noe med den fordelingen som har vært. Derfor har vi foreslått at åpen gruppe skal tas fra toppen. Derfor ønsket vi egentlig å ha en dynamisk trålstige, men skal man låse det, må det i hvert fall være med en annen faktor enn det som man har lagt til grunn. Man ønsker også en ekstrakvoteordning på minimum 10 pst. Det er en viktig og riktig omfordeling, mener jeg. Så er det mange punkter som vi ønsker å legge inn i meldingen, men det tror jeg de fleste har fått med seg, selv om man later som noe annet.

Så til dette som kommer fra Kristelig Folkeparti. Det er altså ikke grenser for hvor mange ganger man skal si at opposisjonen ikke er samlet, osv. Vi har bare én regjering i landet, som skal legge fram politikk ut fra sin regjeringsplattform. Opposisjonen på Stortinget er ikke en regjering som har en felles plattform, men jeg er sikker på at det kommer til å bli en mye bedre fiskeripolitikk med en ny regjering. Det er også et faktum at kysten er skuffet over Kristelig Folkeparti og representanten Reiten.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [15:45:46]: Det kunne ha vært interessant å ha en diskusjon om hvem denne «kysten» er som Arbeiderpartiets representant hele tiden henviser til. Det er i hvert fall helt klart at det er ganske delte meninger om det budskapet som framføres. Er det én ting som har vært viktig for meg som statsråd, er det å bruke veldig mye av min tid på å lytte til næringen og prøve å finne balanserte og gode løsninger. Så jeg tror at hvis Arbeiderpartiets representant spør ute i næringen, vil hun fort få svar om at jeg er ganske god til å lytte.

Jeg vil si at vi har lyktes med mye. Vi har lyktes med en ønsket politikk over mange tiår, egentlig, med lønnsomhet og bærekraft. Men når det gjelder det siste målet i havressursloven, aktivitet i kystsamfunnene, er det ikke alle steder vi har lyktes.

Jeg tenker at det er viktig at man av og til har litt fakta kombinert med mytene. Jeg la merke til at representanten Lundteigen mener at det går veldig dårlig i Finnmark. Fakta sier at på fiskerisiden er det veldig mye som går bra, og så er det også helt klart at det kunne ha gått bedre. Men når verdien av landet fisk i Finnmark er rekordhøy, når antall fiskefartøy under 15 meter har økt, og når det f.eks. i Vardø, kystopprørets arnested, nå er landet mye mer fisk enn for ti år siden, da er det noen faktaknagger som forteller at det går bra. Jeg tenker at hvis man skal få folk til å flytte til en landsdel, må man framsnakke landsdelen, ikke snakke den ned. Jeg synes kanskje av og til at litt av diskusjonen blir for mye nedsnakking og krisemaksimering, selv om det ikke er slik at jeg for min del skal fokusere kun på det positive.

Jeg tenker at vi er enige om at fisken er fellesskapets ressurser. Den forvaltes gjennom et til dels komplisert regelverk og reguleringer for å ivareta målene i havressursloven. Så handler det om at for å få utløst dette trenger vi folk, vi trenger privat eierskap, vi trenger å skape mer innenfor de rammene som myndighetene har lagt. Skal vi ha liv og aktivitet og skape mer, må vi ha de folkene som ønsker å bygge bedrift, som kanskje ønsker å utvikle en fiskeindustribedrift, og de må igjen se muligheter for både lønnsomhet og marked hvis vi skal få dem til å sette i gang. Det handler det om, og det sier ikke opposisjonen et ord om, annet enn at den eneste løsningen er at nå må vi ha en ny kvotemelding. Så skal man bruke enda flere år på utredning av noe som egentlig er ganske godt utredet. Og den store elefanten i rommet, det store uløste ressursfordelingsproblemet, er tilbakefall av strukturkvotene og å finne en god løsning på det i samarbeid med næringen.

Jeg ser også at marin forskning åpner nye muligheter for helårige arbeidsplasser, f.eks. fryseteknologi som nå skal prøves ut i Båtsfjord. Det er fantastisk spennende – kanskje i kombinasjon med nye oppdrettsarter som torsk.

Tom-Christer Nilsen (H) [15:49:07]: Da Richard Nixon skulle velges, eller stilte som presidentkandidat i USA, var et av de store konflikttemaene krigen i Vietnam. Nixon vant valget delvis ved å si at han hadde en hemmelig plan for hvordan han skulle avslutte krigen i Vietnam, og at han ikke kunne fortelle om den planen før han ble valgt. Det viste seg at planen var å gi opp. Jeg lurer på om det er litt av det samme som skjer i forbindelse med Arbeiderpartiets forslag om ny kvotemelding og en hemmelig plan, for det er åpenbart ikke klart hva som ligger i dette.

Det ble nå gitt noen konkrete eksempler fra representanten Myrseth: Åpen gruppe tas fra toppen. Åpen gruppe tas fra toppen, det er det som er ordningen i dag. Så er det gitt en kompensasjon som gjør at fordelingen har blitt 4 000 tonn i pluss til kystgruppen. Er det det en skal endre, eller hva er det en skal endre på? Hvor mye skal en endre? Hva er det man har tenkt å endre? Ekstrakvoteordningen er på 10 pst. – de to ordningene kombinert. Jeg kan vise til merknadene i forbindelse med kvotemeldingen. Hva er det da man har tenkt å endre, og hvor mye har en tenkt å endre? Det er stort sett ganske usikkert.

For å ta det siste: Det eneste det har vært samstemmighet om hos Fiskarlaget og andre av fiskernes organisasjoner, er at man ikke skal røre ressursfordelingen mellom fartøygruppene. Det finnes dem som mener noe annet, men det er det som har vært Fiskarlagets standpunkt. Men det er nettopp det en ønsker å gjøre og som en signaliserer her, og det er det som vil skape konflikt. Det vil ikke skape mer harmoni og forståelse langs kysten, men det vil skape større konflikt.

Så til det med å skape forutsigbarhet: Da må man i hvert fall først fortelle oss hva en har tenkt å gjøre med strukturtilbakefallet. Det gjør en ikke, en bare sier at det skal bli bedre. Vi vet ikke hva det skal bli.

Så snakker en om eierkonsentrasjonen, men dette er partiet som har bestemt seg for at akkurat den ene ordningen som har ført til størst eierkonsentrasjon i de små gruppene, nemlig samfisket, skal fortsette. Det er 360 sjarker omtrent, tror jeg, som er ute av drift i dag på grunn av den ordningen, som er sterkt kritisert av Riksrevisjonen. Det er ordningen en skal la fortsette. Den fører til eierkonsentrasjon, og den vil ikke endres med mindre man endrer på de reglene. Utover det er det ikke blitt fremmet noen særlige forslag for å gjøre noe med eierkonsentrasjonen.

Det er et spørsmål vi og andre som observerer dette, må stille oss om ressursfordelingen: Er det Senterpartiets eller SVs forskjellige forslag eller Arbeiderpartiets nokså uklare holdning som skal avgjøre hvor mye som skal fordeles av ressursene? Og slik kan vi fortsette nedover.

Dette virker i det hele tatt som en hemmelig plan – mer som en metaplan enn som en reell plan for det videre. Jeg tror at skuffelsene kommer til å stå i kø hvis man tror at dette skal føre til større harmoni.

Steinar Reiten (KrF) [15:52:29]: Når en hører på innleggene i salen fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes og leser forslagene som SV fremmer i denne saken, kan en nesten lure på om Norge har en kystlinje sør for Brønnøysund. Fiskeressursene tilhører kystens folk, og kystens folk bor også i Giske, Ålesund, Herøy, Austevoll og Kristiansand.

Regjeringen har slått fast i Granavolden-plattformen – og vi vedstår oss gjerne at det var Kristelig Folkeparti som sto på for å få det inn – at kvotefordelingene mellom flåtegruppene i den norske fiskeflåten skal ligge fast. Det er en anerkjennelse av prinsippet om at Norge trenger en flåte med variert størrelse på fartøyene, der den minste flåten bidrar på vesentlig vis i høysesong, mens de store fartøyene sørger for at det er råstofftilgang også utenom sesongtoppene.

Fiskeren om bord på ringnotbåten fra Fosnavåg eller torsketråleren fra Austevoll er en like god fisker som sjarkfiskeren fra Hasvik. Begge disse fiskerne og fartøyene som de driver næringsvirksomhet fra, har en viktig plass i den norske fiskeflåten. Når det blir snakket om fiskere fra sør – særlig fra SV, men delvis også fra Senterpartiet – er det gjennomgående negative uttrykk som blir brukt: storkapital og kvotebaroner. Er det rød-grønn fiskeripolitikk å mistenkeliggjøre den delen av flåten som driver effektivt havfiske om bord på store fartøy, og som er avgjørende viktig for å sikre en jevnest mulig råstofftilgang gjennom året? Hva tenker representantene Knag Fylkesnes og Adelsten Iversen det skal stå om trålflåten, ringnoteflåten og om autolinefartøy fra Giske i kvotemelding 2.0?

Geir Pollestad (Sp) [15:54:58]: For Senterpartiet har det iallfall vore viktig å ha ein fiskeripolitikk for heile Noreg, for heile kysten, og greia å ta dei vanskelege avvegingane som har vore. Men eg skal innrømma éin ting: Me har ikkje på same måten som den sitjande regjeringa greidd å samla kysten. Det har ikkje Senterpartiet greidd. Den måten som denne regjeringa har greidd å samla fiskarar med små båtar og fiskarar med store båtar på, anten dei fiskar torsk eller dei fiskar sei – ein slik felles motstand har me ikkje sett på lenge. For det var det kvotemeldinga gjorde. Kvotemeldinga mobiliserte kysten på tvers til ein motstand mot regjeringa sin politikk – til motstand mot ein kvotebank, til motstand mot ei utleigeordning, til motstand mot ei naturressursrente, til motstand mot ei fiskal avgift på fiskeri, til motstand mot auka CO₂-avgift og til motstand mot ei kompensasjonsordning som skulle trappast ned over fire år.

Å samla kysten på den måten som denne regjeringa har gjort, trur eg ikkje me kan klara, men det er heller ikkje eit mål. For også me har lyst til å ha ein politikk som spelar på lag med kysten, og som tek utgangspunkt i: Korleis kan me utvikla kystsamfunna både i nord og i sør? Kva er det som må til då? Det er nokre vanskelege avvegingar. Det er vanskelege spørsmål: Korleis skal me handtera dei trålkvotane som i dag ligg hos industrien? Men føremålet bak desse kvotane må ein innfri. Dersom ikkje må me refordela kvotane og seia: Me nådde ikkje det målet som var føremålet då industrien i si tid fekk dispensasjon frå deltakerloven for å ha kvotar. Dersom ikkje det går, må me tenkja nytt. Då må me sjå på: Korleis skal me gjera dette? Me kan gjera det på forskjellige måtar. Me kan gjera det på Senterparti-måten, som er at då skal me refordela kvotane innan to år, eller me kan gjera det på SV-måten, som er at det bør ta ein plass mellom 15 og 30 år å refordela dei. Men me ønskjer å gje også den delen av flåten ein sjanse til faktisk å oppfylla det som er føremålet, før me set i verk tiltak.

Eg trur det er viktig at ein finn ein spegel i regjeringspartia og tenkjer: Har det vore så vellukka det me har gjort desse åra? Det har iallfall gjort meg veldig sikker: Det er behov for ei ny kvotemelding, og det er behov for ein ny politikk, som spelar på lag med kysten, og som ikkje samlar kysten i ein felles motstand mot regjeringa.

Cecilie Myrseth (A) [15:58:15]: Det blir sagt at ting er ganske godt utredet. Si det til Riksrevisjonen – jeg er ikke sikker på at de er helt enig. Man kan også stille seg spørsmålet: Hvorfor måtte konsekvensene utredes etter vedtaket vi har fattet her i salen, om alt var så godt utredet? Det er ikke godt å si, annet enn at det var ikke godt nok, og derfor må det gjøres på nytt. Det er der vi lytter til kysten, og sier at det skal vi gjøre. Og vi vil noe annet enn denne regjeringen. Vi vil ha en annen kurs. Vi vil ha en mer rettferdig fordeling. Det er ikke mulig å si at man må legge fram en melding fra opposisjonen. Det gjør man fra regjeringshold. Det skal vi forhåpentligvis gjøre til høsten.

Så tok jeg også ordet for å si at Arbeiderpartiet støtter forslag nr. 2, fra Senterpartiet.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [15:59:19]: Det var snakk om Vardø og at det var kommet mer fisk til Vardø. Det er riktig. Jeg fikk spørsmål fra Fiskeribladet om nettopp det. Det som har skjedd, er at det har flyttet et par relativt store båter til Vardø, som leverer direkte der. De har bygd opp et mottakeranlegg og sløyer fisken, henger opp hodene. Ellers går alt av fisk rett ut på trailer og blir produsert i utlandet. Det blir ingen verdiskaping i Vardø av det.

Det jeg har lyst til å si helt til slutt nå, er at de fleste bedrifter langs kysten, i hvert fall i Finnmark, som jeg kjenner veldig godt, mangler fisk, de mangler produksjonsmuligheter slik at man får helårige arbeidsplasser. Det er det fiskeriministeren kan gjøre noe med i dag om han vil.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:00:30]: Statsråden snakkar om at ein ser på Båtsfjord. Men ein må følgje verdiane, ikkje landinga av fisk. Kvar går verdiane? Der ser vi ein veldig mobilitet frå dei fiskeririke samfunna over til kapitalmiljøa. Det er eit faktum. Det nemner ikkje statsråden med eit ord.

Dersom ein skal gjere noko her, må ein gjere noko med kvotefordelinga. Ein må gjere noko med samansetjinga. Det er den einaste måten ein kan gjere noko her på. Og fram for dine representantar, president, legg vi da forslaga nr. 7 og nr. 8. Det eine er at ein skal endre ressursgrunnlaget, der tradisjonell kystflåte og open gruppe blir betydeleg styrkte. Dei partia som er einige i det, må stemme for det, dei som er ueinige i det, stemmer imot det – enkelt og greitt.

Det andre forslaget er at når strukturen skal heimfallast, er det ei moglegheit til omfordeling. Dersom ein er einig i at det skal føre til ein sterkare kyst, må ein stemme for det. Dersom ein er imot, stemmer ein imot – enkelt og greitt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:01:49]: Først til representanten Lundteigen, som var så bekymret for at deres forslag nr. 2 i innstillingen ikke får flertall, og som mente det burde vært enstemmig. Det har vært enstemmig i Stortinget en gang før; det er årsaken til at Fremskrittspartiet ikke ønsker å stemme en gang til for det. Det var da Stortinget behandlet Riksrevisjonens rapport, og forslag nr. 2 fra Senterpartiet er i stor grad samsvarende med anmodningsvedtak nr. 98.

Forslag nr. 3 i innstillingen, fra Senterpartiet, skal forstås slik at de leveringspliktige trålerne skal forholde seg til de opprinnelige intensjonene i pliktsystemet. Pliktsystemet har vært behandlet og endret i Stortinget flere ganger under ulike regjeringer, også dem Senterpartiet har vært en del av. Leveringsplikten som de henviser til, ble endret i 2007 til en tilbudsplikt, og Fiskeridirektoratet kontrollerer årlig praktiseringen av tilbudsplikten. I de senere år har Fiskeridirektoratets kontroller ikke avdekket vesentlige brudd på praktiseringen av tilbudsplikten. Så pliktene oppfylles jo av dem som er pålagt dem.

Når man ser på høringsinnspill fra Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe, er de nokså tydelige på at forslagene fra Senterpartiet på flere punkter vil treffe dårlig med tanke på flere helårige industriarbeidsplasser. En overføring – som skisseres her – av kvoter fra disse selskapene til kystflåten vil ikke bidra til økt verdiskaping og helårige arbeidsplasser i landindustrien, heller tvert imot. Det vil bidra til å skape usikkerhet framfor forutsigbarhet for de helårige landarbeidsplassene som vi tross alt fortsatt har igjen.

Et djervt Senterparti, som Lundteigen var inne på, vil altså slukke lysene i de siste samfunnene som fortsatt har og driver med filetproduksjon i Norge. Det er litt spesielt. Så må jeg jo bare si til representanten Myrseth: Det er vedtatt at åpen gruppe skal tas fra toppen. Det er kanskje ikke behov for en kvotemelding 2.0 dersom man leser gjennom den kvotemeldingen som allerede er vedtatt. Det meste av tiltakene i kvotemeldingen var utredet på en god og grundig måte fra regjeringen, men enkelte punkter ble endret i Stortinget, noe som gjør at man må ha en ytterligere utredning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:05:00]: Senterpartiets forslag nr. 2 er å be regjeringa sikre at havressurslovens og deltakerlovens distriktspolitiske intensjoner gjennomføres i praksis, og fremme nødvendige forslag for å sikre dette. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet nå støtter forslaget. Vi har opplevd at Fremskrittspartiet også er for forslaget, bare at de har innført den praksis at det de er for, stemmer de mot. Men det blir jo protokollert, så de blir tatt med blant dem som er for forslaget. Så da har vi lagt et grunnlag som er noe bredere enn om Fremskrittspartiet hadde vært mot og stemt mot.

Jeg kan forsikre representanten Strifeldt om at Senterpartiet ikke skal slokke noen lys i Båtsfjord. Jeg har vært der. Jeg har truffet de menneskene – flotte mennesker, arbeidsomme mennesker, kreative mennesker. Det er mennesker som sjølsagt forstår at Båtsfjord er avhengig av livskraftig politikk i de andre samfunnene i Finnmark, for hvis Båtsfjord blir alene, blir det ikke så stor støtte for den fiskeripolitikken som føres. Da kommer Høyre til å gjennomføre grunnrentebeskatning, helt naturlig, for fiskeripolitikken fordeler ikke verdiene til alle samfunn på kysten.

Statsråden sier at regjeringa har lyktes med å gjennomføre en ønsket politikk. Saken er den at flertallet av de fiskeriavhengige kommunene i Finnmark har en kraftig nedgang i folketallet. En er nødt til å styrke verdiskapingen i de områdene, og det må tilføres mer kvoter. Hvis ikke fiskeripolitikken skal ta det ansvaret, hvem i all verden skal ta det ansvaret da? Er det diplomatiet? Nei, dette er ganske enkle sammenhenger som må gjennomføres, og som må gjennomføres av en ny regjering. Det må komme et nytt håp for de menneskene som ønsker å utvikle det samfunnet, og vi må få en tilflytting av folk. Det handler om penger, det handler om kvoter, det handler om verdier – og det handler om ærlighet.

Jeg vil avslutte med det. Folk krever nå at et ord er et ord og en mann er en mann, at det er ærlighet med hensyn til hva en sier. Hvis en vil at fiskeripolitikken skal bidra til å løfte de fiskeriavhengige samfunnene, da støtter en forslag nr. 2. Så kommer vi tilbake til ulike tiltak i tillegg til det som Senterpartiet nå har fremmet. Vi kommer med mer, for her er vi nødt til å sette inn nye, sterke økonomiske virkemidler, ellers får statsråden rett i at politikken fortsetter slik som den har kommet og gått fram til i dag.

André N. Skjelstad (V) [16:08:03]: Fisk hele året, sa Adelsten Iversen. Ja – sikkert fisk hele året i sjøen, men antakelig ikke på landanleggene. Det er en tydelig kommunikasjonsbrist i Senterpartiet, der representanten Pollestad prøver å ta det litt ned der Adelsten Iversen og Lundteigen er langt unna balanserte løsninger.

Hva er det som vil skje hvis man iverksetter representanten Adelsten Iversens mantra? Da vil det ikke være fisk hele året. Da vil det være fisk som er veldig sesongbasert, og det vil ikke være mer lys i husene, det vil være mindre lys i husene langs kysten. Er det det vi ønsker? Vi som sto bak kvotemeldingen, ønsker ikke det, vi ønsker faktisk liv på kysten.

Noen var innom Riksrevisjonens rapport. Jeg blir litt forundret i løpet av denne debatten, der en bortimot framhever hvor fantastisk samfiskeordningen var i sin tid. Hva var det? Jo, en skjult strukturering under elleve meter. En skjult strukturering er det altså kvotemelding 2.0 tydeligvis vil at vi skal fortsette med framover. Og så er det som representanten Nilsen sa, tydeligvis så hemmelig, dette, fra representanten Myrseth og Senterpartiet, at vi knapt vet hva det skal være.

Jeg har stor respekt for representanten Knag Fylkesnes selv om jeg er uenig i hans ståsted. Han viser i hvert fall kunnskap på feltet, også når vi forhandlet rundt kvotemeldingen. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg er enig i summen til slutt, men vi er i hvert fall enige om at det må være en kunnskapsbase til stede.

Hvis da dette er helårige arbeidsplasser, som vi kommer tilbake til hele tiden, er i hvert fall beviset i dag at svaret fra spesielt Senterpartiet og Arbeiderpartiet er at det i større grad blir mørkt langs kysten enn det som er tilfellet i dag. For en del av dette som bl.a. Båtsfjord-miljøet er tydelig på, er at man ønsker en forutsigbarhet, mens den politikken det pekes på fra opposisjonen, innebærer en uforutsigbarhet.

Tom-Christer Nilsen (H) [16:11:14]: Jeg tenkte at vi nå nærmet oss slutten, men jeg ser at representanten Aasland har tegnet seg, så vi kan få en ny runde – vi får se.

Først til et av forslagene, forslag nr. 8, fra SV. Fra talerstolen presenteres det som et forslag der det er snakk om strukturkvotetilbakefallet. I selve forslaget framstår det som at det er ved overgangen til ny gruppeinndeling kvotekvantumet skal fordeles. Det er greit å få en klargjøring av det; det er to veldig forskjellige forslag. Nå ser jeg at representanten er opptatt, så det er ikke sikkert vi får en forklaring på det.

Når det gjelder de to forslagene vi har diskutert mest her i dag, nemlig forslaget til Senterpartiet om kvotetrekk og om å inndra plikttrålerne: Siden jeg trodde vi nå var på slutten av debatten, og siden dette sannsynligvis er et av de siste innleggene jeg holder i salen, velger jeg å ta dette litt uhøytidelig innlegget:

«Der var en liden Bye, i Byen var en Smed, Som farlig var, naar han blev vred. Han sig en Fiende fik; (dem kan man altid faae, Jeg ingen har, det gaae Min Læser ligesaa!) Til Uhæld for dem begge to De træffes i en Kroe. De drak (jeg selv i Kroe vil drikke; For andet kommer jeg der ikke. Anmærk dog, Læser! dette: Jeg immer gaaer paa de honette.) Som sagt, de drak, Og efter mange Skieldsord, hidsigt Snak, Slaaer Smeden Fienden paa Planeten, Saa stærkt var dette Slag, At han saae ikke Dag, Og har ei siden seet’en.

Strax i Arrest blev Smeden sat. En Feldskiær faaer den Døde fat, Og om en voldsom Død Attest hensender. Den Mordere forhøres og bekiender. Hans Haab var, at han skulle hisset gaae, Og der Forladelse af sin Modstander faae. Men hør nu Løier! netop Dagen, Før Dom skal gaae i Sagen, Fremtriner fire Borgere For Dommeren; den mest veltalende Ham saa tiltalede:

«Velviseste! Vi veed, paa Byens Vel De altid see; Men Byens Vel beroer derpaa, At vi vor Smed igien maae faae. Hans Død opvækker jo dog ei den Døde? Vi aldrig faaer igien saa duelig en Mand. For hans Forbrydelse vi alt for grusomt bøde, Om han ei hielpes kan.» – «Betænk dog, kiere Ven! der Liv for Liv maae bødes.» – «Her boer en arm udlevet Bager, Som Pokker snart desuden tager. Vi har jo to, om man den ældste tog af dem? Saa blev jo Liv for Liv betalt.» – «Ja,» sagde Dommeren, «det Indfald var ei galt. Jeg Sagen at opsette nødes; Thi i saa vigtigt Fald man maae sig vel betænke, Gid vores Smed jeg Livet kunde skienke! Farvel godt Folk! jeg giør alt, hvad jeg kan.» – «Farvel velvise Mand!» –

Han bladrer i sin Lov omhyggelig; Men finder intet der for sig, Hvorved forbuden er, for Smed at rette Bager; Han sin Beslutning tager, Og saa afsiger denne Dom: (Hvem, som vil høre den, han kom!) «Vel er Grovsmeden Jens For al Undskyldning læns, Og her for Retten selv bekiendte, Han Anders Pedersen til Evigheden sendte; Men da i vores Bye en Smed vi ikkun have, Jeg maatte være reent af Lave, Ifald jeg vilde see ham død. Men her er to, som bager Brød.»

«Thi kiender jeg for Ret: Den ældste Bager skal undgielde det, Og for det skedte Mord med Liv for Liv bør bøde, Til velfortiente Straf for sig Og ligesindede til Afskye og til Skræk.

Den Bager græd Guds jammerlig, Da man ham førte væk.»

Eller: Den fisker gråt gudsjammerlig da kvoten førtes vekk.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [16:14:24]: Jeg holdt nesten på å glemme hva jeg skulle si – det var imponerende av representanten å huske alt det.

Jeg har lyst til å si at regjeringens satsing på marin forskning åpner nye muligheter. Det er også spesielt relatert til Båtsfjord, for i år setter man i gang med et pilotprosjekt på ny fryseteknologi, som igjen åpner muligheten for at hvis dette stemmer, er fisk som er frossen i minus 40 grader i tre år, av like bra kvalitet som fersk fisk. Med andre ord: Det åpner muligheter for nye helårs arbeidsplasser på en måte som vi ikke har sett før.

I kombinasjon med satsing på forskning har man også fått til å lykkes med oppdrett av nye arter, torsk er en av dem. Jeg tror at dette i kombinasjon kan bidra til å sikre mer stabil tilgang på råstoff og dermed flere helårs arbeidsplasser. Skal vi ha folk til å flytte en eller annen plass hvor det er jobb å få, så flytter man helst for en helårs arbeidsplass, ikke for en deltidsstilling.

Så tenker jeg det er viktig å løfte fram Båtsfjord. Vi har lyktes med å få resultater av ferskfiskordningen med levendelagringsbonus, som også innspillet fra Båtsfjord sier. Det gir grunnlag for å videreutvikle dette. Jeg må si at når Båtsfjord og Øksnes i lag har gått inn i Cod Cluster og har et mål om å skape flere tusen nye arbeidsplasser basert på fiskeindustrien, blir jeg inspirert og får håp om at det er muligheter. Her er det noen som ser muligheter basert på den fantastiske ressursen som fisken og de marine ressursene våre er.

I fjor meldte Statistisk Sentralbyrå at gjennomsnittsinntekten for en fisker var 900 000 kr, jevnt over alle. Det betyr jo at det går bra. Det er kanskje også det som gjør at ungdom er tiltrukket av næringen. Det er rekord for hele Norge når det gjelder søkningen til år nummer to på fiske og fangst. Jeg vil påstå at fiskerinæringen er en av næringene der myndighetene har lagt aller best til rette gjennom alle de forskjellige ordningene. Vi har rekrutteringskvote i åpen gruppe for alle under 30 år. Vi gir laksekonsesjoner til videregående skole for at de skal kunne ha skoleskip osv. Summen av alt dette gjør at det går an å starte opp i næringen. Man må ha en båt å starte med i åpen gruppe.

Det er viktig å heie på alle de familiebedriftene som utgjør ryggraden i fiskeri- og sjømatnæringen. De trenger forutsigbare, stabile rammebetingelser. Stort sett er hvert fiskefartøy i all hovedsak en familiebedrift. Det henger også sammen med at vi må videreføre og ikke rokke for mye ved ressursfordelingen mellom fartøygrupper.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:17:41]: Bare for å gjenta det: Vi stemmer ikke for forslag nr. 2, fordi det i stor grad er vedtatt enstemmig og arbeidene allerede er igangsatt.

Det henvises til at folketallet har gått ned i kystsamfunnene i nord. Ja, det stemmer, samtidig som landingene av råstoff øker og har økt vesentlig i nord i undersøkelsesperioden som Riksrevisjonen har drøftet. Da er det kanskje greit å løfte blikket litt og ha et verdikjedefokus framfor et flåtefokus – som Senterpartiet har i denne saken – for å sikre bosetting og arbeidsplasser i kystsamfunnene. Representanten Lundteigen sa han har besøkt Båtsfjord, men jeg registrerer at han velger å ikke lytte til dem. Et djervt Senterparti vil altså slukke lysene i de siste samfunnene som fortsatt driver med bearbeidingsindustri, noe Båtsfjord-samfunnet advarer mot.

Terje Aasland (A) [16:18:55]: Dette er en debatt litt på «repeat», som vi har hatt noen ganger tidligere denne sesjonen.

Men jeg har lyst til å starte med to begivenheter knyttet til norsk fiskeripolitikk i løpet av de siste åtte årene. Det ene var da regjeringen la fram kvotemeldingen. Det skapte rabalder og leven og røre langs hele kysten. Det var ikke veldig mange som syntes det var en bra og framtidsrettet melding. Tvert om: Det var ganske mye frustrasjon og diskusjon som følge av det. Det andre var da Riksrevisjonen la fram sin rapport og slaktet fiskeripolitikken. Det er de to sakene som har fått størst oppmerksomhet, og som har vært de store sakene.

Når jeg kommer inn i salen her nå og hører regjeringspartiene nok en gang prøve å underbygge kvaliteten i kvotemeldingen, blir jeg forundret. En kan starte med å lytte til dem som har skoene på, ute ved kysten. Det er opplagt store utfordringer knyttet til situasjonen slik den er i dag. Ja, det er flott at fiskerne tjener 900 000 kr i snitt. Men fordeler vi ressursene optimalt? Klarer vi å sette ressursene som kommer fra havet, optimalt i arbeid for å skape optimisme, framtidsutsikter og trygghet langs kysten? Det er det som er spørsmålet, ikke gjennomsnittslønna til en fisker. Det jeg synes det er altfor lite om i debatten, er: Hvorfor klarer vi ikke å skape mer i f.eks. industrileddet, basert på den fiskeripolitikken som ligger til grunn? Det er vesentlige spørsmål å få svar på. Da er det mer kunnskap og å høre mer på dem som har skoene på, som jeg tror er ganske vesentlig i den debatten.

Det er ingen tvil om at både kvotemeldingen og Riksrevisjonens rapport er uttrykk for at det burde ha vært en annen kurs som dannet grunnlaget for retningen i norsk fiskeripolitikk. Det er en grei erkjennelse å ha med seg, og den erkjennelsen har Arbeiderpartiet hatt hele tiden. Derfor sier vi det er helt nødvendig at vi får utarbeidet en ny kvotemelding og ser på dette med nye øyne og med ny giv.

Så har jeg lyst til å rette opp et par misforståelser, ikke minst fra representanten Skjelstad, som var innom at samfiskeordningen var en skjult strukturering. Det er med respekt å melde tull. Samfiskeordningen ble tatt inn i en tid da hele hvitfisksektoren sto i fare for å brekke ryggen på grunn av svært dårlig økonomi. Det var grunnlaget for samfiskeordningen, og den reddet kanskje noen som fortsatt kunne være inne i fiskerisektoren. Om ordningen er perfekt, kan vi godt diskutere mye opp og ned. Men den ble satt inn i en helt spesiell situasjon, en meget krevende situasjon for hvitfisksektoren, og hadde ikke noe med skjult strukturering å gjøre.

Geir Pollestad (Sp) [16:22:04]: Eg skal innrømma at eg har vore i Båtsfjord, og når det gjeld Båtsfjord og fiskeri, då er det lite tull.

Båtsfjord har her spelt inn nokre andre forslag som dei synest burde ha vore med, men er det ein ting som er sikkert, er det at i Båtsfjord har dei forstått at fiskeripolitikken ikkje lever isolert – han heng saman med andre sider av politikken. Det er vel få andre plassar i landet enn Båtsfjord, og få andre ordførarar i landet enn Senterparti-ordføraren der, som har vore ein tydelegare stemme mot sentraliseringspolitikken til regjeringa – som har stått meir på for lokalsamfunnet sitt i kampen mot sentraliseringa frå høgresida. Så det å bruka Båtsfjord som eit argument for politikken til regjeringa meiner eg det ikkje er grunnlag for.

Så håpar eg me får reisa på grautfesten i Båtsfjord neste år, og då får me sjå kven som hadde rett.

Tom-Christer Nilsen (H) [16:23:21]: Til innlegget fra representanten Aasland – for det første: Hvis man sier at man skal stake ut en ny kurs, så må man i det minste peke på hvilken himmelretning man har tenkt seg i. Det er det gjennomgående i denne debatten at det gjør ikke Arbeiderpartiet. Det holder ikke å si at man skal ha noe annet; man må si hva man faktisk har tenkt å ha. Og det gjør man ikke, som vi har vist i tidligere innlegg her.

For det andre: Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget om hvorfor det er mindre bearbeiding i Norge, så er det faktisk ganske godt, og man skal være lite inne i norsk fiskeripolitikk og kunnskapsgrunnlaget bak for å ikke ha fått med seg det. Én av de mest sentralene delene av det er sesongsvingningene i norske fiskerier. Det finnes masteroppgaver, forskningsutredninger og tonnevis med papir og utredninger som viser dette og peker på dette. Så det er ikke ukjent hva som er årsaken til det. Og noen av de tiltakene som gjennomføres i forbindelse med kvotemeldingen, vil bidra til å bedre situasjonen, bl.a. et økt bearbeidingskrav.

Samfiskeordningen ble ikke innført for å redde økonomien. Det ble den ikke. Begrunnelsen for samfiskeordningen var tryggheten til dem om bord og sikkerheten om bord i fartøy som var små og dårlige. Det at den ikke er strukturerende, er veldig underlig, for når man bruker Riksrevisjonen som sannhetsvitne i nesten hvert eneste innlegg man holder her, så bør man også bruke Riksrevisjonen som sannhetsvitne i dette tilfellet. Og det er Riksrevisjonen som sier at dette har vært en skjult strukturering. Det er Riksrevisjonen som peker på at dette har ført til – ulikt og i større grad enn noen av de andre ordningene – at flere fartøy har forlatt fiske som aktive fartøy, og at det tallet vi opererer med, 1 100 fartøy under elleve meter, egentlig inkluderer mellom 300 og 400 fartøy som ikke egentlig er aktive, fordi de egentlig bedriver samfiske. Dette beskriver at det er mulig at det er et kunnskapsbehov, men det er kanskje ikke adressert riktig akkurat i dette tilfellet. Vi har ikke fått noen presisering av forslaget til SV; det regner jeg med at vi får.

Til Båtsfjord: Ja, grunnlaget for den største bedriften i Båtsfjord er leveranser, som ville opphørt etter Senterpartiets forslag om pliktkvoteordningen. Representant Adelsten Iversen kan riste på hodet, men grunnlaget for leveringen av havfisk i Båtsfjord er bl.a. en kvote som skulle ha vært levert andre steder – hvis det hadde vært etterspørsel etter det. Den leveres i dag i Båtsfjord. Dersom Senterpartiets forslag blir vedtatt, forsvinner det fra Båtsfjord. Det er jo en side av dette som man kanskje burde vurdert før man hadde fremmet forslaget, nemlig konsekvensen for de bedriftene som faktisk nyter godt av disse leveransene i dag, ikke minst for bedriften i Båtsfjord, men også for klippfiskindustrien.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:26:40]: Jeg er stolt av Båtsfjord. Det er jo den kommunen hvor Senterpartiet gjorde knockout på Høyre – knockout. Det er den kommunen hvor pliktene knyttet til trålerne i stor grad blir oppfylt, og det gir aktivitet. Det fungerer, altså.

Hva vil Senterpartiet med resten av Finnmark? Jeg har vært i Loppa; vi vil noen ting med Bergsfjorden, Nuvsvåg og Sandland. Presten i Loppa sa til meg at jeg må stille opp for dem som bort ytterst, da vi besøkte Loppa øy – en øy hvor det har vært bosetting i nærmere tusen år, men hvor det da var sju innbyggere.

Vi må slutte å leke politikk. Når det blir gitt trålerkonsesjoner med plikter, så skal det gjennomføres. Vi skal ikke ha det på liksom. Det skal praktiseres. Der liker jeg amerikanerne; de kaller en spade for en spade og griper inn når interesser går mot samfunnets interesser.