Presidenten: Etter
ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3
minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til seks replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Terje Aasland (A) [16:35:52 ] (ordfører for saken): Aller
først: Takk til i hvert fall flertallet i komiteen, som har klart
å samle seg om en innstilling som jeg tror er bra for norsk næringsliv.
Takk også til forslagsstillerne, som gjør at vi får forenkling på
dagsordenen, selv om det kanskje ikke vekker den største debatten
nå.
Komiteen er i
utgangspunktet enig om premissene for at det må drives kontinuerlig
forenklingsarbeid overfor næringslivet – det er et bra utgangspunkt
– og at det egentlig er betydelige kostnader å spare for norsk næringsliv
dersom en har det høyt på agendaen i forvaltningen og ikke minst
når vi politikere også skal sette krav. Det handler om å spare ressurser,
spare bruk av tid, trygge bedriftene og trygge jobbene til folk
også. Sånn sett er det en viktig sak, og det er et arbeid som har
pågått over mange år. Man har egentlig klart å oppnå gode resultater,
selv om jeg tror at hvis vi har en spørreundersøkelse rundt omkring
i norsk næringsliv, er det mange som nok føler at de fremdeles rapporterer
på vel så mange skjemaer som det en gjorde tidligere.
Utgangspunktet
til forslagsstillerne var at en skulle ha en besparelse på 20 pst.
av de administrative kostnadene innen 2025. Underveis i behandlingen
i komiteen har forslagsstillerne vært med på å justere litt på det,
så nå er det et omforent flertall – Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet – som ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kr
i reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til
pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025. Så
skylder jeg kanskje å presisere at det er årlige besparelser vi
snakker om.
Jeg tror det
er et riktig mål, jeg tror det er et tydelig mål, og det er viktig
at en raskt klarer å følge det opp og klarer å innfri det målet,
nettopp for å spare belastningen som ligger på næringslivet.
Med det anbefaler
jeg komiteens flertallsinnstilling.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [16:38:17 ] : Forenkling er et vakkert
ord. Vi må aldri slutte å gjøre det, og vi må jobbe med det hele
tiden. Det er gledelig at det under sittende regjering har vært
gjort viktig og omfattende forenklingsarbeid i begge perioder og
senest, som representanten før meg nevnte, i inneværende periode, med
11 mrd. kr. Målet var 10 mrd. kr, så man har nådd målet, og godt
er det. Men det gjenstår mye, som komiteen også peker på. Jeg tror
vi egentlig kan konkludere med at det alltid kommer til å gjenstå
mye, for det vil alltid være behov for nye forenklinger, det vil
alltid komme nye tekniske løsninger, det vil alltid være en samfunnsutvikling
som gjør at man vil ha behov for å justere og forenkle hele tiden,
hele veien.
Jeg tror vi samtidig
skal se lite grann på oss selv her på Stortinget, for det er vel
sånn at noen av de rapportene vi får tilbake fra næringslivet om
at ting har blitt mer komplisert eller mer byråkratisert, eller
at det er flere krav til rapportering, er direkte følger av lover
vi vedtar her.
Det er altså
flertall for et nytt mål. Jeg er veldig glad for at det ble i kroner
og ikke i prosent, for dette er ikke en eksakt vitenskap. Av hva
skulle man satt en prosent? Skulle det vært inneværende år, skulle
det vært antall skjemaer, osv.? At det er et kronebeløp, tror jeg
uansett er veldig fornuftig, når man nå danner et flertall i Stortinget
for dette.
Så synes jeg
det er synd å lage et mål som er litt sånn: Tenk på et tall. For
her er det et arbeid i gang, og det kunne kommet et bedre grunnlag
til Stortinget før man satte et sånt mål ved at man hadde presisert
enda mer: Det er dette vi tenker å gjøre, det er på denne måten
vi tenker å gjøre det, vi anslår at det etter grundige vurderinger
vil kunne tilsvare et tall i størrelsesordenen slik eller slik.
Det vi gjør nå, er at vi snurrer lykkehjulet, det stopper på 11,
og så velger vi det som målet for fremtiden. Tenk om det tallet
i stedet hadde vært 18, eller tenk om det hadde vært 22? Det er
litt synd hvis Stortinget da har sagt: Nei, det skal stoppe på 11.
Allikevel er
også regjeringspartiene glødende for forenkling, som også komitémerknadene
viser. Vi kommer til å stemme subsidiært for tallet 11, men understreker
at vi synes det er synd at man på en måte ikke ønsker mer kunnskap
før man setter to streker under svaret.
Sivert Bjørnstad (FrP) [16:41:06 ] : Et lite land som Norge
med en liten, åpen økonomi er helt avhengig av et effektivt næringsliv
for å finansiere en relativt stor velferdsstat. Det er næringslivets
verdiskaping vi i denne salen i stor grad høster av, når vi deler
ut milliard på milliard til mer eller mindre gode formål hvert eneste år.
Skatter og avgifter, enten direkte fra norske selskaper eller indirekte
fra de menneskene som jobber der, utgjør størsteparten av statsbudsjettets
inntektsside.
Næringslivet
ønsker, naturlig nok, å bruke tiden sin på å skape verdier i stedet
for å rapportere til offentlige myndigheter. Det er ingen grunn
til at myndighetene ikke skal ønske akkurat det samme, men av og
til fører det til noen ulike målkonflikter. Selv om norske myndigheter
ligger langt framme på mange områder, særlig hvis vi sammenligner
oss med mange andre sammenlignbare land, f.eks. på digitalisering,
er det også kjent at næringslivet i Norge bruker veldig mye tid
på oppgaver som omhandler alt mulig annet enn å skape verdier.
For kort tid
siden debatterte Stortinget et annet forslag fra Fremskrittspartiet
om forenklinger i havbruksforvaltningen. Da vi jobbet med den saken,
fikk vi mange innspill som det også passer å gjenta i denne saken. En
aktør skulle flytte en fôrflåte innenfor samme konsesjon og lokalitet,
og i den prosessen måtte de forholde seg til sju forskjellige offentlige
instanser. Mange lignende innspill får vi også når det gjelder tilsyn
fra det offentlige, særlig fra reiselivsbedrifter i disse tider.
På kort tid kan man få besøk, eller tilsyn, fra Arbeidstilsynet,
Nav, skatteetaten, Mattilsynet, tolletaten, smilefjesordningen og
Justervesenet, for å nevne noen – alle med legitime grunner til
å drive tilsyn, men hvor det åpenbart hadde vært en styrke både
for bedriftene og for det offentlige om disse i større grad hadde
vært samordnet.
La meg avslutningsvis
få anerkjenne den jobben regjeringen Solberg har gjort på dette
området i hele sin regjeringsperiode – det samme også for de siste
årene med Stoltenberg-regjeringen. Det er dette arbeidet vi er opptatt
av skal fortsette, det er derfor vi fremmer det forslaget til vedtak
som vi gjør i dag, slik at vi sikrer at det ikke nå blir et hvileskjær
i årene framover, fordi man har tatt mange av de lavthengende fruktene
de siste årene. Det sikrer vi med vedtaket som Stortinget gjør i
dag.
Geir Pollestad (Sp) [16:44:01 ] (leiar i komiteen): I alle
tider har næringsministrar skrytt av kor mykje dei har forenkla.
Eg skulle berre ønskt at det hadde vorte så enkelt som det summen
av næringsministrar hevdar at det har vorte. Eg trur at om ein spør
bedriftene i Noreg om det har vorte enkelt, er det ikkje sånn at
ein vil få eit veldig tydeleg ja, no har det vorte enkelt.
Det er mange
måtar å forenkla på. Ein kan ta ei rapportering i dag og gå frå
å levera ho på papir til å levera ho på Altinn. Men kanskje hadde
det vore like greitt å berre droppa den rapporteringa?
Det som slår
meg, er at ein snakkar alltid om forenkling, men ein snakkar aldri
om alt ein forvanskar. Ein snakkar altså aldri om alt ein påfører
av byrder, anten det er å splitta opp kilometergodtgjerdsla, at
noko er skattepliktig, noko er det ikkje, eller anna – som EU-direktiv
som kjem og pålegg meir rapportering. Ein snakkar om det som vert
enklare, men ein snakkar lite om det som vert forvanska. Og eg håpar
at ein i framtida kan ha ein meir ærleg kommunikasjon rundt slikt,
og at det er summen – altså forenklingar minus forvanskingar – som
er den rette målestokken på korleis det er.
Ein som har forvanska
det litt i dag, er Høgre-representanten Kårstein Eidem Løvaas. Han
fryktar at eit mål på 11 mrd. kr skulle hindra oss i å forenkla
med 18 mrd. kr. Det er ingenting i dette forslaget som hindrar oss
i å gå for både 18 mrd. kr og 20 mrd. kr om ein ønskjer å gjera
det. Det eg ser, er at opposisjonen her gjer det litt enklare enn
det regjeringspartia har føreslått. Dei vil gjerne greia det ut
litt meir. Me gjer det enkelt og naturleg i ei sak om forenkling.
Eg vil òg hjelpa
representanten Eidem Løvaas litt vidare med forenklinga. Han sa
at regjeringspartia vil stemma for dette subsidiært. Det er berre
eitt forslag i saka, så då kan komiteen – og Stortinget – rett og
slett gjera det veldig enkelt og stemma samla for eit fornuftig
forslag om å ha eit mål om å redusera næringslivet sine administrative
kostnader med 11 mrd. kr innan 2025. Det er Senterpartiet veldig
glad for å få fleirtal for i dag.
Statsråd Iselin Nybø [16:46:51 ] : Regjeringen er opptatt av
å gjøre hverdagen enklere for små og store jobbskapere. Vi satte
oss som mål å redusere næringslivets årlige administrative kostnader
med 10 mrd. kr i perioden 2017–2021. Det kom i tillegg til 15 mrd. kr som
følge av gjennomførte forenklinger i perioden 2011–2017.
For å nå forenklingsmålet
er det gjennomført tiltak som sparer næringslivet for om lag 11 mrd.
kr årlig, enten gjennom direkte sparte kostnader eller spart tid.
Regjeringens mål er sånn sett oppnådd ett år før fristen, og de
største hovedbidragene har vært regelverksendringer, digitalisering
av eksisterende rutiner og nye og effektive metoder for å utnytte
data.
På samme måte
som for forrige periode jobber vi nå med en rapport som detaljerer
forenklingstiltak og byrder i perioden. Forslagsstillerne foreslo
et mål om 20 pst. reduksjon i administrative kostnader innen 2025.
Det hadde forutsatt at vi hadde et nøyaktig tall for dagens samlede
administrative kostnader. Det er noe det er beheftet stor usikkerhet
ved, og er grunnen til at regjeringens to siste reduksjonsmål har
vært i kroner og ikke i prosent. Sånn sett synes jeg det er fornuftig
at Stortinget også har gått over til å se på kroner og ikke prosent.
Jeg er enig i
at det fortsatt er viktig å forenkle hverdagen, særlig for de små
og mellomstore. At vi nådde forenklingsmålet før periodeslutt, har
gitt oss muligheten til å starte arbeidet med å vurdere hvordan
vi kan innrette forenklingsarbeidet framover og inn i en ny tid.
En del av den vurderingen er å se på hvordan andre land har innrettet
sitt forenklingsarbeid, og jeg mener det er viktig å sette seg mål.
Våre egne erfaringer
tilsier at en klar målsetting gir både oppmerksomhet og framdrift
i en sak som denne. Ideelt sett skulle jeg ønske vi hadde fått tid
til å gjøre litt mer arbeid knyttet til hvordan forenklingsarbeidet
kan innrettes, men jeg registrerer at det er et flertall på Stortinget
som ønsker å gå rett på en målsetting her og nå. For å ta komitélederens
oppfordring vil jeg gjøre det ganske enkelt og si at jeg, uavhengig
av stortingets vedtak, kommer til å se på dette med gevinstpotensial,
og til å jobbe videre med hvordan en på best måte kan innrette det
forenklingsarbeidet som Stortinget nå setter et mål for uten helt
å ha for seg hvordan det skal skje.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Geir Pollestad (Sp) [16:50:02 ] : Det går ikkje an å diskutera
forenkling utan å ta ein tur innom ein av dei raraste konstruksjonane
regjeringa har funne på, etter forslag frå Venstre, eit forslag
som er innført og finst, og som eg opplever at det kanskje berre
er Senterpartiet som er oppteke av å snakka om, for eg trur kanskje ikkje
det gjekk heilt som ein hadde tenkt. Det eg snakkar om, er ideen
om å tilsetja nokre byråkratar for å hindra at andre byråkratar
ikkje finn på unødvendige reglar, nemleg Regelrådet.
Spørsmålet mitt
er: Kor mykje har Regelrådet bidratt med til forenklingar i åra
etter at det vart etablert?
Statsråd Iselin Nybø [16:50:47 ] : Jeg har hørt representanten
tidligere snakke om å legge ned statlige arbeidsplasser utenfor
Oslo.
Den jobben de
gjør, er verdifull. De kommer med innspill. De kommer med vurderinger.
Jeg har selv hatt møte med dem. Vi hadde en interessant samtale
om hvordan ting har vært annerledes under pandemien, altså om en
klarer å levere samme kvalitet på ting selv om en har hatt mye kortere
frister. Jeg har ingen konkrete tall på hvor mye de har produsert,
eller hva de har bidratt med til forenkling, men at de gir verdifulle
bidrag til dette og annet med sitt arbeid, er jeg helt sikker på.
Geir Pollestad (Sp) [16:51:28 ] : Har Noreg vorte eit enklare
land som følgje av at me har eit regelråd?
Statsråd Iselin Nybø [16:51:34 ] : Denne saken handler om det
forenklingsarbeidet som har pågått i årevis, og jeg vil svare ja,
for vi har gjort innsparinger som næringslivet i dag bærer fruktene
av. På mange måter er det ulike ting, som representanten selv var inne
på. Det kan være å gjøre noe som før var manuelt, til å bli digitalt.
Det kan være ting som er blitt kuttet ut, som vi ikke har trengt.
At det har skjedd
mye i forenklingsarbeidet, er helt åpenbart når vi klarer å måle
hvor mye som har blitt gjort, ikke bare denne siste perioden, men
også perioden før. Men det betyr ikke at vi ikke fortsatt må se
på dette. Det betyr ikke at vi ikke kan få verdifulle innspill fra
f.eks. Regelrådet også i det videre arbeidet.
Geir Pollestad (Sp) [16:52:26 ] : Regelrådet gjev jo gult,
raudt og grønt lys i saker, og er ein høyringsinstans som ytrar
seg i saker. Men ein ting ein ser gjennomgåande, er at departementet
ikkje bryr seg så mykje om innspela frå Regelrådet. Det gjer kanskje
at proposisjonen vert 15 linjer lengre, men at løysinga stort sett
vert den same. Har statsråden eitt godt eksempel på at Regelrådet
har hindra at me gjorde noko som var dumt, og verkeleg bidratt til
at regelverket har vorte enklare i Noreg?
Statsråd Iselin Nybø [16:53:06 ] : Nå sitter ikke jeg med oversikten
over absolutt alt regelverk vi har endret, eller alle forhold som
Regelrådet har kommentert. Det er jo opp til oss om vi tar de innspillene
som kommer, til oss, eller om vi velger å se vekk fra dem, men det betyr
ikke at det ikke er viktig at de påpeker det, for det å ha noen
som kan si hva konsekvensene vil bli, som sier hvilken betydning
det vil ha, har en verdi. Så må vi ta beslutningen, men også med
den kunnskapen de gir oss.
Sivert Bjørnstad (FrP) [16:53:56 ] : Stortinget opererer jo
ikke i et vakuum, og det gjør heller ikke Fremskrittspartiet. Vi
er opptatt av å få gjennomslag, og det er ulike måter å gjøre det
på. Denne gangen gikk vi litt tilbake i tid og fant fram Representantforslag
174 S for 2009–2010, fremmet 18. juni 2010. Det var et representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande
om snarest å fastsette et mål om 25 pst. reduksjon i næringslivets
administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde. Så noterer vi
at statsråden mener at det er bedre å uttrykke et slikt mål i kroner,
og da retter vi oss etter det. Likevel advarte statsråden i sitt
brev til komiteen mot å fastsette et slikt mål i Stortinget. Hva
er grunnen til at det for Venstre var riktig å fastsette et slikt
mål i 2010 i Stortinget, men ikke i 2021?
Statsråd Iselin Nybø [16:54:53 ] : Jeg er på ingen måte imot
å sette et slikt mål. Tvert imot sa jeg i mitt innlegg at jeg mener
at et mål når det kommer til forenklingsarbeid, er viktig. Jeg mener
også at det er mye av grunnen til at vi faktisk har lyktes i forenklingsarbeidet. Så
jeg er absolutt for det. Akkurat nå er vi jo i gang med det. Så
skjønner jeg, akkurat som representanten, at det kan være viktig
som stortingspolitiker å ligge i front, komme med forslag og være
på offensiven, men vi jobber med dette. Vi hadde kommet med et mål
uavhengig av om Stortinget vedtok det eller ikke, men vi hadde kanskje
hatt litt bedre kunnskapsgrunnlag for hva det målet skulle være,
og hatt en litt bedre bakgrunn for hvordan forenklingsarbeidet kan
innrettes, men at det skal være et mål for forenklingsarbeidet,
er jeg absolutt for.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se torsdag 3. juni