Stortinget - Møte tirsdag den 1. juni 2021

Dato: 01.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 592 S (2020–2021), jf. Dokument 8:210 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [14:15:35]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Maria Aasen-Svensrud, Martin Henriksen og Anette Trettebergstuen om å avvikle lov om tomtefeste (Innst. 592 S (2020–2021), jf. Dokument 8:210 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Frida Melvær (H) [] (ordførar for saka): I representantforslaget tek forslagsstillarane opp problemstillingar knytt til ordninga med tomtefeste, som dei meiner er utdaterte og bør avviklast. Forslagsstillarane peikar på at ordninga fører med seg usikkerheit og konflikt, og at det må finnast betre og meir rettferdige måtar å løyse dette på, både for dagens festeforhold og for framtidige generasjonar. Forslagsstillarane meiner at tidlegare endringar som er gjorde i tomtefestelova ikkje har fungert etter hensikta eller dempa konfliktnivået, og at mange konfliktar endar i rettssystemet.

I representantforslaget ligg det føre to forslag, der det første tek til orde for ei avvikling av tomtefeste for bustad- og fritidseigedommar. Det andre forslaget omhandlar å forby nye festeavtalar etter tomtefestelova for bustad- og fritidseigedommar i påvente av ei avvikling av lova.

Eg vil takke komiteen for samarbeidet i saka.

Som forslagsstillarane peikar på, har tomtefesteordninga historisk sett vore ei gunstig ordning både for bortfestar og for festar. I dag finst det over 300 000 festeavtalar inngåtte til ulike tider og under ulike lovregime. Storparten av desse festar hus- eller hyttetomter. For dei fleste vil ordninga framleis vere attraktiv, sjølv om vi skal erkjenne at ordninga òg tidvis medfører konflikt som ikkje lèt seg løyse av partane, og difor hamnar i retten.

I arbeidet med saka har det kome mange innspel, både frå representantar for festarar og for bortfestarar. Innspela har ikkje uventa hatt til dels svært motstridande syn. Dette speglar nok òg kompleksiteten i saka. Uavhengig av syn, vil det vere liten tvil om at forslaga vil innebere at svært mange ville ha vorte kasta ut i stor uvisse om framtida. Det er slett ikkje slik at alle som i dag festar tomt, vil ha økonomisk mogelegheit til å løyse ho ut. Eit slikt krav vil kunne innebere at folk kanskje må forlate hus og heim.

Statsråden har i sitt svarbrev til komiteen gjort grundig greie for fleire av dei problemstillingane ein må ta høgde for dersom forslaga skulle få fleirtal. Eit slikt vedtak vil, forutan å sette til side gyldig inngåtte avtalar, også utgjere eit vesentleg inngrep i partane sine lovfesta rettar etter tomtefestelova, og i tillegg reise spørsmål knytte til Grunnlova og EMK, Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Forslaget vil i tillegg kunne medføre krav om omfattande økonomisk bistand eller erstatningsansvar for staten.

Det er relativt kort tid sidan sist lova vart revidert. Det ligg for tida òg ei ny sak som omhandlar tomtefeste til handsaming i EMD, Den europeiske menneskerettsdomstolen og som ikkje har fått si avklaring.

Regjeringspartia kjem ikkje til å støtte forslaga frå Arbeidarpartiet.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Tusen takk til saksordføraren for ei veldig god forklaring av forslaget. Som Frida Melvær er inne på, er me ikkje heilt einige i saka, og det er ikkje veldig overraskande. Arbeidarpartiet har meint lenge at tomtefesteloven har gått ut på dato. Me veit at den omhandlar over 300 000 festekontraktar og er og blir ein veldig konfliktfull lov. Difor har me no føreslått at ein avviklar loven. Me veit at det kan ein ikkje berre gjere over natta. Det vil ha som føresetnad eit grundig lovarbeid, der me meiner alle involverte aktørar burde ha vore med.

I riktig gamle dagar var kanskje tomtefesteloven eit godt alternativ for mange. I dag meiner me det er ei historisk overleving som ikkje lenger fyller sitt føremål. Me meiner òg at me har eit politisk ansvar som lovgjevarar når me ser ein lov som fungerer så dårleg, som skapar så store rettssikkerheitsutfordringar for mange, og der avstanden mellom det å ha rett og få rett er veldig stor. Me meiner òg at ein del av dei sakene som veldig mange av dykk har lese om, kjem fram som veldig typiske forbrukarsaker der styrkjeforholdet er veldig ujamt. Eg var saksordførar for førre endring, i 2015, etter EMD-dommen kjent som Lindheim-saka. Den gongen meinte me i Arbeidarpartiet at regjeringa og Senterpartiet gjekk altfor langt i å favorisere bortfestar, og me får no endå fleire nye tvistar.

Me er nok ikkje einige i sak, men eg synest det er synd me ikkje kunne vere einige om verkelegheitsbeskrivinga, for det er litt oppsiktsvekkjande at Høgre og Framstegspartiet ber om ro rundt ein lov som, i alle fall etter mitt skjøn, verken representerer ro eller er føreseieleg. Her kunne ein ha sett i gang eit arbeid for å finne betre løysingar. Tida er forbi for å drive og flikke på ein lov som har blitt forsøkt endra så mange gonger i ulike retningar – la oss vere ærlege om det – at ulike endringar, òg frå den tida me sjølve sat i regjering, ikkje fungerte. Det er synd at ikkje fleire parti vil støtte Arbeidarpartiet og få i gang eit slikt lovarbeid, og forby inngåing av nye festekontraktar. Eg er glad for støtta frå SV. Me har vore einige i denne saka i fleire år og må berre konstatere at der står me framleis.

Eg tek opp dei to forslaga i saka.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Jenny Klinge (Sp) []: Ved ein feil kom ikkje merknadene frå Senterpartiet med i komitéinnstillinga, så i innlegga mine kjem eg inn på ein god del av det som skulle ha stått i merknadene, for å gjere greie for kva partiet meiner.

Senterpartiet er kritisk til konsekvensane av det forslaget som ligg føre. Vi meiner det vil vere svært uheldig for norsk landbruk å avvikle eller endre tomtefestelova, slik forslaget legg opp til. Forslaget inneber ei unødvendig og einsidig svekking av interessene til bortfestaren. Det er vanskeleg å sjå at det gjer seg gjeldande så tungtvegande samfunnsinteresser i denne saka at det er rettsleg grunnlag for eit så sterkt rettsleg inngrep i den private eigedomsretten.

Forslaget synest dessutan å vere i strid med det vernet grunneigaren har ifølgje den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. Vernet om privat eigedomsrett og det å gje grunneigaren moglegheit til å nyte godt av verdistiginga på eigen eigedom er sentrale omsyn for Senterpartiet. Samtidig må systemet sikre at tomtefestarar ikkje får urimeleg høg prisstiging. Dette handlar altså om å balansere mellom ulike omsyn og gjere det best moglege ut av det.

Tomtefesteinstituttet representerer eit viktig næringsgrunnlag for mange landbrukseigedommar og legg gjennom det grunnlaget for busetnad og næringsverksemd i heile landet. Tomtefesteinstituttet støttar òg opp om nasjonale strategiar for auka bruk av utmark og gjer det mogleg å byggje hytter og hus for folk på plassar der grunneigaren ikkje vil selje tomt.

Vi viser til at norske bønder gjennom å satse på utmarksnæring har følgt oppmodinga som er komen frå samstemte storting i handsaminga deira av ulike landbruksmeldingar. For mange bruk er det løpande tomtefesteinntekter som sikrar at det er grunnlag for vidare busetnad og drift av landbrukseigedommen. Det er derfor viktig for grunneigarsida at tomtefestelova ikkje blir avvikla.

Senterpartiet understreker at grunneigarsida meiner at det heller ikkje er grunnlag for å innføre eit forbod mot å inngå nye festekontraktar. Eit slikt forbod løyser ikkje nokon av dei problema forslagsstillarane trekkjer fram som grunnlag for forslaga sine. Desse problema er knytte til kontraktar inngåtte før 1. januar 2002, og då spesielt kontraktar kor partane hadde avtalt at festeavgifta skulle bli regulert med utgangspunkt i tomteverdien.

Eg kjem tilbake med resten i eit nytt innlegg, så eg ikkje får det så travelt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Lov om tomtefeste og praktiseringen av den har en historie. Den har vært utsatt for lovendringer ved flere anledninger – også under den rød-grønne regjeringen Stoltenberg II – som ikke nødvendigvis har ført til mindre konflikt. Det er kanskje det som er litt av utfordringen, for det er ikke noen åpenbar, ferdig løsning på hvordan tomtefeste skal og bør håndteres i fremtiden. Derfor er det svært komplisert og utfordrende nesten over bordet å ta stilling til det som man får seg forelagt her. Det må i hvert fall gjøres grundige utredninger før man konkluderer.

Jeg er åpen for at også Fremskrittspartiet kan havne der at man ønsker å gjøre betydelige endringer i ordningen – ja, kanskje til og med avvikle den. Men Senterpartiet representerer et annet syn og har for så vidt også gode poenger i sine vurderinger. Da blir det litt underlig å oppleve at Arbeiderpartiet angriper Fremskrittspartiet og Høyre fordi vi er uenig i Arbeiderpartiets vurderinger. Den store elefanten i rommet er Senterpartiet, som de ikke nevner i det hele tatt, som jo er det foretrukne partiet Arbeiderpartiet ønsker å sitte i regjering sammen med. Det blir litt hult at Fremskrittspartiet får kritikk for noe som deres antatt nærmeste samarbeidspartner, Senterpartiet, også mener. Det er ofte sånn disse debattene blir, for det skjer ganske ofte at Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet finner sammen i politiske saker. Nå har andre kommet med invitasjoner over blokkene. Det skal ikke jeg gjenta i dag, men det er påfallende at i en del saker er det Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet som finner sammen.

Men uansett hva som skal gjøres i fremtiden med lov om tomtefeste, kommer det til å kreve grundige evalueringer og grundige utredninger. Det er altså ikke en enkel, fiks løsning på det som er en komplisert sak, og som helt utvilsomt også har konfliktreisende sider ved seg. Men den fasiten har ikke vi her i dag. Det får Stortinget eventuelt inviteres til å ta stilling til på et senere tidspunkt.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: En fullstendig avvikling av tomtefesteloven innenfor en relativt kort tidshorisont vil fordre svært drastiske tiltak. Etablerte avtaleforhold må settes til side, og eiendomsretten må tvangsmessig overføres til festetomten gjennom innløsning – gjerne mot alle parters ønske. Det vil påføre festerne en betydelig økonomisk byrde, og det er ikke sikkert at de har råd til det. Eiendomsretten til egen jord skal heller ikke staten overse for raskt, det har Den europeiske menneskerettighetsdomstol påpekt tidligere. Dette forslaget fra Arbeiderpartiet – på et underlig tidspunkt, synes jeg – vil kunne rokke ved grunnleggende lovfestede rettigheter i henhold til både Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen.

I vår fremmet regjeringen en ny lov om Opplysningsvesenets fond. Den norske kirke skal nå overta eiendommer som er av særlig kirkelig verdi, og bli eiere av disse. Staten får eiendomsretten til resten av fondet under forutsetning av at kulturhistorisk viktige kirkebygg settes i stand.

Opplysningsvesenets fond er en av Norges største grunneiere, med rundt 6 200 kontrakter om tomtefeste, 3 500 gjelder bolighus, og 200 fritidshus. De har en vesentlig del av inntektene sine fra disse festetomtene.

I 2010 var det en sak i Høyesterett om en tomtefesteinstruks – som også gjaldt for OVF – da regjeringen, ledet av Arbeiderpartiet, bl.a. ville at festetomtene skulle innløses til lavpris. Fondet ville ha tapt mange millioner kroner i året. Saksøkeren mente at tomtefesteinstruksen var i strid med Grunnloven når det gjaldt Opplysningsvesenets fond. Staten tapte saken etter anke og måtte betale OVF erstatning for tapte inntekter.

Representantforslaget fra Arbeiderpartiet vil nå igjen oppheve tomtefesteloven, slik at tomtene antakelig kan selges til en lavere pris enn det som følger av festeavtaler og tomtefesteloven. Det er uklart hvordan en slik avvikling kan skje i praksis. Hvis man virkelig skal få til en full avvikling, må det muligens anvendes offentlig ekspropriasjon og omfordeling. Og Senterpartiet oppi dette – jeg skjønner godt deres standpunkt, og det skal bli underlig å se hva som kommer til å skje hvis disse skal samarbeide om dette.

Kristelig Folkeparti er imot forslaget, også når det gjelder konsekvensen det vil ha for Opplysningsvesenets fond og tusenvis av bønder rundt om i landet som har sine inntekter fra slike festeavtaler. Vi har også merket oss at Norges Bondelag mener at det vil være svært uheldig – «svært uheldig» er ord som er brukt – for norsk landbruk å avvikle eller endre tomtefesteloven, slik som Arbeiderpartiet her foreslår.

Presidenten: Stortinget tar da en pause for å gå til votering. Vi vil fortsette forhandlingene etter voteringen.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går videre med debatten i sak nr. 12, og neste taler er statsråd Monica Mæland.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg vil fraråde en avvikling av tomtefesteinstituttet for feste av tomt til bolig- og fritidsformål. Det er hensynet til festerne som tilsier at den retten tomtefesteloven gir festerne i dag til å velge mellom fortsettelse av festeforholdet og innløsning av tomten, bør videreføres.

Jeg merker meg at representantene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti skriver at siktemålet med forslaget ikke er å tvinge festerne til å innløse tomtene sine, men at alle festerne skal få en rett til innløsning.

Samtidig går representantforslaget ut på å avvikle tomtefeste for bolig- og fritidseiendommer. Det er ganske vanskelig å se for seg hvordan man kan oppnå en full avvikling innen overskuelig tid uten enten å tvinge festerne til å innløse sine tomter i større eller mindre grad, eller ved betydelige økonomiske støttetiltak fra staten. En full avvikling vil også kunne reise vanskelige spørsmål, bl.a. om forholdet til Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Når det gjelder unntakene fra innløsningsretten for stats- og bygdeallmenninger og Finnmarkseiendommens eiendommer i Finnmark og det såkalte landbruksunntaket, verner disse ulike interesser. Et forslag om å oppheve unntakene forventes å bli møtt med stor motstand fra de berørte, noe høringene også viser.

Jeg nevner til slutt at det ut fra hensynet til festerne først og fremst er de eldre festeavtalene som kan være problematiske. Det ville dermed ikke gi helt god mening å forby nye avtaler uten at man klarer å oppnå en avvikling av de gamle.

Tomtefeste er et krevende område å lovregulere. Tomtefesteloven har vært endret mange ganger, og det finnes et stort antall kontraktstyper med varierende innhold, inngått til forskjellig tid og under forskjellige lovregimer. Med lovendringene som ble vedtatt i 2015, mener jeg loven balanserer de motstridende interessene til festerne og bortfesterne på en hensiktsmessig måte. Vi mener at nye lovendringer vil føre til en ytterligere komplisering av et allerede komplisert regelverk.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Eg trur statsråden og eg er heilt einige om at dette er eit komplisert område.

I innstillinga skriv Høgre og Framstegspartiet at det fyrst og fremst er behov for «forutsigbarhet og ro» i denne saka. Meiner statsråden at dagens tomtefestelov representerer «forutsigbarhet og ro»?

Statsråd Monica Mæland []: I og for seg både ja og nei. Den innebærer forutsigbarhet fordi man vet hva som gjelder, og så er 6 års virketid ganske kort for en lov knyttet til avtaler som går gjennom 20–30–40–100 år. Når det gjelder ro, er jo dette et område det hefter mye debatter, diskusjon og tvister ved, men jeg må bare si at jeg er litt overrasket hvis man tror at dette forslaget skulle medføre ro. Et forslag i Stortinget nå om avvikling av loven, det å nekte inngåelse av nye festekontrakter, tror jeg ikke fører til ro.

Stortinget har nå i noen år jobbet med å avvikle pelsdyrnæringen. Hvis man ser på uroen rundt det, tror jeg man bare har sett forbokstaven av det dette ville medføre. Hvis man vil oppnå ro, tror jeg verken forslaget til representantene eller i og for seg loven legger opp til det, men jeg tror det gir en forutsigbarhet; alle vet nå hva som gjelder framover.

Lene Vågslid (A) []: Eg trur statsråden og eg er einige. Lova representerer slett ikkje ro, og det å skulle avvikle han, setje i gang eit lovarbeid, ville truleg heller ikkje bidra til ro med det fyrste.

Men ser statsråden at når det gjeld ei lov som er så komplisert, som bidreg til så store tvistar, hadde det vore ein fordel om lovgjevaren og regjeringa sette i gang eit breiare utgreiingsarbeid i staden for å lukke auga og tenkje at ja, dette er det beste me kan få til? For eg innrømmer at endringane som er gjorde både under førre regjering og under denne regjeringa, viser at me ikkje greier å finne ein rettferdig balanse, at me ikkje greier å få til ei lov som er god for dei ho gjeld. Meiner statsråden at det er heilt uaktuelt å greie ut moglegheiter som kunne ført til ein mykje betre situasjon både festarar og eigarar?

Statsråd Monica Mæland []: Hadde jeg ment en endring var riktig, hadde jeg anbefalt det. Det gjør jeg ikke. Det er fordi vi med jevne mellomrom, både under den forrige og denne regjeringen, har prøvd å finne tilpasninger for å bedre loven, for å bidra til et mindre antall tvister. En har kommet litt på vei, men ikke helt fram. Jeg tror ikke vi nå er der at vi ser noe bedre alternativ. Da måtte det være fordi man mente, slik representanten gjør, at det skulle avvikles. Det var i og for seg et greit standpunkt i den forstand at da visste man hva som var målet med endringen. Men det å nå prøve, veldig kort tid etter sist, å finne nye måter å balansere forholdet på – der tror jeg rett og slett ikke et lovarbeid ville være hensiktsmessig. Jeg er heller ikke enig i at man sist gikk for langt i å være grunneier. Det mener jeg også at de sakene vi har sett, har vist. Det er nå andre gang EMK behandler en sak. I begge sakene er det grunneiere som mener at reglene ikke er rimelige og balanserte.

Lene Vågslid (A) []: Eg var saksordførar for endringane i 2015. Då justerte jo regjeringa litt på forslaget sitt til festeavgift, for det var gode grunnar til å hevde at det forslaget som låg føre frå regjeringa, gjekk altfor langt i favør av grunneigarane. Ser statsråden at ein ved å setje i gang eit lovarbeid eller ei utgreiing potensielt kunne finne svar som verken statsråden eller eg har i dag?

Statsråd Monica Mæland []: Potensielt kan det være tilfellet, men vi er i en situasjon der vi har fryktelig mye å gjøre, og da må man rett og slett prioritere. Jeg tenker at politikk handler om å prioritere. Denne loven er ikke perfekt, den har forbedringspotensial, men jeg mener at tiden nå ikke er inne for å sette i gang det arbeidet uten at en har klart for seg hvor en vil. Der er vi altså uenige, regjeringen og representantene bak forslaget, om hva som skal være målet med en slik endring.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Frølich (H) []: Jeg leste en spådom om hvordan denne debatten kom til å gå. Den sto på trykk i et eller annet medium i Nord-Norge i går, tror jeg. Der ble det skrevet at debatten kom til å gå på følgende måte: Lene Vågslid kommer til å si at tomtefesteloven er utdatert, Peter Frølich kommer til å si at det er helt urealistisk og naivt å avvikle tomtefesteloven, og det verste er at begge har rett.

Det var spådommen. Og jeg tror vi kan si oss enig med forfatteren av den teksten i at det er omtrent sånn debatten har gått og kommer til å gå, og det kommer den til å gjøre i mange år framover også.

Så må jeg jo kunne understreke at jeg har litt ekstra tro på vår egen konklusjon om at det Arbeiderpartiet har lagt på bordet i dag, er både naivt og urealistisk. Jeg må nesten berømme Arbeiderpartiet for å ta så til de grader sats og hoppe inn i ikke bare – nå mangler jeg beskrivelser – vepsebol og minefelt, og man kan tråkke i salaten, men dette er jo nesten som å tråkke inn i en vulkan. Det sprenger jo idet man toucher borti dette temaet.

Det er 300 000 enkeltstående avtaler hvor folk har millioner av kroner i interesser i den ene eller andre retningen. Tar man ett steg i feil retning, risikerer man å bryte EMK og Grunnloven, og tar man ett steg i den andre retningen, risikerer man å bryte EMK og Grunnloven. Da er det ganske modig å gå inn for en total avvikling av tomtefesteloven. Det tror jeg hadde endt med bulder og brak.

Én ting er at vi ikke hadde klart å finne balansen. Det andre er denne finurlige presiseringen om at dette skal gjøres uten tvang. Det er jo interessant, for hvis man skal avvikle 300 000 tomtefesteavtaler uten tvang, må man være veldig flink til å spørre pent. Og hvis man ikke får viljen sin, må man eventuelt betale ekstremt mye for å få folk med på å avvikle sine respektive avtaler. Da tror jeg nok milliardene – kanskje titalls milliarder, kanskje hundretalls milliarder – hadde begynt å rulle for staten. Alt i alt er det en løsning jeg tror ville ha båret galt av sted.

Vi må nok plante føttene godt på jorden igjen og finne ut at tomtefesteloven kanskje er en levning fra fortiden på mange måter, den er gjennomregulert og har sine sider, men den fungerer også i det store og hele. Den kan justeres der det er behov for det; det har vi sett. Så tror jeg vi får se mot framtiden og eventuelt hvordan bedre avtaleløsninger og avtaleinstitutter kan tre inn i større grad der tomtefeste kanskje har mistet litt av sin funksjon og tiden har løpt fra det.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg tillèt meg å skryte av eit usedvanleg godt innlegg frå førre talar. Det er såpass sjeldan at representanten Frølich og eg er einige, at eg må nytte anledninga til å seie det, når vi først er einige.

Eg nemnde i slutten av det første innlegget mitt at forslaga frå Arbeidarpartiet ikkje løyser nokon av dei problema som forslagsstillarane trekkjer fram som grunnlag for forslaga sine. Desse problema er knytte til kontraktar inngått før 01.01.2002, og da spesielt kontraktar der partane har avtalt at festeavgifta skulle bli regulert med utgangspunkt i tomteverdi. Her har myndigheitene gripe inn med både langvarig prisregulering og lovgiving som har sett til side lovleg avtalte vilkår, alt til fordel for tomtefestar. Sjølv om noko anna var lovleg avtalt og begge partar må ha hatt ei rettkomen forventing om at avtalen skulle bli halden, kan festeavgifta no som hovudregel berre bli regulert etter konsumprisindeksen.

Vidare har festar rett til forlenging på ubestemt tid, og som hovudregel rett til innløysing etter lovens gunstige vilkår.

Senterpartiet viser til at kontraktar inngått frå 01.01.2002 ikkje er problematiske, dei er inngått på ubestemt tid. Festeavgifta kan regulerast, slik eg nettopp nemnde, og eventuell innløysing skal skje til 25 gonger festeavgift. Her veit begge partar kva dei har å halde seg til.

Senterpartiet meiner at eit forbod strir imot prinsippet om avtalefridom, og at eit forbod vil kunne føre til ein redusert tomtetilgang og høgare byggjekostnader, og derav til og med ha betydning for kva slags grupper i samfunnet som vil ha råd til å byggje seg hus eller hytte. Senterpartiet meiner det er betre å la marknaden styre ei eventuell avvikling, dersom denne typen tomter ikkje lenger blir etterspurde.

Lene Vågslid (A) []: Eg skal ikkje bidra til å forlengje debatten altfor mykje, men det er jo ein del interessante fortolkingar av Arbeidarpartiets forslag, på både kort og lang sikt, for å seie det slik.

La meg understreke at me meiner at ei slik avvikling ville føresett eit grundig lovarbeid. Stortinget legg seg ikkje opp i korleis regjeringa arbeider, men formuleringa betyr jo heilt sjølvsagt ei slik type utgreiing.

Me er ueinige i saka, også Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Og det er ikkje eit stort problem, meiner eg. Ei raud-grøn regjering ville uansett gagne dette landet stort når det gjeld både landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Men kvifor fremjar Arbeidarpartiet dette forslaget no? Er ikkje det innlysande? Det er fordi det er viktig for oss, og fordi vi ynskte å sjå om det var eit fleirtal i Stortinget for dette forslaget. Per-Willy Amundsen frå Framstegspartiet seier i innlegget sitt at dei er positive til delar av det. Eg skulle ynskje at dei kunne ha røysta for det med dei klare føresetnadene om eit breiare lovarbeid.

Så var det artig, innlegget til Peter Frølich og spådomen om debatten i dag. Denne debatten er nok litt føreseieleg, me har slik sett hatt han mange gonger før. Men dersom det er slik at Høgre meiner me tråkkar i salaten, så kan vel eg seie at det ser ut som at Høgre står fast i gjørma.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se onsdag 2. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel