Stortinget - Møte tirsdag den 18. mai 2021

Dato: 18.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 435 S (2020–2021), jf. Dokument 8:158 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [18:49:19]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Liv Signe Navarsete, Geir Adelsten Iversen og Willfred Nordlund om å styrke kortbanenettet (Innst. 435 S (2020–2021), jf. Dokument 8:158 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Jeg skulle hilse så mye fra saksordføreren. Han har litt ufrivillig havna i karantene, og da må noen steppe inn.

Først og fremst vil jeg bare understreke at kortbanenettet er viktig for oss alle. Det er viktig for både bosetting og næringsliv i hele landet, og spesielt i Nord-Norge og deler av Vestlandet. Det hersker ingen tvil om at vi ønsker å bidra til å utvikle kortbanenettet. Kortbanenettet har en lang og stolt historie, og jeg vil si at det tjener landet godt ved å binde sammen en veldig verdiskapende del av landet på en god måte der det ikke finnes så veldig mange gode alternativ. Jeg er opptatt av at vi skal videreutvikle dette.

Nå har vi hatt – og står midt i – en pandemi, og vi håper at vi kanskje beveger oss ut av den pandemien snart. Det gjør at det også er nødvendig å sette en fot i bakken. Vil det fremdeles være sånn at en del av de rutene som kanskje før pandemien var kommersielt bærekraftige, vil være det etter pandemien? Vi er forberedt på at vi må se på FOT-rutesystemet på nytt, og at vi må legge til rette for at man også kan utvikle dette i tråd med de reisemønstrene vi vil se i etterkant av pandemien. Hva blir den nye normalen?

I denne innstillinga – der det i forbindelse med regionreformen og tidligere har vært flertall for å overføre ansvaret for FOT-rutene til fylkeskommunene – er det nå, i og med at Fremskrittspartiet har snudd i denne saken, et flertall for at staten skal ha det ansvaret. Jeg må si jeg er litt forundret over kanskje særlig Senterpartiet i denne saken. Jeg er for så vidt forundret over at også Fremskrittspartiet har snudd i saken – men Senterpartiet, som ellers på inn- og utpust snakker mot sentralisering, velger i denne saken å gjøre det motsatte, nemlig å flytte oppgaver fra fylkeskommunen til staten.

Jeg tror den ordningen det var lagt opp til, kunne bidratt positivt til at fylkeskommunene som sitter både nærmere befolkningen, nærmere næringslivet og kjenner hvor skoen trykker, hadde hatt muligheten til på en god måte å tilpasse dette tilbudet slik at vi kunne utviklet det videre i tråd med det som er de lokale og regionale behovene.

Men jeg må bare registrere at sånn er flertallet, slik blir situasjonen, og det må vi selvfølgelig innrette oss etter. Samtidig vil jeg påpeke at dette kan innebære en krevende situasjon for fylkeskommunene som etter hvert nå har forberedt seg på å ta over dette ansvaret i 2022, og samtidig en utfordring for Samferdselsdepartementet og staten, som må ta det tilbake. Så den endringen som her skjer, bidrar også til økt uforutsigbarhet, slik jeg ser det.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Avinor-modellen har tjent Norge og i særdeleshet distriktene på en utmerket måte. Modellen har sørget for at distriktene har fått opprettholdt aktiviteten på sine flyplasser, og de store og lønnsomme flyplassene er med på å bidra til at marginalt lønnsomme og ulønnsomme flyplasser opprettholder driften, sånn at staten kan kjøpe flyruter der det ikke er grunnlag for lønnsomme ruter.

Denne kombinasjonen av virkemidler bidrar til at opprettholdelsen av næringsliv og bosetting skjer i store deler av landet. Den situasjonen vi er inne i nå, gjør imidlertid at vi må gå gjennom for å se og planlegge for hvordan vi vil at luftfarten skal se ut etter pandemien. Med i dette bildet er selvfølgelig også en gjennomgang av kortbanenettet og kjøpet av FOT-ruter framover.

Situasjonen nå er at regjeringen ikke har flertall i Stortinget. Det gjør at denne saken får et annet utfall enn da regjeringen hadde flertall sammen med Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet har helt siden regjeringen la fram regionreformen på Stortinget i 2017, ment at det ville være et feilgrep å overføre ansvaret for kjøp av FOT-ruter til fylkeskommunene.

Arbeiderpartiet jobbet imidlertid mot en regjering som mente dette var en god sak, og vi fikk heller ikke flertall for vårt forslag om å beholde dette som et statlig ansvar. Det flertallet blir det altså nå, og grunnen til det er at Fremskrittspartiet har snudd, som de har gjort i sak etter sak denne våren etter de kom ut av regjering. Vi stemmer i dag sånn som vi har stemt hele denne perioden, mens Fremskrittspartiet vingler. Vi ser at denne saken gir utfordringer for enkelte fylkeskommuner, men Arbeiderpartiet kan ikke snu for å sikre forutsigbarhet for et vinglete Fremskrittsparti, som i tillegg har bidratt til å svekke overføringene til fylkeskommunene.

Vi står inne i flertallet i denne saken. Når vi så vet at utviklingen med utslippsfrie fly kommer fortere enn vi aner, er det viktig å sørge for å opprettholde kortbanenettet, og da er det nær sagt som skapt for eksempelvis elfly. Derfor er det viktig å opprettholde og øke aktiviteten på kortbanenettet, gjerne også med hjelp av økt frekvens og lavere billettpriser. Derfor tar jeg opp forslaget vi står inne i i saken sammen med Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Øystein Langholm Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det å sikre et godt flytilbud i hele landet, også på kortbanenettet, er viktig for Fremskrittspartiet. Vi mener at dette altså er kollektivtilbudet for mange i Nord-Norge og på Vestlandet som er avhengige av å bruke kortbanenettet. Derfor er det også viktig å sikre at det er et godt tilbud. Det er like viktig for folk i distriktene som det bussen, trikken, toget og T-banen er for folk på det sentrale Østlandet. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av å ha gode tilbud i hele landet.

De fleste i denne salen, også Arbeiderpartiet, burde være veldig klar over at Fremskrittspartiet ikke er noen tilhenger av fylkeskommunen. Fremskrittspartiet ønsker å nedlegge fylkeskommunen. Vi mener at vi skal ha to forvaltningsnivåer i Norge, og det trodde jeg også Høyre mente. Til representanten Orten: Jeg trodde de vedtok det på landsmøtet sitt. Derfor er det ikke veldig rart at Fremskrittspartiet nå stemmer for det vi er for, og mot det vi er mot – når man altså ikke har inngått kompromisser.

Det var interessant å høre på representanten Langholm Hansen, som sa at Arbeiderpartiet hadde gjort sånn i «denne perioden». Ja, for det er vel ikke bestandig at det har vært sånn fra Arbeiderpartiets side heller. Det hender faktisk av og til at man må inngå noen kompromisser når man sitter i en regjering. Men det betyr også at det er mulig at man når man ikke lenger er der, faktisk stemmer sånn man vil stemme, i tråd med partiets politikk. Derfor mener vi det er unaturlig å gi mer oppgaver til et nivå man egentlig mener ikke skal være der.

Det er nesten som å putte på en femmer, og så gjentar de nok ganger fra Arbeiderpartiets side at fylkeskommunen og kommunesektoren har fått mindre penger disse årene. Det stemmer jo ikke. Det er ikke en realitet, men det handler om hva de bruker pengene på. Da kan jeg bare vise til Troms og Finnmark fylkeskommune. Etter at man fikk rød-grønt styre, gikk pengene til vedlikehold på fylkesveibudsjettene ned, mens de da Fremskrittspartiet var en del av dette, faktisk gikk opp. Det viser at det handler om å prioritere.

Vi tror ikke det er riktig at fylkeskommunene skal ha ansvaret for dette. Derfor går vi også for det som er vårt primære standpunkt, at vi ønsker to nivåer, og da er det naturlig at det er staten som har dette ansvaret. Så det kan ikke være veldig overraskende at vi faktisk stemmer i tråd med det vi har i programmet vårt.

Jeg ønsker å ta opp det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Siv Mossleth (Sp) []: Å ta hele landet i bruk er viktig for Senterpartiet. Derfor fremmer vi dette representantforslaget om å styrke kortbanenettet, som debatteres nå. Takk til komiteen for samarbeidet i saken.

Flytilbudet i distriktene og kortbanenettet er spesielt viktig for folk og bedrifter mange steder i nord og i vest. Høye priser på flybilletter på kortbanenettet gjør det vanskeligere for folk å bo og jobbe i distriktene og reduserer muligheten innbyggerne der har til å delta i samfunnet. Kortbanenettet er både livsnerven og kollektivtransporten for mange.

Senterpartiet mener det skal være små sosiale og geografiske forskjeller i Norge. Nettopp behovet for like muligheter i hele landet var bakgrunnen for at Borten-regjeringen startet utbyggingen av kortbanenettet på 1960-tallet, og behovet er vel enda større i dag.

Jeg ser at noen av partiene som har sultefôret fylkeskommunene i distriktene i snart åtte år, kritiserer forslaget om at FOT-rutene fortsatt skal være statlige. Men flyruter som går over flere fylker, må koordineres og tilpasses, og det er behov for å få til gjennomgående ruter og gjennomgående billetter. Jeg regner med at det gjøres i samarbeid med fylkeskommunene.

Norman-utvalget slår fast følgende:

«Utvalget mener at de store avstandene i Norge og mangel på alternative transportformer gjør at store deler av distriktene er avhengig av fly.»

Og videre:

«Det vil særlig være viktig å redusere flyprisene i områder uten gode alternative transportmidler, for eksempel på kortbanenettet i Nord-Norge.»

Det er klart at Senterpartiet er enig med det regjeringsutnevnte Norman-utvalget her. Forskjellen på oss og regjeringa er at vi virkelig ønsker å følge dette rådet, når det gjelder både billigere og bedre flytilbud og billigere og bedre båt- og fergetilbud.

Det vil gjøre det lettere å ta hele landet i bruk. Det vil være investeringer som gir levende samfunn og større næringsaktivitet igjen.

Komiteens tilråding fremmes av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, og det gir et flertall i Stortinget som ber regjeringa sørge for at kjøp av innenlandske flyruter videreføres som et statlig ansvar.

Det andre forslaget vi fremmer i denne saken, i lag med Arbeiderpartiet og SV, lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre flere avganger og lavere billettpriser på FOT-rutene i kommende anbudsrunder.»

Dette forslaget er viktig, og jeg håper Fremskrittspartiet subsidiært vil stemme for det, selv om de har et eget, nokså likelydende, forslag.

Jon Gunnes (V) []: Vi i Venstre synes også det er veldig bra at vi har FOT-ruteordningen. Vi må være klar over hva som egentlig ligger i den. Jo, det blir en subsidiert pris. Det er ca. 1 million som benytter seg av FOT-ruter i dag, dvs. i 2019 – ikke i 2020–2021, det glemmer vi lett i all statistikken. Bevilgningene var på 720 mill. kr. Det betyr at det var ca. 720 kr per billett som ble subsidiert. I forslag nr. 1, som representanten Siv Mossleth refererte til, sier man at det kanskje bør økes, og det mener jeg er en budsjettsak. Jeg stiller meg ikke avvisende til det, men det er noe som hører til i et budsjett.

Men det forundrer meg at man i komiteens forslag til vedtak skal ha dette til staten. Her prøver regionreformen virkelig å få mer makt ned til lokalsamfunnene, til regionene. Det vi hevder, og som flere partier enn Venstre har hevdet, er at man tar bedre beslutninger dess nærmere man er der folk bor. Jeg tror at fylkeskommunene klart hadde vært i stand til å prioritere hvilke flyruter som skal være innenfor FOT-ordningen, og ikke minst kriteriene for anbudet. I min tid som både kommunepolitiker og samferdselspolitiker har det vært veldig mye om å gjøre at avgangene må være til rett tid. For eksempel må Røros–Oslo gå om morgenen, og det må gå tilbake om ettermiddagen. Det må ikke gå midt på dagen, for da er det ikke noen passasjerer. Det må tilrettelegges for å nå passasjergruppen. Og hvem er det som er best i stand til det? Jeg tror det er fylkeskommunene og de regionale politikerne som er best til å vurdere anbudskriteriene overfor flyselskapene. Det forundrer meg at man nå skal ha det over på staten igjen. Jeg kan forstå det akkurat i en overgang, at man kanskje hadde utsatt overgangen til regionene på grunn av pandemien, men at man tar det som en varig ordning, synes jeg er veldig synd.

Arne Nævra (SV) []: Jeg skal ikke si så mye, nærmest en fotnote, om FOT-rutene.

Det SV har vært veldig opptatt av, tror jeg alle representantene i komiteen har hørt opp igjennom de siste årene, er å differensiere mellom kortbanenettet, altså flytrafikken i spesielt Nord-Norge, og den enorme flytrafikken i Sør-Norge. Dette har vært et dilemma gang etter gang etter gang. Vi har hatt flere forslag i salen om utredning av forskjellige ordninger, som har blitt nedstemt. Jeg skal komme tilbake til det i forbindelse med behandlingen av NTP-en. Men det er der problemet i stor grad ligger. Det er ikke for dyre billetter i Sør-Norge på de store flyene, snarere tvert imot, det er faktisk for billig. Det er ikke bærekraftige prisnivåer det ofte har ligget på, og vi fløy, før pandemiens tid, ti ganger så mye som gjennomsnittet i Europa. Dette er ikke bærekraftig. Det kan ikke fortsette sånn. Men for Nord-Norges og kortbanenettets del må vi prøve å finne ordninger – det blir jo, hvordan man enn snur og vender på det, støtteordninger, enten de er skjulte eller tydelige – og ta grep som skjermer kortbanenettet og prisveksten nordpå. Det gjelder f.eks. flypassasjeravgiftene. Det kan være avgiftene på flyplassene, osv.

Det jeg har savnet opp igjennom, er skiftende statsråders interesse for å finne handlingsrommet, prøve det ut, være litt tøffe i fletta, for å bruke det uttrykket, når det gjelder EØS-regelverket og de internasjonale avtalene. Hva kan vi få til? Vi har prøvd oss med vektbegrensninger på 20 tonn, da vet vi at det slår ut gunstig for de fleste flytyper hos Widerøe. Skulle de vært fritatt? Men jeg ser gang etter gang at det blir nedstemt i salen. Vi er nødt til, synes jeg, å finne løsninger innenfor det handlingsrommet vi har i EØS-avtalen, som gjør at vi kan få ned prisene på kortbanenettet, særlig nordpå, men kanskje også på flyvninger mellom nord og sør, selv om flyene er store. Det kan være Kirkenes–Oslo, f.eks. Det er ofte kolossalt kostbare billetter. Det er noe som gjør at vi på en måte avsondrer den nordlige landsdelen i mye større grad enn nødvendig fra den sørlige landsdelen. Dette er i hvert fall et alvorlig tema som jeg har lyst til å ta opp her igjen, så får vi se hva slags forslag vi kommer med i forbindelse med NTP-en. De fleste er fremmet og nedstemt, så vi kan ikke fremme dem igjen. Vi har jo en ganske fin kontrollkomité i presidentskapet som passer på slikt. Så vi får se. Jeg kommer tilbake til saken der.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Regjeringa er opptatt av å sikre eit godt flyrutetilbod i heile landet. Det handlar om at me skal kunne både bu og arbeide i heile landet, og da veit me at i eit land som Noreg vil nettopp flytilbodet vere veldig viktig. Eg synest me har sett betydninga av luftfart òg det siste året. Sjølv om trafikknedgangen har vore der, har me sett kor viktig det er for samfunnskritiske funksjonar, og derfor har det vore viktig for oss å oppretthalde flyplassar sjølv om trafikken har gått ned.

Så har eg merka meg forslaget frå fleirtalet i transport- og kommunikasjonskomiteen om å be regjeringa sørgje for at kjøp av innanlandske flyruter blir vidareført som eit statleg ansvar. Eg har lyst til å seie at når det gjeld dei oppgåvene me har gitt til fylka, til det regionale nivået, er det for dei fleste av dei både argument for og argument mot å gjere det. Det har eg forståing for, men eg har lyst til å minne om grunngivinga for å overføre flyrutekjøp til fylkeskommunane. Det handla om å styrkje fylkeskommunane som politisk avgjerdsnivå. Det handla om å flytte makt frå staten og nærare folk. Dette er noko eg går ut frå at forslagsstillarane og delar av fleirtalet òg er opptatt av.

Kjøp av flyruter er ei viktig samfunnsoppgåve. Når fylkeskommunane overtar ansvaret, kan dei i større grad gjere eigne prioriteringar. Dei kan vege flyrutekjøp opp mot andre tiltak som har mykje å seie for samfunnsutviklinga regionalt, deriblant andre regionale transporttiltak. Fylkeskommunane vil ha gode økonomiske insentiv til samarbeid der det er fornuftig, og òg sjå heilskapen. Det er vidare verdt å merke seg at fylkeskommunane har brei erfaring med innkjøp innanfor land- og sjøbasert transport, og at dei dermed skal ha gode føresetnader for å løyse denne oppgåva. Vår dialog med fylkeskommunane tyder på at dei tar denne oppgåva veldig alvorleg, og at dei har eit ønske om å gjere ein best mogleg jobb.

Me kan verke noko uføreseielege med det vedtaket Stortinget no ser ut til å gjere. Eg vil i alle fall leggje inn over fleirtalet at det vil vere ei betydeleg endring ut frå dei føresetnadene og dei signala fylka har fått så langt. Eg vil sjølvsagt følgje opp det vedtaket Stortinget gjer, og eg meiner det er viktig at eg ganske straks orienterer fylka om det vedtaket Stortinget har gjort, sånn at dei stoppar det arbeidet dei er i gang med. Så må me kome tilbake på ein eigna måte om korleis dette skal følgjast opp konkret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Langholm Hansen (A) []: I statsrådens kommentar til forslagene, som kom i brevs form til komiteen, skriver statsråden at han gjennom pandemien har sett at effekten av de endringene som vi nå gjør, nok kanskje er litt annerledes enn det som er lagt til grunn tidligere. Da lurer jeg litt på hvordan statsråden ser for seg at en kan gjøre endringer i det som er vedtatt politikk nå, for å kunne komme fylkeskommunene i møte i disse sakene.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er eit godt spørsmål. Det er ikkje tvil om at pandemien har vist behovet for å sjå flytilbodet under eitt og det å halde seg til éin aktør, som òg kan gjere forhandlingane. Det hadde vore ein fordel for operatørane å kunne halde seg til éin oppdragsgivar.

Så trur eg òg at dette ville gått godt. Eg trur at fylka ville hatt gode moglegheiter til å koordinere seg, til å sjå den heilskapen.

Det er nokre argument for at dette skulle vore på statlege hender, men det er det jo for ganske mange av dei oppgåvene me har valt å gi til fylka. Og det er argument for at fylka burde fått fortsetje med dette. Eg trur dei hadde greidd å handtere det på ein god måte. Det fleirtalsvedtaket som alt tyder på at Stortinget kjem til å gjere no, vil eg sjølvsagt formidle så fort som mogleg til fylka, og så vil eg kome tilbake på eigna måte med korleis me skal følgje opp intensjonen i fleirtalsvedtaket.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg takker for svaret. Så lurer jeg på, i tillegg til det, når det gjelder grenseoverskridende ruter, som dette er – det ble også påpekt fra Senterpartiets side at det er noe som kompliserer disse tingene: Ser statsråden at det er en utfordring å overlevere en oppgave til fylkeskommunene som egentlig berører både to og tre fylkeskommuner i én rute, f.eks., og at det kan være komplisert? Det vil jeg gjerne ha et svar på.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg innrømmer gjerne, fordi desse rutene går over fleire fylke og regionar, at noko av teknologiutviklinga kan det vere fordelar ved at staten har ei tydelegare hand på, eksempelvis utviklinga av elfly og moglegheita for det. Eg tenkjer òg at virusutbrotet har gitt oss nokre erfaringar som gjer at me kan vurdere dette. Eg har likevel meint – eg har tenkt – at fylka ville kunne koordinere seg på ein god måte. Det gjeld òg andre tenester som dei må koordinere seg på. Det har vore min tanke at det ville dei òg greidd på dette området. Men når no Stortinget har vore så tydeleg, vil me følgje opp det, og eg kjem straks til å ta kontakt med fylka med beskjed om kva stortingsvedtaket seier her, og så vil me kome tilbake til Stortinget med korleis me nøyaktig følgjer det opp.

Siv Mossleth (Sp) []: Vi er mange som har en ambisjon om at Norge skal gå i front og bli en ledende nasjon på utvikling, testing og innfasing av klimanøytral luftfart. Da vil kortbanenettet få en ny æra. Derfor er det viktig å intensivere arbeidet for å få på plass null- og lavutslippsfly. Kortbanenettet må få en nøkkelrolle som innovasjonsarena i denne grønne satsingen. Områder med kortbanenett og komplette luftfartsmiljø og industrimiljø med vannkraft og grønn hydrogensatsing må stå i front i en ny teknologisk utvikling innenfor luftfart.

Hva tenker statsråden rundt det å intensivere satsingen på nullutslippsfly nå?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg meiner at det kortbanenettet me har i Noreg, er eit perfekt laboratorium – om me kan kalle det det – for å vere med og utvikle eksempelvis elfly. Så skal eg vere forsiktig med å seie om det er elfly eller om det er andre nullutsleppsmoglegheiter som kjem. Eg synest det er veldig bra at både Avinor og Luftfartstilsynet òg har jobba så mykje med dette. Kristeleg Folkeparti var ikkje ein del av det, men det som kom inn i Jeløya-plattforma om nettopp ei satsing på dette, har hatt stor betydning. Det har òg skapt internasjonal interesse, og europeiske luftfartsorganisasjonar og luftfartsmyndigheiter følgjer med på nettopp det arbeidet som Noreg har gjort. Eg trur at den typen – kall det – korte strekningar vil vere veldig eigna til å jobbe med og prøve ut dette, og det bør Noreg samla gjere ein kraftinnsats for at me lykkast med.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg håper ministeren la merke til at jeg sa nullutslippsfly.

Jeg har lyst til å gå tilbake til februar 2020, før koronapandemien traff, for da varslet Widerøe at de ville kutte 4 000 avganger i året, 15 pst. av den kommersielle produksjonen på kortbanenettet. Begrunnelsen var at lønnsomheten på de kommersielle kortbanerutene hadde vært under hardt press på grunn av økte avgifter over flere år. Blant høyreregjeringas tiltak som har ført til et dårligere tilbud på kortbanenettet, er flypassasjeravgiften, økt merverdiavgift på persontransport og CO2-avgift. Ifølge Widerøe måtte de budsjettere med 73 pst. mer avgifter i 2020 enn i 2012.

Hva mener egentlig statsråden om det vanvittig høye avgiftsnivået han arvet fra Fremskrittspartiets samferdselsministre?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det var ikkje representanten Mossleth eg retta på da eg sa det med nullutsleppsfly, det var eg sjølv som brukte ordet «elfly». Eg er opptatt av at me må tenkje nøytralt – så lenge det er nullutslepp.

Så har eg lyst til å seie at ja, me har hatt ein del avgifter for denne sektoren, men det meiner eg òg er rett. Eg trur faktisk at avgiftene òg kan vere med på at me sikrar at me får ei reell omlegging. Det som er viktig, er dei signala som regjeringa la fram bl.a. i budsjettet for 2021, der me peiker på at nullutslepp skal påskjønast med langt lågare avgifter. Da skal avgiftene bort. Da er me med på å gi insentiv til å få til den nødvendige omlegginga. Eg trur me skal gjere det så enkelt at me skal sjå på kva me har gjort med bilparken i Noreg, der me har gitt insentiv til elbilane, til nullutsleppsbilane, og det har altså lønt seg å vere miljøvenleg. Sånn må det òg vere i luftfarten.

Siv Mossleth (Sp) []: Nå ble jeg skuffet over statsråden, for teknologien er ikke der for at vi kan ha nullutslippsfly ennå. Vi har en god vei å gå. Ut fra det svaret som ministeren ga, virker det som om det er greit at vi får høyere avgifter og dårligere tilbud på kortbanenettet mens vi venter på en ny æra. Vi kan ikke tillate at kortbanenettet forsvinner før vi klarer å ta dette grønne skiftet. Vi må tvert imot gjøre alt vi kan for å sette fart på utviklingen, uten å strupe kortbanenettet med avgifter.

Innenfor hvilken tidshorisont ser egentlig ministeren for seg for at vi kan få innovative testsentre i disse miljøene i drift? Quale-utvalget nevnte vel en nasjonal/internasjonal testarena.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Ja, akkurat det same sa me eigentleg når det gjaldt bilar, at dette ikkje ville vere mogleg. Så har ein da gjennom innovasjon greidd å skape det. Eg trur det same vil skje òg for luftfarten.

Så har eg lyst til å seie at når det gjeld FOT-tilbodet, har det i perioden 2012–2019, før pandemien, blitt betre og betre. Det er fleire og fleire som har reist med det. Eg meiner at me òg må ha det sånn at me må påskjøne det å reise med låge utslepp, og det må koste noko å reise med høge utslepp. Men når det gjeld FOT-rutene, er det ei heilt spesiell finansiering, over statsbudsjettet, og det meiner eg er riktig og viktig. Eg deler den oppfatninga som blei uttrykt frå talarstolen tidlegare i dag, at når det gjeld betre tilbod, lågare prisar på FOT-rutene, vil det vere eit budsjettspørsmål. Men det er i tråd med den tenkinga som eg har, at me nettopp bør prioritere FOT-tilbodet, fordi dei som bruker det, er heilt avhengige av luftfarten.

Arne Nævra (SV) []: Jeg vil følge opp det innlegget jeg hadde, og tematikken jeg tok opp der. Vi kan tenke oss en modell der vi tar vekk mulige avgifter fra kortbanenettet – det kan være startavgifter, det kan være passasjeravgifter, det kan også være mellom nord og sør – og så sier som så: Nei, det skal være en provenyeffekt i null, sånn at staten ikke får utgifter på det, vi gjør det heller sånn at Avinor får legge på økte avgifter på flyvninger i sør mellom de store flyplassene, hvor det er enormt med passasjerer, så det blir veldig lite per passasjer.

Gitt at den modellen var mulig å gjennomføre ut fra EØS-regelverket, synes statsråden at det hadde vært en bra modell? Hvis ja, vil han i så fall kunne utforske den muligheten med EØS-avtalen?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er på mange måtar den modellen me har, for me bruker jo – og det trur eg me skal vere ærlege på – veldig store summar på kortbanenettet. Blant anna gjeld det flyplassane. Det kostar å ha ein flyplass-struktur som den me har i Noreg. Me har valt å ha flyplassane opne under heile pandemien. Det er eg glad for. Det same gjeld òg kostnadene på kortbanenettet, med dei aktørane og dei avtalane me inngår der. Så det er på mange måtar den avtalen me har. Me kan diskutere om me bør forsterke han. Me burde iallfall ikkje svekkje han, og det opplever eg heller ikkje er eit ønske frå stortingsfleirtalet i dag. Det er på mange måtar den avtalen me har, for det er jo ei betydeleg – kall det – positiv subsidiering av flyplassar og flybillettar i Distrikts-Noreg. Og det meiner eg er rett, fordi for mange er det ikkje andre alternativ enn dei flyrutene dei har.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) []: Som alle har sagt, er FOT-rutene viktige. Det handler om distriktene, det handler om mulighetene for folk i distriktene til å kunne bo og drive næringsvirksomhet i hele landet. Derfor er det viktig å sikre at det tilbudet er der. Så er det alltid sånn når SV og representanten Nævra kommer, at han skal fortelle at vi flyr så mye mer enn alle andre, men det er kanskje ikke så rart. En av kollegaene hans i denne salen kunne tatt toget fra Mosjøen til Oslo. Det tar et sted mellom 13 og 18–20 timer, og det tar under 3 timer med fly. Da skjønner man at folk velger det andre alternativet.

Så ville jo SV løpt opp her og fortalt hvor flinke de er på jernbane, og hva de gjorde, men da er det greit å minne representanten Nævra om at med Fremskrittspartiet i samferdselsstolen og med denne regjeringen har man økt jernbanebevilgningene med tre ganger det de rød-grønne klarte. Det viser altså at det har vært en sinnssyk økning og en vilje til å satse. Man må være ærlig på at det har vært noen kostnadsøkninger her også, men de kostnadsøkningene startet ikke da Fremskrittspartiet satte seg i samferdselsstolen, de startet lenge før med rød-grønne forslag – som omtrent ikke kostet noen ting, men som i realiteten har doblet seg flere ganger, bl.a. på Follobanen, som sikkert flere representanter husker godt.

Fremskrittspartiet synes det er bra at folk skal ha alternativer, og derfor er vi opptatt av at vi skal sikre et skikkelig godt flytilbud. Så synes jeg statsråden redegjorde veldig godt både herifra og på spørsmål om hvorfor man ønsket at fylkeskommunen skulle ha denne oppgaven. Da er det interessant å registrere at Senterpartiet ikke vil at fylkene skal ha det. Jeg er glad for det, for da er de med på å bidra til det som Fremskrittspartiet vil, nemlig at vi skal legge ned fylkeskommunen, ikke gi fylkeskommunen nye oppgaver. Det er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet nå er imot, og det kan ikke være veldig overraskende.

Som sagt er vi glade nå, det er en gledens dag i dag. Vi sørger for at man nå ikke gir fylkeskommunene disse oppgavene. Og så er det greit å ha med at det er flere av selskapene som er bekymret og har vært uenig i at det skulle overføres til fylkeskommunene. Da blir det vel et godt vedtak for dem i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se torsdag 20. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel