Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 386 S (2020–2021), jf. Dokument 3:2 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 21 [21:01:00]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2019 (Innst. 386 S (2020–2021), jf. Dokument 3:2 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 10 minutter til partigruppene til Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, og 5 minutter til partigruppene til Miljøpartiet De Grønne og Rødt samt medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om en svært så omfattende og viktig sak.

Gjennom selskapskontrollen undersøker vi om staten forvalter interessene sine i selskapene slik Stortinget har bestemt. Det er den demokratiske kontrollen over selskaper eid eller deleid av innbyggerne som representerer svært store verdier målt i kroner og øre, men som ikke minst oppfyller viktige samfunnskritiske oppgaver som liv og helse.

Riksrevisjonen har for regnskapsåret 2019 gjennomført årlig kontroll samt seks undersøkelser. Vi registrerer at kontrollen av generalforsamlinger og foretaksmøter tilsier at generalforsamlingene og foretaksmøtene i selskapene som er omfattet av denne kontrollen, i all hovedsak har blitt avholdt i samsvar med krav til innkalling, gjennomføring og dokumentasjon. Det er bra. Det er også bra at det ikke er funnet grunnlag for merknader fra den årlige kontrollen.

Riksrevisjonen har funnet grunnlag for merknader i forbindelse med fem av de seks undersøkelsene under Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet samt Utenriksdepartementet.

Vi merker oss at to av disse undersøkelsene dreier seg om svikt i informasjonssikkerheten, hvor begge undersøkelsene har vist at eksterne kan bryte seg inn i interne systemer, og at det ikke har vært etablert gode nok systemer for å kunne oppdage innbruddene.

Først til IKT-sikkerhet innenfor helse. Riksrevisjonen har avdekket store sårbarheter i IKT-sikkerheten i helseforetakene. Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at de påviste svakhetene i styringen av området, ikke står i samsvar med betydningen IKT har for sykehusdriften. De bruker betegnelsen «svært alvorlig» om det at arbeidet med å forebygge dataangrep ikke er i henhold til kravene i lov og forskrift. Det er mildt sagt sjelden at Riksrevisjonen bruker sitt høyeste nivå for kritikk. Det brukes bare ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, f.eks. risiko for liv eller helse.

Beredskap og sikkerhet har vært høyt på agendaen de siste årene. Kontrollkomiteen har behandlet flere saker om feil og mangler på det området. Vi vet at IKT-sikkerhet ikke akkurat er blitt mindre viktig i takt med tiden.

Riksrevisjonen sier også i denne saken at mange av svakhetene rundt IKT-sikkerhet i helse som ble avdekket i 2014 og 2015, fortsatt er til stede. Da er det grunn til å sette ytterligere et spørsmålstegn ved om beredskapen virkelig har kommet opp på det nivået som vi har blitt lovet av regjeringen – som en hovedoppgave fra statsministeren selv – i denne saken på IKT-området.

Helseministeren tar dette på alvor, og det er viktig. Han godtar at informasjonssikkerheten ikke var god nok, men viser samtidig til at Riksrevisjonen var gitt informasjon av helseforetakene som var egnet til å gjøre angrepene enklere å gjennomføre. I tillegg viser statsråden til at dersom de simulerte dataangrepene ble oppdaget, skulle de regionale foretakene ikke forsøke å stoppe disse eller gjøre mottiltak.

Her er det viktig å lytte til Riksrevisjonen, som gjør disse undersøkelsene på vegne av Stortinget. De sier at informasjonen fra helseforetakene kan ha effektivisert angrepene, men at de ikke ble gitt noen fordel som angriper. Dessuten er det slik at tre av fire helseregioner uansett ikke oppdaget angrepene, og at det for disses vedkommende da ikke er relevant uansett.

Komiteen forutsetter at funnene, kritikken og anbefalingene fra Riksrevisjonen tas på alvor og følges opp.

Så skal jeg hoppe over til Olje- og energidepartementets eieroppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer. Det er flere saker som gjør dette aktuelt, en er avsløringene om manglende internkontroll og det som framstår som en lite tradisjonell norsk forretningskultur i Equinors onshore USA-investeringer. Riksrevisjonen finner at Olje- og energidepartementet ikke har stilt tydelige nok forventninger til åpenhet i Equinors offentlige rapporteringer om utenlandsinvesteringene, at departementet ikke har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot utenlandsinvesteringenes bidrag til Equinors lønnsomhet, og at departementet ikke har hatt tilstrekkelig oversikt over innholdet i Equinors offentlige rapportering. Det som kommer fram i Riksrevisjonens rapport, samsvarer også godt med det som olje- og energikomiteen har funnet fram til i sin behandling av USA-saken tidligere.

Det er nyttig for Stortinget å se at Olje- og energidepartementet har sin del av ansvaret i den saken, og at Stortinget slutter seg til funnene og til Riksrevisjonens anbefalinger, nemlig at departementet stiller tydelige forventninger om åpenhet i Equinors rapportering, slik at allmennheten og investorer settes bedre i stand til å vurdere risiko og lønnsomhet av Equinors investeringer i utlandet, og at departementet i større grad vurderer lønnsomhet, risiko og avkastning i Equinors utenlandsinvesteringer.

Komiteen har også i behandlingen av selskapskontrollen særlig sett på Olje- og energidepartementets oppfølging av Equinors engasjement i Angola med sosiale utbetalinger og støtte til et teknologisenter og deriblant risikoen for korrupsjon. Det ble også hovedtemaet for den åpne høringen som komiteen arrangerte om denne delen av saken. Ut fra høringen og behandlingen av saken mener komiteen det er grunn til å stille spørsmål ved om senteret vil bli bygd, og om pengene til de sosiale prosjektene faktisk har gått til formålet. Jeg vil gjerne trekke fram det komiteen sier om at vi merker oss at seniorforsker Aslak Orre i høringen uttalte at «man burde ha vurdert den reelle risikoen som var kjent for alle på det tidspunktet». Det er viktig.

Komiteen merker seg særlig at statsråden refererte til Equinors avsluttende bemerkning i høringen, der de sier de i dag ikke ville inngått en avtale som den de inngikk for letevirksomhet i Angola i 2011. I høringen fortalte også Orre og journalist Maren Sæbø om at de opplever stengte dører for forskere og journalister hos Equinor. Det samsvarer dårlig med Equinors uttalte verdi om åpenhet, men ikke minst med den forventningen som framkommer i stortingsmeldingen om eierskapspolitikken.

Komiteen forventer videre at Olje- og energidepartementet som eier, følger opp saker om mulig korrupsjon grundig, og komiteen forventer også at statsråden signaliserer at selskapet må gjøre sitt ytterste for å sikre at pengene går til de planlagte formålene her i den konkrete saken, og at den innsatsen ikke må være styrt av eller være avhengig av oppmerksomheten situasjonen får fra Stortinget eller mediene.

Jeg rekker også å komme inn på Riksrevisjonens undersøkelse av Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer. Riksrevisjonen finner at driftsstabiliteten i jernbanenettet ikke har blitt forbedret etter at Bane NOR ble etablert. Bane NOR har fått bedre oversikt over infrastrukturen, men har fortsatt ikke et godt nok system til å måle produktiviteten i driften og vedlikeholdet av jernbanenettet bl.a. Og så er det ganske interessant at på tross av økte bevilgninger, har ikke vedlikeholdsetterslepet ved jernbanen gått ned – tvert imot har det økt.

I tillegg mener jeg det er grunn til dvele ved et annet funn helt til slutt, nemlig målingen av gevinstrealisering for jernbanereformen. For Bane NORs bidrag til gevinstrealiseringsplanen for jernbanesektoren, omfatter bare tre jernbaneprosjekt. Bare det ene av disse tre prosjektene som tilfeldigvis har kostnadsanslag under vedtatte rammer, går inn i Bane NORs og departementets beregninger av gevinster, mens de to prosjektene med kostnadsanslag over de vedtatte rammene, ikke går inn i beregningene, selv om kostnadsøkningen i de to prosjektene faktisk overstiger gevinstene i det første. Det er et ganske interessant og jeg vil si litt lite tillitvekkende funn når det gjelder hvordan departementet måler hvor vellykket jernbanereformen er. I alle fall sier komitéflertallet at vi støtter Riksrevisjonens vurdering av at dette ikke gir en reell oversikt. Hele komiteen slutter seg videre til Riksrevisjonens anbefalinger i den undersøkelsen også.

Jeg skal overlate til andre å gå dypere inn i hver del av disse seks undersøkelsene og bare takke komiteen for et godt samarbeid i en veldig omfattende og, som dere også ser av dette innlegget, variert sak som kontrollkomiteen har behandlet.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Takk til oversaksordføreren, som han har fått tittel som, Freddy André Øvstegård. Vi er flere delsaksordførere som har ansvar for hvert vårt område.

Jeg skal si litt om vår behandling av Equinor. Den har to elementer. Det første elementet er Equinors utenlandsinvesteringer, som saksordføreren var inne på. Tidligere behandlet vi i stortingssalen en sak etter statsrådens redegjørelse om de feilslåtte investeringene i USA og for så vidt også det som var tema den gangen, den storstilte pengebruken i ledelsen i den amerikanske delen av selskapet. I den sammenhengen ble det både gjennomført høring og laget en kritisk innstilling som gikk hit til Stortinget. Den gangen var det litt diskusjon om hvor dårlig eierskapet egentlig var utøvd. Det var det det var uenighet om i den innstillinga. Riksrevisjonens rapport om eierskapet i utlandet og utenlandske investeringer bekrefter den kritikken som kom fram i energi- og miljøkomiteens behandling av saken. Den var da nok en gang spesielt rettet mot investeringene i USA, som Stortinget som sagt har diskutert en gang tidligere. Der kom det fram veldig tydelige eksempler på passiv eierskapsutøvelse. Til tross for at Finanstilsynet anbefalte at det skulle rapporteres på landnivå for USA-investeringene, valgte altså departementet å akseptere at selskapet ikke gjorde det. Det er egentlig et godt bilde på slapp eierskapsutøvelse, for når en norsk myndighet faktisk anbefaler at det blir rapportert på det nivået og det ikke blir fulgt opp på eierskapssida, er det et tydelig eksempel på for passiv eierskapsutøvelse.

Så til det andre elementet i innstillinga, som er, som saksordføreren var inne på, Angola. Det har tidligere vært diskutert i den forrige kontroll- og konstitusjonskomiteen, og stilt spørsmål til daværende statsråd om de investeringene som ble gjort i Angola. Bakgrunnen for det var at det i forbindelse med lisensene der nede ble inngått en avtale om at selskapet, altså Equinor, skulle betale 420 mill. kr til et forsknings- og teknologisenter og 291 mill. kr til sosiale prosjekter. Den gangen ble det kritisert at forskningssenteret ikke var etablert, og at det ikke kunne dokumenteres hvordan de sosiale midlene var brukt. Det ble sagt den gangen av statsråden på bakgrunn av kritikken eller spørsmålene fra kontrollkomiteen at de skulle følge den saken nøye. Så oppdaget vi at verken i 2018 eller 2019 – i hvert fall ikke i 2019 – og heller ikke i 2020 fram til etter at vi begynte å stille spørsmål, var Angola-saken fulgt opp fra politisk nivå i departementet. Altså var det slapp eierskapsutøvelse. Det er noe som en enstemmig komité er kritisk til, og med utgangspunkt i dem vi hadde med på høringen, bl.a. nevnte Aslak Orre og journalisten Sæbø, fikk vi innsyn i og bekreftelse på at korrupsjonsfaren i Angola var veldig stor på det tidspunktet, og at det på ingen måte kan gis noen form for sikkerhet for at de pengene som er utbetalt fra et norsk selskap til Angola, ikke har gått til korrupsjon. Det er alvorlig.

Det er også alvorlig at selv om selskapet gjennom høringen prediket åpenhet, som jo norske selskaper skal, kunne Sæbø som journalist bekrefte at det var umulig å få kontakt med Equinor i Angola for å få stilt dem kritiske spørsmål, noe som heldigvis også media har vært opptatt av.

Bare for å avslutte: Da statsråden i stad tilla meg at det bare var uenighet mellom Oljedirektoratet og Oljedepartementet som var bakgrunnen for at vi diskuterte eierskap, så var det tvert imot. Det som foreligger her av dokumentert passiv eierskapsutøvelse i USA og i Angola, er hovedårsaken til at vi mener at selskapet burde forvaltes av et departement som har eierskapsutøvelse i børsnoterte aksjeselskaper som sitt fagområde.

Bente Stein Mathisen (H) []: Jeg vil takke saksordføreren for et veldig godt samarbeid i en svært omfattende sak. Jeg er altså delsaksordfører for undersøkelsen som omhandler informasjonssikkerhet i helseforetakene, og Riksrevisjonens undersøkelse gjelder for året 2019 og omfatter bl.a. svikt i informasjonssikkerheten i helseforetakene. Og det er alvorlig, det som avdekkes. Eksterne aktører har kunnet bryte seg inn i interne systemer uten å bli hindret og uten gode nok systemer til å oppdage angrepene.

Helseforetakenes forebygging av dataangrep får kraftig kritikk av Riksrevisjonen. Undersøkelsen avslører vesentlige sårbarheter i de fire helseregionenes IKT-infrastruktur. Det er simulerte dataangrep som ga tilgang til store mengder sensitive pasientopplysninger. I alle regionene er det vesentlige svakheter i grunnleggende tekniske sikkerhetstiltak som skal forebygge og oppdage dataangrep, det er uklare ansvarsforhold og uklar oppgavefordeling i helseregionene som vanskeliggjør forbedringsarbeidet, og atferden blant helse- og IKT-personell svekker IKT-sikkerheten.

Et dataangrep kan få store konsekvenser for pasientbehandlingen, og det kan true pasientsikkerheten. Riksrevisjonen bruker sitt sterkeste begrep, «svært alvorlig», når de omtaler funnene som gjelder IKT-sikkerhet i helseforetakene. Riksrevisjonen mener helseregionenes arbeid med å forebygge og oppdage dataangrep ikke er i henhold til krav i lov og forskrift. Videre mener Riksrevisjonen det er sterkt kritikkverdig at de påviste svakhetene i styringen av området ikke står i samsvar med den betydning IKT har for sykehusdriften.

Pasienter og innbyggere skal ha tillit til at opplysninger ikke kommer på avveie, og at uvedkommende ikke får tilgang. Helsepersonell som trenger informasjon, må ha tilgang raskt og enkelt, og de må være sikre på at opplysningene er korrekte, oppdaterte og fullstendige. Derfor er det så viktig at IKT-sikkerhet er på agendaen kontinuerlig i helsevesenet. Alle prosedyrer gjøres nå mer og mer digitalt. Det krever gode sikkerhetssystemer og en sikkerhetskultur som favner alle som jobber i helseforetakene. Med ca. 200 000 ansatte som har ulike tilganger til IKT-systemene, så må sikkerhetsarbeidet og sikkerhetskulturen være en viktig del av ledelsens oppmerksomhet og innsats over tid.

Informasjonssikkerhetsarbeidet er i kontinuerlig endring. Derfor er det behov for jevnlig og oppdatert påfyll. Riksrevisjonens overordnede kritikk er at de regionale helseforetakene ikke har fulgt opp sikkerhetsarbeidet godt nok, og at departementets oppfølging også kan sies å ha vært for passiv.

Komiteen holdt en lukket høring i behandlingen av denne saken. Bakgrunnen var at deler av undersøkelsen er gradert BEGRENSET etter sikkerhetsloven. Det var ønskelig å få en utdypende informasjon om svakheter i IKT-systemet, som er under utbedring, uten at dette skulle blottlegges for alle og for utenforstående. I høringen møtte relevante aktører fra flere nivåer i spesialisthelsetjenesten: IKT-leverandører, HelseCERT, Direktoratet for e-helse og helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Med de alvorlige merknadene som fremkom i Riksrevisjonens rapport, ble jeg faktisk ganske beroliget i den lukkede høringen, for alle aktørene som var på høringen, ga uttrykk for at de tok rapporten på aller høyeste alvor, og at IKT-sikkerhet i helsevesenet er høyt på agendaen. Svakhetene som ble avdekket i rapporten, var både kjente og ukjente, og de fleste er utbedret etter at undersøkelsen ble gjort. Resten er under utbedring, og det jobbes kontinuerlig med å forebygge og avdekke IKT-angrep. Som flere sa: Dette er et arbeid som aldri tar slutt. Angrepene utenfra blir mer og mer utspekulerte og avanserte. Derfor er det viktig å være i forkant og ha på plass riktig kompetanse og sørge for gode systemer, slik at angrep avdekkes og stoppes.

Det er godt å se at Riksrevisjonens funn blir tatt på stort alvor av statsråden og av helseforetakene. Statsråden påpeker i sine kommentarer at det er behov for å styrke spesialisthelsetjenestens samarbeid med Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF, og han vil følge opp dette arbeidet i eierlinjen. Alle aktørene er samstemte i at rapporten er et viktig dokument og et godt grunnlag for forbedringsarbeid, som hele tiden må være på dagsordenen, og det er godt å høre.

Solveig Horne (FrP) []: Jeg vil også få takke saksordføreren for et grundig arbeid og for et godt samarbeid i komiteen om en kompleks sak. Innleggene i salen viser at her spenner det fra helseforetak til Bane NOR, og jeg skal nå ha et innlegg som delsaksordfører for drift og måloppnåelse i Space Norway.

Målet til Riksrevisjonen har vært å undersøke styringen og oppfølgingen av Space Norway AS, om den understøtter effektiv drift og sektorpolitisk måloppnåelse. Space Norway skal bidra til drift og utvikling av romrelatert infrastruktur i Norge for å dekke nasjonale brukerbehov. Hovedaktiviteten i Space Norway er å eie eller drifte infrastruktur og drive med innovasjon og utvikling. Space Norway har store, komplekse og kapitalkrevende oppgaver som er knyttet til Svalbard og nordområdepolitikk, sikkerhets- og forsvarspolitikk og kommunikasjon og beredskap innenfor sjøredning, oljeberedskap og krisehåndtering.

Siden virksomheten i hovedsak består av å eie eller leie kritisk infrastruktur som ikke egner seg for sikkerhetsstillelse, kan selskapets aktiviteter ikke finansieres gjennom ordinære banklån. Det innebærer at selskapets virksomhet må tilføres kapital på andre måter.

Space Norway skal som aksjeselskap til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten som selskapet bedriver. Riksrevisjonens undersøkelse tyder på at dette nok ikke har vært tilfellet. Til tross for at Space Norway har begrensede finansielle ressurser og dertil handlekraft, har selskapet valgt å igangsette to store og kapitalkrevende utviklingsprosjekter samtidig. Ifølge Riksrevisjonens rapport har selskapet ikke hatt tilstrekkelig med kapasitet til å gjennomføre to så store og komplekse utviklingsoppgaver samtidig, og det har i sin tid ført til at selskapet har kommet i en anstrengt likviditetssituasjon.

I likhet med Riksrevisjonen mener komiteen at det er kritikkverdig at Space Norway har operert med en meget høy finansiell risiko og selv bidratt til å sette seg i en krevende likviditetssituasjon. Ifølge Riksrevisjonen har det også vært et misforhold mellom selskapets ambisjoner og den faktiske økonomiske evnen til å bære utviklingskostnadene innenfor de finansielle rammene uten kapitaltilførsel fra staten.

Riksrevisjonen mener at departementet på et langt tidligere tidspunkt burde ha sørget for en bedre dialog med selskapet om hvilke nye oppgaver som skal prioriteres innenfor de økonomiske rammene som foreligger. Dette er komiteen helt enig i. Det er grunn til å understreke at det er viktig at det ikke settes i gang ny aktivitet før finansieringen er på plass. Både selskapet og Nærings- og fiskeridepartementet som eierdepartement har et ansvar for dette.

Komiteen forventer derfor at statsråden vil sørge for at styret i Space Norway og departementet har en omforent forståelse av selskapets vedtektsfestede formål. Komiteen viser også til at Space Norway skal dekke viktige infrastrukturområder som er kritiske for Norge, og da må dette skje innenfor de rammer som regjeringen og Stortinget fastsetter.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Dette er ei stor sak. Eg vil takka både hovudsaksordføraren og delsaksordførarane for eit godt samarbeid. Ein rekk ikkje innom alle sakene her, så eg skal prøva å konsentrera meg om nokre.

Eg vil starta med Bane NOR. Bane NOR vart etablert med jernbanereforma 1. januar 2017. Etableringa skulle føra med seg meir effektiv forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. I ettertid har det vore ein betydeleg auke i løyvinga til drift, vedlikehald og investeringar i jernbanen. Løyvingar til drift og vedlikehald skal syta for ein driftsstabil jernbane. Investeringsprosjekta skal verta gjennomførte innanfor kostnadsramma.

Samstundes med at Stortinget vedtok jernbanereforma, behandla kontroll- og konstitusjonskomiteen ein rapport om effektivitet og vedlikehald av jernbanenettet. I innstillinga frå komiteen den gongen la komiteen vekt på dette. Ved oppstarten av Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF måtte det frå starten av etablerast betre rutinar for datainnhenting og -behandling. Kontrollkomiteen forventa at resultatmålbarheit skulle sikrast, at naudsynte styringsverktøy skulle vera på plass, og at desse skulle takast i bruk.

No, fem år etter, har me fått ein ny rapport som syner at auken i løyvingane ikkje har ført til at måla for driftsstabiliteten vart nådde, korkje før eller etter at Bane NOR vart oppretta. Dette inneber at føresetnaden for å oppretta Bane NOR ikkje er innfridd. Reforma som skulle gje betre effektivitet og meir føremålstenleg ressursbruk i sektoren, er gjennomført, men resultatet har me ikkje sett.

Det stod ikkje bra til med jernbanen før opprettinga av Bane NOR, men opprettinga av Bane NOR har ikkje ført med seg meir effektiv forvaltning av jernbaneinfrastrukturen, slik stortingsvedtaket føresette. Departementet har heller ikkje sytt for at Bane NOR fekk eit godt nok system for å måla produktiviteten ved oppstarten, slik kontrollkomiteen bad om.

I svarbrevet til kontroll- og konstitusjonskomiteen den 16. mars seier samferdselsminister Knut Arild Hareide at det vart utarbeidd ein gevinstrealiseringsplan som utgangspunkt for arbeidet med Meld. St. 27 for 2014–2015, På rett spor – reform av jernbanesektoren. Etter handsaming av stortingsmeldinga vart gevinstrealiseringsplanen utvikla vidare og konkretisert i 2017.

Det ministeren ikkje fortel, er at Bane NORs bidrag til gevinstrealiseringsplanen for jernbanesektoren berre omfatta tre jernbaneprosjekt. Det eine prosjektet med kostnadsanslag under vedtekne rammer går inn i Bane NOR og departementet sine berekningar av gevinstar. Dei to prosjekta med kostnadsanslag over vedtekne rammer går ikkje inn i berekningane, sjølv om kostnadsauken i to av prosjekta overstig gevinstane for det eine prosjektet. Slik freistar ein å pynta på sanninga om at opprettinga av Bane NOR ikkje har gjeve resultat, og at departementet ikkje har sytt for at dei auka budsjettrammene vart nytta effektivt.

Bane NOR er ein av fleire som har ansvar for forvaltning av jernbanen. Jernbanedirektoratet driv utforming og bestilling av jernbaneprosjekt. Bane NOR byggjer jernbane. Samferdselsdepartementet driv etatstyring av Jernbanedirektoratet og eigarstyring av Bane NOR. Heilskapen i dette vert at val av prosjekt i Jernbanedirektoratet driv kostnaden ved bygging opp.

Den store kostnaden i Bane NOR er eit etterslep av vedlikehald som låg der då selskapet vart oppretta. Slik er Bane NOR oppretta som eit selskap utan styring over eigne kostnader. Difor kan det ikkje verta effektivt, særleg ikkje utan naudsynte styringsverktøy, som alle partar er einige om. I staden vert det mykje papir som må sendast mellom desse tre. Departementet får dårleg oversikt; det kan vera uklart kven som har ansvar. Likevel vart trekanten til ein firkant då departementet oppretta selskapet Spordrift under Bane NOR 1. juli 2019.

Eg undrar meg på kvifor statsråden held fram med å dela opp jernbanedrifta i stadig fleire selskap, når det viser seg at dette ikkje gjev dei resultata ein har sett føre seg. Er det slik at medisinen er målet, sjølv når han ikkje verkar?

Så vil eg seia litt om helseføretaka og førebygging av angrepa mot IKT-systemet. Beredskap handlar om å vera førebudd på det uventa. IKT-sikkerheit inneber å vera i beredskap, slik at sikringsnivået er godt nok til å kunna stå i mot nye typar åtak. Åtak kjem når ein minst ventar det. Denne rapporten syner at IKT-sikringa i sjukehusa våre ikkje er i beredskap. Til alt hell var det Riksrevisjonen som gjekk til åtak denne gongen. Dei hola i IKT-sikkerheita som Riksrevisjonen fann, var kjende frå før. Dei kan løysast i dei systema helseføretaka har i dag. Føretaka har rutinar for å halda sikringsnivået oppe – rutinar som ikkje vert brukte når det kjem til stykket. Då er noko gale.

IKT-sikkerheita i sjukehusa skal verna informasjonen om oss når me er på det mest sårbare, når me er sjuke og ikkje kan ta vare på oss sjølv. Stortinget får rapportar om dårleg sikringsnivå gong på gong. Då kan ikkje statsråden slå seg til ro med at dette er ansvaret til helseføretaket. Statsråden må gå aktivt inn og vurdera kva som skal gjerast, og om ansvaret på området er rett fordelt. Pasientar skal vera trygge på at informasjonen deira ikkje kjem på avvegar.

Det at helsestellet vårt fungerer, er ein del av den nasjonale beredskapen. Difor meiner Senterpartiet at den grunnleggjande IKT-infrastrukturen i helsesektoren må koma inn under sikkerheitslova. Den digitale beredskapen er ein kritisk samfunnsfunksjon. Det har me erfart òg her på Stortinget det siste året. Me må aldri vera nøgde med ein beredskap som ikkje er god nok.

Så litt om kvaliteten på informasjon om forventa ventetid i ordninga med fritt behandlingsval: Føremålet med ordninga fritt behandlingsval er å gje kortare ventetider og god ressursutnytting i helsetenesta. Då denne ordninga vart behandla i Stortinget, peika Senterpartiet på at Riksrevisjonen i 2011 hadde funne at det berre var 15 pst. av pasientane som brukte tenesta me hadde før fritt sjukehusval. Me meinte då at det var viktigare å gje god informasjon og hjelp til pasientane enn å laga ei ny ordning.

Me har sett ein auke i bruken av fritt behandlingsval sidan ordninga vart innført i 2015. Føresetnaden for at ordninga skal verka, er at pasientane får rett informasjon. Riksrevisjonen har no funne at dei ikkje får det. Informasjonen om ventetida som pasientane finn på nett, gjev ikkje eit godt bilete av den faktiske ventetida. Ikkje berre er tala på forventa ventetid feil, men òg rangeringa mellom sjukehusa gjev pasientane feil informasjon.

Sjølve føremålet med å ha fritt behandlingsval – at ventetida skal verta kortare, valfriheita for pasientane betre og dei offentlege sjukehusa meir effektive – lèt seg ikkje gjennomføra utan rett informasjon til pasientane. Eg registrerer at helseministeren vil drøfta dette med helseføretaka og Helsedirektoratet. Men eg undrast når ministeren vil bry seg om å gjennomføra intensjonen med dei ordningane han legg fram for Stortinget.

Så lite grann om Olje- og energidepartementets oppfølging av Equinors utanlandsinvesteringar. Her kan eg langt på veg visa til saksordføraren, som var innom dette feltet. Det forundrar meg at departementet ikkje har hatt godt nok oversyn over innhaldet i den offentlege rapporteringa til Equinor. Denne rapporteringa syner at Equinor framleis tener pengar heime og ikkje på investeringane utanlands. Det er norsk sokkel som finansierar Equinors ynske om å verta stor ute. Men Equinor tener ikkje pengar ute. Då er ikkje utanlandssatsinga i tråd med målet staten har for eigarskapet i Equinor. Staten skal oppnå ei høgast mogleg avkastning over tid.

Staten som eigar må fylgja opp at Equinor driv godt både heime og ute. Staten som eigar må stilla spørsmål om lønsemda er god nok. Det er naudsynt med ei sannferdig rapportering som gjev grunnlag for å vurdera lønsemda. Eg registrerer at det nok ein gong er debattar om denne rapporteringa i media. Eg registrer òg at Equinor i høyringa i komiteen ikkje kunne svara på kva for rekneskapsstandard dei brukte då dei valde å ikkje fylgja anbefalingane frå Finanstilsynet i 2014. Då anbefalte Finanstilsynet å presentera verksemda i Nord-Amerika som eit eige rapporteringssegment.

Når staten eig 67 pst. av landets største oljeselskap, må staten opptre som ein ansvarleg eigar. Eigarskapen må verta utøvd slik at han sett krav til ei ansvarleg leiing. Ei ansvarleg leiing legg fram riktige resultat i open rapportering. Rapporteringa må departementet kjenna til og bruka aktivt til å stilla spørsmål i styringa. Eg vonar departementet gjer det denne gongen.

Magne Rommetveit (A) []: Riksrevisjonen har undersøkt drift, vedlikehald og investeringar i Bane NOR. Målet med undersøkinga har vore å finna ut i kva grad Bane NOR har nådd måla for drift, vedlikehald og investeringar, og om føretaket har etablert eit system for å måla produktiviteten. Vidare var føremålet å undersøkja om samferdselsdepartementet har tilstrekkeleg styringsinformasjon til å følgja opp effektiviteten i drift, vedlikehald og investeringar.

Bane NOR vart etablert som ein del av jernbanereforma og er ein svært viktig aktør i utviklinga og drifta av den norske jernbanen. Selskapet si verksemd spelar ei stor rolle for samfunnet, og det er derfor viktig at departementet følgjer opp at Bane NOR medverkar til at me har ei effektiv forvalting av jernbanestrukturen vår.

Av dei viktigaste hovudfunna Riksrevisjonen har gjort, er det verdt å merka seg at driftsstabiliteten i jernbanenettet ikkje har betra seg etter at Bane NOR vart skipa. Selskapet har fått betre oversikt over infrastrukturen, men dei har framleis ikkje eit system som er godt nok for å måla produktiviteten i drifta og vedlikehaldet av jernbanenettet.

Det vert også konkludert frå Riksrevisjonen med at Bane NOR ikkje har god nok kontroll med kostnadene i store investeringsprosjekt, og at Samferdselsdepartementet har fått for lite styringsinformasjon til å følgja opp effektiviteten i drifta, vedlikehaldet og investeringane.

Komiteen gjennomførte ei open høyring i saka med tillitsvalde, konsernsjef og tidlegare og noverande statsråd. Høyringa underbygde i hovudsak Riksrevisjonens funn og tilrådingar.

Fleire av høyringsinstansane slutta seg til forbundsleiar Jane B. Sæthres fråsegn der ho sa:

«Vi beskriver det å drive jernbane mest ved å sammenligne det med et urverk. Alt som foregår, er helt i symbiose – det er ingen selskaper innenfor jernbanesektoren som kan lykkes hver for seg.»

Fleire av aktørane i høyringa peika på at Bane NOR vert styrt gjennom mange avtalar mellom dei og Jernbanedirektoratet, og samferdselsministeren meinte at det må verta langt færre slike avtalar. Og det kan verka noko paradoksalt med aukande bruk av avtalestyring og fleire enkeltkontraktar samstundes med at jernbanen vert delt opp i fleire selskap, og at fleire oppgåver vert konkurranseutsette. Dess fleire oppgåver som vert sette ut på anbod, dess fleire enkeltkontraktar må jernbanen styrast gjennom.

Løyvingane til jernbanen har auka betydeleg dei seinaste åra, både til investeringar og til vedlikehald, men etterslepet har etter Riksrevisjonens vurdering vorte større og auka til 20 mrd. kr ved inngangen til 2020. Og driftsstabiliteten i jernbanenettet har altså ikkje betra seg sidan selskapet Bane NOR vart oppretta.

På same tid som det vert gjort omfattande investeringar i store jernbaneprosjekt, har Bane NOR ifølgje Riksrevisjonen ikkje god nok kontroll med kostnadene. Gjennom komitéhøyringa kunne ein få inntrykk av at Bane NOR-direktøren meinte at betre kostnadskontroll i store investeringsprosjekt kunne oppnåast dersom selskapet sjølv fekk ansvaret for konseptvalutgreiingane. Dette ansvaret har Jernbanedirektoratet i dag, og samferdselsministeren meinte at det er rett at dette vert gjort på direktoratnivå.

Det er bra at samferdselsministeren er samd i hovudfunna og tilrådingane til Riksrevisjonen, og at han gjev uttrykk for at han no forventar raske resultat av jernbanereforma.

Samferdselsdepartementet gjev som tilbakemelding til Riksrevisjonens rapport at departementet gjennom eigardialogen med Bane NOR vil halda fram med å vektleggja forventingar om at føretaket raskt får på plass system for å måla produktiviteten og ha god kontroll med kostnadene i store investeringar, og at departementet som eigar får god nok styringsinformasjon til å følgja opp effektiviteten.

Men statsråd Hareide legg framleis anbodsinnhenting og oppsplitting av jernbanen til endå fleire selskap til grunn for styring av jernbanen. Eg og Arbeidarpartiet meiner at den manglande dokumenterbare betringa i produktiviteten som Riksrevisjonen her peikar på i sin rapport, heller burde vera ei åtvaring mot meir marknadsretting av jernbanen.

Statsråd Bent Høie []: Jeg tar Riksrevisjonens hovedfunn, merknader og anbefalinger på største alvor. Alle de reviderte virksomhetene anerkjenner sårbarheten som Riksrevisjonen har avdekket, og arbeider nå systematisk med å lukke disse. Funnene viser at dette er et område som vil kreve stor oppmerksomhet og prioritet framover.

Riksrevisjonen anerkjenner at helseregionene har iverksatt tiltak som har styrket informasjonssikkerheten de seneste årene. Sammenlignet med tidligere revisjoner har det skjedd en tydelig forbedring på området.

Det norske samfunnet blir stadig mer digitalisert. Digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren legger grunnlaget for økt samhandling mellom helsepersonell på tvers av behandlingsstedet, og det styrker pasientsikkerheten. De positive konsekvensene for pasientbehandlingen øker i takt med digitaliseringsgraden. Samtidig er trusselbildet endret, og sykehusene har i økende grad blitt interessante mål for digitale trusselaktører. Helseforetakene utsettes for dataangrep hver dag. Vi har foreløpig klart å håndtere dette på en god måte, uten at det har gått ut over pasientbehandlingen.

Jeg merker meg komiteens merknad om en mer aktiv statsråd, som tar ansvar for de svært alvorlige funnene. Videre at jeg som helse- og omsorgsminister må sørge for at departementet skaffer seg tilstrekkelig styringsinformasjon, stiller nødvendige krav og følger opp at kravene til de regionale helseforetakene innfris. Jeg vil knytte noen kommentarer til dette.

Den etablerte ansvarsmodellen i spesialisthelsetjenesten tillegger ikke departementet et operativt ansvar, og det er heller ikke naturlig at et departement tar en sånn rolle. Jeg har imidlertid stilt en rekke eierkrav, bl.a. med utgangspunkt i tidligere riksrevisjonssaker og enkelthendelser, hvor informasjonssikkerhet har vært tema. Departementet har, i tillegg til den ordinære oppfølgingen, hatt særskilte felles oppfølgingsmøter med helseregionene knyttet til krav som er stilt. Denne oppfølgingen vil fortsette, og den skal styrkes.

Da jeg tiltrådte som helse- og omsorgsminister i 2013, ga jeg Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en oversikt over tilstanden for IKT i helse- og omsorgssektoren. Det ble utarbeidet tre rapporter. Disse beskrev et samlet utfordringsbilde, en analyse av arbeidet med IKT i spesialisthelsetjenesten, og en analyse av det norske leverandørmarkedet for elektroniske pasientjournaler. Dette har vært viktig kunnskap for virksomheten i arbeidet med å styrke informasjonssikkerheten.

Som ledd i det systematiske forbedringsarbeidet de seneste årene har vi lagt til rette for overordnet styring og kontroll av sikkerhetsarbeidet. Det er etablert et eget direktorat for e-helse, og vi har styrket HelseCERT, som er sektorens felles kompetansesenter for operativ sikkerhet. Helsetilsynet har fått ansvar for IKT-revisjon, og gjennom eierstyring av helseregionene fått en rekke krav om å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet og implementere grunnprinsippene for IKT-sikkerhet, som Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har utarbeidet.

I felles foretaksmøte i januar i år stilte jeg krav til helseregionene om at de, i samarbeid med Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett, skal følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, merknader og anbefalinger. De skal også utvikle regionale handlingsplaner for dette arbeidet. Planene skal diskuteres i et felles møte 3. juni og på felles tertialoppfølgingsmøte i oktober.

Jeg ba også om at helseregionene skal identifisere nasjonale og interregionale tiltak for å styrke informasjonssikkerheten og styrke det forebyggende arbeidet mot dataangrep, også i samarbeid med Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett. Dette innebærer bl.a. øvelser, revisjoner, sårbarhetsskanning og penetrasjonstesting. Som en del av dette vil HelseCERT styrkes.

I foretaksmøtet stilte jeg krav om å sikre nødvendige avklaringer av ansvar, roller og oppgaver i en region, og videre at det skulle presenteres status for arbeidet med informasjonssikkerhet i egne felles møter, i felles tertialoppfølgingsmøter samt i årlig melding. Samlet sett vil dette gi departementet nødvendig styringsinformasjon og et godt grunnlag for arbeidet med informasjonssikkerheten i spesialisthelsetjenesten.

En moderne helsetjeneste med høy kvalitet forutsetter ivaretakelse av informasjonssikkerhet og personvern og et styrket, systematisk og risikobasert forebyggende arbeid mot ondsinnete dataangrep. Bare sånn kan vi oppnå bedre og sikrere helsetjenester og beholde befolkningens tillit. Dette arbeidet vil ha høy prioritet framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Direktoratet for e-helse påpeiker i «Overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering for IKT i helse- og omsorgssektoren» i 2019 at avhengigheitene mellom IKT, pasientbehandling og pasienttryggleik aukar i takt med digitaliseringa. Sjukehusa sine IKT-system er komplekse og har mange avhengigheiter. Utilgjengelege IKT-system er ein alvorleg trussel for helse- og omsorgssektoren. Kva har statsråden gjort for å handtera denne risikoen?

Statsråd Bent Høie []: Jeg redegjorde for en rekke av tiltakene i mitt innlegg. Noe av det jeg har gjort, er bl.a. å etablere det direktoratet som representanten viste til, for å ha en sterkere nasjonal styring med utviklingen av IKT i helsesektoren. For det er nettopp noe av det som har ført oss ut i en situasjon med et for komplekst IKT-system, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, men ikke minst mellom de to sektorene. Noe av det som de rapportene som jeg bestilte da jeg ble helse- og omsorgsminister, viste, var nettopp at det ikke var etablert en sterk nok nasjonal styring med denne utviklingen.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Riksrevisjonen påpeiker at uklare ansvarsforhold og uklar oppgåvefordeling i helseregionane vanskeleggjer forbetringsarbeidet. Meiner statsråden at ansvars- og oppgåvefordelinga for IKT-tryggleiken i helseføretaka er god nok?

Statsråd Bent Høie []: Jeg deler Riksrevisjonens syn om at det er behov for å jobbe ytterligere med klargjøring av dette, og derfor er også det en del av det oppdraget som vi har gitt til helseregionene som oppfølging av rapporten, og som de også skal rapportere på i de rapporteringene som kommer nå i juni og i tertialoppfølgingsmøtet i oktober.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Riksrevisjonen mener at det er svært alvorlig at arbeidet med å forebygge dataangrep ikke er i henhold til kravene i lov og forskrift. Det er det høyeste nivået for kritikk. Det betyr risiko for liv og helse. Statsråden sier i sitt svar at han tar dette på alvor, og viser til en rekke forbedringstiltak i sitt innlegg, som er bra. Det jeg stusser ved i denne saken, er at Riksrevisjonen også sier at mange av svakhetene rundt IKT-sikkerhet på helseområdet som ble avdekket i 2014 og 2015, fortsatt er til stede. Mitt spørsmål til statsråden er om vi nå kan stole på at det Riksrevisjonen avdekket i denne runden, vil være løst om Riksrevisjonen skulle se på dette igjen om fem–seks år.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er enig med representanten i at det er en veldig alvorlig rapport, og jeg tar den på største alvor. Jeg må innrømme at da jeg leste rapporten, syntes jeg det var nedslående, rett og slett fordi jeg hadde et betydelig håp om at tilstanden skulle være bedre etter de forrige rapportene og alt det arbeidet som er lagt ned etter det.

Jeg forventer at det som er gjort og gjøres, vil gi forbedringer på dette området, men så er det noen grunnleggende utfordringer som det tar tid å løse. Det handler mye om den grunnleggende IKT-infrastrukturen, spesielt i vår største helseregion Helse Sør-Øst, som er kompleks, der det har tatt tid å få nødvendig opprydding i infrastrukturen. Det er historiske årsaker til at det er blitt sånn, bl.a. at en startet opp med Helse Sør og Helse Øst. Det gjorde at en kom senere i gang med dette arbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Iselin Nybø []: Riksrevisjonen peker i sin rapport på flere utfordringer som følger av Space Norways utviklingsmandat og det at selskapet har vært i en oppbyggings- og utviklingsfase i undersøkelsesperioden.

Problemstillingene Riksrevisjonen tar opp, er relevante og omhandler forhold som Nærings- og fiskeridepartementet er og har vært opptatt av i eieroppfølgingen av Space Norway.

Jeg merker meg at Riksrevisjonen vurderer at det har vært en positiv utvikling i departementets oppfølging av selskapet de siste årene. Oppfølging av statlige selskaper skal, jf. eierskapsmeldingen, stå i forhold til selskapets størrelse og kompleksitet. Departementet har derfor siden 2018 trappet opp eierdialogen og etterspurt mer informasjon i takt med selskapets utvikling, som Riksrevisjonen også påpeker.

Jeg vil sørge for at Nærings- og fiskeridepartementet fortsetter å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger. Blant annet vil NFD følge opp at styret i Space Norway balanserer viljen til å gjennomføre ressurs- og kapitalkrevende innovasjons- og utviklingsoppgaver med selskapets faktiske evne knyttet til finansielle rammer og kapasitet.

Videre vil NFD jobbe for at styret i Space Norway og departementet har en omforent forståelse av hvor grensen for selskapets vedtektsfestede formål går når det gjelder innovasjons- og utviklingsoppgaver. Vi vil følge opp at styret i Space Norway får på plass et hensiktsmessig system for mål- og resultatstyring, som et verktøy for å understøtte effektiv drift og sektorpolitisk måloppnåelse og vurdere om det er hensiktsmessig at Space Norway fortsatt skal føre årsregnskapet sitt etter reglene for små foretak. Som følge av statens forventning om åpenhet og rapportering vil departementet fortsette å ha oppmerksomhet på god rapportering i eierdialogen med selskapet.

Utviklingen av nye og kostnadseffektive løsninger for å ivareta norske samfunnsbehov utgjør en del av Space Norways virksomhet. Noe av aktiviteten i selskapet er innovasjons- og utviklingsrettet og innebærer nødvendigvis en teknologisk risiko. Det ligger til styret å vurdere denne risikoen og å veie den opp mot selskapets sektorpolitiske mål og potensielle samfunnsmessige verdi av resultater og selskapets finansielle rammebetingelser.

Jeg merker meg at komiteen mener det er kritikkverdig at Space Norway AS har operert med en høy finansiell risiko og selv bidratt til å sette seg i en krevende likviditetssituasjon. Jeg vil understreke at styret høsten 2018 var tidlig ute med å varsle en potensiell likviditetsutfordring som aldri materialiserte seg. Departementet fulgte opp selskapet særlig tett i denne perioden.

Jeg vil ta med læringspunkter fra Riksrevisjonens undersøkelse i den videre oppfølgingen av Space Norway. Jeg vil fortsette å orientere Stortinget om vesentlige forhold knyttet til Space Norways virksomhet når det er relevant for beslutninger som Stortinget skal treffe, med utgangspunkt i statens mål med eierskap og innenfor de rammene som følger av eierskapsmeldingen og etter rollefordelingen i selskapslovgivningen.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg har merka meg at kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttar seg til Riksrevisjonens anbefalingar. Problemstillingane Riksrevisjonen tar opp, speglar dei temaa departementet har vore og er opptatt av, både i eigardialogen og som sektormyndigheit. Eg er derfor einig i Riksrevisjonens hovudfunn og vil følgje opp Riksrevisjonens anbefalingar. Departementets eigne undersøkingar og den eksterne selskapsgjennomgangen av Bane NOR som departementet har fått gjennomført, støttar opp om Riksrevisjonens anbefalingar og vil vere viktige for den vidare oppfølginga av Bane NOR.

Riksrevisjonen anbefaler Samferdselsdepartementet å følgje opp at Bane NOR etablerer eit system som er godt nok til å måle produktiviteten i drift og vedlikehald av jernbanenettet. Bane NOR har sidan etableringa av føretaket jobba med å forbetre beskrivinga av infrastrukturen. Føretaket har no etablert eit system som skal måle produktiviteten i drift og vedlikehald. Eg forventar ei rask utvikling og vil etterspørje framdrift og effektar av dette arbeidet.

Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet følgjer opp at Bane NOR forbetrar kostnadskontrollen i store investeringsprosjekt. Det er eg heilt einig i.

Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane NOR arbeider med å setje i verk tiltaka som blei omtalte i stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan. Tiltaka skal gi Bane NOR større operasjonell fridom kombinert med større økonomisk ansvar for disposisjonane til føretaket og ein riktigare insentivstruktur. Samla sett skal tiltaka bidra til betre styring og kontroll gjennom ei tydeleg plassering av ansvaret til høvesvis direktoratet og Bane NOR. Samfunnsøkonomiske lønsemdsvurderingar skal i mykje større grad leggjast til grunn for gjennomføring av prosjektporteføljen, slik at vi aukar samfunnsnytten og kan realisere målet om meir jernbane for pengane raskare.

Riksrevisjonen anbefaler at det ligg føre ein nødvendig og politisk styringsinformasjon for å følgje opp effektiviteten i Bane NORs drift, vedlikehald og investeringar. Utviklinga av styrings- og kontrollsystem i Bane NOR har vore høgt prioritert for å få meir profesjonell styring, og fordi det er viktig å ha ei god beskriving av kva som blir målt, i form av pålitelege grunnlagsdata, har departementet late Bane NOR få tid til å utforme indikatorar som skal gjere det mogleg å følgje opp effektiviteten i drift, vedlikehald og investeringar.

Det er viktig å få fortgang i dette arbeidet. Eg har derfor uttrykt sterke forventningar til at arbeidet blir gitt høg prioritet i Bane NOR, og at departementet som eigar i dialogen med styret og leiinga i føretaket vurderer å utfordre indikatorar og måltal.

Som eg òg sa i høyringa, tar eg på stort alvor det Riksrevisjonen har avdekt. Vi er einig i hovudfunna, og vi jobbar kontinuerleg med å følgje det opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) []: Under komitéhøyringa kunne ein få inntrykk av at Bane NOR-direktøren meinte at betre kostnadskontroll i store investeringsprosjekt kunne oppnåast dersom selskapet sjølv fekk ansvaret for konseptvalsutgreiingane. Dette ansvaret har Jernbanedirektoratet i dag, og statsråden gav i den same høyringa uttrykk for at det rette er at dette vert gjort på direktoratsnivå. Dersom dette er eit rett inntrykk, kan statsråden då gjera nærare greie for dette synet, og grunngje det?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er riktig som representanten Magne Rommetveit peikar på her, at eg gav uttrykk for det synet i høyringa, og det meiner eg er rett. Bane NOR har i dag langt større fridom og moglegheit til å påverke prosjekta sine enn det eksempelvis Nye Vegar har med føringane av i dag. Og nettopp ei konseptvalsutgreiing, som kanskje òg går over fleire ulike reiseformer, meiner eg naturleg ligg på direktoratsnivå. Det ligg noko i tenkinga: at her skal me sjå på kva moglegheiter, kva konsept det er me skal velje. Å gi eit utbyggingsselskap ansvaret for det meiner eg vil snevre inn og ikkje vise den heilskapen.

Så er eg opptatt av å gi Bane NOR større fridom når dei først får oppdrag, men nettopp KVU-ar meiner eg ligg på eit rett nivå slik det er organisert i dag.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Me høyrer stadig at det skal verta betre, og at ein skal å få betre kontroll. Men no har Riksrevisjonen fleire gonger sett på utfordringane her, og det er etter kvart mange selskap på jernbanesektoren, og samtidig seier ein at Bane NOR skal få meir fridom. Og så har me laga to samselskap mellom Vegvesenet og Bane NOR når det gjeld både K5, på vestsida av Bergensbanen, og Ringeriksbanen. No vil ein altså gje oppdraget på Ringeriksbanen til Nye Vegar, altså splitta det opp endå meir, i plassen for at Bane NOR skal få utvikla seg og få vist at dei kan få den samhandlinga mellom dei og Vegvesenet. Kva er grunnen til at regjeringa gjer det, samtidig som statsråden seier at Bane NOR skal få utvikla seg vidare?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Ja, det er rett at me ønskjer å gi fellesprosjektet på austsida til Nye Vegar. Det er eit fellesprosjekt som består av Ringeriksbanen og vegen til Hønefoss, E16. Eg må berre seie at i noko av den første gjennomgangen av det arbeidet Nye Vegar har gjort på det prosjektet, så teiknar dei eit veldig spennande framtidsbilde.

Me har samtidig auka investeringane, me har nesten tredobla dei no på ti år. Det har vore ulike politiske parti og ulike regjeringar, men me har ei mykje større satsing på jernbane no enn tidlegare. Så det kjem til å vere nok av store prosjekt for Bane NOR òg framover. Dei har18 prosjekt i sin portefølje i dag. Men nettopp det å få to utbyggingsmiljø på jernbanesida, slik som me har på vegsida, meiner eg vil vere veldig bra. Det kjem til å gi ein positiv gevinst, slik som det har gitt på veg.

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Nye Vegar skal jo få meir fridom på Ringeriksbanen. Har statsråden tenkt på om ein kunne gjort noko av det same på K5-alternativet, der ein fekk ei porteføljestyring, der Vegvesenet og Bane NOR i fellesskap kunn sett på kva dei klarar å få til viss dei hadde fått den same fridomen til å løysa utbygging på veg og bane, og der dei kunne brukt midlane etter kva som er mest effektivt? Førebels er det jo delt på veg og bane, slik at dei må byggja ut til kva tid pengane kjem på dei ulike budsjetta.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er eit veldig godt spørsmål, og eg vil sjå nærmare på den moglegheita, for eg trur at større fridom for dei aktørane som skal jobbe her, for å få mest mogeleg igjen for pengane, vil vere bra. For eg trur at berre ei gjennomgang av K5-prosjektet, på same måte som når Nye Vegar har gått gjennom fellesprosjektet på austsida, vil vere veldig bra. Det vil kunne gi meir igjen for pengane, vil kunne gi eit større prosjekt enn det K5 som ligg der, nesten for dei midlane som ligg til grunn i dag, nettopp det å tenkje den moglegheita, og det er det som ligg til grunn.

Den handlefridomen som er gitt Nye Vegar, den ønskjer eg å gi til Statens vegvesen, og eg håper at me kan få gi ein større fridom òg til Bane NOR. Dette er dyktige folk som jobbar med å gjere det beste ut av prosjekta, og det me ser, er at jo mindre me politikarar detaljstyrer, og jo større utfordringar dei får til å styre dette sjølve, jo betre blir det.

Sverre Myrli (A) []: Det er sterk kost fra Riksrevisjonen, og noe stort nærmere en helslakt av regjeringens jernbanereform er det vel ikke mulig å komme. Det skulle bli mye bedre på jernbanen, men realiteten er vel at det aldri har stått verre til. Et av poengene fra Riksrevisjonen er at Bane NOR ikke har et system som er godt nok til å måle produktiviteten i drift og vedlikehold av jernbanen. Det er ganske sterke ord. Men det som er oppsiktsvekkende, er at statsråd Hareide fortsetter på samme galeien som sine forgjengere, og at regjeringen går videre – med mer oppsplitting, mer privatisering, mer anbud, mer konkurranseutsetting. Nå er det drift, vedlikehold og beredskap av infrastrukturen vår som står for tur. Det som Spordrift enn så lenge holder på med, skal nå konkurranseutsettes og ut på anbud.

Mener samferdselsministeren at vi får en bedre jernbane ved å holde på slik som regjeringen nå gjør?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det var ein debatt om bestemor skulle ut på anbod. Det var ein debatt eg kunne forstå, men at det ikkje skulle vere god konkurranse på den typen prosjekt som me har her – me har gjort dette på vegsida, det var det Bondevik II-regjeringa som gjorde. Eg har sett at dei regjeringane som har kome etterpå, ikkje eingong har vurdert tanken på å snu den politikken. Det har gjort at me har fått meir igjen for dei midlane.

Eg meiner at nettopp det å få ein betre struktur òg på jernbanen, er heilt nødvendig. Og så er det ikkje sånn at utfordringa på jernbanen i dag eigentleg er at me ikkje fornyar strukturen – utfordringa er jo at jernbanen er for gamal. Store delar av den norske jernbanen er meir enn 60 år gamal, 90 pst. av han er meir enn 60 år gamal. Det er utfordringa. Me bruker han meir enn nokon gong, for me har hatt 20 pst. auke på berre seks–sju år i trafikken. Det er for mykje slitasje. Det er utfordringa, ikkje at me tenkjer nytt om organisering.

Sverre Myrli (A) []: Vi kan ta debatten om jernbanereformen seinere. Men når Riksrevisjonen sier at Bane NOR ikke har et system som er godt nok til å måle produktiviteten i drift og vedlikehold – og det er poenget og innfallsvinkelen her nå – skal likevel regjeringen legge det ut på anbud til private selskaper, altså drift, vedlikehold og beredskap av vår felles infrastruktur. Vi snakker ikke her om utbyggingsprosjekter, vi snakker om den daglige driften av infrastrukturen på banen vår, om skinner, sviller, teknisk infrastruktur, strøm osv. – når en ikke har et system som gjør at en i dag kan måle produktiviteten. Og så skal en nå ha det ut på anbud og kanskje slippe til mange ulike firmaer på ulike banestrekninger.

Hvordan kan samferdselsministeren være sikker på at dette medfører en bedre jernbane?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det òg Riksrevisjonen seier, er at me har fått ei betre oversikt over infrastrukturen, nettopp ein status. Så er det heilt riktig som representanten Sverre Myrli seier, at me må få eit enda betre system, men det Riksrevisjonen òg seier, er at jernbanereforma har gjort at dei midlane me bruker til drift og vedlikehald, blir forvalta betre. Det er bra.

Så meiner eg at nettopp det å sikre ei god organisering av dette er bra, men hovudproblemet er at me har eit drifts- og vedlikehaldsbudsjett på jernbanen som i 2010 var på 2 mrd. kr. Det har me auka til over 7 mrd. kr ti år seinare. Men vedlikehaldsetterslepet på jernbanen var så stort, og hovudgrunngjevinga for det er at 90 pst. av norsk jernbane er meir enn 60 år gamal, og det skapar nokre utfordringar. Heldigvis har eit breitt fleirtal i denne salen slutta opp om at det må me no prioritere.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det jeg synes er så rart med denne saken, er at Riksrevisjonen på den ene siden ikke finner noen dokumenterbar økning i effekten etter jernbanereformen og at vedlikeholdsetterslepet har økt, selv om bevilgningene har økt. Men på tross av det, på den andre siden, virker det som at statsrådens svar er mer av det samme, altså mer oppsplitting, mer styring gjennom massevis av avtaler, mer anbudsutsetting. Antallet direktører i jernbanen har økt fra elleve til femti, i hvert fall sist jeg sjekket. Det brukes mer tid og ressurser i dette jernbanebyråkratiet på bestillinger, avtaleinngåelser, koordinering og rapportering internt mellom forskjellige selskaper, som alle driver med jernbane. Det er ett selskap som bestiller at et annet selskap skal gjøre noe, og så er det et tredje selskap som kontrollerer det. Har statsråden bare tenkt tanken i sitt stille sinn, at kanskje dette kan gi mindre effektivitet og ikke mer?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Som eg sa: Jernbanereforma har gjort at dei midlane som vert brukte på vedlikehald, vert forvalta betre i dag. Så har me utfordringar, ikkje minst på den sida som gjeld investeringar, og det kjem tydeleg fram i Riksrevisjonens rapport. Det bekymrar meg. Men det handlar òg om at me reelt sett no i løpet av ti–femten år har gått frå berre å ta vare på jernbanen til reelt å utvikle han.

Eg har sete i to regjeringar. Eg sat i Bondevik II-regjeringa. Dersom vi ser på korleis investeringsbudsjettet til jernbanen var under Bondevik II, så har det altså vore ein gigantisk revolusjon i løpet av dei femten åra som er gått til eg er tilbake i regjering, når det gjeld satsing på jernbanen. Eg trur me må stille oss spørsmålet: Var jernbanen heilt klar for å få dei store investeringane? Me har nok ikkje vore godt nok klar for å ta så store investeringar, men det er viktig at me no følgjer opp vidare.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Tina Bru []: Jeg vil innledningsvis understreke at jeg, slik komiteen forventer, også i min videre eierdialog med Equinor vil følge opp selskapets virksomhet i Angola. Det gjelder selskapets arbeid med problemstillinger knyttet til skjult eierskap, og det gjelder selskapets arbeid for å sikre at midlene som er innbetalt til forsknings- og teknologisenteret, blir brukt i tråd med intensjonen. I det videre vil jeg likevel konsentrere meg om Riksrevisjonens undersøkelse av Equinors utenlandsvirksomhet.

Riksrevisjonen peker i sin rapport på tre hovedfunn og kommer med to anbefalinger. Jeg oppfatter ikke dette som en knusende rapport, slik det noen ganger er blitt fremstilt. Rapporten beskriver en omfattende eieroppfølging fra departementet av Equinors utenlandsinvesteringer. Begrepet «kritikkverdig», som er den mildeste formen for kritikk Riksrevisjonen bruker, forekommer to ganger i rapporten. De to anbefalingene, som komiteen slutter seg til, er at departementet stiller tydelige forventninger om åpenhet i rapportering, og at departementet i større grad vurderer lønnsomhet, risiko og avkastning når det kommer til Equinors utenlandsinvesteringer.

Til det førstnevnte vil jeg understreke at departementet allerede stiller tydelige forventninger om åpenhet og rapportering. Åpenhet og god selskapsrapportering har jevnlig vært et tema i eierdialogen med Equinor. Selskapet har blitt utfordret på om de bør ha flere rapporteringssegmenter, også under tidligere statsråder, og som kjent er USA og fornybar energi allerede skilt ut som egne rapporteringssegment, mens virksomheten i Brasil av selskapet ikke anses som moden nok for selvstendig rapportering.

Det er viktig at Equinors rapportering gir allmennheten innsikt i vesentlige forhold knyttet til selskapets virksomhet og gir mulighet for å vurdere måloppnåelse og risiko. Jeg vil fortsette å ta opp disse spørsmålene i eieroppfølgingen av selskapet.

Jeg vil også tilføye at vår rådgiver, Arctic Securities, har vurdert det slik at kapitalmarkedet har hatt nødvendig informasjon til å foreta tilstrekkelig gode verdivurderinger av selskapet.

Når det gjelder Riksrevisjonens andre anbefaling, om vurderinger av lønnsomhet, er jeg ikke enig i Riksrevisjonens påstand om at departementet har hatt en overdreven oppmerksomhet på produksjon. Lønnsomhet har vært og er en sentral del av selskapets rapportering og vies stor oppmerksom av alle interessenter, selvfølgelig også av OED som eier.

Departementet har i revisjonsperioden, fra 2011 til 2019, tatt opp lønnsomheten til utenlandsvirksomheten i samtlige kvartalsmøter med selskapet og i eiermøter.

Når det er sagt, har jeg en ambisjon om at departementets vurderinger av lønnsomhet i utenlandsvirksomheten skal være under kontinuerlig utvikling. Riksrevisjonens anbefaling om i større grad å benytte data fra land-for-land-rapporten vil være en del av dette. Selskapets virksomhet i utlandet er blitt større, og OEDs oppmerksomhet om denne delen av virksomheten har økt i takt med dette. I tillegg til kvartalsmøtene har det vært egne møter om den internasjonale virksomheten, og fra 2013 har OED hatt ekstern rådgiver som har bistått i å analysere virksomheten.

Jeg har også etablert et nytt årlig møte mellom departementet og selskapet for å gå grundig gjennom årsrapporten. På møtet i år, den 26. mars, ble årsrapporten grundig gjennomgått og selskapet ble gitt anledning til å utdype forhold av betydning. Selskapets virksomhet i USA, Brasil og Angola og selskapets HMS-arbeid var temaer som ble diskutert spesifikt.

Staten har en stor og verdifull eierandel i Equinor. Statens eierskap skal bidra til å opprettholde og videreutvikle et ledende teknologi- og energiselskap som gir god avkastning til eierne, herunder staten. Jeg tar med meg anbefalingene fra Riksrevisjonen i en aktiv eierdialog med Equinor, og jeg skal fortsette å stille tydelige forventninger til selskapet.

Til slutt: Hvis jeg var uklar i replikkvekslingen i stad, vil jeg gjerne få anledning til å presisere det jeg sa. Som jeg sa i stad, mener jeg at den interne organiseringen i regjering, hva angår hvilke statsråder som skal ha hvilket ansvar, er det opp til statsministeren å bestemme. Når det er sagt, tar jeg, som jeg også sa i stad, selvsagt med meg flertallsinnstillingen fra komiteen, og med det at regjeringen bør vurdere om eierskapsforvaltningen av Equinor bør legges til NFD, uten at jeg i dag vil forskuttere utfallet av en slik prosess. Det har vært vurdert tidligere, og det er ingenting i veien for å vurdere det på nytt. Hvis jeg var uklar i stad, skyldes det også at jeg ikke oppfatter at komiteen ber meg komme tilbake til Stortinget, men en slik vurdering kan vi selvsagt gjøre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg synes statsråden nærmet seg et bedre svar på forrige replikkrunde, så jeg bare noterer meg det. Som jeg sa, har den delen som handler særlig om USA-investeringene, vært grundig diskutert i Stortinget før, så jeg har et oppfølgingsspørsmål om Angola. Det ble sagt i høringen av nåværende direktør, CEO, som det heter i de kretser, at den investeringen som ble gjort i Angola, ikke ville blitt gjort i dag, i hvert fall ikke på de premissene som han ble gitt den gangen. Det går jeg ut fra at statsråden er enig i. Men har statsråden gjort noe siden vi hadde den høringen for å følge opp det fokuset på Angola, og ikke bare forskningssenteret, men også de sosiale midlene, som det kanskje er enda mer usikkerhet om kan ha gått til korrupsjon?

Statsråd Tina Bru []: Ja, jeg har diskutert dette temaet, som jeg også var innom i høringen i kontrollkomiteen, flere ganger med selskapet, og det vil jeg fortsette å gjøre. Jeg mener også at det selskapet selv har sagt om at de ikke ville inngått slike avtaler på ny, er riktig og bra. Det er viktig at Equinor har god kontroll på disse tingene, at de, når de opererer i land hvor det kan være vanskelig med slike situasjoner, må ha klare rettesnorer å lede etter. Og dette kommer vi til å fortsette å følge opp. Jeg har forventninger om at selskapet vil avklare forhold knyttet til skjult eierskap, at de vil bidra til å oppklare det de kan, hva gjelder det. Det er også styrets ansvar å følge det videre, men vi vil selvsagt spørre om det i vår dialog med selskapet.

Dag Terje Andersen (A) []: Så til en annen ting som kom fram under høringen, og det var at selskapet var veldig opptatt av å gi uttrykk for at de var opptatt av åpenhet og innsyn i sine prosesser. Samtidig opplevde vi fra journalisthold konkret i høringen at Sæbø fortalte om at de hadde prøvd å få informasjon i Angola, og at det var like vanskelig å få informasjon fra Equinor, Statoil, da hun var der nede, som det var fra angolanske myndigheter. Har statsråden tatt opp det temaet med Equinor? Det er jo vanskelig å tro at det er et problem som bare gjelder Angola-lokaliseringen.

Statsråd Tina Bru []: Jeg opplever ikke at Equinor er et lukket selskap som ikke vil bidra til å opplyse saker som media, pressen, journalister spør om. Det mener jeg også er riktig og viktig at de er. Jeg har ikke diskutert akkurat de spørsmålene etter høringen med selskapet. Jeg mener selskapet svarte på dette i høringen, og det er også deres eget ansvar å sørge for det. Men jeg synes det er viktig å presisere at jeg ikke opplever at Equinor er et lukket selskap som ikke bidrar til å dele informasjon de kan dele.

Dag Terje Andersen (A) []: Det tror jeg statsråden på, men problemet er at de som da prøver f.eks. ved vanlige journalistiske måter ute i virkeligheten å møte Equinor fra den siden, oppfatter det, som det ble sagt, som like vanskelig å få informasjon fra Equinor i Angola som fra myndighetene i Angola – og de er ikke spesielt åpne. Så da bør nok statsråden likevel følge opp det inntrykket – Equinor sa både til oss og til statsråden at de var opptatt av åpenhet – og om det er noe som praktiseres i hverdagen, f.eks. i Angola.

Statsråd Tina Bru []: Det er noe vanskelig for meg å ta stilling til påstander fra andre om hvordan deres opplevelser har vært i møte med selskapet. Men jeg kan forsikre representanten og Stortinget om at jeg selvfølgelig vil være opptatt av å kommunisere – fortsatt – at vi har forventninger til at Equinor skal være et åpent selskap, og som er tilgjengelig, og som deler informasjon de kan dele. Det mener jeg er en rettesnor. Jeg mener også at selskapet har vist at de er blant selskapene i internasjonal sammenheng som er åpne for mange ting, mer enn det andre selskaper er. Men påstanden om at de skal være like lukket som Angola, er en påstand jeg verken klarer å bekrefte eller har lyst til å mene en masse om her i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sverre Myrli (A) []: Da går vi fra Equinor tilbake til Bane NOR og det Riksrevisjonen har sagt om Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer.

Bane NOR ble opprettet som følge av den såkalte jernbanereformen. Dette var – og er – et prestisjeprosjekt for den nåværende regjeringen, med litt ulik sammensetning, men Riksrevisjonen er ikke nådeløs når de nå har gått gjennom hvordan Bane NOR fungerer. Det er klart at når Riksrevisjonen sier at driftsstabiliteten ikke har blitt bedre, at Bane NOR ikke har god nok kostnadskontroll i store investeringsprosjekter, og at Bane NOR ikke har et system som er godt nok til å måle produktiviteten i drift og vedlikehold av jernbanen, er det alvorlig. Dette er svært sterke ord, og hvis dette hadde vært på skolen, tror jeg ikke regjeringen hadde fått bestått på denne eksamenen.

Poenget med jernbanereformen, skulle en tro, var at en skulle få bedre jernbane. Det har vi ikke fått. Budsjettene øker kraftig, det har samferdselsministeren helt rett i. Det startet i 2005 under den rød-grønne regjeringen, og har fortsatt under denne regjeringen, rett skal være rett, men vi må også sørge for at stadig økende budsjetter medfører bedre jernbane.

Denne rapporten og denne undersøkelsen er jo ikke noe bedre enn tidligere undersøkelser fra Riksrevisjonen om hvordan det står til på jernbanen. Jeg vil snarere si det motsatte. Det har blitt verre på jernbanen, og kontrollen og oversikten er dårligere. Og som om det ikke er nok: Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen øker. Bare i år skriver regjeringen selv i statsbudsjettet at det øker med 1,3 mrd. kr.

Sannheten er at jernbanereformen antakeligvis ikke ble gjennomført for å få en bedre jernbane, men at det var et ideologisk prosjekt. Linda Hofstad Helleland, som var leder av transportkomiteen, sa det antakeligvis riktig, det som var regjeringens tanke, at de skulle klemme mest mulig tannkrem ut av tannkremtuben.

Vi har fått en masse selskaper og foretak på jernbanen, og vi har fått et nytt direktorat. Vi har et departement på toppen, vi har Jernbanedirektoratet, vi har Bane NOR, som eier infrastrukturen, vi har Spordrift, som drifter infrastrukturen, vi har Norske tog, som eier togene, vi har Mantena, som vedlikeholder togene, vi har Entur, som står for ruteopplysning og billettsalg, og vi har Vy, SJ og Go-Ahead, som kjører tog, og regjeringen vil ha enda flere selskaper. Her tror jeg ikke Riksrevisjonen blir arbeidsledig i årene som kommer. Det kommer nok mange undersøkelser fra Riksrevisjonen.

Martin Kolberg (A) []: Jeg tillater meg noen refleksjoner. Den første er at også dette er uavhengig av regjeringsfarge, i hvert fall nesten, for akkurat i denne sammenhengen legger jeg dette med privatiseringsdiskusjonen litt til side. Jeg har lyst til å si, når jeg sitter og hører på denne debatten, at etter de årene jeg har vært med her i Stortinget og hatt disse forskjellige funksjonene, så kjenner jeg igjen denne diskusjonen. Den ruller og går og ruller og går. Stortinget gjør sine vedtak og bestemmelser, men vi får dem opp igjen og opp igjen. Det er grunn til refleksjon rundt hvorfor det er på det viset, for det er noe med avstanden mellom den politiske ledelsen og selskapene som jeg mener det er all mulig grunn til å feste oppmerksomhet ved.

Det er to eksempler her som angår olje- og energiministeren og Olje- og energidepartementet. Jeg skal betro statsråden at det kunne handlet om andre også, men ettersom dette trekkes fram her, vil jeg bare forholde meg til det. Når det gjelder Angola, er spørsmålet: Hvorfor i all verden har det tatt så lang tid før Equinor sier at dette skulle de ikke gjort? Jeg klarer ikke i hodet å finne ut hvor mange år det har tatt, men det har tatt mange år, til tross for at vi har hatt disse diskusjonene her i nasjonalforsamlingen. Betyr det at vi har statlige selskaper som ikke respekterer parlamentet? Er det slik at det går an for store statlige selskaper å late som om det som foregår i denne salen, faktisk ikke betyr noe? Det er det grunn til virkelig å reflektere over, uavhengig av partifarge, om man er i regjering, eller om man er her som stortingsrepresentant. Det at man ikke oppdaget USA-investeringen fra Statoil/Equinors side, med de enorme tapene det har påført norske skattebetalere, er jo et uttrykk for at vi ikke har ordentlig kontroll, og at de på sett og vis slipper unna – for vi skal ikke røre dem, for da går det ut over styrets integritet. Det er en rar ting.

Det siste jeg ville si, er at det er innberetningen fra Riksrevisjonen som ligger til grunn for denne debatten – det er nå den siden av saken – og det er bra, men veldig ofte i disse sammenhengene er det pressen som finner fram sakene. Det bør vi også reflektere over hva som er grunnen til, med tanke på eierskapsstyringen.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg skal ikkje forlengje debatten mykje, men eg har lyst til å seie at i debatten om jernbanen meiner eg det skjedde eit skifte i 2010. Da såg me den utfordringa som norsk jernbane hadde. Fram til det, i dette hundreåret, hadde me tatt vare på jernbanen. Da såg me at me måtte ta store steg og reelt sett investere i han, og det skjedde eit skifte i 2010. Nå er løyvingane frå 2010 og fram til 2021 meir enn tredobla, nesten firedobla, og det viser at me har hatt ein vilje til å satse på det.

Så veit me at norsk jernbane likevel er gamal. Som eg sa: 90 pst. av den jernbanen me har, er meir enn 60 år gamal. Han treng vedlikehald. Og sjølv om me har auka løyvingane frå 2 mrd. kr til drift og vedlikehald i 2010 til meir enn 7 mrd. kr i 2021, er behovet stort.

Og så vil eg kommentere det fleire har påpeikt, dette at nokre prosjekt er tatt inn, og at det blir antyda at me har tatt inn dei prosjekta som skulle passe oss i ein gevinstrealiseringsplan. Det dette handlar om, er at Bane NOR meiner det berre er det eine prosjektet dei sjølve hadde nok kontroll over til å inkludere i gevinstrealiseringsplanen. Dei to andre overtok dei så seint at mange av premissa allereie var lagde. Det var bakgrunnen for kvifor nokre prosjekt var med i gevinstrealiseringsplanen. Det var altså Bane NORs forslag, og Samferdselsdepartementet sa seg einig i den vurderinga i 2010. Så har me no dialog med Bane NOR om kva prosjekt som bør vere med i deira gevinstrealiseringsplan.

Porteføljestyringa er veldig bra i så måte, for da går me eigentleg frå at me tenkjer prosjekt etter prosjekt, til at me ser heilskapen. Eg meiner denne debatten har avdekt at det vil vere eit gode, eit gode som eg trur det vil vere felles politisk einigheit om i denne salen.

Sverre Myrli (A) []: Der er jeg helt enig med samferdselsministeren, og bare for å få sagt det én gang til: Ja, bevilgningene til jernbaneformål har økt betraktelig, og samferdselsministeren la fram et godt jernbanebudsjett for 2021. Det er ingen tvil om at bevilgningene er økt betydelig de siste 15 årene, men det holder ikke bare med bevilgninger. Jo mer penger vi bevilger til jernbanen, jo viktigere er det at pengene brukes på riktig måte, og at vi får igjen for de pengene det som storting og regjering har satt seg som mål. Det er det Riksrevisjonen påpeker i undersøkelsen. Vi kan diskutere jernbanereform og ha ideologiske debatter, men Riksrevisjonen sier jo at slik Bane NOR styres i dag, får vi ikke nok igjen for pengene, og det fungerer ikke bra nok.

Jeg har lest Riksrevisjonens undersøkelse, og jeg fulgte også med på høringen som kontrollkomiteen hadde i saken. Jeg bet meg bl.a. merke i hvordan Bane NOR-sjefen beskrev hverdagen på jernbanen. Dette må samferdselsministeren og regjeringen ta alvorlig.

Bane NOR eies av Samferdselsdepartementet, men Bane NOR får bevilgningene sine gjennom Jernbanedirektoratet, gjennom en mengde avtaler – et svært komplisert styringsverk med Samferdselsdepartementet som eier. Samferdselsdepartementet bevilger pengene til Jernbanedirektoratet, som igjen har avtale med Bane NOR. En må jo se at dette er et veldig komplisert system. Og når en i tillegg har mange, mange aktører på jernbanen – antall selskaper bare popper opp, og det kommer flere og flere – er dette et system som er vanskelig å styre. Det sier seg selv at det er fort gjort å miste oversikten. Det synes jeg regjeringen og samferdselsministeren må ta veldig alvorlig.

Når vi bevilger så mye penger som vi nå gjør til jernbanen, må vi forsikre oss om at vi får tilsvarende god jernbane ut av alle de midlene som brukes. Derfor håper jeg at samferdselsministeren legger seg alvorlig på minnet det Riksrevisjonen tar opp. Det har han allerede sagt, og bra er det, men jeg er usikker på om regjeringen er villig til å gjøre endringer i prestisjeprosjektet sitt, jernbanereformen, med oppsplitting, privatisering og konkurranseutsetting. Nå er det altså drift, vedlikehold og beredskap på jernbanen en ikke har oversikt over, som skal konkurranseutsettes og ut til selskaper så vi får enda flere aktører. Jeg tror det er en dårlig idé. Jeg er redd vi får flere undersøkelser fra Riksrevisjonen som påpeker at dette ikke fungerer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.

Votering, se tirsdag 18. mai