Presidenten: Etter
ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Petter Eide (SV) [13:40:19 ] (ordfører for saken): Stortinget
har jo dette siste året balt veldig med ulike konsekvenser av covid-19-pandemien.
Nå skal vi behandle en sak som handler om beredskap mot denne typen
kriser.
Senterpartiet
har lagt fram et forslag i fire punkter som i sum handler om å sikre
en nasjonal beredskap og produksjon av smittevernutstyr. Vi snakker
altså ikke om vaksiner, vi snakker om smittevernutstyr.
Det ene forslaget
går ut på at regjeringen skal gå i dialog med potensielle norske
produsenter. Så ønsker forslagsstillerne at det skal stilles investeringstilskudd
til rådighet for norske produsenter. Man ønsker også at nasjonal
produksjon skal vektlegges i anbudsprosesser, og man ønsker at det
skal etableres såkalte beredskapsavtaler med norske produksjonsmiljøer.
Summen av det er at forslagsstillerne mener at hvis vi får på plass
en bedre norsk produksjon av dette, vil det være veldig viktig av beredskapsmessige
hensyn. Slik argumenterer forslagsstillerne.
Komiteen er alle
sammen enige om at vi har stått overfor en veldig alvorlig krise,
og i begynnelsen av krisen ble det skapt noe usikkerhet om hvorvidt
Norge hadde tilstrekkelig beredskap til å håndtere denne typen kriser.
Komiteen er ikke
nødvendigvis helt enig i dette forslaget, men med de tre rød-grønne
partiene pluss Fremskrittspartiet er det faktisk flertall for å
gå inn i disse fire forslagene.
Jeg kan egentlig
med det bare overlate til forslagsstillerne selv å utdype forslaget
og tilsvarende til regjeringspartiene å begrunne hvorfor de ikke
ønsker å støtte dette.
Med det må jeg
bare få lov til å takke komiteen for et greit og ryddig samarbeid.
Det har ikke vært et veldig krevende arbeid, dette, men en viktig
sak er det definitivt.
Martin Henriksen (A) [13:42:38 ] : Arbeiderpartiet er opptatt
av å styrke norsk pandemiberedskap og sikre tilgang på smittevernutstyr
og legemidler. Pandemi har vært en av de hendelsene som fagdirektoratene
har advart mot i lengre tid.
Da Stortinget
behandlet samfunnssikkerhetsmeldinga tidligere i år, ble temaet
helseberedskap grundig omtalt. Da ble det flertall for en rekke
forslag om smittevern og pandemiberedskap, bl.a. å øke produksjonskapasiteten
og tilgangen på smittevernutstyr. Det ble flertall for å styrke
norsk beredskapsproduksjon og beredskap for viktige legemidler og
utstyr for å sørge for at Norge skal ha lager for minimum tre måneders
forbruk av essensielle legemidler, og at Norge har tilgang til produksjonskapasitet
for kritisk medisinsk utstyr. De forslagene som fremmes i denne
saken i dag, er i tråd med det flertallet på Stortinget, mot regjeringas
stemmer, sa den gangen, og Arbeiderpartiet kommer til å støtte dem.
Siden behandlingen
av samfunnssikkerhetsmeldinga har koronakommisjonen lagt fram sine
konklusjoner. Kommisjonen peker på og konkluderer med at selv om
pandemi har vært omtalt i beredskapsrapportene som en av de mest
sannsynlige beredskapshendelsene, og at Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap i 2019 pekte på pandemi og legemiddelmangel som de
to mest alvorlige hendelsene som kan ramme Norge, var Norge likevel
ikke forberedt.
De peker på alvorlig
svikt i forberedelser for pandemi, bl.a. på utdatert planverk og
at nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa ikke hadde vært
oppdatert siden 2014. De peker på at det manglet et planverk som
la opp til bruk av inngripende tiltak, og de peker på mangel på
smittevernutstyr. Kommisjonen skriver:
«Regjeringen visste at det var stor
sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr.»
Videre skriver
de at fordi det ikke ble tatt grep, var
«hele våren 2020 […] preget av stor
utstyrsmangel, særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten».
Kommisjonen mener
rasjoneringen av smittevernutstyr sannsynligvis har ført til smitte
som kunne vært unngått. De peker også på at det har vært uklarhet
om hvor ansvaret ligger for fordeling av smittevernutstyr. Dette
mener vi viser at det er nødvendig å trappe opp arbeidet når det
gjelder både legemidler og smittevernutstyr, og at det er nødvendig
å sørge for økt produksjonskapasitet og økt tilgang på smittevernutstyr
og legemidler. Pandemi og mangelfull legemiddelberedskap er fortsatt
de to hendelsene som det er mest sannsynlig kan ramme Norge, med
store konsekvenser. Derfor må vi være bedre forberedt neste gang
en pandemi kan oppstå.
Frida Melvær (H) [13:45:56 ] : Covid-19-pandemien har synleggjort
sårbarheiter knytte til forsyningstryggleik og verdikjeder av viktige
innsatsfaktorar for helsetenesta, inkludert smittevernutstyr – noko
som har vore ein vekkjar både for Noreg og for våre europeiske kollegaer.
Dette er ei erkjenning
som har vorte teken på største alvor og arbeidd med gjennom heile
pandemien, og som vi i stor grad vil fokusere på òg framover for
å møte nye pandemiar på best mogeleg måte.
Opposisjonen gjer
eit poeng av at regjeringspartia ikkje støttar forslaga i dette
representantforslaget, og særleg Senterpartiet gjev inntrykk av
at dei nærmast er det einaste partiet som fokuserer på smittevernberedskap.
Faktum er at regjeringa
for lengst har starta det arbeidet som Senterpartiet i sine forslag
tek til orde for. Dette har vi formidla i samband med både samfunnssikkerheitsmeldinga
og andre debattar i denne salen – seinast under debatten om rapporten
frå koronakommisjonen no på tysdag.
På grunn av global
og nasjonal knappleik på medisinsk utstyr, inkludert smittevernutstyr,
vart det etablert ei midlertidig nasjonal ordning 6. mars 2020 der Sykehusinnkjøp HF
fekk ansvaret for å kjøpe inn smittevernutstyr og legemiddel til
både den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta.
Det er no under
etablering eit nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr med
mål om ei behaldning på seks månaders forbruk med eit reproduksjonstal
på 1,1. I tillegg er det bygd opp solide lager i kommunar og helseføretak.
Tilgangen til smittevernutstyr i dag er relativt god.
Helsedirektoratet
har alt fått i oppdrag å greie ut ei permanent organisering av lager
og forsyningssikring av smittevernutstyr.
Direktoratet skal
kome med forslag til mogelegheit for innkjøpssamarbeid, nasjonal
produksjon og produksjonsavtaler og kva som er eigna forhold mellom desse.
Dei skal vurdere synergiar ved å samarbeide med andre sektorar,
og vurdere korleis den nasjonale beredskapen kan forvaltast på ein
måte som òg gjev synergiar mot nordisk og europeisk samarbeid.
Direktoratet skal
vurdere mogelegheiter og avgrensingar i dagens regelverk og vurdere
behovet for ein instans som er ansvarleg for å overvake, evaluere
og tilpasse innhaldet og nivået på lager og andre ordningar etter behov.
Læringspunkta
frå koronakommisjonen sin rapport vil sjølvsagt verte lagde vekt
på i dette arbeidet. Regjeringa har varsla at dei vil kome med forslag
til ei permanent ordning for lagring og beredskapssikring av smittevernutstyr
i statsbudsjettet for 2022.
Nok ein gong slår
Senterpartiet og resten av opposisjonen inn opne dører.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:49:11 ] : Av og til er det for
så vidt greit å slå inn åpne dører, men det er riktig som siste
taler sier, dette er faktisk å slå inn åpne dører. Disse forslagene
er både gjennom merknader og også i konkrete forslag behandlet av
komiteen og i Stortinget i forbindelse med samfunnssikkerhetsmeldingen.
Så dette er egentlig bare gjentakelse av det som for så vidt er
riktige og viktige punkt, og som Fremskrittspartiet velger å støtte.
Men det er ikke i mangel av at vi ikke har vedtatt det tidligere.
Det er for så vidt greit at Senterpartiet ønsker å markere sin tydelighet
og sørge for at vi skal vedta det flere ganger. En god sak kan sikkert
ikke vedtas mange nok ganger.
Det som kanskje
bekymrer meg langt mer, er de erfaringene vi har. Som jeg sier:
Etterpåklokskap er verdens billigste klokskap. Ja, vi burde vært
bedre forberedt på en pandemi. Vi har gjort det samme når vi har
opplevd terroranslag på norsk jord: Vi var for dårlig forberedt.
Det er ofte det vi ser når en krise kommer, selv om det er en varslet
krise. Vi som samfunn er ofte altfor dårlig forberedt på at den
eventualiteten skal skje, selv om forskere, vitenskapsfolk og de
som har peiling på disse tingene, advarer mot det. I morgen kan
vi som samfunn bli utsatt for en solstorm som totalt ødelegger vår
infrastruktur hva gjelder elektrisitet, eller for et asteroidenedslag.
Mange hendelser kan ramme oss som samfunn, og erfaringen er at vi
stort sett aldri er forberedt på at disse hendelsene, som vil skje,
og som skjer med jevne mellomrom, skal ramme oss.
Det handler litt
om det tidsperspektivet vi jobber ut fra, og det mener jeg er et
problem. Det er et problem særlig den vestlige verden har, og det
er at vi ikke er forberedt nok på å håndtere kriser. Det handler
ikke om regjeringer, det handler om at vi faktisk bygger beredskap for
det utenkelige. Det er også sånn at det virker som om man kun kan
håndtere én krise av gangen, eller at man kun kan forberede seg
på én krise av gangen. Den krisen som det da blir oppmerksomhet
rundt, er som regel den krisen som alt blir satt inn på, og som
kanskje også blir overspilt når det skjer.
Før pandemien
handlet det om klima. Da er det kun klima. Men som samfunn står
vi overfor mange ulike potensielle kriser, og det er der vi må ta
lærdom. Den viktigste lærdommen vi må ta etter covid-19, etter pandemien,
er at vi må være forberedt på flere typer kriser, og ikke bare på
dem som her og nå oppfattes som viktige.
Presidenten: Neste
talar etter representanten Jenny Klinge er statsråd Bent Høie. Så
får me sjå om me rekk det før voteringa.
Jenny Klinge (Sp) [13:52:20 ] : Eg er kjend for å tale fort,
så det hjelper!
I ei verd der
folk reiser mykje og vi treffer mange i løpet av ei veke, vil pandemiar
spreie seg raskt og slik bli ein trussel både mot helsa vår og mot
verdiskaping og velferd. Nasjonal beredskap er umogleg utan å tenkje nasjonalt,
fordi det sjølvsagt er urealistisk å satse på at importen går som
han skal i krisesituasjonar.
Det viste seg
raskt at vi hadde for lite smittevernutstyr då koronapandemien trefte
oss i fjor vår. Her er det ikkje berre viktig å ha nok utstyr, utstyret
må ha høg kvalitet òg. Vi i Senterpartiet har lagt fram dette forslaget
om nasjonal beredskap og produksjon av smittevernutstyr fordi vi
meiner at norske myndigheiter ikkje kan halde fram med å gamble
på at vi får hjelp utanfrå når eit stort smitteutbrot skjer. Regjeringa
må leggje til rette for produksjon av nasjonalt smittevernutstyr
ved t.d. å gje investeringsstøtte til norske produsentar av smittevernutstyr.
Vi meiner regjeringa òg må etablere beredskapsavtalar med norske
produsentar av slikt utstyr, for vi må vite at smittevernutstyret
kan bli produsert raskt når det trengst, og ha høg kvalitet. I tillegg
til dette må vi ha beredskapslager av smittevernutstyr.
Det er flott at
somme bedrifter har snudd seg raskt for å produsere slikt utstyr,
og det er grunn til å skryte av Sykkylven i så måte. Der har dei
verkeleg vist evne til å snu seg, slik Amatec gjorde då dei stifta
selskapet InnoVern og begynte å produsere munnbind. For at slike produsentar
skal klare seg i den internasjonale konkurransen, må regjeringa
sørgje for at omsynet til nasjonal produksjon av beredskapsprodukt
blir tillagd større vekt i anbodsprosessar framover.
Eg ønskjer ikkje
å kritisere regjeringa for mykje, for ein pandemi vil vere vanskeleg
å handtere uansett kven som sit i regjering. Men med dei erfaringane
vi har frå koronapandemien no, er det ingen grunn til å vente med
å setje i verk gode tiltak for at landet vårt skal vere betre budd
på neste pandemi. Vi veit ikkje når han kjem, og heller ikkje korleis
denne koronapandemien vil utvikle seg vidare.
Eg set stor pris
på at vi har fått støtte frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og
SV i justiskomiteen, og at vi får fleirtal på Stortinget for forslaga
våre på denne måten. God beredskap er heilt vesentleg for at vi
skal vere trygge, og tilgang på smittevernutstyr er ein viktig del
av å ha ein god beredskap. Derfor håper eg regjeringa følgjer opp
stortingsvedtaket på ein god måte.
Presidenten: Sidan
presidenten har fått signal om at ein ikkje ynskjer replikkar, prøver
me å gjera oss ferdige med saka før voteringa.
Statsråd Bent Høie [13:54:37 ] : Regjeringen har siden pandemien
startet, gjennomført en rekke tiltak for å øke beredskapen og styrke
forsyningssikkerheten av smittevernutstyr. I pandemiens første fase
ble det inngått avtaler med flere norske produsenter som raskt omstilte
produksjonen mot smittevernutstyr, som smittefrakker, vernebriller,
visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Det ble gjort en veldig
god jobb.
Etter hvert er
det inngått avtaler med nyetablerte norske leverandører av munnbind
og åndedrettsvern. I dag er det to aktive avtaler med norske produsenter
om leveranse av 20 millioner munnbind og 2,5 millioner åndedrettsvern.
Felles for avtalene som ble inngått med de norske produsentene tidlig
i pandemien, var at det i hovedsak baserer seg på en unntakssituasjon
som oppsto, med store begrensninger i tilgangen på smittevernutstyr.
Disse forutsetningene er ikke like aktuelle som et grunnlag for
en rettslig vurdering av framtidige offentlige anskaffelser. Derfor
er det viktig at også anskaffelser framover gjøres innenfor det
regelverket som vi har.
Vi har de siste
årene bygd opp et betydelig nasjonalt beredskapslager som kommer
i tillegg til beredskapslagrene til kommunene og helseforetak. Helsedirektoratet
utreder nå en permanent organisering av dette lageret sammen med
andre tiltak for å styrke forsyningssikkerheten. I den sammenheng
er direktoratet blitt bedt om å konsultere det norske produksjonsmiljøet
for utredning av et mer varig beredskapssystem, som bl.a. kan innebære
samarbeid med næringslivet om innkjøp, nasjonal produksjon og produksjonsavtaler
av innkjøp som kan utredes. Vi ser også på hvordan dette kan løses i
et nordisk–europeisk samarbeid.
I statsbudsjettet
for 2022 tar regjeringen sikte på å foreslå hvordan vi skal organisere
en permanent ordning for lagring og beredskapssikring av smittevernutstyr,
og det er naturlig for regjeringen å følge opp disse forslagene
som ser ut til å bli vedtatt i dag, i den sammenheng.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel