Stortinget - Møte tirsdag den 4. mai 2021

Dato: 04.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 346 S (2020–2021), jf. Dokument 8:103 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [15:44:24]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Sandra Borch og Emilie Enger Mehl om kompensasjon på grunn av lovforbud med tilbakevirkende kraft (Innst. 346 S (2020–2021), jf. Dokument 8:103 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Jeg var mildt overrasket over at kulturministeren ikke brukte opp hele taletiden sin, men jeg er takknemlig.

Under behandlingen av ny våpenlov i Stortinget, Innst. 146 L for 2017–2018, ble det flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres.»

Da vi behandlet dette forslaget i forbindelse med ny våpenlov, påpekte komiteen at jegere som rammes av forbudet, og som må avhende lovlig ervervet våpen, i praksis uten muligheter til å få solgt disse våpnene, har forventet at det vil komme en kompensasjonsordning. Regjeringa viser i saken til at de har vurdert det og konkludert med at man ikke vil innføre en slik ordning. Jeg overlater til regjeringspartiene selv å redegjøre for det.

La meg bare understreke at Arbeiderpartiet mener forbudet Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av ny våpenlov, var riktig. Tematikken rundt forbudet mot halvautomatiske våpen med stort skadepotensial har vært aktuell i mange år, og det er tunge samfunnsmessige hensyn som ligger bak forbudet Stortinget vedtok. Arbeiderpartiet mener også det var fornuftig av regjeringa å legge forslaget om en overgangsperiode på ett år i skuffen, og at den for kort tid siden sørget for at overgangsperioden ble beholdt slik den var tenkt, til tre år.

Likevel mener Arbeiderpartiet at det er noe stivt og unødvendig å si nei til en kompensasjon for dem som rammes av forbudet. Selv om våpenet med rette forbys i ny våpenlov, ble det kjøpt da det var lovlig. Dette er for det meste er snakk om jegere som har hatt lovlig våpen til jakt, og som vil ha store vansker med å få solgt våpenet.

Jeg må også si at det framstår som noe umusikalsk å skulle mene at jegere bør selge våpen som vi har vedtatt et forbud mot i vårt eget land, til utlandet. Slik andre partier peker på, har også vi fått innspill om at det i realiteten kun er snakk om destruksjon av våpenet som eneste alternativ – et våpen man i sin tid, helt i tråd med loven, har brukt mye penger på å kjøpe. Arbeiderpartiet støtter derfor forslaget om at det utarbeides et forslag til en kompensasjonsordning, og at regjeringa kommer tilbake til Stortinget med det.

Presidenten: Presidenten kan berolige representanten Henriksen med at statsråd Raja brukte omtrent hele sin taletid, men mesteparten var før voteringen.

Peter Frølich (H) []: Jeg har full forståelse for at et forbud mot semiautomatiske våpen medfører store ulemper for de eierne som blir rammet. Men dette temaet har altså vært aktuelt siden terrorangrepet i 2011. Det er tunge samfunnsmessige hensyn som ligger bak forbudet, og som begrunner det.

Så er det viktig å huske at det er gitt helt ekstremt romslige frister for å kvitte seg med eller avhende våpen som blir rammet. Tidligere i år vedtok vi ekstra frister for å kunne avhende våpen. De aller, aller fleste jurister som kan denne tematikken, vil være helt klar på at det ikke er noe behov for å gi en erstatning i tilfeller som dette. Men så er likevel det å politisk love erstatninger og kompensasjoner i øst og vest sikkert både behagelig og komfortabelt, særlig når man sitter i opposisjon. Det er spesielt enkelt å gjøre det når man også er fritatt for alle økonomiske tyngdekrefter og budsjettprosesser som vanligvis følger med slik pengebruk.

Som regjeringsparti kunne vi sikkert blitt med på denne runddansen og lovet kompensasjon, men noen ganger påhviler det oss som stortingsrepresentanter en plikt til å også innta standpunkt som er prinsipielt riktig selv om det er upopulært. Vi har et ansvaret for også å vekte andre hensyn enn kun det som er politisk opportunt og kortsiktig. Én ting er de økonomiske hensynene, det er ikke sånn at en kompensasjon her ville knekt statens økonomiske ryggrad på noen måte, men det er noe med at vi også må vurdere hensynet til rettferdighet og likebehandling. Det vi foretar oss i dag, skaper presedens, og det gjør kanskje framtidige forbud vanskeligere og dyrere hvis man hver gang skal gå inn og kompensere. Det er altså en presedens som har uoversiktlige konsekvenser. Det er ofte tendensen med disse representantforslagene, de virker ofte ubegrunnede, litt forhastede og i alle fall under enhver omstendighet ikke finansiert.

I dag åpner man for en potensiell forskjellsbehandling i framtiden. Det er iallfall Høyre, og jeg tror også de andre regjeringspartiene, veldig skeptisk til. Når det er sagt: Når flertallet nå bestemmer seg for å ville gi bort penger uten at det er noen saklig grunn til det fra statens side, må man i det minste huske på dette ved budsjettbehandlingene: Putt inn midler til dette i deres alternative budsjetter, det må være oppfordringen, for nå skapes det forventninger, og de må innfris.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Våpenloven kan man ha mange meninger om. Fremskrittspartiet satt i regjering da loven ble fremmet. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en del av vår primærpolitikk.

Men det som er alminnelig anstendighet, er at når vi innfører lover som får tilbakevirkende kraft og rammer mennesker økonomisk, er det et ansvar vi faktisk også må følge opp. Så kan man drøfte frem og tilbake juridisk hvorvidt det er inngripende nok, i dette tilfellet med tanke på de pengene som dette koster dem som satt med de våpnene som blir ulovlige. Faktum er at uskyldige blir rammet, og da er det en del av det at staten skal være tilbakeholden med at lovendringer vi gjør med tilbakevirkende kraft, skal få økonomiske virkninger for mennesker der ute.

Jeg registrerer at representanten Frølich velger å være litt martyr for Finansdepartementet, og det må man gjerne være. Det har en økonomisk kostnad ved seg når man innfører lovforbud – det skal ha det – som har tilbakevirkende kraft, og som rammer mennesker der ute.

Derfor er Fremskrittspartiet med på å danne flertall for dette forslaget. Det er også sånn at i den grad det danner presedens, danner det presedens for at man i fremtiden er forsiktig når man innfører lovgivning som har tilbakevirkende kraft, og som rammer uskyldige i så måte. Så Fremskrittspartiet kan utmerket godt stå og forsvare det vi er med på å vedta i dag, for det er et viktig prinsipp som jeg mener burde være en selvfølge. Man kan mene hva man vil om våpenloven. Vi registrerer at det vedtaket som er fattet, er fattet, men da må man i det minste gjøre opp for seg overfor dem som helt uskyldig havner i en økonomisk vanskelig situasjon på grunn av de vedtak Stortinget fatter.

Jenny Klinge (Sp) []: Eigedomsretten står sterkt her til lands. Det er bra, for tryggleiken for det vi eig, er vesentleg for å unngå urettferdigheit og konfliktar. Då våpenlova vart endra i 2018, var det som om respekten for eigedomsretten brått hadde vorte oppheva hos alle andre parti enn Senterpartiet.

Plutseleg skulle visse våpen bli forbodne utan god grunngjeving. Det var snakk om halvautomatiske jaktrifler som eignar seg til nettopp jakt, men ikkje til sportsskyting. Dette forbodet skulle til alt overmål få tilbakeverkande kraft utan nokon som helst form for kompensasjon. Det inneber at folk som heilt lovlydig har kjøpt dyre våpen til lovlege formål, skulle levere inn desse til staten for destruksjon dersom dei ikkje fekk selt dei.

Innvendinga frå oss i Senterpartiet var klar: Dette er urimeleg og respektlaust. Dessutan, viss stortingsfleirtalet her til lands meiner at akkurat dei jaktvåpena det var snakk om, var uforsvarlege å ha i norske heimar, kvifor var det greitt for det same stortingsfleirtalet om våpena vart selde til andre føremål enn jakt her til lands eller til utlandet? Det var slik dei meinte situasjonen skulle bli løyst.

Høgre skryt av at jegerane har fått god tid til å selje våpena sine, men det hjelper ikkje å få god tid til å selje noko som i praksis er ekstremt vanskeleg å få selt. Dette er til opplysning snakk om halvautomatiske jaktvåpen som ingen sportsskyttar vil vere interessert i, og å selje til utlandet er langt frå enkelt.

I praksis ville flesteparten av våpeneigarane miste eigedom utan kompensasjon. Derfor la Senterpartiet allereie under lovbehandlinga i Stortinget i 2018 fram eit forslag om å opprette ei kompensasjonsordning, men vi vart ståande aleine om det.

Arbeidarpartiet og Framstegspartiet stemte altså mot den gongen, men la samtidig fram ei uforpliktande formulering om ei mogleg kompensasjonsordning som Framstegspartiet sjølv, med sine mange justisministrar, ikkje har brydd seg med å følgje opp. No er dei i opposisjon, og som ved eit mirakel er dei med på forslaget vårt om å sørgje for kompensasjon til dei som blir ramma av forbodet med tilbakeverkande kraft. Også Arbeidarpartiet har støtta dette i justiskomiteen denne gongen. Det set vi pris på.

Mesta for seint er sjølvsagt betre enn aldri, så vi set pris på at forslaget vårt no endeleg får fleirtal i Stortinget. Men kvifor i all verda var det nødvendig å skape så mykje usikkerheit, så lenge, for ei gruppe med jegerar og våpeneigarar?

Forbodet trer snart i kraft. Derfor forventar eg at regjeringa arbeider svært raskt når marsjordren frå Stortinget endeleg kjem. Det må lagast ei kompensasjonsordning som sikrar at folk får tilstrekkeleg betalt for våpena dei må levere inn, og denne ordninga må vere ubyråkratisk og enkel å bruke. Det fortener folk som blir fråtekne eigedom i eit land der respekten for eigedomsretten må fortsetje å vere stor.

Statsråd Monica Mæland []: Med den nye våpenloven innføres forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militæret eller politiet. Dette er skytevåpen som har svært stort skadepotensial, og som ikke bør være i omløp lenger enn det som er strengt nødvendig. Siden skytevåpen har lang levetid, ville et forbud som bare skulle gjelde for framtidige tillatelser, ha begrenset effekt. Forbudet gjelder derfor også for allerede ervervede våpen.

I anmodningsvedtak nr. 529 den 8. mars 2018 ble regjeringen bedt om å vurdere hvordan eierne av slike våpen kan kompenseres. Regjeringen kom til at det ikke bør innføres en kompensasjonsordning.

Jeg viser til at forbudet er en type inngrep som ikke utløser erstatningsplikt for staten. En kompensasjonsordning vil derfor kunne gi presedens for å etablere lignende ordninger ved andre forbud, noe som er uheldig.

Det er også gitt overgangsregler som reduserer ulempen ved forbudet. Forbudet har vært kjent siden mars 2018 og vil først tre i kraft 1. juni 2024. Det er også verdt å merke seg at våpnene som omfattes av forbudet, har ulik verdi. En individuell vurdering av kompensasjon vil derfor være svært ressurskrevende å administrere for politiet.

Jeg viser til at spørsmålet om kompensasjon også ble behandlet av Stortinget så sent som i desember 2020. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 opphevet Stortinget anmodningsvedtak nr. 529 fra 2018. Jeg mener at ingenting har endret seg siden stortingsflertallet vedtok det.

Jeg kan, i likhet med justiskomiteens medlemmer fra Høyre, ha forståelse for at forbudet kan medføre en ulempe for noen av dem som eier slike våpen i dag. Siden forbudet mot halvautomatiske rifler ikke utløser erstatningsplikt, mener jeg at vi skal være varsomme med å innføre en kompensasjonsordning. Jeg tilrår derfor at representantforslaget ikke vedtas.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jenny Klinge (Sp) []: I denne saka er det forskjellige meiningar om om det skulle ha vore eit forbod eller ikkje. Vi treng ikkje å ta den diskusjonen. Men når vi i dag har framfor oss den aktuelle problemstillinga, om det skal innførast kompensasjon for dei som kjem til å måtte levere våpen dei kanskje har skaffa seg for 15 000 kr, pluss/minus, det er snakk om store summar, koker det ned til kva som er rett og rimeleg. Og det er sjølvsagt rett og rimeleg å kompensere for økonomisk tap som blir påført folk som har skaffa seg noko lovleg, og som har brukt det til lovlege føremål, slik det her er snakk om.

Det eg lurer på – for det ligg jo an til at det blir fleirtal i denne saka på Stortinget, og regjeringa strittar imot – er: Vil regjeringa følgje opp stortingsvedtaket raskt og godt for rett og slett å sørgje for at denne gruppa får den kompensasjonen dei har rett til?

Statsråd Monica Mæland []: Med referanse til en debatt tidligere i dag om oppfølging av Gjørv-kommisjonen, er jeg veldig overrasket over at noen i dag argumenterer for at disse våpnene bør være i omløp og tillatt i Norge, men la nå det ligge.

Det er slik at en regjering selvsagt må følge opp de vedtak Stortinget treffer, så dette handler om å vurdere hvordan en ordning skal være, gitt at ingen våpen er like. Det Senterpartiet legger opp til her, er en byråkratisk ordning som tar fra politiet ressurser som burde vært brukt på å bekjempe og forebygge kriminalitet. Man må gå gjennom dette, finne en ordning og også finne penger på budsjettet. Vi har litt tid, for ikrafttreden er i 2024.

Jenny Klinge (Sp) []: Med den store evna regjeringa har hatt til å tilsetje byråkratar og bruke konsulentar under regjeringsperioden deira, ser eg det ikkje som eit stort problem at politiet må bruke nokre ressursar på å lage ei kompensasjonsordning til folk som fortener å få økonomisk kompensasjon for eigedelar dei faktisk har skaffa seg lovleg.

Når det gjeld gjennomføringa, må det vere mogleg å finne rimeleg ubyråkratiske måtar å gjere dette på. Når alternativet var at denne gruppa ikkje fekk noko som helst, som det låg an til fram til i dag og før stortingsvedtaket, er det utruleg viktig at regjeringa går inn i saka og ser på kva slags moglegheiter som finst for faktisk å leggje til rette for ei ubyråkratisk og enkel ordning som flest mogleg kan nytte seg av.

Eg spør statsråden igjen: Er det vilje hos regjeringa til å sørgje for ei slik ubyråkratisk ordning?

Statsråd Monica Mæland []: I min verden handler politikk om å prioritere og ikke minst om å prioritere det viktigste først – dette er ikke det viktigste først. Her gir man god anledning til dem som har anskaffet seg denne typen våpen lovlig, man har lenge varslet at de blir forbudt, og det er veldig gode grunner til det.

Når Senterpartiet og antageligvis et flertall i denne salen likevel velger å stemme for dette forslaget, og representanten sier det sikkert finnes ubyråkratiske og enkle måter å gjøre dette på, og kanskje til og med billigere måter å gjøre det på, tar jeg gjerne imot forslag til det.

Vårt arbeid er selvfølgelig å følge opp Stortingets vedtak. Hvordan dette skal gjøres, har jeg ikke noen formening om.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg reknar med at m.a. Norges Jeger- og Fiskerforbund kan kome med innspel til korleis dette kan gjerast på ein fornuftig måte. No er det utruleg mange forskjellige meiningar om om dette forbodet var fornuftig, men når det først vart vedteke, kan ikkje regjeringa etter mi meining skryte av at det vart gjeve så god tid at alt skulle ordne seg på grunn av det.

Dette handlar jo om ein type jaktrifler som ikkje eignar seg til sportsskyting. Eg har sjølv drive med sportsskyting, og eg veit godt at det er ei anna type rifle det er snakk om, så ein får ikkje seld dei til den typen miljø, sjølv om dei kan kjøpe dei. Dei kan kjøpe dei lovleg. Så det er greitt at den typen miljø har tilgang til desse våpena, men lovlydige jegerar skal ikkje ha det. Det er jo der det skurrar for oss i Senterpartiet, for vi veit at den aller, aller største delen av norske våpeneigarar er lovlydige, dyktige folk som handterer våpena sine på gode måtar. Men at ein kriminell galning går amok med ei rifle som han har gjort ulovlege ting med, er ei sak for seg sjølv. Det skal ikkje gå ut over alle lovlege våpeneigarar at somme få er kriminelle.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig, veldig glad for at et stort flertall i denne sal ikke er enig med Senterpartiet i dette spørsmålet. Denne typen våpen er veldig skadelige, og kommer de i hendene på uvedkommende, gjør de stor skade. Det vet vi alt om. Så kan man velge å se bort fra det og de rådene man har fått i den anledning – det har ikke stortingsflertallet gjort.

Jeg er helt sikker på at Jeger- og Fiskerforbundet kan gi gode råd. Jeg er litt mer usikker på hvor billige de rådene blir, men vi må jo innhente råd fra dem som mener noe om det, når det skal lages en ordning. Som sagt har vi litt tid, gitt at Stortinget har besluttet at det ikke skal iverksettes før 2024.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se torsdag 6. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel