Voteringer

Votering i sak nr. 4, debattert 22. april 2021

Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (redegjørelsen holdt i Stortingets møte 19. april 2021) – vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 5, debattert 22. april 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2020 (Innst. 291 S (2020–2021), jf. Dokument 13 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 22. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 13 (2020–2021) – Årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 22. april 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Bengt Fasteraune, Willfred Nordlund, Emilie Enger Mehl, Liv Signe Navarsete og Geir Adelsten Iversen om å sikre Hæren helikopterstøtte på Bardufoss (Innst. 339 S (2020–2021), jf. Dokument 8:96 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 22. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 4, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at politihelikoptera tek over antiterrorberedskapen for politiet, som Bell-helikoptera på Rygge har i dag.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 77 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at minimum 3 av Bell-helikoptera inkl. personell tilsvarande 4 crew samt støttepersonell/teknikarar vert flytta tilbake til Bardufoss, i tillegg til eksisterande avdeling på Bardufoss.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa fram til nye helikopter er på plass, sikre at Hæren har helikopterstøtte, og behalde kompetansen både i Hæren og i det taktiske helikoptermiljøet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:96 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Bengt Fasteraune, Willfred Nordlund, Emilie Enger Mehl, Liv Signe Navarsete og Geir Adelsten Iversen om å sikre Hæren helikopterstøtte på Bardufoss – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 77 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.16)

Presidenten: Sak nr. 7 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 8, debattert 22. april 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos og Per-Willy Amundsen om å styrke og forbedre vergemålsordningen (Innst. 285 S (2020–2021), jf. Dokument 8:77 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 22. april

Presidenten: Under debatten har Ingunn Foss satt frem et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, herunder vurdere alternativer som en beslutningsstøtteordning i tråd med CRPD, og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer lovverket for personene som ordningen er ment å omfatte.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går så til votering over sakene på gårsdagens kart, dagsorden nr. 72.

Sak nr. 1 var redegjørelse.

Votering i sak nr. 2, debattert 26. april 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Roy Steffensen, Hans Andreas Limi, Tor André Johnsen og Bengt Rune Strifeldt om å suspendere betalingsplikten for merverdiavgift når krav er omtvistet (Innst. 348 S (2020–2021), jf. Dokument 8:116 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2, mandag 26. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskrifts- og/eller regelendringer slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet suspenderes inntil omtvistede krav er avklart, og komme tilbake med nødvendig budsjettmessig oppfølging snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.16)

Votering i sak nr. 3, debattert 26. april 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om å hindre skattekonkurranse mellom kommuner (Innst. 332 L (2020–2021), jf. Dokument 8:108 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3, mandag 26. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Svein Roald Hansen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt
forslag nr. 2, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, lyder:

«Vedtak til lov

om endring i skatteloven (fjerning av kommunenes anledning til å sette skattesatsen for formue lavere enn maksimumssatsen)

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 15-2 første ledd skal lyde:

(1) Stortinget fastsetter hvert år

a) maksimumssatser for skatt til kommunene og fylkeskommunene av inntekt

b) sats for skatt til kommunene av formue.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer».

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:108 L (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om å hindre skattekonkurranse mellom kommuner – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble innstillingen bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner som gjør lokale vedtak om å redusere den kommunale delen av formuesskatten, ikke skal kompenseres hverken gjennom inntektssystemet eller på annen måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt ble med 49 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.38)

Votering i sak nr. 4, debattert 26. april 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og sosialtjenesteloven (samleproposisjon våren 2021) (Innst. 354 L (2020–2021), jf. Prop. 108 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4, mandag 26. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven og sosialtjenesteloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 1-3 andre ledd skal lyde:

Vilkåret i § 3-8 andre ledd om fem poengår for rett til tilleggspensjon kan fravikes bare for personer som har hatt inntektsgivende arbeid i Norge i minst ett år.

§ 3-3 sjette ledd skal lyde:

For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg i § 3-24 første og fjerde ledd for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats.

§ 11-2 andre ledd skal lyde:

Vilkåret om fem års forutgående medlemskap i første ledd gjelder likevel ikke for den som har vært medlem i folketrygden i minst ett år umiddelbart før krav om ytelsen settes fram, dersom

a) han eller hun var medlem i trygden da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, se § 11-5, og etter fylte 16 år har perioder med medlemskap som minst tilsvarer perioder uten medlemskap, eller
b) han eller hun etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år.

§ 12-15 tredje ledd andre punktum oppheves.

§ 17-3 første ledd skal lyde:

Det er et vilkår for rett til pensjon eller overgangsstønad at den avdøde

a) i de siste fem årene fram til dødsfallet var medlem i trygden, eller
b) i de siste fem årene fram til dødsfallet mottok pensjon eller uføretrygd etter denne loven.

§ 17-3 fjerde ledd skal lyde:

Den gjenlevende har rett til ytelser etter tredje ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

§ 17-4 fjerde ledd bokstav a skal lyde:

a) etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 tredje, femte og sjette ledd,

§ 17-7 femte ledd første punktum skal lyde:

Pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle tilstått i medhold av § 17-3 sjette ledd beregnes på grunnlag av trygdetid til og med kalendermåneden før dødsfallet og poengår til og med kalenderåret før dødsfallet.

§ 18-2 fjerde ledd skal lyde:

Barnet har rett til barnepensjonen etter tredje ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

§ 18-3 tredje ledd skal lyde:

Barnepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 18-2 tredje, femte og sjette ledd beholdes bare så lenge barnet er medlem i trygden.

§ 19-8 sjette ledd bokstav b skal lyde:

b) Personer som fyller vilkårene i § 3-24 første og fjerde ledd for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.10)

Videre var innstilt:

II

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen skal § 43 a første ledd lyde:

Kommunen, statsforvalteren, Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsdirektoratet kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for utførelsen av oppgaver etter loven her.

III

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 26. april 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Pensjonar frå statskassa (Innst. 355 S (2020–2021), jf. Prop. 109 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, mandag 26. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

om pensjonar frå statskassa

Opplysningar om søkjaren			Pensjon
Nr.	Kjønn	Alder ved avskjeden (for etterlatne, noverande alder)	Vedteke	Pr. mnd.	Gitt frå	Merknad
Utanriksdepartementet
1	Kvinne	60	17.6.2020	3 161	1.6.2023
2	Kvinne	55	29.6.2020	4 287	1.7.2020
3	Mann	65	1.9.2020	10 446	1.8.2020
4	Mann	60	2.9.2020	983	1.9.2020
5	Kvinne	60	22.9.2020	6 345	1.6.2020
6	Mann	60	1.10.2020	1 231	1.7.2022
7	Kvinne	59	16.10.2020	1 231	1.2.2021
8	Mann	60	6.11.2020	3 039	1.3.2022
9	Kvinne	59	8.12.2020	4 364	1.9.2023

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 26. april 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (oppfølging av anmodningsvedtak om pensjon) (Innst. 356 S (2020–2021), jf. Prop. 126 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6, mandag 26. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i lover, regler og forskrifter for at stortingsvedtak nr. 622 blir fulgt opp. Stortinget må bli forelagt dette innen 1. november 2021.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer finansiering for de merutgifter som kommunesektoren får i forbindelse med endret regulering av offentlig tjenestepensjon. Finansieringen skal legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 66 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge en beregningsmetode for regulering av pensjoner i 2021 og kompensasjon for 2020 basert på faktiske tall fra Det teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) og ikke basert på gamle anslag.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige forslag for å sikre at stortingsvedtak nr. 618 gjøres gjeldende med virkning fra og med trygdeoppgjøret i 2021.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.57)

Videre var innstilt:

II

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
612		Tilskudd til Statens pensjonskasse
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning,forhøyes med	120 000 000
		fra kr 9 391 000 000 til kr 9 511 000 000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning,forhøyes med	34 000 000
		fra kr 80 748 000 000 til kr 80 782 000 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,forhøyes med	67 000 000
		fra kr 159 697 000 000 til kr 159 764 000 000
	72	Inntektspensjon, overslagsbevilgning,forhøyes med	2 000 000
		fra kr 6 561 000 000 til kr 6 563 000 000
	73	Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,forhøyes med	508 000 000
		fra kr 6 246 000 000 til kr 6 754 000 000

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 26. april 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: midlertidig ordning med feriepenger av dagpenger) (Innst. 357 S (2020–2021), jf. Prop. 132 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7, mandag 26. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Heidi Nordby Lunde på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 2–6, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at satsen som benyttes er på 10,2 pst av utbetalte dagpenger i beregningsperioden.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innføres krav om at man må ha mottatt dagpenger i minst 8 uker.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 71 stemmer mot og 16 stemmer for forslagene fra Fremskrittspartiet.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.50)

Erlend Wiborg (FrP): (fra salen): President! Stemte Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti riktig? Jeg mistenker at de ikke gjorde det.

Presidenten: Forslagene nr. 3 og 5, fra Fremskrittspartiet, har Rødt varslet støtte til.

Heidi Nordby Lunde (H): (fra salen): President! Da tror jeg det er en misforståelse. Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti skal støtte forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Da skal altså Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti også støtte forslagene nr. 3 og 5, fra Fremskrittspartiet.

Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble bifalt med 46 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 6, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det beregnes feriepenger for dagpenger mottatt i hele 2020 og 2021.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innføres et makstak på feriepenger da beregningsgrunnlaget er den totale summen mottatte dagpenger i henholdsvis 2020 og 2021.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Heidi Nordby Lunde (H): (fra salen): President! Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti skal også stemme for forslagene.

Presidenten: Da har presidenten grunn til å tro at alle skal trykke på den grønne knappen.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2021 blir det gjort følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning,forhøyes med	1 700 000 000
		fra kr 23 357 000 000 til kr 25 057 000 000

Votering:

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 57 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning,forhøyes med	2 450 000 000
		fra kr 23 357 000 000 til kr 25 807 000 000

II

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget på dagpenger med virkning fra og med 1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til ferietillegg i 2021 etter reglene som gjaldt før 2015.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning,forhøyes med	2 104 000 000
		fra kr 23 357 000 000 til kr 25 461 000 000

Regjeringspartiene har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble det avgitt 45 stemmer for forslaget og 41 stemmer for innstillingen.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.08)

Turid Kristensen (H): (fra salen): President! Beklager, jeg stemte feil.

Presidenten: Da er det avgitt 46 stemmer for forslaget og 40 stemmer for innstillingen. – Forslaget fra Fremskrittspartiet er dermed bifalt.

Sak nr. 8 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 9, debattert 26. april 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Opphevelse av eksportkredittloven (Innst. 345 L (2020–2021), jf. Prop. 103 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9, mandag 26. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om opphevelse av eksportkredittloven

I

Lov 22. juni 2012 nr. 57 om Eksportkreditt Norge AS oppheves.

II

Loven gjelder fra 1. januar 2022.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget går så til votering over sakene nr. 1–13 og sak nr. 17 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–6, debattert 27. april 2021

Presidenten: Sakene nr. 1–6 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 93 til og med 98.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 7, debattert 27. april 2021

Innstilling fra valgkomiteen om valg av nytt medlem til Norges Banks representantskap (Innst. 358 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Som nytt medlem av Norges Banks representantskap velges fram til 31. desember 2023: Alf E. Jakobsen, Hammerfest.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 8, debattert 27. april 2021

Innstilling fra Stortingets presidentskap om å utrede Riksrevisjonens virksomhet (Innst. 341 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Det nedsettes et utvalg til å utrede Riksrevisjonens virksomhet med følgende mandat:

Mandat for utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet:

Innledning

Ifølge Grunnloven § 75 bokstav k tilligger det Stortinget å utnevne «fem revisorer som årlig skal gjennomse statens regnskaper og bekjentgjøre ekstrakter av dem ved trykken; regnskapene skal tilstilles disse revisorer innen seks måneder etter utgangen av det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; samt å treffe bestemmelser angående ordningen av desisjonsmyndigheten overfor statens regnskapsbetjenter».

Nærmere bestemmelser om Riksrevisjonens virksomhet er gitt i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet. Gjeldende lov og instruks erstattet den tidligere lov 8. februar 1918 om statens revisionsvæsen og instruks for Statsrevisionen av 30. januar 1918.

Utvalget bes om å gjennomføre en helhetlig evaluering av Riksrevisjonens virksomhet i lys av samfunnsmessige, forvaltningspolitiske og teknologiske utviklingstrekk samt utviklingen i nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder etter forrige lovrevisjon.

Utvalget skal videre revidere gjeldende lov og instruks for Riksrevisjonen og foreslå nødvendige regelendringer. Det skal vurderes om gjeldende lov bør erstattes med en ny lov, og om det er hensiktsmessig å i tillegg videreføre et supplerende og utfyllende regelverk for Riksrevisjonens virksomhet i bestemmelser fastsatt i alminnelig stortingsvedtak.

Utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon (Dokument 21 (2020–2021)) har flere anbefalinger som gjelder Riksrevisjonens virksomhet, herunder prinsipper for organisering og ledelse av eksterne organer for Stortinget. Det forutsettes at Riksrevisjonsutvalget i sitt arbeid legger til grunn og bygger videre på Stortingets behandling av forslagene fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon.

Temaer utvalget skal vurdere

Utvalget bes særskilt om å vurdere en rekke nærmere angitte temaer. Utvalget kan også vurdere andre spørsmål som gjelder Riksrevisjonens virksomhet.

a.

Formål og måloppnåelse

Riksrevisjonen skal ifølge riksrevisjonsloven § 1 gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Utvalget skal vurdere i hvilken grad og på hvilken måte Riksrevisjonens virksomhet ivaretar sitt samfunnsoppdrag, slik det er fastsatt i lov og instruks om Riksrevisjonen, og effektene av dette, herunder:

a) Riksrevisjonens rolle som bidragsyter til Stortingets egen kontrollvirksomhet, herunder rapporteringen til Stortinget.
b) Hvordan revisjonen bidrar til ansvarlighet, transparens og integritet i forvaltningen.
c) Hvordan revisjonen påvirker effektivitet, produktivitet, reformer og innovasjon i forvaltningen.
d) Innretningen av Riksrevisjonens veiledningsfunksjon og forholdet til den etterfølgende kontrollen i lys av konstitusjonelle hensyn og ansvarsforhold.
e) Riksrevisjonens internasjonale engasjement, herunder bistandsvirksomheten.
f) Grensen mot kommunerevisjonens ansvarsområde.
g) Samspillet mellom Riksrevisjonens kontroll og andre former for tilsyn og kontroll som forvaltningen er gjenstand for, herunder krav til internkontroll og gjennomføring av evalueringer i egen regi fastsatt i statens økonomiregelverk.

b.

Revisjonsvirksomheten

Utvalget skal vurdere den nærmere innretningen og gjennomføringen av revisjonsvirksomheten samt reguleringen av denne, herunder:

a) Forholdet til relevante internasjonale standarder for offentlig revisjon.
b) De ulike revisjonstypene:
- Finansiell revisjon, herunder forventninger til Riksrevisjonens ansvar for å forebygge misligheter og grensen mot etterforskning og avdekking av lovbrudd.
- - Etterlevelsesrevisjonen, herunder etterlevelsesrevisjonens funksjon og sammenheng med øvrige revisjonstyper, om denne revisjonsformen bør avgrenses til forhold knyttet til budsjett og regnskap eller også omfatte kontroll med etterlevelse av lover og regler mer generelt, samt forholdet til prinsipper for mål- og resultatstyring i forvaltningen.
- Forvaltningsrevisjonen, herunder håndtering av målkonflikter i Stortingets vedtak og forutsetninger, og hensiktsmessigheten av å prioritere ett særskilt politikkområde, jf. instruksen § 9 bokstav f.
- Selskapskontrollen, herunder selskapskontrollens funksjon og hvordan kontrollen henger sammen med øvrige revisjonstyper, samt innholdet i forvaltningsrevisjon som gjennomføres innenfor rammen av selskapskontroll i selskaper som er hel- eller delvis eid av staten.
c) Praksis for fastsettelse av revisjonskriterier, herunder om disse bør klargjøres i lov og/eller instruks.

c.

Riksrevisjonens tilgang til og behandling av informasjon

Utvalget skal gjennomgå reglene som gjelder Riksrevisjonens tilgang til og behandling av informasjon, herunder:

a) Riksrevisjonens informasjonstilgang overfor forvaltningen, herunder i hvilken utstrekning Riksrevisjonen skal få innsyn i informasjon som gjelder politiske prosesser i departementene, inkludert regjeringsnotater og relaterte dokumenter.
b) Behandlingen av sikkerhetsgradert informasjon, herunder praksis ved behov for tilgang til systemer, lokasjoner og personer med et særskilt skjermingsbehov samt regler knyttet til formidling og gradering av Riksrevisjonens revisjonsfunn, konklusjoner og dokumenter til Stortinget.
c) Problemstillinger knyttet til informasjon som formidles fra regjeringen til Stortinget eller Stortingets organer i møter for lukkede dører, f.eks. den utvidede utenriks- og forsvarskomité.
d) Informasjonstilgang ved selskapskontroll.
e) Rammene for Riksrevisjonens tilgang til registerdata og rådata i offentlige organisasjoner, f.eks. statistiske data fra SSB.
f) Praksis og rammer for bruk av referansepersoner og informanter.
g) Regler om allmennhetens rett til dokumentinnsyn hos Riksrevisjonen, herunder adgangen til å skjerme identiteten til de som gir tips til Riksrevisjonen, og adgangen til å unnta svar fra kilder i reviderte virksomheter samt møtereferater fra intervjuer fra offentlig innsyn.

d.

Institusjonelle og administrative forhold

Utvalget skal gjennomgå og vurdere institusjonelle og administrative ordninger, herunder:

a) Oppnevning av riksrevisorer, herunder kvalifikasjonskrav, oppnevningsprosess og oppnevningsperiode.
b) Nærmere regulering av daglig leders stilling.
c) Forholdet mellom kollegiets og administrasjonens ansvar.
d) Forhold som kan påvirke Riksrevisjonens uavhengighet, herunder Stortingets adgang til å instruere Riksrevisjonen om å igangsette spesifikke revisjoner og forvaltningens adgang til å utøve myndighet overfor Riksrevisjonen i forbindelse med tilsyn o.l.
e) Administrative bestemmelser for Riksrevisjonens virksomhet, herunder om habilitet, taushetsplikt, dokumentinnsyn, arkiv og personalforvaltning, sammenholdt med forholdet til annen lovgivning, jf. mandatpunkt e.

e.

Forholdet til annen lovgivning

Utvalget skal vurdere forholdet mellom riksrevisjonsloven og annen lovgivning, herunder:

a) Behov for unntak eller tilpasninger til annen lovgivning som regulerer offentlig virksomhet, f.eks. tjenestetvistloven, lov om statens ansatte, forslaget til ny forvaltningslov og forslaget til ny arkivlov.
b) Forholdet til personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR).
c) Forholdet til revisorloven, herunder krav til revisors kompetanse.
d) Oppdateringer og endringer som følge av ny sentralbanklov.

Utvalgets arbeid

Det forutsettes at utvalget innhenter synspunkter og erfaringer fra Riksrevisjonen og forvaltningen. Det bør også innhentes erfaringer fra andre land med sammenlignbare riksrevisjonsordninger. Enkelte deler av mandatet, særlig mandatpunkt a., forutsetter at utvalget foretar empiriske undersøkelser på egnet måte.

Større endringsforslag skal inneholde en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser.

Frist for utvalgets arbeid

Utvalget skal avgi sin innstilling til Stortingets presidentskap innen 1. september 2023. Om utvalget finner det hensiktsmessig, kan det avgis delinnstillinger om utvalgte tema på et tidligere tidspunkt.

II

Stortingets presidentskap gis fullmakt til å foreta eventuelle justeringer i mandatet.

III

Stortingets presidentskap gis fullmakt til å oppnevne leder og øvrige medlemmer av utvalget.

IV

Stortingets presidentskap gis fullmakt til å fastsette godtgjørelse for utvalgsmedlemmer som ikke er stortingsrepresentanter.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9, debattert 27. april 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak) (Innst. 344 L (2020–2021), jf. Prop. 82 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Masud Gharahkhani på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 2–6, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 2–6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år blir overført til barnevernet, slik at de får samme rettigheter og samme omsorg som alle andre barn i Norge, og at omsorgen reguleres i barnevernloven.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste de overordnede kravene til omsorgen og innholdet i tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige endringer for å bringe det norske mottakssystemet for enslige mindreårige asylsøkere i samsvar med forpliktelsene i barnekonvensjonen og sørge for at barn som er asylsøkere, har et likeverdig tilbud sammenlignet med andre barn som er underlagt statens omsorg, herunder at det stilles tilsvarende krav til bemanning, kompetanse og tilbud i mottak som i institusjoner i barnevernet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 komme tilbake til Stortinget med forslag om å etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å etablere en uavhengig tilsynsordning for omsorgs- og innkvarteringstilbudet til de enslige mindreårige i mottak.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer enslige mindreårige asylsøkere under offentlig omsorg et forsvarlig omsorgstilbud på bakgrunn av barnefaglige vurderinger.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven (lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 95 lyde:

§ 95 Innkvartering ved søknad om beskyttelse

En utlending som søker beskyttelse, skal gis tilbud om innkvartering. En utlending som har fått avslag på søknad om beskyttelse, kan gis tilbud om innkvartering i påvente av utreise.

Utlendingsdirektoratet har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren kan utøve omsorgen på vegne av Utlendingsdirektoratet.

Kongen kan gi forskrift om innkvarteringsordninger, blant annet om tildeling og bortfall av botilbud, og om innkvartering av og omsorg til enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Forvaltningsloven §§ 24 og 25 om begrunnelse og §§ 28 til 34 om klage gjelder ikke for utlendingsmyndighetenes vedtak om tildeling av botilbud og overføring til nytt innkvarteringssted. Forvaltningsloven §§ 28 til 34 om klage gjelder ikke for utlendingsmyndighetenes vedtak om bortfall av botilbud.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.13)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.37)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 27. april 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (nytt tiltak ved brudd på utlendingsloven m.m.) (Innst. 343 L (2020–2021), jf. Prop. 83 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at hovedregelen for brudd på utlendingsloven skal være andre reaksjonsformer enn utvisning, som for eksempel tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, når utlendingen har barn bosatt i Norge.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige lov- og forskriftsendringer som eksplisitt sier at hensynet til barnets beste i utvisningssaker skal tillegges tyngre vekt enn innvandringsregulerende hensyn.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i utformingen av overgangsbestemmelsene knyttet til lovendringene foreslått i Prop. 83 L (2020-2021), ivareta hensynet til at barns tilknytning blir sterkere jo lengre tid som går, og at det gir grunnlag for en ny vurdering også der det foreligger endelige utvisningsvedtak fra UNE.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven (nytt tiltak ved brudd på utlendingsloven m.m.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 60 nytt sjette ledd skal lyde:

Dersom utlendingen har begått handlinger som nevnt i § 66 første ledd bokstav a uten at det er truffet vedtak om utvisning, kan det i vedtaket om oppholdstillatelse fastsettes krav om inntil tre års tilleggstid før permanent oppholdstillatelse kan innvilges etter § 62. Tilleggstiden beregnes fra det tidspunkt vilkåret om botid for permanent oppholdstillatelse tidligst er oppfylt. Dersom forholdet faller inn under § 62 tredje ledd, kan det fastsettes at tillatelsen ikke skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Dette gjelder også i tilfeller hvor utlendingen har vært utvist med et innreiseforbud som er utløpt.

Nåværende § 60 sjette ledd blir nytt sjuende ledd.

§ 62 første ledd bokstav a til e skal lyde:

En utlending som de siste tre årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse dersom følgende er oppfylt:

a) utlendingen de siste tre årene ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen
b) utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse
c) det ikke foreligger forhold som nevnt i § 66, er fastsatt krav til tilleggstid etter § 60 sjette ledd første punktum eller § 70 annet ledd første punktum som fortsatt løper
d) utlendingen har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til integreringsloven og ved avsluttende prøve i norsk behersker et minimum av norsk muntlig
e) utlendingen har gjennomført pliktig opplæring i samfunnskunnskap i henhold til integreringsloven og har bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår

§ 62 sjuende ledd annet punktum skal lyde:

Oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av en viss varighet i riket, jf. åttende ledd.

§ 62 åttende ledd første og annet punktum skal lyde:

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om bortfall av permanent oppholdstillatelse etter syvende ledd. Kongen kan også fastsette nærmere regler om hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge må være for at opphold i utlandet ikke skal regnes som sammenhengende etter syvende ledd.

§ 62 åttende ledd siste punktum skal lyde:

Kongen kan også fastsette nærmere regler i forskrift om hva som regnes som tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn etter tredje ledd.

Overskriften til § 70 skal lyde:

§ 70 Krav til forholdsmessighet mv.

§ 70 nytt annet ledd skal lyde:

Dersom utlendingen har begått handlinger som nevnt i § 66 første ledd bokstav a, kan det i stedet for utvisning treffes vedtak om inntil tre års tilleggstid for at en fremtidig søknad om permanent oppholdstillatelse skal innvilges. Dersom forholdet faller inn under § 62 tredje ledd, kan det fastsettes at en fremtidig søknad om permanent oppholdstillatelse ikke skal innvilges.

Nåværende § 70 annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om vurderingen etter første og annet ledd.

Ny § 90 a skal lyde:

§ 90 a Tilskudd i forbindelse med retur

Tilskudd kan gis til en utlending i forbindelse med retur.

Kongen kan gi nærmere forskrift om tilskuddsordninger og vilkår for å motta tilskudd mv. Kongen kan også fastsette at klager skal behandles av Utlendingsnemnda eller annet klageorgan.

II

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
2. Kongen kan fastsette overgangsregler.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 78 stemmer for komiteens innstilling og 7 stemmer mot.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.02)

Guro Angell Gimse (H): (fra salen): President! Jeg voterte ikke. Jeg skulle stemt for.

Presidenten: Da er komiteens innstilling bifalt med 79 mot 7 stemmer.

Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 80 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.51)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 27. april 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Helge André Njåstad, Hanne Dyveke Søttar, Bengt Rune Strifeldt og Kjell-Børge Freiberg om å trekke Norge fra ILO-konvensjon nr. 169, oppheve Finnmarksloven og nedlegge Sametinget (Innst. 353 S (2020–2021), jf. Dokument 8:120 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er forslagene nr. 1–7, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved første og beste anledning si opp Norges deltakelse i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve Finnmarksloven.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige forslag som medfører at alt tettstedsrelatert areal i Finnmark overføres fra Finnmarkseiendommen til kommunene umiddelbart.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige forslag som medfører at dagens umatrikulerte grunn i Finnmark blir matrikulert som fast eiendom.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige forslag slik at de områdene som i dag inngår i Finnmarkseiendommen, sammen med Statskogs arealer i Nordland og Troms, kommer under en lovmessig lignende tilstand som statens utmarksarealer i resten av landet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige forslag slik at Sametinget nedlegges.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å avvikle forvaltningsområdet for samiske språk, jf. lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) kapittel 3.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:120 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Helge André Njåstad, Hanne Dyveke Søttar, Bengt Rune Strifeldt og Kjell-Børge Freiberg om å trekke Norge fra ILO-konvensjon nr. 169, oppheve Finnmarksloven og nedlegge Sametinget – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.49)

Votering i sak nr. 12, debattert 27. april 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nils T. Bjørke, Heidi Greni, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad om å ta bedre vare på matjorda gjennom å fastsette et nytt jordvernmål (Innst. 349 S (2020–2021), jf. Dokument 8:118 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 4, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 5 og 6, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 6, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dispensasjon fra vernet av dyrka og dyrkbar jord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som gir dyrka og dyrkbar jord et reelt vern gjennom en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at dyrka og dyrkbar jord ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering av 2 000 dekar dyrka mark årlig innen 2026.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 69 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget fastsetter et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering på 3 000 dekar årlig innen 2026.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 57 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:118 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nils T. Bjørke, Heidi Greni, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad om å ta bedre vare på matjorda gjennom å fastsette et nytt jordvernmål – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2021 legge frem en egen jordvernstrategi med tiltak for å nå jordvernmålet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme et mål for omdisponering av dyrkbar mark, vurdere om dagens kriterier for rapportering av omdisponering er gode nok, samt utforme tiltak som vil redusere jordbrukets eget forbruk av matjord.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.18)

Votering i sak nr. 13, debattert 27. april 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge (Innst. 350 S (2020–2021), jf. Dokument 8:125 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Nils Kristen Sandtrøen satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent og kulturbærer i Norge.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:125 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.23)

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 27. april 2021