Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [17:36:48 ] (ordfører for saken): Vergemålsordningen
skal verne om sårbare mennesker som ikke er i stand til å ivareta
sine egne interesser. Den skal bidra til at de som trenger det,
får den hjelpen som er nødvendig for å ta viktige beslutninger,
og får bistand til å kunne fungere på lik linje med andre. Vergemålet
kan omfatte både personlige og økonomiske forhold. Vergers oppgave
er hovedsakelig å disponere midler og ivareta rettigheter til vergehaveren.
Vergemålet skal tilpasses de behov vergehaveren har, og hjelpen
skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. Det er viktig
at vi sikrer dem som trenger det, et godt vergemålssystem, at vi
sørger for at systemet gir personer med verge tilstrekkelig støtte,
og at vergen kan arbeide på en god og effektiv måte.
Vergemålsloven
er relativt ny, og den er til god hjelp for dem som trenger det,
men vi ser behov for endringer i både regelverk og praksis. Mye
av dette arbeidet er i gang. Det jobbes bl.a. med endringer i vergemålsloven og
tilhørende forskrift om godtgjøring. Forslaget har vært på høring,
og regjeringen jobber nå med å finne en riktig balanse mellom ulike
interesser.
Det skal også
legges fram en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter. Regjeringen gjennomfører forpliktelser som
følger av CRPD, om å tydeliggjøre selvbestemmelsesretten og om å
gi nære familiemedlemmer en noe utvidet klagerett. Dette har vært
på høring, og det jobbes nå med en lovproposisjon. Det jobbes også
med å etablere et fullmaktsregister som gjør at verger kan få tilgang
til ulike offentlige og digitale tjenester. Dette vil forenkle vergers oppdrag
i mye større grad.
Vi har også Statens
sivilrettsforvaltning, som jobber med forenkling og utvikling av
praksis. Det er, som et eksempel, nettopp utarbeidet en ny e-opplæring
som bl.a. tar for seg vergers rolle, og det jobbes videre med en
rettledning om vergers rolle.
Høyre støtter
en fortsatt gjennomgang av ordningen, der det ved behov fremmes
forslag til lovendringer som kan styrke og forbedre vergemålsordningen.
På denne bakgrunn støtter vi forslaget fra Fremskrittspartiet om
en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslaget?
Ingunn Foss (H) (fra salen): Ja.
Presidenten: Da
har representanten Ingunn Foss tatt opp det forslaget som Høyre
er en del av.
Jenny Klinge (Sp) [17:39:24 ] : Den såkalla Tolga-saka vart
avdekt i VG hausten 2018. Saka gjorde eit sterkt inntrykk på mange
og førte til at fylkesmenn, no statsforvaltarar, fekk i oppdrag
å undersøkje 17 000 verjemålssaker. Dette resulterte i at 255 verjemål
vart oppheva eller var i ferd med å bli det i 2020. Ved utgangen av
2019 hadde 403 personar meldt frå om at dei hadde eit verjemål dei
ikkje ønskte.
CRPD-konvensjonen
peiker på retten til sjølvbestemming også hos personar med svekte
kognitive evner. Ein person som er under frivillig verjemål, tek
som utgangspunkt sine eigne avgjerder og rår over eigne midlar.
Men lova opnar for unntak når ein person ikkje er i stand til å
forstå innhaldet av disposisjonen. I dei tilfella kan verja overstyre
og fatte avgjerder på vegner av personen som er under verjemål.
I realiteten betyr det at verja heilt eller delvis kan ta frå den
personen som er under frivillig verjemål, den rettslege handleevna
ved å seie at vedkomande ikkje forstår innhaldet av eigne disposisjonar.
Dagens verjemålsordning
baserer seg på at ei verje har som oppdrag å vareta interessene
til den personen som er under verjemål, sjølv om verja ikkje alltid
kjenner eller er vald av personen sjølv. Ei eventuell vedtaksstøtteordning
kan fremje og beskytte sjølvbestemminga til personen. Eit system
for vedtaksstøtte kan styrkje personens høve til å ta avgjerder
i tråd med eigne ønske.
CRPD-komiteen
har gjeve klare signal om at dagens verjemålssystem ikkje er tilfredsstillande,
og komiteen har tilrådd at Noreg går over til ei vedtaksstøtteordning.
Vi i Senterpartiet
står saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti bak
komiteens tilråding om at regjeringa føretek
«en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen,
herunder vurdere alternativer som en beslutningsstøtteordning i
tråd med CRPD, og legge frem forslag til lovendringer som styrker
og forbedrer lovverket for personene som ordningen er ment å omfatte».
Martin Henriksen (A) [17:41:45 ] : Vergemålsordningen skal
sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle
på egen hånd, blir ivaretatt. Det påhviler derfor vergene som påtar
seg denne viktige og ofte veldig krevende oppgaven, et stort samfunnsansvar.
Utfordringen med vergemålsordningen er godt kjent og har vært belyst
i media gjennom flere saker de siste årene. Det gjelder verger som
sitter med altfor mange klienter for på den måten å kunne leve av
det, personer som ikke får profesjonelle verger til å ta deres sak
fordi den er for komplisert og krever for mye tid, og personer under
vergemål som har tapt penger på grunn av konkurs hos vergen.
Vi vet også at
behovet for vergemål har vært økende og antas å stige i årene framover.
Derfor er Arbeiderpartiet glad for tilrådingen som Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak, om at
«Stortinget ber regjeringen foreta
en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, herunder vurdere alternativer
som en beslutningsstøtteordning i tråd med CRPD».
I en sånn gjennomgang
mener Arbeiderpartiet i likhet med de andre rød-grønne partiene
at det er flere problemstillinger som bør belyses, f.eks. et mulig
krav om ansvarsforsikring for profesjonelle verger, krav til kompetanse
for forskjellige grupper av profesjonelle verger, en mulig oppdeling
av vergebehov i forskjellige nivå, en egnet kompensasjonsmodell
for personer med psykiske lidelser og utfordringer med voldelige
personer som trenger verge. Det kan også være behov for å se på
andre ordninger som bør fungere ved siden av vergemålsordningen.
Regjeringa har
så langt ikke akkurat handlet raskt i denne saken, og forslaget
regjeringa har sendt på høring, har i liten grad tatt tak i det
vi mener er de største utfordringene som er belyst. Derfor er det
bra at denne saken kommer opp i Stortinget, og vi vil oppfordre
justisministeren og regjeringa til å ta den gjennomgangen, som forhåpentligvis
blir gjennomført, på størst alvor, også med de forholdene som de
rød-grønne partiene tar opp i innstillinga.
Statsråd Monica Mæland [17:44:26 ] : Vergemålsloven som trådte
i kraft i 2013, var en viktig reform. Den innebar endringer som
sikret gjennomføring av forpliktelsene etter CRPD-konvensjonen.
Vergemålsloven har vært til stor hjelp og nytte for mange i samfunnet
vårt. Likevel er det behov for videreutvikling, noe regjeringen
har prioritert.
Vi har bl.a.
tydeliggjort at vergehaveres rett til selvbestemmelse skal være
styrende for vergemålsmyndighetens arbeid og utvikling. Flere viktige
regelverksendringer har vært sendt på høring. Dette gjelder bl.a. terminologi
for å understreke frivillighet og vergegodtgjøring. Departementet
arbeider nå med flere viktige endringer, bl.a. en lovproposisjon
for å presisere retten til selvbestemmelse og forsterket gjennomføring
av CRPD-konvensjonen.
Som jeg uttalte
i brev 20. januar i år, skjer videreutviklingen på området skritt
for skritt og i riktig retning, samtidig som vi må tenke helhet.
Jeg mener at det har vært en god fremgangsmåte, men jeg støtter
også forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en helhetlig gjennomgang
av vergemålsordningen.
En helhetlig
gjennomgang bør se på samspillet mellom vergehaver, verger og pårørende
og omsorgspersoner for vergehaverne. Det å sikre reell selvbestemmelse krever
noe av hele samfunnet. Vergen skal utfylle andre offentlige og private
ordninger.
En helhetlig
gjennomgang vil også bidra til spre informasjon og korrigere feilinformasjon.
I offentlige debatter fremstår det ofte som om man ikke har fått
med seg alt som har skjedd etter Tolga-saken, og mange tror at vergehavere
har færre rettigheter og svakere vern enn de faktisk har.
Det er viktig
for meg å få frem at loven ikke åpner for unntak fra selvbestemmelse
der personen ikke har samtykkekompetanse. Vergen kan ikke frata
personer under frivillig vergemål handleevnen ved å si at vergehaveren ikke
forstår sitt eget beste. Vergehaverens vilje og preferanser skal
alltid legges til grunn ved alminnelig vergemål.
Vergemål fungerer
godt for tusenvis av mennesker i hele Norge. Vi må ikke glemme alt
det gode arbeidet som verger gjør i dag, og mange av vergene er
nærstående som arbeider hardt for å hjelpe sine nærmeste.
Jeg er derfor
glad for at justiskomiteen har kommet frem til et forslag som kan
bidra til å fremme selvbestemmelse og hindre diskriminering blant
de aller mest sårbare i samfunnet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se tirsdag 27. april