Heidi Greni (Sp) [11:10:27] (ordfører for saken): Fremskrittspartiet fremmer her sju forslag. Forslag nr. 1 er om å si opp Norges deltakelse i ILO-konvensjonen. Forslag nr. 2 er om å oppheve Finnmarksloven. Forslag nr. 3 er om å utrede forslag som medfører at alt tettstedsrelatert areal i Finnmark overføres fra Finnmarkseiendommen til kommunene umiddelbart. Forslag nr. 4 er om at dagens umatrikulerte grunn i Finnmark blir matrikulert som fast eiendom. Forslag nr. 5 er om nødvendige forslag slik at områder som i dag inngår i Finnmarkseiendommen, sammen med Statskogs arealer i Nordland og Troms, kommer under en lovmessig lignende tilstand som statens utmarksarealer i resten av landet. Forslag nr. 6 er om å utrede nødvendige forslag for å legge ned Sametinget. Og forslag nr. 7 er om fremme nødvendige forslag for å avvikle forvaltningsområdet for samiske språk.

Samlet vil disse forslagene gjøre det umulig for staten å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, og det er noe staten er forpliktet til etter Grunnloven § 108.

De siste sju årene har en enstemmig komité understreket viktigheten av å oppfylle disse forpliktelsene. Det er derfor med en viss undring jeg konstaterer at mens Fremskrittspartiet satt i regjering, støttet de 100 pst. opp om regjeringens stortingsmeldinger og om styrking av det samiske språk. Nå tar de plutselig avstand fra alt.

For eksempel sa en enstemmig komité i Innst. 246 S for 2020–2021:

«Komiteen viser til at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Begge folkene har samme rett og krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.»

Flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, står fast på disse prinsippene. Jeg antar at Fremskrittspartiet selv vil gjøre rede for sitt synspunkt.

Senterpartiet mener utvikling av samisk språk og kultur, bl.a. i tråd med Hjertespråket, er og skal være en sentral del av den nasjonale politikken rettet mot den samiske befolkningen, og stiller seg derfor ikke bak noen av disse forslagene, da forslagene innebærer en kraftig svekkelse av det samiske folks muligheter.

Når det gjelder forslag nr. 5, viser jeg til anmodningsvedtaket om at Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordlands grense, og vi mener at det anmodningsvedtaket ikke er svart godt nok opp. Det har ligget fire år i en skuff, og vi mener vedtaket må følges opp i en selvstendig sak, og ikke som en del av behandling av samerettsutvalget 2.

Stein Erik Lauvås (A) [11:13:48]: Fremskrittspartiet står alene og isolert i sine forslag i denne saken – og det kan nok hende at Fremskrittspartiet føler seg bekvem med, men dem om det.

Jeg synes det er bra at vi har et sterkt og entydig storting, som isolerer Fremskrittspartiets holdninger og forslag i denne saken. Det er verdt å merke seg at forslagene framsettes av et parti som helt inntil nylig satt i regjering, satt med makten i Norge, og som også nå er regjeringens støtteparti.

Jeg vil spesielt gi ros til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for at de kontant og tydelig avviser disse forslagene og sørger for at Fremskrittspartiet, som sagt, står helt alene i Stortinget i dag i denne saken.

Olemic Thommessen (H) [11:15:16]: Dette er gjenkjennelige og til dels gamle forslag fra Fremskrittspartiet. De har vært fremmet før flere ganger, så vidt jeg kan huske i alle fall. Det mest iøynefallende er kanskje det at man faktisk ønsker å få utredet nedleggelse av Sametinget.

Med utgangspunkt i Grunnloven § 108 ønsker Høyre en politikk som best mulig støtter opp under arbeidet med å ivareta den samiske befolkningen, deres kultur og identitet. Det betyr at vi også står inne for de forpliktelser som ILO-konvensjonen innebærer.

Høyre mener at Sametinget har vist seg å være en hensiktsmessig del av arbeidet med samepolitikken. Gjennom Sametinget har vi en stabil og representativ part å forholde oss til når spørsmålet om samiske tema kommer opp, og det vil være naturlig i mange sammenhenger. Da er det viktig å ha en dialog og også å ha en god formell samarbeidspartner når vi kommer til de formelle konsultasjonene, som vi vil komme tilbake til i en senere sak i Stortinget nå i vår.

Sametinget er navet i det å bygge kompetanse om samiske forhold og en god instans til å fordele de midlene til kulturformål, språk og annet som den norske staten tilfører dem.

Som saksordføreren redegjorde for, inneholder dette forslaget en lang rekke spørsmål. Jeg går ikke nærmere inn på dem her, men henviser til statsrådens brev, som er vedlagt saken, og som på en god måte svarer ut de temaene som er tatt opp.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:17:28]: I løpet av de siste særlig 30 årene har vi i Norge fått en lovgivning som skiller mellom mennesker basert på etnisitet. Ja, jeg vet det er ubehagelig for Stortinget og ikke minst for regjeringen og Erna Solberg, men det er et faktum: Vi har deler av vår lovgivning som skiller mellom mennesker basert på DNA, basert på blod, basert på ætt. Dette er et faktum. Det er også hele grunnlaget for at vi har et sameting, for at vi har en samepolitikk: Vi har reindriftsloven, vi har Finnmarksloven, vi har tildeling av stipend. Vi har et etnisk register som definerer hvem som kan stemme ved sametingsvalg. Alt dette har til felles at det er definert ut fra blod, ut fra ætt. Det er noe et liberalt demokrati som Norge ikke burde være bekjent av. Jeg vet det er ubehagelig, men det er et faktum.

Fremskrittspartiet er helt enig i Grunnlovens formulering om at vi skal ta vare på samisk kultur, samisk språk og deres mulighet til å delta i samfunnslivet. Det betyr ikke at vi må ha særordninger som gir en liten del, ca. 18 000 i valgmanntallet til Sametinget, en rett foran andre i Nord-Norge. Det er altså noen få prosent av befolkningen som har en veldig sterk makt gjennom Sametinget – i alt fra utvikling av nye næringer til å anlegge ny samferdsel, ny infrastruktur. Her er det samiske interesser som blir lyttet til, som regjeringen lytter til, som også Stortinget velger å lytte til, og som er en klamp om foten når det gjelder å utvikle Nord-Norge – skape arbeidsplasser, gjøre Nord-Norge til det økonomiske lokomotivet Nord-Norge skal være for resten av landet. Da velger man altså å gi en liten gruppe mennesker forrang foran den store majoriteten.

Det er riktig som enkelte har vært inne på, at vi har vært inne på disse forslagene tidligere. Det er riktig at Fremskrittspartiet har vært klare og tydelige i denne saken hele veien. Det kommer vi til å fortsette å være.

Jeg registrerer at i denne salen er Fremskrittspartiet det eneste partiet som ikke bare i prinsipp, men også i praksis, viser at de likebehandler mennesker. Vi skjeler ikke til DNA, vi skjeler ikke til blod, vi skjeler ikke til ætt når vi gir mennesker rettigheter i samfunnet, og når vi utformer vår lovgivning. Derfor tar jeg opp våre forslag. Vi står stolt i denne debatten. Dette er den eneste riktige utviklingen.

Karin Andersen (SV) [11:20:51] (komiteens leder): Den dagen Fremskrittspartiet fremmet dette representantforslaget i Stortinget, parkerte stortingsflertallet forslaget kontant der og da. Så egentlig hadde vi kanskje ikke trengt å ha denne debatten, men det er jo en mulighet til å si hva vi mener om disse temaene.

Utgangspunktet for både ILO-konvensjonen, Norges tilslutning og opprettelsen av Sametinget er jo å utjevne de forskjellene som har vært der før, nemlig at noen ikke hadde makt og mulighet til å ivareta sine interesser innenfor det systemet som var. Det var hele utgangspunktet. Og det betyr at det systemet vi hadde før, og det systemet Fremskrittspartiet vil ha, ville overkjøre de samiske interessene. Det vet vi jo fra før. De vil også overkjøre naturhensyn, klimahensyn – alle mulige hensyn skal vike når det er penger som gjelder, for det partiet.

Men jeg er veldig glad for at det er et veldig bredt flertall i Stortinget nå som er helt enige om at tilslutningen til ILO-konvensjonen står fast, og at vi ser stor nytte i Sametinget. For SV er dette en utvidelse av demokratiet – et moderne demokrati der vi ikke ser på det at noen stemmer får mulighet til å uttrykke seg og delta i beslutningsprosessene og også ta beslutninger som angår dem sjøl, som en trussel, men som en utvidelse og en moderne utvikling av demokratiet.

Så er det opp til oss andre også å sørge for at dette blir mulig, og en av tingene som SV kommer til å følge spesielt med på framover, er oppfølgingen av NOU 2016: 18, Hjertespråket. For språket er utrolig viktig for identitet. Den samiske næringen er viktig, ja, det er den, men språket er det som ofte er hele kjennetegnet for identiteten. Mange av de samiske språkene er nå veldig små, veldig utsatt, og det krever at vi gjør tiltak for ikke å miste dem, for de er en svært viktig del av vår kulturarv. Jeg håper at det flertallet som i dag er enige om å gå imot Fremskrittspartiets alle forslag, kan være enige om at vi har en jobb å gjøre for å sikre de språkene framover.

Torhild Bransdal (KrF) [11:23:49]: Noen ganger tenker en: Er det virkelig mulig? Det er ikke så ofte jeg tenker det i denne salen, for heldigvis handler det her stort sett om saklige uenigheter, om prinsipper eller realpolitikk. Men dette forslaget rokker ved kjernen i hvem vi er som anstendige folk, rett og slett.

Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169, om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

Norge ratifiserte som første land ILO-konvensjon nr. 169 ved et stortingsvedtak 20. juni 1990. Vårt fedreland er etablert på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Begge folk har samme rett til og krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.

I Grunnloven § 108 heter det:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Jeg er glad for at et nesten samlet storting står bak dette. Fremskrittspartiet er unntaket, både med dette og tidligere forslag om stemmegivning: legge ned Sametinget, trekke seg fra urfolkskonvensjonen. Jeg gjentar: Er det mulig? Jeg bruker ikke flere ord. Jeg bare sukker og går og setter meg.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:25:36]: Målet for regjeringens samepolitikk er å legge forholdene til rette for en levende samisk kultur, levende samiske språk og samiske næringer for fremtiden.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Representantene fra Fremskrittspartiet sier at bevilgningen til Sametinget finansierer et ekstra unødvendig byråkrati. Det stemmer ikke.

I 2021 fordelte Sametinget 67 pst. av bevilgningene videre til ulike formål. Sametinget gir støtte til kultur- og språktiltak i hele landet og bidrar til å skape arbeidsplasser i distriktene og levende samiske bygder.

I representantforslaget kan vi også lese at Fremskrittspartiet foreslår å overføre flere av Sametingets oppgaver til Kulturdepartementet, altså å flytte oppgaver og arbeidsplasser fra Nord-Norge til Oslo – en ren sentraliseringspolitikk uten reduksjon i byråkrati. Det verken kan eller vil regjeringen støtte.

Det er ikke aktuelt for regjeringen å følge opp noen av de forslagene som ligger i representantforslaget. Det vil bryte med grunnlaget for regjeringens samepolitikk, og det vil være i strid med Grunnloven § 108.

Forvaltningsområdet for samisk språk er sentralt for å opprettholde og videreutvikle språkene. Innenfor forvaltningsområdet er samisk og norsk likestilte språk. Regjeringen mener det er viktig å etablere og bevare tospråklige samfunn der hvor det er mulig.

I arbeidet med å følge opp NOU 2016: 18, Hjertespråket, ser regjeringen og Sametinget sammen på måter å gjøre systemet med forvaltningsområdet mer fleksibelt og bedre tilpasset den samiske språksituasjonen. Vi gjør systemene bedre, vi avvikler dem ikke.

Jeg satt selv som stortingsrepresentant da et stort og tverrpolitisk flertall vedtok Finnmarksloven. Loven legger forholdene til rette for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv i Finnmark. Den ga samer og alle andre finnmarkinger rettigheter til land og vann – og flyttet makten fra staten til finnmarkingene.

Jeg er stolt av at Norge i 1990, som første land i verden, ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Hovedprinsippet i konvensjonen er at urfolk har rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og at myndighetene har plikt til å treffe tiltak for å støtte opp om dette arbeidet.

Det er ikke aktuelt for regjeringen å avvikle Finnmarksloven eller tre ut av våre folkerettslige forpliktelser. Utviklingen av norsk samerett og samepolitikk har skjedd i tråd med våre folkerettslige forpliktelser, men ikke alene på grunn av disse.

Jeg er glad for å se at et så stort og bredt flertall i Stortinget står sammen med regjeringen i dette spørsmålet.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:39:30]: Først må jeg si at med de holdningene som både statsråden og flertallet i komiteen legger til grunn, ser man lett av vi som bor i Nord-Norge har null verdi såfremt vi ikke tilhører det som de så fint kaller det samiske folk.

Statsminister Erna Solberg uttalte 17. januar 2019: «Vi har ingen lover som skiller på etnisitet.» Både denne saken og sameloven, som skal behandles senere i vår, bekrefter det motsatte, og bekrefter at det dessverre er en akseptert holdning i denne salen.

Statsråden og flertallet i komiteen skriver at Fremskrittspartiet sine forslag er i konflikt med Grunnloven § 108, uten å begrunne hva som er konflikten. Og hva er konflikten mellom § 108 og disse forslagene? I paragrafen står det: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.»

Og da spør jeg: Hva er det i forslagene som er i konflikt med dette? Hva er det i forslagene som sier at vi ikke skal tilrettelegge for å trygge og utvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv? Jeg prøvde i stad å spørre statsråden, og jeg fikk ikke svar. Jeg kan heller ikke se at det er gjort en juridisk vurdering av dette. Svaret fra statsråden og merknadene fra flertallet er en partipolitisk vurdering, rett og slett.

Skal vi snakke om Grunnloven, så kan vi også diskutere Grunnloven § 98, for hva står det der? Der står det: «Alle er like for lova. Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling.»

Statsråden og flertallet setter altså til side Grunnloven § 98. De aksepterer at vi, som ikke tilhører det samiske folk, blir utsatt for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling i Nord-Norge.

Jeg nevnte det i mitt innlegg om nordområdemeldingen: Hvorfor skal en søknad om å bygge på en hytte som ligger langt fra folk, få over seks måneder lengre saksbehandlingstid bare fordi vi bor i Nord-Norge? Det står enkelt og greit i plan- og bygningsloven § 5-4 tredje ledd. Der står det: «Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse» – uten at det står hva det er.

Det er trist at flertallet aksepterer den forskjellsbehandlingen som foregår, og at de, indirekte, med dette vedgår at vi mennesker som bor i Nord-Norge, ikke er verdt noe hvis vi ikke er samiske.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [11:42:50]: Jeg skal ikke kommentere selve representantforslaget om oppheving av Finnmarksloven og nedlegging av Sametinget i større grad, annet enn å si at jeg mener det er både historieløst og respektløst.

Jeg vil derimot si litt om fjelloven i Nordland og Troms, som vi i Senterpartiet opplever stadig blir skjøvet ut i det blå. I anmodningsvedtak nr. 837 fra behandlingen av regionreformen i 2017, ble følgende vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.»

Senterpartiet registrerer at alle andre partier er fornøyd med at anmodningsvedtaket er omtalt av Landbruks- og matdepartementet i statsbudsjettet, og at næringskomiteens flertall her støtter opp om at rapporteringen på vedtaket med det var avsluttet. Senterpartiet stemte mot, og vi mener fortsatt at vedtaket må følges opp snarlig.

Regjeringen skisserer en oppfølging gjennom Samerettsutvalget II, på bakgrunn av NOU-en fra 2007, men vi vet ikke om vi da må vente i 14 år til. Vi mener at fjelloven skal følges opp separat og raskt, og det er allerede fire år siden Stortinget fattet sitt vedtak. En videre utsettelse er svært uheldig og svært urettferdig for befolkningen i Nordland og Troms.

Vi i Senterpartiet slutter oss til Utmarkskommunenes Sammenslutning, USS, i denne saken. Senest for fire dager siden hadde USS en grundig gjennomgang med sine medlemskommuner av sitt arbeid for lik og lokal forvaltning i hele landet siden etableringen i 1996.

I nevnte NOU 2007: 13, som regjeringen viser til for å skyve arbeidet med fjelloven inn i oppfølgingen av Den nye sameretten, foreslo faktisk et flertall en fjell-lovmodell for Nordland og Troms. Det er den vi nå etterlyser, og vi mener regjeringens håndtering er unnvikende, og at forskjellsbehandlingen får fortsette.

Jeg må få lov til å gjengi lederen i USS, som sier at det at det er ulike forvaltningsmodeller i Nordland og Troms i forhold til resten av landet, er helt uholdbart, og det er uholdbart at det ikke er gjort noe med for lengst. Store verdier forsvinner fra lokalsamfunnene i disse fylkene, og verdiene går rett til staten.

Senterpartiet mener at det skal være likt i Nordland og Troms som sør for Nordland, nemlig at Statskog og lokale fjellstyrer skal forvalte ressursene i fellesskap, og at fjellstyrene oppnevnes av kommunestyrene. Vi ser at departementet ikke aksepterer kommuner som vedtar egne fjellstyre, det er elleve så langt som har gjort det, og at Statskog videre får forvalte 28 000 km² alene i Nordland og Troms. Vi mener at dette er urettferdig, og at dette er ressurser som burde komme lokalsamfunnene til gode.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:46:06]: At Fremskrittspartiet foreslår å legge ned Sametinget, er ikke noen nyhet. Det skjer hvert valgår. I år slår de virkelig på stortromma og vil legge ned Finnmarksloven og også skrote ILO-konvensjonen. Senterpartiet er klar på at Norge og de øvrige medlemslandene i FN gjennom urfolkserklæringen av 2007 har anerkjent urfolks rett til selvbestemmelse, og at urfolk har rett til selvstyre i interne anliggender. Spørsmålet om hvorvidt samene skal ha et folkevalgt organ, er da helt klart et internt samisk spørsmål. Det ligger i selvbestemmelsesretten, og det er opp til samene selv å bestemme om man vil videreføre Sametinget. I Grunnloven § 108 står det følgende:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

I det ligger både statens forpliktelser med å legge til rette, og en arbeidsdeling i at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle. Dette er et utslag av selvbestemmelsesretten, både forpliktelsen og arbeidsdelingen. Senterpartiet mener det er viktig å vise tillit til Sametinget. Det er gode grunner for å bidra til videre oppbygging av Sametinget. Det er viktig for staten Norge å ha et organ som har legitimitet til å representere samene. Det er ikke minst viktig for å unngå konflikter, som f.eks. Alta-saken.

Med uttrykk som å vite hvor skoen trykker, osv., er det enkelt å fastslå at ingen kjenner bedre til det samiske samfunnets fortinn og utfordringer enn samene selv. Samene har de beste forutsetninger for å prioritere bruken av virkemidler og effektive tiltak. Det riktige, naturlige og hensiktsmessige er å fortsette med å la samene selv forvalte sin kultur, sine språk og næringer samt utdanning og forskning. Senterpartiet er dypt uenig i at Sametinget bare er et høringsorgan. Det er et organ som utøver samenes rett til selvbestemmelse. Det er demokrati.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:49:07]: Som same, som kven, som norsk – jeg er vel en av de få som kan titulere seg som det fra denne talerstolen. La meg først slå fast, til representanten Olemic Thommessen: Nordområdene er tuftet på tre folk. Man må slutte å si at de er tuftet kun på to folk. Det er det norske, det kvenske og det samiske.

Så til saken: Man må bare si at vi dessverre har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 på feil grunnlag. ILO-konvensjonen skal beskytte folkegrupper som lever i stammeforhold. Når man ser på det samiske folk, ja, da kan man til nød si at reindriftssamene lever i et stammeforhold – til nød. Det er nok en av årsakene til at verken Sverige eller Finland har valgt å ratifisere ILO-konvensjon nr. 169. Danmark har gjort det på bakgrunn av inuittene på Grønland.

Fremskrittspartiet er helt enig i Grunnlovens formulering om at vi skal ivareta samisk språk, kultur og samfunnsliv, men de forpliktelsene betinger ikke et sameting. Det betinger ikke en egen finnmarkseiendom, og det betinger heller ikke en egen finnmarkslov. Vi kan ivareta det samiske språket og samfunnslivet på en utmerket måte uten de tingene.

Hjertespråket – det står Fremskrittspartiet fullt bak. Vi skal ivareta det samiske språket. Men jeg vil si til stortingsflertallet her: Det blir for sent å komme om ti, tjue år, når de fleste samiske språkene er dødd ut, og si at vi gjorde feil. Som status er i dag, er det vel stort sett bare det nordsamiske som vil overleve. Siden Sametingets etablering, er vel tilstanden til de samiske språkene bare gått én vei, nedover, og de er i ferd med å dø ut.

Eiendomsretten står sterkt i Norge. Ved etableringen av FeFo var målet å bli herre i eget hus, ble det så fint sagt. Men i praksis er vi finnmarkinger blitt evige leilendinger i eget område med den utviklingen som har skjedd med Finnmarkseiendommen de siste ti årene, ved at FeFo ikke vil selge areal. Vi får kun leie, vi får kun festetomt.

Det er noen som hevder at dette forslaget er historieløst og respektløst. Representanten Bøkestad Andreassen var oppe og ville at Nordland og Troms ved innføring av fjelloven skulle bli likebehandlet med områdene sør for Nordland. Men hun valgte ikke å inkludere Finnmark der, Finnmark må være utenom det. Vil Senterpartiet støtte etablering av Hålogalandseiendommen for Troms og Nordland på samme måte som FeFo?

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:52:31]: Jeg måtte nesten ta ordet for å få ryddet opp lite grann, synes jeg, for når man hører på innleggene, er det tydelig at det er ganske mange som ikke har satt seg ordentlig inn i saken. Nei, Fremskrittspartiet fremmer ikke forslag i hver valgkamp om dette. ILO-konvensjonen kan kun sies opp hvert tiende år, så forrige gang Fremskrittspartiet foreslo å melde Norge ut av ILO-konvensjonen, var for ti år siden. Neste mulighet vi har, er i 2031, altså om ti år.

Jeg synes det er litt greit at de som uttaler seg om saken, også kjenner historikken. Norge var det første landet som ratifiserte konvensjonen, til tross for at hvis man leser teksten, den originale engelske teksten, er det åpenbart at den er rettet mot urbefolkningen i Sør- og Mellom-Amerika, for å sikre rettighetene til disse.

Jeg kan nevne Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Dominica, Ecuador, Fiji, Guatemala, Honduras, Mexico, Nepal, Nederland, Paraguay, Peru, Spania, Danmark og Venezuela – i tillegg til Norge. Vi merker oss at i Norge brukes denne konvensjonen for å legitimere samiske særrettigheter, til tross for at konvensjonen ikke er ratifisert av Sverige, Finland eller Russland, som også har samisktalende innbyggere.

En liten bønn til slutt: Hvis man skal uttale seg i saken, så sett seg inn i den. Jeg beklager, , men jeg synes fortsatt det er feil: Det er 480 000 innbyggere i Nord-Norge, og det er altså ca. 18 000 som er innmeldt i samemanntallet. De bor i hele landet. Hvis de 18 000 hadde bodd i Nord-Norge, hadde de utgjort 3,75 pst. av vår befolkning. Likevel er det de som har rett til å bestemme over oss. Som enkelte representanter har sagt: Vi er ett folk, vi er ett land. Å akseptere en forskjellsbehandling på grunn av etnisitet og la mindretallet, som er så særdeles lite, bestemme over flertallet, det er ikke rett.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:55:11]: I likhet med forrige taler, Hanne Dyveke Søttar, mener jeg at denne debatten i Stortinget fremstår ikke som den mest kunnskapsrike fra andre partier enn Fremskrittspartiet. Det er kanskje ikke så mye å forvente fra en representant som kommer fra Østfold, selv om han opptrer relativt arrogant overfor dem han er uenig med, men jeg tar det med meg.

Det som er litt mer alvorlig, er at jeg ikke helt klarer å få rede på hva ansvarlig statsråd sitter med av kunnskaper på dette området. Jeg opplever at statsråd Hofstad Helleland – hun må gjerne korrigere meg hvis jeg tar feil – refererer feil til vår egen grunnlov. Hun henviser til at Grunnloven sier at samene er urfolk. Hvis det var riktig det jeg hørte, er det greit om statsråden gjør rede for det og beklager at hun feilinformerer Stortinget, for det er jo faktisk feil. Det som står i Grunnloven, er:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Det er § 108 i Grunnloven.

Jeg stilte statsråden spørsmål om hun kunne definere begrepet urfolk, som altså ikke er omtalt i Grunnloven, men som regjeringen slenger rundt seg med til enhver tid, og jeg har ikke noe annet å melde enn at jeg opplever at statsråden ikke har helt forståelse for det begrepet. Hun sier at i det begrepet, i hvert fall ut fra det svaret hun ga, ligger det at det var de folkene som kom først. Vel, det er ikke det begrepet urfolk handler om. Begrepet «urfolk» handler om en henvisning til den språklige oversettelsen, som for så vidt er en språklig tilsnikelse, av ILO-konvensjonen, hvor man refererer til «indigenous peoples» and «tribal peoples».

Det som er grunnlaget også for regjeringens politikk for å definere samer som urfolk, er at dette var mennesker som bodde i Norge før grensen ble trukket på 1700–1800-tallet. Det er begrepet urfolk, og det er begrunnelsen for at man bruker begrepet urfolk. Det handler altså ikke om hvem som var i Nord-Norge først. Det har bodd folk av ulik avstamning der i mange tusen år tilbake i tid, men det er ikke det dette handler om – det er overhodet ikke det det handler om. Det synes jeg statsråden kan klare opp i, for det er ikke det denne diskusjonen handler om. Det handler om at vi skal ha like rettigheter i dette landet, om at vi som bor i Nord-Norge, uavhengig av hva vi kan vise til av slektstavler, uavhengig av hvor vårt DNA stammer fra, skal ha de samme rettighetene. Det er da det blir så ufattelig at statsråden fortsetter å prate om det (presidenten klubber) som om samene fremdeles er et undertrykt folk i Norge.

Eirik Sivertsen (A) [11:58:36]: Jeg skal ikke sitere Grunnloven, den er nå gjentatte ganger sitert, men mitt syn på forslaget fra Fremskrittspartiet er at de utraderer de aller viktigste verktøyene vi har for nettopp å oppfylle Grunnlovens bestemmelser. Fremskrittspartiet stiller ikke opp noe alternativ til hva vi skal gjøre istedenfor å sørge for – som vi har et ansvar for, og som Fremskrittspartiet heller ikke bestrider – at det samiske folk har de mulighetene til å fortsette å utvikle sitt samfunn, sin kultur og ta vare på sine språk. Det kommer ingen alternativ fra Fremskrittspartiet på det.

Jeg er uenig i det demokratiske synet det er mulig å utlede av den retorikken Fremskrittspartiet bruker, at alle skal klare seg selv best mulig. Den norske stat har systematisk i 150 år forsøkt å utrydde det samiske samfunn, språket og kulturen. Det mislyktes heldigvis. Det har den norske stat, først ved Kongen, uttrykt sin beklagelse for. Det var en trigger for at vi faktisk i denne sal har utviklet lovgivningen, tilpasset norske forhold, for hvordan vi skal sørge for at en minoritet får likeverdige muligheter som majoritetsbefolkningen til å ivareta sine rettigheter.

Det er det denne saken handler om, ikke oversettinger eller andre tekniske greier. Det handler om hvilken politikk vi ønsker å føre for å sørge for at folk i dette landet har likeverdige muligheter. Det har vært nødvendig i likestillingskampen å ta i bruk tøffe lovmessige virkemidler for å sørge for at kvinner som stanget i et glasstak, kan bryte gjennom det. I plan- og bygningsloven har vi i dag særskilte bestemmelser for å ivareta barn og unges medvirkning. Sånn kan man ta sektor etter sektor, og man finner masse unntak og grupperinger.

Men det foregår også noe annet alvorlig i denne saken her i dag. Jeg mener at Fremskrittspartiet med sin retorikk og sine ordvalg bidrar til å bygge opp under de etniske motsetningene som er, som har vært der i mange år, og som vi føler på. Det er sånn stråmannsargumentasjon.

Jeg hørte representanten Amundsen i en slengbemerkning fra Stortingets talerstol si: «og ikke kan de samisk heller». Nei, hvorfor kan de ikke det? Det var fordi staten – vi – nektet dem den opplæringen. Derfor har en hel generasjon, for ikke å si flere generasjoner samer, ikke hatt muligheten til å lære seg sitt eget språk.

Så kan vi ha en diskusjon om hvor mange folk det bor i Norge. Er det ett folk, som det ble sagt her på talerstolen? Er det tre folk, som representanten Strifeldt sa? Vel, i denne salen har et bredt flertall gjentatte ganger, både skriftlig og muntlig, slått fast at den norske stat er dannet på territoriet til to folk. Vi kan godt ta diskusjonen, men inntil videre er det slått fast her.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:02:01]: Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, skal ILO-konvensjonen beskytte folkegrupper som lever i et stammeforhold. Vi har de samme forholdene i Norge, Sverige og Finland, men det er kun Norge som har valgt å ratifisere ILO-konvensjon nr. 169. Sverige og Finland har valgt å ikke gjøre det fordi de ikke mener at samene lever i et stammeforhold, slik som ILO-konvensjon nr. 169 peker på.

Jeg merker meg at Senterpartiet og representanten Bøkestad Andreassen mener at Nordland og Troms må behandles likt med områdene sør for Nordland. Jeg merker meg også at Senterpartiet og representanten Bøkestad Andreassen mener at det ikke gjelder Finnmark – vi må ikke likebehandles med resten av landet – og det på tross av at den samiske befolkningen kanskje er like utbredt i Nordland og Troms. Når Senterpartiet er en så sterk forsvarer av Sametinget, Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen, framstår det veldig hult og litt merkelig at Senterpartiet ønsker en annen modell i resten av de såkalt samiske områdene enn i Finnmark.

Så er det blitt hevdet at det er litt respektløst og historieløst, dette forslaget fra Fremskrittspartiet. Opprettelsen av Sametinget og samekampen som startet i forbindelse med Alta-aksjonen, framstår i dag som en samisk aksjon, en samisk kampaksjon. For dem som kjenner Alta-aksjonen, var det grunneierne langs Altaelva som startet et grasrotopprør mot utbygging av Altaelva. Forkjemperne og de som sto i bresjen for Alta-aksjonen, har i ettertid ment at det var en tabbe av dem å involvere det samiske aspektet i det. De er ikke rettighetshavere i det området. Men det var vel kanskje det som dannet grobunn for det samiske opprøret som startet i etterkant av Altaopprøret, og for etableringen av Sametinget.

Som jeg var inne på i starten, har vi ratifisert en ILO-konvensjon på helt feil grunnlag. Det hevdes at vi tar dette fram i hver valgkamp – det stemmer ikke. Vi har muligheten hvert tiende år. Sist vi fremmet et forslag i Stortinget om å tre ut av ILO-konvensjon nr. 169, var i 2011. 2021, i år, var neste mulighet, og det er naturlig at Fremskrittspartiet fremmer sin primærpolitikk når vi har muligheten i denne salen.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:05:13]: Jeg ble litt overrasket over at representanten Amundsen bruker sitt innlegg til å ønske å diskutere Grunnloven og ILO-konvensjonen fremfor å argumentere for sitt eget innlegg, men hvis man ønsker en klarering, både av hva Grunnloven sier, og av hva ILO-konvensjonen sier, vil jeg med glede bidra til å belyse det. Det gjelder også forholdet knyttet til definisjonen av urfolk.

Det finnes ingen generelle eller internasjonalt aksepterte definisjoner av begrepet «urfolk». Vanligvis kjennetegner definisjonen «urfolk» at det ikke er det dominerende folket i de større samfunnene de er en del av, at de har bodd i områder fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt. Urfolk har som regel en egenart kulturelt basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt eller språklig fra den dominerende befolkningen.

Når det gjelder Grunnloven § 108, er den referert flere ganger. Vi forplikter oss som nasjon til å legge til rette for den samiske folkegruppen, at de kan «sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Det ligger til grunn for vår politikk.

Vi har forpliktet oss til ILO-konvensjon nr. 169, om urfolk og stammefolk. Den definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1, 1 b:

«folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»

I Norge er det klart at samene fyller vilkårene i denne definisjonen. I Høyesteretts dom i Selbu-saken av 21. juni 2001 uttales det at ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 1, 1 b, utvilsomt gir samene status som urfolk i Norge, også i det sørsamiske området. Dette ligger til grunn for den norske regjeringens politikk og den politikken som Stortinget fører.

Hvis man fremmer forslag om å legge ned Sametinget eller oppheve Finnmarkseiendommen, skulle man kanskje tro at partiet hadde en interesse av å argumentere for hvorfor det var riktig – hva er målene man vil oppnå, hvorfor vil det bli fordelaktig – fremfor å diskutere noe som alle i denne salen kan samle seg om, nemlig hva Grunnloven sier om samene, og hva Norge har forpliktet seg til gjennom ILO-konvensjonen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:08:22]: Jeg kan ikke si annet enn at jeg er overrasket over at statsråden er overrasket over at jeg faktisk forventer at statsråden opptrer korrekt, forholder seg til de begrepene regjeringen selv omgir seg med, på en korrekt måte, og ikke bidrar til å trekke denne debatten ned til et lavmål, f.eks. når hun fremstiller det som om dette er en diskusjon om hvem som var her først.

Det som Fremskrittspartiet er opptatt av, er like rettigheter for alle mennesker. Jeg registrerer at man i denne debatten har vært mer opptatt av å slenge ut politiske floskler, komme med festtaler, enn å ta inn over seg den reelle problemstillingen som nordlendinger flest kjenner på, nemlig at Sametinget og samiske krav er med på å spille opp til konflikter, gjør det vanskeligere å utvikle landsdelen og bidrar til at etniske konflikter som overhodet ikke burde være der, faktisk blusser opp. Det er et tankekors.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:09:43]: I og med at vi har både landbruksministeren og distriktsministeren i salen, tenkte jeg at jeg skulle ta opp en liten sak med tanke på utviklingen i Finnmark. Når man ser utviklingen i reintallet i Finnmark, kan man si at reintallet nærmest har blitt doblet de siste 60–70 årene. Man opplever nå en utfordring med at man får stoppet en del prosjekt på grunn av hensyn til reindrifta og press på beitemarker. Man ser at den demografiske utviklingen i nord er nokså skral. Man kan si at vi finnmarkinger i stor grad er rødlistet, vi også, på samme måte som samisk språk. Så en liten utfordring til statsrådene er: Ser de utfordringen med Sametinget og samepolitikken som de fronter, og den negative utviklingen med tanke på demografi i nord?