Presidenten: Presidenten
vil ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe,
og det vil ikke bli gitt anledning til replikker.
De som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Andre visepresident Morten Wold (FrP) [10:01:29 ] : Innstillingen
som presidentskapet legger frem, gjelder nedsettelse av et utvalg
til å utrede Riksrevisjonens virksomhet. Presidentskapet varslet
om dette i Innst. 271 S for 2018–2019 om nedsettelsen av utvalget
til å utrede Stortingets kontrollfunksjoner, det såkalte Harberg-utvalget,
som leverte sin rapport til Stortingets presidentskap 1. februar
i år.
Forslaget i innstillingen
gjelder nedsettelse av utvalget og utvalgets mandat. I tråd med
tidligere praksis foreslås det at presidentskapet gis fullmakt til
å oppnevne utvalgets medlemmer, fastsette godtgjørelse for utvalgsmedlemmer
som ikke er stortingsrepresentanter, samt foreta eventuelle justeringer
i mandatet hvis det underveis i arbeidet skulle oppstå behov for
det.
Det er flere grunner
til at det bør nedsettes et utvalg til å utrede Riksrevisjonens
virksomhet nå.
Det er 17 år siden
gjeldende lov om Riksrevisjonen ble vedtatt. Loven har bakgrunn
i Frøiland-utvalgets utredning i Dokument nr. 14 for 2002–2003.
Dette utvalget vurderte enkelte sider av Riksrevisjonens virksomhet,
men det ble ikke foretatt en bredere og mer inngående utredning
av virksomheten. Før dette ble enkelte sider av Riksrevisjonens
virksomhet vurdert av Ingvaldsen-utvalget i Dokument nr. 7 for 1972–73.
Stortinget har ikke i nyere tid sørget for en helhetlig evaluering
og utredning av Riksrevisjonens virksomhet. Det er dette som foreslås
nå.
I tillegg kommer
det at Harberg-utvalget behandlet flere spørsmål som er relevante
for Riksrevisjonen. Et utvalg til å utrede Riksrevisjonen vil komplettere
dette arbeidet. Presidentskapet foreslår at utvalget til å utrede Riksrevisjonens
virksomhet skal bygge videre på Stortingets behandling av Harberg-utvalgets
rapport.
Det foreslås at
utvalget gis et bredt mandat, som overordnet tar sikte på en helhetlig
gjennomgang og evaluering av Riksrevisjonens virksomhet. På grunnlag av
dette kan utvalget foreslå endringer i gjeldende lov og instruks,
eller en ny lov.
Det foreslåtte
mandatet er delt inn i fem hovedpunkter, som omfatter
hvordan
Riksrevisjonen ivaretar sitt samfunnsoppdrag og effektene av dette
revisjonsvirksomheten
og de ulike revisjonsformene
informasjonstilgang
og informasjonsbehandling
institusjonelle
og administrative forhold
forholdet
til annen lovgivning
Når det gjelder
utvalgets sammensetning, er det tatt hensyn til at Riksrevisjonens
virksomhet reiser politiske og konstitusjonelle spørsmål, så vel
som faglige spørsmål innen en rekke områder. Det foreslås at presidentskapet
gis fullmakt til å oppnevne utvalgsleder og utvalgsmedlemmer, basert
på at utvalget har fire til fem medlemmer med politisk bakgrunn
og fem til seks medlemmer med relevant faglig ekspertise.
Utredningen som
foreslås, vil innebære et omfattende arbeid. Det foreslås derfor
at utvalget gis frist til å levere sin innstilling til Stortingets
presidentskap senest innen 1. september 2023.
Riksrevisjonen
er Stortingets største og eldste kontrollorgan og er en helt sentral
komponent i Stortingets kontroll med forvaltningen.
Jeg viser for
øvrig til innstillingen og anbefaler med det presidentskapets enstemmige
tilråding.