Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2021

Dato: 09.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 273 S (2020–2021), jf. Dokument 8:91 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [17:29:46]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om ekstra bostøtteutbetaling på grunn av høye strømpriser (Innst. 273 S (2020–2021), jf. Dokument 8:91 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Rødt har lagt fram et forslag om å bevilge ekstraordinær bostøtte i en situasjon der vi både har pandemi og der strømprisene er ekstremt høye. I behandlingen av krisepakken ble det oppnådd en enighet om en slik ekstraordinær økning, som det vises til i merknadene i denne innstillingen. Det er bra at det går an å få til noen endringer på dette området. Det fikk vi også til i den første krisepakken, da mer som en krisepakkeløsning, men også når det handler om ekstraordinært høye strømpriser. Det har Stortinget gjort flere ganger.

Så regner jeg med at de andre partiene gjør rede for sitt syn i saken.

Fra SVs side har det vært viktig – jeg har vært med her ganske lenge nå, og jeg har sett at vi har måttet gjøre dette en del ganger fordi det har vært ekstraordinært. Samtidig vet vi at verdien av bostøtten har falt veldig kraftig, og at stadig færre får bostøtte, samtidig som boligutgiftene er veldig, veldig mye høyere nå. Det betyr jo at mange flere vil ha problemer med økte strømpriser, og det slår også ut i oppvarmingsutgifter ellers. Derfor mener SV at vi bør lage en permanent slik mekanisme, som slår inn når prisnivået kommer over et visst nivå. I tillegg til det er det et sterkt behov for å styrke bostøtten, øke den, slik at flere får, og at de som får, får dekket en større andel av sine boutgifter. Vi har foreslått å lage et referansenivå for det, på 2010. Da var andelen man fikk dekket av sine bokostnader, langt høyere enn i dag, og flere fikk.

Så har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet blitt enige om at vi mener det er behov for å få utredet hvordan el- og oppvarmingskostnader skal ivaretas i grunnlaget for utbetaling av bostøtte for alle grupper. I dag er dette lagt inn for pensjonister, og det er bra, men det er behov også for andre grupper for å kunne få dette lagt inn, for det vi vet nå fra de tallene vi har fått fra regjeringen, er hvor ekstremt økonomisk vanskeligstilt de er, de familiene som nå får bostøtte. Forslaget går også ut på at dette nå skal gjelde alle grupper, uavhengig av om strøm- eller oppvarmingskostnadene betales gjennom husleie eller felleskostnader eller ikke er inkludert i disse.

Da tar jeg opp SVs forslag i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Rødt har gjennom hele pandemien sagt at det er fellesskapets ansvar å stille opp for vanlige familier med dårlig råd. Vi har hatt en periode med skyhøye strømpriser, og da må Stortinget sikre at folk har råd til å betale strømregningen. Da det var kaldt i 2011, økte antallet inkassosaker for strømregninger med 15 pst., og det må vi hindre skjer nå. Stortinget har nettopp gått inn for Rødts forslag om å gi en ekstra utbetaling til dem som mottar bostøtte. Det gjør at noen av dem som har aller minst, kan få hjelp til å betale strømregningen. Det er bra. Vi ville gå lenger. Vi fikk ikke med oss flertallet, men vi kommer til å fortsette å jobbe for å sikre rettferdighet, sånn at enda flere av dem som har dårlig råd, og som er rammet av krisen, kan få den hjelpen de trenger.

De høye strømprisene kommer ikke bare av at det er kaldt, det henger også sammen med økt krafteksport, der kraftselskapene tjener gode penger på å selge kraften ut, mens vi, innbyggerne, betaler ved å få import av det europeiske, høye strømprisnivået i retur.

Rødt mener at strøm til lys, matlaging og oppvarming av vanlige boliger dekker helt grunnleggende behov og må være rimelig. Det betyr ikke at alle skal kunne bruke så mye strøm de bare vil. De som varmer opp hytta si på flere hundre kvadratmeter, de som har utendørs boblebad om vinteren og oppvarmet innkjørsel til hytta, kan gjerne betale litt mer for sitt høye forbruk. Men dette kan vi løse gjennom en differensiert strømregning til husstander, der vi ser på både elavgiften og nettleien i tillegg til selve strømprisen.

Det skal være lav pris for dem som har et normalt forbruk, men strøm til luksusforbruk bør bli dyrere. På den måten kan vi sikre et mer rettferdig strømsystem som sikrer rimelig strøm til alle, men ikke til dem som sløser med strømmen til unødvendig luksusforbruk.

Sylvi Listhaug var ute i Dagbladet i februar og sa at Fremskrittspartiet ville se på tiltak, som å kutte i elavgiften, subsidiere nettleien eller redusere momsen, for å sikre en lavere strømregning. Vi tar Fremskrittspartiet på ordet og legger fram forslag om at regjeringen må utrede nettopp dette. Så får vi se om Fremskrittspartiet kommer med tomme ord, eller om de gjør som de sier.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Presidenten: Da har representanten Seher Aydar tatt opp det forslaget hun viste til.

Torill Eidsheim (H) []: Når det oppstår periodar med ekstraordinært høge straumprisar, er det ekstra viktig med rask og god hjelp til dei som treng det aller mest. I år oppstod det ein slik situasjon i kombinasjon med at fleire no er arbeidsledige og permitterte på grunn av covid-pandemien. Dette rammar privatøkonomien til vanskelegstilte, til lønsmottakarar og til pensjonistar. Bustøtta er strengt behovsprøvd, og dei fleste som no er permitterte på grunn av smitteverntiltak, vil framleis ha ytingar frå Nav som er for høge til at bustøtte blir aktuelt. Likevel vil ekstra bustøtte kunne vere eit godt og målretta tiltak for dei som er aller vanskelegast stilte.

Sidan 2013 er det blitt gitt over 22 mrd. kr i bustøtte, og ordninga har blitt betra både for barnefamiliar og ved at ein held tritt med prisutviklinga. Bustøtta blei betydeleg meir målretta i 2017. Før dette viste det seg at enkelte hadde fått utbetalt bustøtte som dei ikkje hadde krav på, og som dei deretter måtte betale tilbake. Slike tilbakebetalingskrav blei reduserte frå 214 mill. kr i 2016 til 37 mill. kr i 2017. Det er nemleg viktig at bustøtta er målretta for at vi skal sikre rask hjelp til dei som treng det mest.

I 2021 legg regjeringa opp til å styrkje bustøtteordninga med ytterlegare 82,4 mill. kr, til meir enn 3 mrd. kr totalt. Ved behandlinga i finanskomiteen, som saksordføraren òg viste til, blei det ved forlik einigheit om å styrkje bustøtta med 260 mill. kr.

Som saksordføraren òg nemnde, er det behov for at vi sikrar føreseieleg hjelp, og at det skal vere ei så god som mogleg støtteordning. Difor er det òg grunn til å nemne at regjeringa allereie har oppnemnt ei ekspertgruppe som skal gjennomgå den statlege bustøtteordninga. Blant spørsmåla dei skal vurdere, er nettopp om og korleis endringar i straumprisar i større grad kan reflektere nivået på bustøtta.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Vi har vært igjennom en veldig kald vinter. Dette har bl.a. ført til at vi har fått noen ekstraordinært høye utslag på strømprisene, noe som har skapt store problemer for familier som allerede sliter med en trang økonomi. Koronapandemien har dessuten ført til at rekordmange nordmenn er blitt permittert eller arbeidsledige, noe som igjen betyr at de svingningene vi nå ser i strømprisen, rammer hardere og flere nå enn tidligere.

Arbeiderpartiet mener det ville være en viktig del av å føre en rettferdig krisepolitikk å sikre en ekstra utbetaling av bostøtte for å dekke de økte strømutgiftene. I 2019 ble det foreslått en ekstra utbetaling av bostøtte for å dekke økte strømutgifter. Derfor fremmet Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, i forbindelse med den siste krisepakken et forslag om å øke bevilgningen til bostøtten med 500 mill. kr for å øke inntektsgrensen i bostøtteordningen til 1. oktober 2021 tilsvarende ordningen i kriseforliket for 2020. Det ville gitt mange hjelp med strømregningen. Men det forslaget valgte altså regjeringspartiene å stemme ned – forstå det den som kan. Her hadde Stortinget anledning til å hjelpe flere husstander gjennom en vanskelig situasjon, men regjeringspartiene anså altså ikke det som viktig nok.

Det har lenge vært kjent politikk fra Arbeiderpartiet at vi mener det skal gis ekstraordinær bostøtte til dem som rammes hardest når strømprisene er ekstra høye. Det er viktig at bostøtten og andre særskilte tiltak tas i bruk for å hjelpe dem som er i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av svingningene i strømprisene. Bostøtten er dessverre blitt kraftig svekket som boligsosialt virkemiddel de siste årene. Det er mange færre som får bostøtte, og den dekker en stadig mindre andel av boutgiftene for særlig vanskeligstilte.

Koronapandemien har forsterket de urettferdige økonomiske ulikhetene i samfunnet. Denne vinteren har i tillegg vært ekstremt kald, slik at oppvarmingsutgiftene er blitt svært høye og umulig å betjene for mange. Derfor burde regjeringspartiene ha sikret flertall for forslaget om økt bevilgning til bostøtte.

Willfred Nordlund (Sp) []: For Senterpartiet er det helt åpenbart at når mange sliter, er det viktig å stille opp. Vi har, som flere har vært inne på, vært gjennom en vinter der strømprisene har vært høye, og der vi heller ikke vet hvordan utviklingen vil være framover. Prognosene tilsier i hvert fall at strømprisene kommer til å være høyere framover enn vi har opplevd i noen av årene forut da man hadde ekstraordinært lave strømpriser. Vi er nok nå over i en mer normal situasjon, i tillegg til at vi har flere og større topper enn tidligere. Det har bakgrunn i en rekke forhold som jeg ikke skal gå nærmere inn på nå.

Det som for Senterpartiet har vært hovedanliggendet i denne saken, når man nå fikk en enighet om å gi ekstraordinære utbetalinger i forbindelse med den sist behandlede krisepakken, har vært å se på den urettferdigheten som er iboende i mekanismen om bostøtte til dem som trenger det mest. Det er altså forskjell på hvordan man får beregnet oppvarmingskostnadene, avhengig av hvilken type bolig man bor i, når man har behov for bostøtte. Det er ikke holdbart, og vi er nødt til å se på en ordning som er varig, og som tar opp i seg at man er nødt til å ha en mekanisme for hvordan man skal håndtere høye topper, noe som det er mulig å gjøre ved ekstraordinære bevilgninger. Vi er også nødt til å se på hvordan vi skal sørge for at det blir større likebehandling av de gruppene som ellers kan være i samme livssituasjon, men der den eneste forskjellen er at de bor i, leier eller eier, forskjellige typer bolig – altså om de har leieforhold, om de har oppvarmingen inkludert i eller ekskludert fra fellesutgiftene, eller om de eier egen bolig og fortsatt har behov for bostøtte.

Det er forslaget som er komiteens flertallsinnstilling, men jeg tolker innlegget fra representanten Torill Eidsheim i den sammenheng som at Høyre ikke ønsker å være med på å lage en ordning, helt uavhengig av hva nivået skal være, som er lik, uavhengig av hvilken type bolig man bor i. Det synes jeg er bemerkelsesverdig.

Statsråd Nikolai Astrup []: La meg først si at etter at Stortinget for to uker siden bevilget midler til en ekstra utbetaling til bostøttemottakerne, har ting gått fort. Husbanken er godt i gang med jobben, og bostøttemottakerne vil få penger før påske.

Bostøtteordningen har røtter tilbake til boligbyggingen etter krigen og er med ujevne mellomrom blitt justert og revidert. Vi tok noen viktige grep for fire år siden. Nye teknologiske muligheter ga oss mer presis behovsprøving med løpende oppdaterte inntektsdata. Vi fikk også på plass en prisjustering som bedre holder tritt med prisstigningen. Hovedtrekkene i ordningen har likevel ligget fast siden 2009. Derfor har regjeringen satt ned en svært kompetent gruppe til å vurdere hvordan ordningen virker, hva som er bra, og hvor forbedringspotensialet ligger.

Bostøtten er i stor grad automatisert. Beregningen tar utgangspunkt i opplysninger som enten ligger godt kvalitetssikret i tilgjengelige registre eller dokumenteres av søkerne ved behov. Reelle utgifter til strøm har så langt ikke vært praktisk tilgjengelig. Vi har flere ganger de senere årene blitt oppmerksomme på hvor store svingningene i strømprisene kan bli, og hvilke konsekvenser det kan få for vanskeligstilte. Nettopp derfor har vi bedt ekspertgruppen spesielt om å svare på om og hvordan endringer i strømprisene bør påvirke bostøtten. Jeg mener det er all mulig grunn til å vente på det svaret fremfor å starte en parallell utredning av endringer som i beste fall kan tre i kraft bare noen måneder før ekspertgruppens rapport kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Jeg har lest mandatet til ekspertutvalget med interesse. Det er litt vanskelig å få tak i om man egentlig er bedt om å se på den type urettferdigheter som ligger i systemet, nemlig at noen får dekt strømutgifter som en del av boutgiftene sine og andre ikke. Representanten Nordlund nevnte noen, men det andre er jo at det bare er pensjonister som har det. De fortjener det, men det kan være kaldt i huset til småbarnsfamilier og enslige også når det er sånn som den vinteren vi har nå, og lommeboka er tom.

Er det da slik å forstå at dette er et tema som statsråden mener skal utredes i denne ekspertgruppa, og at regjeringen også ser at dette er en urettferdighet det bør ryddes opp i?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det fremgår eksplisitt av mandatet at de skal se på om strømutgifter bør vurderes i forbindelse med bostøtten, og på hvilken måte. Så dette er eksplisitt nevnt, og jeg oppfatter derfor at det er godt innenfor gruppens mandat å se nettopp på den problemstillingen representanten reiser.

Jeg har tillit til at de kommer til å gå grundig inn i den problemstillingen, ikke minst i lys av at man nå ved flere anledninger de senere år nettopp har foretatt ekstraordinære utbetalinger som følge av at strømprisene i kortere eller noe lengre perioder har vært ekstraordinært høye. Og det er ikke noen tvil om at strømprisene varierer mye. I fjor hadde vi rekordlave strømpriser. Nesten hele sommeren var det nær null-priser i Norge, noe som var ekstraordinært, og så har vi hatt disse siste fem ukene, fra 1. januar og utover, med ekstraordinært høye strømpriser. Dette varierer mye, og det er bra at utvalget skal se på det.

Karin Andersen (SV) []: Jeg har også sett denne setningen, men når jeg leser «om de bør», kan det også tolkes sånn at dette kanskje skal fjernes for dem som har det i dag, og at det ikke skal inn i det hele tatt.

Det andre jeg vil spørre statsråden om, er: SV har foreslått at man trenger en slags permanent mekanisme, slik at når strømprisene øker mye, kan man slippe å ha denne typen runder i Stortinget for å bøte på det. Ser statsråden behov for en slik mekanisme, for de uforutsette, store utgiftene som en del mennesker ikke har penger til? Det er jo ikke bare å la være å fyre. Man kan kanskje kle på seg og fryse litt, men det er rør som fryser, og det er bygninger som blir ødelagt, så dette er en mye større sak, sånn sett, for mange når de kommer i en slik situasjon.

Statsråd Nikolai Astrup []: Det er nettopp fordi dette er en viktig problemstilling, at utvalget som skal se på bostøtteordningen, også skal vurdere det. Jeg har tillit til at de gjør en grundig vurdering av det, og jeg har ikke tenkt å forskuttere nå hva jeg skal mene om utfallet av det de finner. Men at det er en viktig problemstilling, er det ingen tvil om, derfor er jeg glad for at utvalget skal se på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Dette utvalget er jeg også veldig spent på, men jeg har merket meg at det ikke står at man skal bedre bostøtten, eksplisitt, men skal bare gjøre vurderinger.

Grunnen til at jeg tok ordet, er at hver gang vi diskuterer bostøtte nå, får vi denne historien om at regjeringen har styrket bostøtten. I denne innstillingen har vi dokumentert at det ikke er korrekt. Siden 2010 har vi blitt 470 000 flere mennesker i dette landet. På den tida var det 155 410 husstander som fikk bostøtte. I dag er det 124 250 husstander. Det er altså mange færre som får bostøtte nå, selv om vi har blitt mange flere.

Så kan vi se på noen andre parametere som kanskje kunne tilsi at dette var riktig. Da måtte man tenkt seg at det var mange færre fattige i dette landet. Det er det ikke. Det er mange flere fattige i dette landet nå enn det var da.

Så kunne man se på hvordan inntektene til dem med de minste inntektene har utviklet seg. Jo, de har gått ned i denne perioden. Altså er de fattigere og trenger mer bostøtte – særlig når vi setter dette opp mot hvordan boutgiftene har utviklet seg i den samme perioden. De har nesten eksplodert. Vi kan også se på de konkrete nominelle bevilgningene. Hvis vi sammenligner dem, er de omtrent de samme nå som for ti år siden.

Det betyr selvfølgelig at bostøtten er kraftig svekket. Vi har også satt opp disse regnestykkene – etter et brev vi har fått fra statsråden – som viser at selv om bostøtten i kroner og øre for den enkelte husstand har økt, har altså inntekten blitt redusert og boutgiftene økt, slik at man sitter igjen med et reelt tap. Hvis man får færre kroner i bostøtte, har mindre inntekt og høyere boutgifter, er det ikke en bedring av bostøtten. Det er en svekkelse av bostøtten, og det i en situasjon der forskjellene øker, og der boutgiftene er det som eter hull i lommeboka til folk, og særlig til de fattigste familiene.

Bolig er kjernen i all sosialpolitikk. Boligen er et hjem, og det er vi nødt til å ta på større alvor i denne salen. Vi er nødt til å styrke bostøtten kraftig framover. Mange andre omlegginger trengs også i boligpolitikken, slik at den blir mer sosial og folk får større frihet og flere valg. Men bostøtten er ikke styrket, den er svekket under denne regjeringen.

Statsråd Nikolai Astrup []: Når representanten Andersen inviterer til en bredere debatt om bostøtten, føler jeg det er riktig at jeg sier noen ord om det. Når færre får bostøtte, slik representanten peker på, skyldes det at feilutbetalingene er kraftig redusert. Det er færre som søker, og mange søkergrupper har høyere realinntekt.

Bortsett fra en innstramming av nettoformue i 2015 har denne regjeringen aldri kuttet i bostøtten. Tvert imot har regjeringen styrket bostøtten gjennom flere år. Boutgiftstaket har økt hvert år og særlig mye for barnefamiliene og andre store husstander. Minste beløp som utbetales, er satt ned fra 352 kr til 50 kr. Barns inntekt er tatt ut av inntektsgrunnlaget. Ny praksis for prisjustering sikrer at støtten holder bedre tritt med prisstigningen. Bostøtten er blitt mer målrettet ved at den beregnes på grunnlag av oppdaterte inntektstall. Beboere i bokollektiv har fått bedre mulighet til å motta bostøtte. Omleggingen til nytt inntektsgrunnlag har gjort bostøtten mer målrettet og redusert feilutbetalinger fra og med 2017. Det betyr at langt færre enn før får bostøtte de ikke skulle hatt. Færre har søkt om bostøtte de seneste årene, bl.a. på grunn av økt sysselsetting. Det håper jeg vi kan være enige om er en bra ting.

Den årlige justeringen av folketrygdens grunnbeløp, G, gjør at uføre og andre trygdede får reelt bedre inntekt. Under den rød-grønne regjeringen ble bostøtten en stadig mindre andel av mottakernes boutgifter. Fra 2014 til 2018 var andelen nokså stabil. Med forbedringene i 2019 økte andelen. Uførereformen i 2015 førte til økt bruttoinntekt for uføre. Dette kunne betydd redusert bostøtte. Regjeringen har sørget for en kompensasjonsordning etter uførereformen som sikrer dem som var uføre og mottok bostøtte før reformen. De som har blitt uføre etter reformen, får bostøtte på samme vilkår som lønnstakere.

La meg også få lov å avlegge representanten fra Rødt en liten visitt. Hun sa i sitt innlegg at årsaken til de høye strømprisene er at vi har utvekslingskapasitet med utlandet, altså kabler for eksport og import av strøm. Min påstand vil være at vi skal være veldig glade for at vi har utveksling med våre naboland. Alternativet ville kunne medføre at vi hadde en betydelig høyere strømregning i Norge, eventuelt en betydelig overkapasitet, som jo også forbrukerne ville ha måttet betale for i en eller annen form.

Takk for debatten.

Karin Andersen (SV) []: Jeg er ikke ferdig med dette, og jeg kommer ikke til å gi meg før bostøtten blir bedre enn det den er nå.

Ja, den har blitt mer målrettet. Den er så målrettet nå at i siste budsjett opplyste ikke regjeringen hva en gjennomsnitts husholdningsinntekt var for dem som fikk bostøtte. Men i fjor gjorde de det. Da var en gjennomsnitts husholdningsinntekt på 130 000 kr. Så lite tjente de familiene. Og hva hadde de i boutgifter? Det sto i samme proposisjon – 92 000 kr i året. Det er rimelig langt unna det vi i denne salen lever med.

Jeg har også tall som viser at i 2011 var andelen bostøttemottakere med boutgifter over taket på 51,7 pst. I 2019 var det 74,7 pst. som hadde høyere boutgifter enn det de får regnet med i ordningen. Det er flere som er fattige, men grensen for å få bostøtte nå er så lav at svært mange har gitt opp. Det er veldig alvorlig.

For SV er det en kjerneverdi at vi skal fordele mer rettferdig og sørge for at de som har dårlig råd, skal bo trygt. Er det noe vi vet om folk med dårlig råd, og særlig barnefamilier, er det at de flytter ofte. Det er forferdelig opprivende for barn som aldri får fotfeste – verken i skole, barnehage, nabolag eller vennekrets. Dette går helt til kjernen av det vi diskuterer.

Det saken i dag dreier seg om, er strømutgiftene. Da er det sånn at disse barnefamiliene ikke får dekt strømutgiftene sine. De får ikke engang regnet dem inn i sine boutgifter i dag. Pensjonistene får det, og det er jeg veldig glad for. Men vi må få det inn, for dette er helt elementære utgifter en familie må ha råd til.

Dette er en av de virkelig viktige, store oppgavene staten er nødt til å ta større ansvar for framover – ikke mindre ansvar. Jeg vet at statsråden vet at 3 mrd. kr i 2011 og 3 mrd. kr i 2021 ikke har den samme verdien, verken i statsbudsjettet eller i privatøkonomien til dem som får bostøtte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se torsdag 11. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel