Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Jan Bøhler (Sp) [11:32:01 ] (ordfører for saken): Det er et
alvorlig spørsmål, et viktig spørsmål, som tas opp i representantforslaget.
Det kommer også til uttrykk i komiteens innstilling, hvor det er
bred enighet om at politiet – som skal utføre dette samfunnsoppdraget, som
skal være de som har autoritet til å håndheve de lover og regler
vi vedtar her på Stortinget, som vi vedtar i demokratiet vårt –
må ha trygghet i jobben sin. De må ha et lovverk, ha rammer rundt
arbeidet sitt som gjør at de kan gjennomføre det uten urimelig risiko
og uten hendelser som setter både dem selv og familien deres i fare.
Så det er svært alvorlig, og det er viktig at vi greier å jobbe
med dette på Stortinget på en måte som gjør at vi kan støtte opp
og bidra til trygghet for dem som gjør jobben på vegne av oss, og
også til at denne jobben kan gjøres på en måte som ikke skaper unødvendige
problemer og konflikter, som ingen er tjent med.
Flertallet i justiskomiteen
går inn for at dette forslaget ikke skal vedtas, og jeg vil nå gå
over til å si noe om hva vi som har alternative forslag, går inn
for.
Dette handler
om mye mer enn de SIAN-demonstrasjonene som først og fremst omtales
i forslaget. Etter vår mening handler det om hele det bildet som
tegnes av at antallet trusler, forulempinger, hindringer, voldstilfeller,
steinkastinger osv. mot politiet dessverre har økt mye de senere
årene. I Oslo var det 1 171 tilfeller av det i 2019, og også utviklingen
i 2020 fram mot tredje kvartal pekte i negativ retning.
De som står oppe
i dette, de som representerer politifolkene, uttrykker bekymring
for sikkerheten sin. Lederen i Politiets Fellesforbund sier til
Avisa Oslo, som har skrevet mye om dette, at han kjenner til at
kollegaer har byttet arbeidsfelt, har ønsket å trekke seg ut av
den typen jobber hvor man særlig møter disse utfordringene.
Sånn skal det
ikke være, og vi er nødt til å gjøre det vi kan i Stortinget for
å vise at vi forstår, vise at vi vil se hva mer vi kan bidra med.
Samtidig er det viktig å være klar over at det vi står overfor,
er veldig mye forskjellig. Det er alt fra barn og unge som havner
i uheldige situasjoner, som i høyeste grad kan forebygges gjennom
god kontakt med politiet, gjennom at man går fram på riktige måter og
er til stede i disse nærmiljøene, ikke bare når det skjer ting,
men er til stede kontinuerlig, til alle tider og bygger opp god
kontakt, bygger opp kjennskap til de miljøene det handler om, og
vet hvordan man skal forebygge slike situasjoner. Veldig mye kan
løses på den måten.
Så er det samtidig
også noen som opererer som er mer bevisste kriminelle, som ønsker
å sette seg opp mot politiet, ønsker å få med seg ungdommer og andre
på å sette seg opp mot politiet og skape konfrontasjoner, og som
ser seg tjent med det. Vi har dessverre hatt altfor mange tilfeller
av dette. Politiet har beskrevet, både i Avisa Oslo og i andre sammenhenger,
når vi har vært på besøk osv., tilfeller av steinkasting, spytting,
at man stiller seg opp i veien for politiet, at man raskt mobiliserer mange,
sender ut meldinger slik at det kommer mange når man skal vise at
man ikke flytter seg for politiet.
Så jeg hadde håpet
at flere av partiene i Stortinget kunne vært med på det som er Senterpartiets
forslag her, nemlig at vi vil at regjeringen skal komme tilbake med
en nærmere vurdering av dette, komme tilbake med en vurdering av
tiltak som kan gjøre at politiet får best mulig arbeidsbetingelser
i disse situasjonene, hvor vurdering av straffene, men også av andre
ting, som angår forebygging, og som angår mye av det jeg snakket om,
blir tatt med. Jeg hadde håpet at Stortinget kunne gått inn for
å arbeide videre med denne problemstillingen.
Jeg tar med det
opp Senterpartiets forslag, som Fremskrittspartiet står sammen med
oss om.
Presidenten: Da
har representanten Jan Bøhler tatt opp det forslaget han refererte
til.
Ingunn Foss (H) [11:37:38 ] : Høyre er helt enig med forslagsstillerne
i at politiet må sikres et sterkt vern for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag.
Å angripe eller å skade offentlig tjenesteperson er i dag særlig
vernet i straffeloven gjennom egne straffebestemmelser. I dagens
lovgivning er terskelen lav for hvilke typer handlinger som kan
straffes. Videre reageres det i dag strengt ved vold mot politiet.
Utgangspunktet etter gjeldende rett er at all vold mot politiet
møtes med ubetinget fengselsstraff. Det mener vi er helt riktig.
Jeg vil gjerne
vise til at Stortinget i fjor enstemmig vedtok nye regler for vold
og skyting mot politiet. Strafferammen for grove overtredelser ble
økt fra tre til seks års fengsel, og strafferammen for skyting mot
politiet ble hevet til ti års fengsel, med en minstestraff på ett
år. Det ble også tilføyd en bestemmelse om skyting, grov vold og
skadeverk mot politiet.
Siden det er blitt
gjort endringer så sent som i fjor, mener vi at det er klokt å se
dette litt an og la lovendringene få virke, før vi gjør nye endringer.
Det er jo sånn at skal man øke straffene mye på kort tid på ett
område, blir det en dårlig balanse i forhold til straffenivået for
lignende kriminelle handlinger. Derfor må i så fall flere bestemmelser
ses nærmere på.
Regjeringen jobber
kontinuerlig med å vurdere om straffenivået til enhver tid reflekterer
alvorlighetsgraden i denne typen handlinger. I denne omgangen mener
vi at endringene fra i fjor må få sin virkning før vi vurderer nye.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:39:43 ] : På sensommeren i fjor
kunne man være vitne til det som var ganske dramatiske demonstrasjoner
både i Oslo og i Bergen. Blant annet måtte 29 personer pågripes
under og etter demonstrasjonen mot Stopp islamiseringen av Norge,
SIAN, utenfor Stortinget 29. august, hvorav flere av dem faktisk
var mindreårige. Tre av politiets biler ble angrepet av folkemengden,
folk hamret på rutene, kastet steiner, flasker, jernstenger, blikkbokser,
egg og kastet stein på bilene. Folk klatret opp på taket på disse
politibilene. Etter hvert ble det så mye kasting med stein og jernstenger
mot politiet at de av hensyn til tredjepersoner måtte avbryte demonstrasjonen.
Politiets innsatsleder kunne fortelle om en ganske dramatisk situasjon
og at folk også etter demonstrasjonen fortsatte å bedrive skadeverk
og stanse trafikken. I tillegg ble en person angrepet.
Også i Bergen
ble demonstrasjonene dramatiske. I alt 15 personer ble pågrepet
etter SIAN-demonstrasjonen den 22. august, og flere titalls unge
mennesker samlet seg utenfor politihuset, der politiets mannskaper faktisk
måtte ta oppstilling med skjold.
Hendelsene under
demonstrasjonene både i Oslo og i Bergen vitner om en oppførsel
og vold mot politiet som er totalt uakseptabel. Det kan ikke under
noen omstendigheter tolereres angrep mot politiet, ei heller handlinger
som hindrer dem i å utføre sitt samfunnsoppdrag. I dette tilfellet
handlet det om å sikre den grunnleggende menneskerettigheten og
den grunnleggende friheten som ytringsfriheten er.
Dette er en utvikling
vi har sett over tid. Vi ser det i flere sammenhenger, vi ser det
i hovedstaden: manglende respekt for politiet og en utglidning i
så måte. Og som saksordføreren, representanten Bøhler, helt riktig
påpeker, dette handler ikke om SIAN. Man kan mene hva man vil om
SIAN, og det gjør man gjerne. Men de har rett til å ytre seg i det
frie rom. Det har denne salen gitt dem. Det følger av Grunnloven.
Deres rettigheter, ytringsfriheten, skal ivaretas, som alle andres,
men når da politiet utfører det oppdraget på vegne av samfunnet, opplever
de altså angrep og manglende respekt og en opptreden som er totalt
uakseptabel. Som jeg var inne på, vi ser det i flere andre sammenhenger
også. Derfor er det viktig at Stortinget sender et klart signal,
bruker straff, for klart å demonstrere at vi aksepterer faktisk ikke
at ordensmakten blir utsatt for angrep. Vi aksepterer ikke at politikvinner
og politimenn der ute skal være utrygge i sin jobb bare fordi de
gjør sitt oppdrag på vegne av samfunnet.
Og så er det noe
med den generelle respekten for politiet som handler om noe utover
dette også, for det handler om at man gjerne opptrer respektløst
overfor politiet. Jeg bruker å si at det kan hende at politiet er blitt
litt for snille, litt for slappe i klypa, fordi man forsøker å forstå,
forsøker å være imøtekommende. Men det er en hårfin balanse. Når
man opplever den typen demonstrasjoner som vi så i fjor sommer,
når man opplever at ungdommer ikke har respekt for politiet – ja,
da er det lov å reagere. Da er det lov å bruke straff, og det er
lov å sende et tydelig signal, at dette er på ingen måte holdbart,
dette er på ingen måte akseptabelt.
Det er derfor
Fremskrittspartiet har fremmet det forslaget som ligger til behandling
i dag. Vi støtter også det forslaget som er litt mer moderat, fra
Senterpartiet, som handler om å utrede det. Men det er i hvert fall
veldig viktig, selv om ikke vi får vedtatt våre konkrete forslag
i dag, at disse problemstillingene blir sett nærmere på, og at vi
finner gode løsninger som sikrer politiet trygge arbeidsrammer.
Med det vil jeg gjerne ta opp vårt forslag.
Presidenten: Da
har representanten Per-Willy Amundsen tatt opp det forslaget han
refererte til.
Petter Eide (SV) [11:45:01 ] : Jeg har vært litt usikker på
om jeg skulle ta ordet i denne saken, for egentlig handler dette
forslaget om at Fremskrittspartiet nok en gang ønsker å tegne et
bilde av en farlig by, av rampete ungdommer som er ustyrlige, og
en type økende kriminalitet som må bekjempes med strengere straffer.
Når Fremskrittspartiet nå legger fram denne saken, et år etter at
Stortinget faktisk har behandlet langt på vei mye av det samme,
som representanten Ingunn Foss helt riktig påpekte, handler ikke
dette så veldig mye om selve saken og innholdet i den, men det handler
om at Fremskrittspartiet ønsker å tegne dette bildet. Da må vi spørre
oss om dette er et korrekt bilde, eller om det kun er et ønske fra
Fremskrittspartiet om å tegne et politisk narrativ. Det er det siste
jeg mener at de gjør.
Jeg mener at det
er to grunnleggende utfordringer ved dette forslaget som Stortinget
er nødt til å reflektere ordentlig over. Hvis vi skal gjøre endringer
i strafferammer, må vi ha god dokumentasjon på om denne kriminaliteten
faktisk er økende, et stort problem, eller ikke, og det må være
laget en prosess som viser at de tiltakene faktisk vil virke. Forslagsstillerne
kan ikke redegjøre for om dette er et stort problem. Det er bare
vilkårlige fortellinger herfra og derfra, men de kan ikke redegjøre
for om dette er et stort problem som vi er nødt til å bruke Stortingets
lovgivende myndighet til å rette opp i. Det henvises til tall fra
Avisa Oslo, men det er ikke nødvendigvis en tilstrekkelig god nok
kilde.
Forslagsstillerne
kan heller ikke redegjøre for om det de påstår er den økende volden,
faktisk skyldes for lave straffer. For det må jo være refleksjonen
her: Er det slik at den økende volden som både Bøhler og Amundsen
påpeker, skyldes at det i dag er for lave straffer for den typen
vold? Det kan de ikke redegjøre for, og dermed faller forslaget
litt på steingrunn, for vi vet faktisk ikke om den typen forslag
vil virke.
Det mer grunnleggende
og overordnete her som Fremskrittspartiet og også Senterpartiet
er opptatt av, er en slags idé om at strengere straffer vil bidra
til å begrense kriminalitet. Vi hadde en behandling av dette i fjor, men
det var basert på en ganske god utredning. Her legges det fram et
forslag basert på en forestilling om at strengere straffer vil bekjempe
denne typen kriminalitet, uten noen type utredning av hvordan det
faktisk vil være. Det er faktisk sånn at Norge er et land med lite
kriminalitet, svært lite kriminalitet, hvis vi sammenligner med
de fleste land rundt oss. Samtidig er vi et land med lave straffer.
Det er jo helt pussig og ganske motsatt av det Fremskrittspartiet
prøver å påstå. Kanskje det er sånn at nettopp fordi vi har lave
straffer og bruker ressurser på forebygging, greier vi også å rehabilitere
og unngå en del av de utfordringene som påpekes.
Vi må stille krav
om når vi skal behandle denne typen saker, at det er god dokumentasjon
på om dette faktisk er et problem som vi må bekjempe. Vi må også
ha ganske god dokumentasjon på om tiltakene med økende straffer
vil virke for å forhindre det problemet. Ingenting av det legges
fram i dette forslaget. Derfor er det helt åpenbart at vi er nødt
til å si nei til det.
Når det gjelder
SIAN-demonstrasjonene som representanten Amundsen påpekte, er det
riktig at det var mange ungdommer der som var veldig, veldig emosjonelle,
sterke og aggressive. Det er helt riktig. Det ble skapt en sterk
emosjonell reaksjon der fordi de oppfattet at politiet beskyttet
det man kan kalle hatefulle ytringer. Jeg er uenig i det og mener
at politiet i de sammenhengene opptrådte helt korrekt, men emosjonene eskalerte.
Er det noen som helst forestilling om at de ungdommene som var så
opprørt da, ville stoppet sin aggresjon mot politiet hvis de hadde
visst at strafferammen var strengere? Overhodet ikke – det finnes
ingen slik sammenheng. Da tror jeg det er litt viktig at Stortinget
sier nei til å gå med på den typen forslag fra Fremskrittspartiet,
når de ikke ordentlig kan dokumentere effekten og heller ikke bakgrunnen
for sine egne forslag.
Helt til slutt:
Jeg synes det er en uting at Stortinget skal behandle lovforslag,
direkte lovforslag, i stortingssalen som resultat av Dokument 8-forslag
uten at det er blitt behandlet eller utredet på en grundig måte.
Det er rett og slett en altfor lettvint behandling av lovforslag, som
det framheves her, og vi er nødt til, når vi skal gå til sånne dramatiske
skritt, å ha grundig utredning av konsekvensene av hva det vil bety.
Martin Henriksen (A) [11:50:22 ] : Vold mot politiet er uakseptabelt,
og det må det slås hardt ned på. Politiet er en av de viktigste
samfunnsinstitusjonene vi har. Politiet skal beskytte borgerne og
verne om all lovlig virksomhet i Norge. Hvis politiet utsettes for
vold eller skadeverk, kan vi ikke akseptere det. Derfor er vi glad
for det som også justisministeren påpeker i sitt svarbrev til Stortinget,
at det allerede reageres strengt ved vold mot politiet. Terskelen
for hvilke handlinger som kan straffes, er lav, og utgangspunktet
er at all vold mot politiet møtes med ubetinget fengselsstraff.
I fjor skjerpet
Stortinget vernet av politi og offentlige tjenestepersoner da vi
behandlet endringer i straffeloven. Det mener Arbeiderpartiet var
– og er – positivt, men vi er enig med justisministeren i at en
ytterligere heving av strafferammen ikke vil være et egnet virkemiddel
for å forebygge og hindre vold og trusler mot politiet. Vold mot
politiet er uakseptabelt.
Til slutt: Arbeiderpartiet
vil stemme for forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet
om å be om en vurdering av politiets arbeidsbetingelser overfor
ungdomsmiljø og gjengkriminelle.
Statsråd Monica Mæland [11:52:10 ] : Jeg er enig med forslagsstillerne
i at politiet må sikres et sterkt vern mot voldelige handlinger
rettet mot politiet, som vi f.eks. så under SIANs markeringer i
Oslo og Bergen i fjor. At politiet har et godt vern, er helt nødvendig
for at de skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag.
Straffeloven gir
allerede et sterkt vern. For det første er terskelen satt lavt for
hvilke handlinger som kan straffes. For det andre reageres det allerede
strengt ved vold mot politiet. Den klare hovedregelen er at all
vold mot politiet skal møtes med ubetinget fengselsstraff.
Jeg vil også trekke
fram at det strafferettslige vernet av politi og offentlige tjenestepersoner
nylig ble styrket gjennom endringer i straffeloven, som Stortinget
vedtok i juni 2020. Blant annet ble det føyd til en bestemmelse om
skyting, grov vold og skadeverk mot politiet. Strafferammen for
grove overtredelser ble dermed hevet fra tre til seks års fengsel.
I tillegg ble strafferammen for skyting mot politiet hevet til ti
års fengsel med en minstestraff på ett år.
Jeg ser derfor
ikke nå behov for ytterligere heving av strafferammene som et egnet
virkemiddel for å forebygge og hindre vold og trusler mot politiet.
Politiet jobber systematisk med å forebygge denne type handlinger og
har også særskilt fokus på forebygging i forkant av demonstrasjoner.
Det inkluderer samarbeid og dialog med både demonstranter og potensielle
motdemonstranter, som representanten fra SV har trukket fram viktigheten
av i innstillingen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel