Stortinget - Møte torsdag den 11. februar 2021

Dato: 11.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 196 S (2020–2021), jf. Dokument 8:68 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:09:54]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om å sikre eldre godt smittevern og verdig omsorg under koronapandemien (Innst. 196 S (2020–2021), jf. Dokument 8:68 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [] (ordfører for saken): Denne saken handler om å sikre eldre godt smittevern og verdig omsorg under koronapandemien.

Seks av ti som har dødd av covid-19 i Norge, har bodd på helseinstitusjoner, og Norsk koronamonitor, en undersøkelse som Opinion har utført for Røde Kors under pandemien, viser at 31 pst. av de spurte over 80 år følte seg mer ensomme på grunn av pandemien. Det er stadig eksempler på eldre som må dø alene på grunn av strenge smitteverntiltak i kommuner og på institusjon. Det er ikke greit, og det er viktig at vi tar det på alvor.

Bergens Tidende har tidligere i år fortalt historien om Aud og Kjell, som hadde vært gift i 66 år. Besøksforbudet på Løvåsen sykehjem i Bergen førte til at Kjell ikke fikk være sammen med sin Aud de siste timene, dagene og ukene av hennes liv. Det er på ingen måte greit. Eldre mennesker skal verken dø av eller i ensomhet.

Det er derfor så viktig at forslaget som Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står bak, hvor Stortinget ber regjeringen sikre at ingen eldre på helseinstitusjoner skal måtte dø alene under pandemien, faktisk blir vedtatt i dag. Nære pårørende skal få lov til å være til stede i deres kjæres siste fase av livet. Noe annet er hjerterått.

Fremskrittspartiet mener også det er viktig at vi får vite hvor mange eldre som dør alene, og hvorfor pårørende ikke var til stede. Det samme flertallet foreslår derfor at kommuner og sykehus må rapportere om tilfeller der eldre dør alene. På denne måten vil vi raskere få en bedre oversikt over hvilke kommuner som ikke klarer å følge opp dette på en god nok måte, og derfor også sette inn effektive tiltak for å sikre at dette ryddes opp i. Bare slik kan vi forhindre at den neste Kjell får være sammen med sin Aud den siste tiden av livet.

Med dette vil jeg legge fram komiteens innstilling og ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Då har representanten Åshild Bruun-Gundersen teke opp det forslaget ho viste til.

Tuva Moflag (A) []: Gjennom denne pandemien har vi hatt flere smitteutbrudd ved sykehjem. Covid-19 har ført til store konsekvenser for pleietrengende eldre og deres pårørende. Det er vanlig og naturlig at folk på sykehjem dør, men det er verken vanlig, naturlig eller verdig at man lever slutten av livet sitt avskåret fra kontakt med sine nærmeste. Mangel på samvær med en ektefelle, mamma, pappa eller andre man er glad i, og at man ikke har fått være til stede hos dem helt på slutten av livet, vil mange bære med seg i lang tid.

Som også representanten Bruun-Gundersen var inne på, har vi lest sterke saker om slike tilfeller i bl.a. Bergens Tidende. Jeg vil berømme Bergens Tidende for den gode journalistikken de har gjort i forbindelse med disse sakene.

Pandemien har lært oss om flere forhold som har betydning for smittevern i sykehjem. I begynnelsen hadde vi særlig en bekymring for smittevernutstyr og tilgangen til det. Senere erfaringer gjennom det siste året har vist oss at både bygningsmasse og bemanning har betydning for smittevern. Steinar Barstad har i Tidsskrift for omsorgsforskning pekt på at trange korridorer, små fellesarealer, trange utstyrsrom og felles bad og toalett er en risikofaktor. Dette understreker også hvorfor vi må rehabilitere og bygge om sykehjem i tiden framover, i tillegg til å bygge nye. På kort sikt kan mindre tilpasninger være nødvendig.

Det siste forholdet jeg vil ta opp av læringspunkter fra det siste året, er bemanning. Før jul traff jeg helsefagarbeider Martine Hægland. Hun har bare 62,11 pst. stilling og må fylle opp med vakter på et annet sykehjem i en annen kommune for å få en lønn å leve av. Samtidig ble det uttrykt en bekymring fra både kommunale ledere, politikere og medier for at ansatte spredde smitte mellom institusjoner. Martine valgte da å takke nei til vakter i frykt for å spre smitte mellom sine arbeidsplasser. Hun måtte selv betale prisen for det.

Dette må ta slutt. Det er et politisk ansvar at ansatte i pleie og omsorg får full stilling og en lønn å leve av. Derfor blir det en hovedsak for Arbeiderpartiet i det kommende stortingsvalget.

Med det tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Då har representanten Tuva Moflag teke opp dei forslaga ho refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Vi mener det er opplagt at pårørende skal få være sammen med sine nærmeste ved livets slutt, uansett smittesituasjon. Det er også presisert i Helsedirektoratets veileder om besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner. Helsedirektoratet har ukentlige dialogmøter med statsforvalterne, og statsforvalterne er bedt om å følge opp kommunenes besøksordninger gjennom disse møtene og gjennom veiledning, sånn at besøksordningen blir i tråd med anbefalingene som er gitt i nasjonal veileder.

Regjeringspartiene sørget i fjor sammen med Fremskrittspartiet for at det ble bevilget 400 mill. kr til sårbare eldre, til aktivitetstiltak og bekjempelse av ensomhet for eldre. I tillegg kom 75 mill. kr til frivillige organisasjoner som bidrar til likemannsarbeid, møteplasser og aktiviteter for mennesker som er sosialt isolert som følge av smitteverntiltak. Disse midlene blir videreført i år.

Helsedirektoratet er allerede bedt om å oppdatere alle relevante faglige råd til helse- og omsorgstjenesten for å sikre at oppdaterte råd om ivaretagelse av sårbare grupper er kjent og tilgjengelig for tjenestene. Videre er direktoratet bedt om å utarbeide retningslinjer som sikrer forutsigbarhet om, tilgang til og individuell planlegging av nødvendige tjenester for hjemmeboende, tjenestemottagere og deres pårørende i de ulike fasene i en nedstenging. Vi mener innholdet i de forslagene som i dag får flertall i Stortinget, er ivaretatt.

At medisinsk og palliativ behandling av eldre personer med covid-19-smitte må vurderes individuelt og etter behov, er selvsagt. Alle pasienter skal vurderes individuelt, uansett hva de feiler. Å sikre at ingen eldre på helseinstitusjoner skal måtte dø alene under pandemien, og at nære pårørende må få anledning til å være der i livets sluttfase, er, som jeg tidligere var inne på, allerede presisert overfor kommuner og sykehus. For øvrig vil jeg legge til at det virker vel detaljert å kreve rapportering til Stortinget i de tilfellene der det motsatte mot formodning skulle skje.

Godt smittevern og verdig omsorg er viktig uavhengig av pandemien, men det er mer krevende å få til. Her gjør helsetjenesten og kommunene en god jobb, og jeg vil gi honnør til alle ansatte i helsetjenesten som står i dette hver dag. Men prinsippene for en god og verdig eldreomsorg er de samme uansett hvilken situasjon vi står i. Nettopp derfor har vi innført reformen Leve hele livet. Målet er at alle eldre skal få hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet handler om de grunnleggende tingene som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. I den situasjonen vi nå befinner oss, er dette viktigere enn noen gang.

Kjersti Toppe (Sp) []: Pandemien og smitteverntiltaka har ført til store endringar i samfunnet. Helsetilsynet la i november 2020 fram ein rapport om pasient- og brukarerfaringar så langt under pandemien. Resultatet gir grunn til bekymring for korleis situasjonen er for nokon av dei mest sårbare brukarane og pasientane, slik som dei eldre som har behov for samansette tenester eller omfattande tenester og bistand store delar av døgnet. Over halvparten av dei spurde seier at dei får færre tenester enn før pandemien. Om lag ein tredjedel opplyste at helsa har vorte dårlegare, og mange svarer at tenestene har falle heilt bort. Helsetilsynet stiller spørsmål ved om desse brukarane får dekt dei grunnleggjande behova sine og får forsvarlege tenester. Opp mot 70 pst. av dei pårørande svarte at dei har gitt langt meir støtte under pandemien enn tidlegare. Ulike avlastingstiltak og dag- og aktivitetstilbod er reduserte eller er tatt heilt bort under pandemien, og det går også ut over dei mange pårørande.

No er pandemien i ein annan fase, og igjen ser vi auka smitte fleire plassar i landet. Da er det viktig at tenesteplassane som innfører nye smitteverntiltak, gjer det på ein måte som ikkje får urimelege konsekvensar for sårbare grupper. Tenesteplassane har ei plikt til heile tida å vurdera om tenestene er forsvarlege og i tråd med behov som brukarane har. Ein har ei plikt til å gjera individuelle vurderingar. Brukarane og pårørande sin rett til medverknad er lovfesta, og lova gjeld også under ein pandemi.

Senterpartiet meiner at situasjonen for dei sårbare eldre under pandemien treng større politisk merksemd. Vi har difor fremja dette representantforslaget, og det er ei stor glede at heile fem av forslaga i dag får fleirtal:

  • Det gjeld forslaget om å sørgja for at eldre personar med covid-19-smitte må få medisinsk og palliativ behandling på linje med andre, slik at eventuell sjukehusbehandling må vurderast individuelt og etter behov.

  • Det gjeld forslaget om at ingen eldre på helseinstitusjon skal måtta døy aleine under pandemien, og at nære pårørande må få vera til stades. Det er eigentleg eit unødvendig forslag, men dessverre er det nødvendig å ta det opp.

  • Det gjeld forslaget om å sikra at dersom eldre døyr aleine på helseinstitusjon, skal dette rapporterast.

  • Det gjeld forslaget om å sikra eldre betre smittevern og vidare forslaget om at regjeringa må endra kommunikasjonsstrategien sin under pandemien på ein slik måte at kommunane og kommuneoverlegane vert direkte varsla om nasjonale tiltak.

Vi får dessverre ikkje fleirtal for forslaget om eit nasjonalt program for fleire heiltidsstillingar, auka grunnbemanning og rekruttering til den kommunale helse- og omsorgstenesta. Vi får heller ikkje fleirtal for eit forslag om å sikra sjukeheimar og heimetenesta nok smittevernutstyr og ei moglegheit til mindre fysiske tilpassingar av bygg under pandemien.

Eg tar opp forslaget som Senterpartiet har fremja saman med SV.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho viste til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Eldre på institusjon har båret en svært tung bør under denne pandemien. Ikke bare rammes de hardere av sykdommen, de har også blitt hardt rammet av tiltakene. Å sitte alene når livet går mot slutten, med omfattende sykdom, er tungt både for dem det gjelder og deres pårørende.

Kommunehelsetjenesten har vært hardt rammet lenge. Kortere liggetid på sykehus har ført til press på tjenestene. Det er de syke og de eldre som betaler prisen for regjeringens politikk. Med pandemien på toppen ble det hele forverret. Derfor er jeg glad for at flertallet stemmer for flere forslag i dag. Men det skulle egentlig ikke vært nødvendig å gå gjennom Stortinget for å sikre at eldre skal slippe å dø alene.

Sammen fremmer de rød-grønne forslag om flere hele og faste stillinger. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre en bedre eldreomsorg. Ikke minst er det viktig for å forebygge smitte. Noe av den mest brutale lærdommen fra Sverige er hvordan smitten øker når ansatte ikke har råd til å bli hjemme ved sykdom, og når ansatte uten symptomer går mellom ulike institusjoner fordi de ikke har fått hele og faste stillinger.

Jeg anbefaler alle forslagene SV er med på.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen er opptatt av å beskytte sårbare grupper under pandemien, og de nasjonale rådene har vært rettet mot å beskytte disse gruppene, bl.a. eldre, som er særlig utsatt for koronasmitte. Dette var bakgrunnen for at vi i fjor innførte restriksjoner knyttet til besøk i sykehjem. Samtidig erfarer vi at de strenge smitteverntiltakene førte til ekstra belastninger som ensomhet og sosial isolasjon.

Vi har tatt flere grep for å redusere negative konsekvenser av disse tiltakene. Faglige råd og anbefalinger er kontinuerlig blitt oppdatert. Jeg har vært veldig tydelig på at beboere i sykehjem har rett til å motta besøk, og i takt med vaksinering av sykehjemsbeboere blir det nå mulig også å klemme hverandre, ikke bare komme på besøk.

Det kan komme nye utbrudd eller uavklarte situasjoner som krever begrensninger, men begrensninger og besøk må begrunnes i forsvarlighetskravet etter smittevernlovgivningen. Statsforvalterne følger opp de kommunene som praktiserer reglene for strengt. For pårørende til kritisk syke eller døende har rådene hele tiden vært at det skal legges til rette for besøk.

Ved pandemiens start var det utfordringer knyttet til tilgang til utstyr både nasjonalt og internasjonalt. Derfor opprettet vi en midlertidig innkjøps- og distribusjonsordning for å sikre nødvendig tilgang til utstyr. Ordningen er nå avsluttet, og kommuner og sykehus har nå selv ansvar for å sørge for tilstrekkelig smittevernutstyr til egne tjenester. Regjeringen har imidlertid besluttet og allerede opprettet et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, som skal supplere tjenester med utstyr dersom det skulle oppstå behov for det, men jeg kan understreke at beredskapslageret ikke skal erstatte tjenestens eget ansvar for å kjøpe utstyr på normal måte.

Det er de gruppene som har økt risiko for alvorlig forløp og død, som vil ha størst nytte av å være beskyttet mot covid-19. Derfor har regjeringen prioritert de aller eldste og personer i sykehjem tidlig i vaksinasjonsforløpet. De fleste i disse gruppene er nå vaksinert. Derfor har vi også nå endret rådene, slik at det blir enda lettere for eldre på sykehjem å få besøk.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er behov for tiltak som gir eldre tilgang på sosial kontakt. Gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet har vi i 2020 bevilget 400 mill. kr til sårbare eldre, til aktivitetstiltak og bekjempelse av ensomhet for eldre. Vi har også bevilget 75 mill. kr til frivillige organisasjoner som bidrar til møteplasser og aktiviteter for eldre. I 2021 har vi bevilget 325 mill. kr til sårbare eldre og også videreført stimuleringsprogrammet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Som jeg også var inne på i mitt innlegg, besøkte jeg før jul helsefagarbeider Martine Hægland, som jobber i en 62,11 pst. stilling og fyller opp stillingen sin ved å ta vakter på et annet sykehjem i en annen kommune. Hun fortalte at hun av frykt for å spre smitte faktisk valgte ikke å ta vakter på det andre sykehjemmet. Hva vil helseministeren si til disse ansatte som for egen regning har tatt et ansvar for smittevernet?

Statsråd Bent Høie []: Det er jeg veldig takknemlig for, og jeg er også kjent med at mange ansatte i helsetjenesten har begrenset sin sosiale omgang sterkt siden i mars. Noen har nærmest gått i frivillig karantene fordi de er så opptatt av å beskytte dem de jobber med, og gir hjelp, omsorg og pleie. Vi ser at det er en enorm vilje blant dem som jobber i helsetjenesten til å ta smittevernet på alvor og jobbe for å beskytte de ansatte. Det er jeg veldig takknemlig for.

Tuva Moflag (A) []: Sammen med de andre rød-grønne partiene fremmer vi et forslag om at vi ber regjeringen innen juni 2021 fremme et nasjonalt program for flere heltidsstillinger, økt grunnbemanning og rekruttering til den kommunale helse- og omsorgstjenesten – med tiltak på både kort og lang sikt. Med det bakteppet vi har, med ansatte som ikke får en lønn å leve av, som ikke får hele, fulle stillinger, og som for egen regning har tatt ansvaret for smittevernet: Hvorfor vil ikke regjeringen være med på et sånt forslag, og hva vil regjeringen i så fall gjøre for å bøte på denne situasjonen?

Statsråd Bent Høie []: Det er fordi det programmet faktisk er vedtatt av Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2021. I Kompetanseløft 2025 er det betydelige øremerkede midler hvert eneste år. Nå er det også etablert et samarbeidsforum sammen med Norsk Sykepleierforbund, Delta og Fagforbundet, der vi også sitter og diskuterer nettopp hvordan vi skal bruke disse midlene og eventuelt andre tiltak for å skape en heltidskultur, redusere bruken av deltid, redusere vikarbruken og øke bemanningen i tjenesten.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: For kort tid siden skrev 59 kommuneoverleger en kronikk hvor de altså kaller regjeringens informasjonsstrategi for Joker Nord. Leger som er satt til å håndheve koronatiltak og beredskapsarbeid i kommunene, er særdeles misfornøyde med måten informasjonen til dem kommer på. De er helt avhengige av å følge med på pressekonferanser for å vite hvilke tiltak de må forholde seg til, og de må gjøre egne tolkninger av det som blir sagt. Det holder ikke. Nå vedtar flertallet i Stortinget her i dag et forslag om at kommuner og kommuneoverleger skal få direkte varsel om nasjonale endringer og tiltak. Mitt spørsmål til helseministeren er: Hvordan ser han på den kronikken som er skrevet, og hvordan stiller han seg til at Stortinget nå ser behov for å gjøre nettopp et slikt vedtak?

Statsråd Bent Høie []: Da den artikkelen kom på trykk, tok jeg det på største alvor. Vi var i direkte kontakt med ham som tok initiativet til artikkelen, og diskuterte hvordan vi skulle følge dette opp. Det gjorde vi. Vi etablerte et samarbeid med Den norske legeforening og Helsedirektoratet og har fulgt opp artikkelen. Tilbakemeldingen vi har fått etter det, er at de som var initiativtakerne til dette, synes at den ordningen vi nå har etablert, er mye bedre. Jeg oppfatter egentlig at det vedtaket som fattes i Stortinget i dag, er fulgt opp, eller allerede gjennomført av regjeringen i samarbeid med dem det gjelder. Så kan vi hele veien bli bedre på det området, og det jobber vi med.

Den ordningen vi har etablert nå, som enkelte i Stortinget er veldig kritiske til, nemlig at vi har etablert et ringsystem i forbindelse med lokale utbrudd med noen definerte tiltaksnivåer, er jo nettopp en sånn måte som gjør at de som sitter med ansvar lokalt, kan forberede seg i forkant. Det har f.eks. kriseledelsen på Nord-Jæren nå gjort ved å forutse hvordan ringsystemet vil slå ut hos dem med lokalt utbrudd. Det er ett eksempel på hvordan vi har gjort dette bedre nå.

Kjersti Toppe (Sp) []: I vår hadde vi ein situasjon der eldre på sjukeheimar ikkje vart testa nok, fordi ein hadde ikkje retningsliner som tilsa at ein kunne testa viss det ikkje var vanlege symptom. No har Folkehelseinstituttet anbefalt ei slags screening-undersøking på sjukeheimar blant både bebuarar og personale, men eg har ikkje høyrt at dette faktisk er implementert. Det har vore mest snakk om importsmitte den siste månaden.

Eg synest tilrådinga frå Folkehelseinstituttet er kjempeviktig, så spørsmålet mitt er korleis dette er vorte implementert ute i kommunane. Kan statsråden gjera greie for kor mange kommunar som har innført screening på sjukeheimar for å avdekka smitte blant eldre på institusjon?

Statsråd Bent Høie []: Nei, jeg kan ikke si et antall på det, men jeg oppfatter at kommunene i veldig stor grad følger opp de retningslinjene vi har. Det er selvfølgelig sånn at vi kunne hatt et system som innebærer at alle kommunene i landet måtte rapportere til Statsforvalteren om alt de gjør når det gjelder retningslinjer, sånn at jeg kunne svart på alle de spørsmålene jeg får av representanten Toppe om det, men jeg mener det hadde vært feil bruk av ressurser i denne tiden, rett og slett fordi vi også må begrense rapporteringskravene til kommunene i en krisesituasjon.

Det er også viktig at vi har tillit til det som skjer lokalt. Jeg oppfatter at mange partier i Stortinget har tatt til orde for en tillitsreform. En tillitsreform bør, hvis den skal gjennomføres, i hvert fall inneholde en tenkning om at en ikke ber om detaljert rapportering på alle råd og veiledninger som gis ut til kommunene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Regjeringa vil innføre et nytt system i eldreomsorgen. Det tidligere sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa kalte for å sette bestemor ut på anbud, heter nå fra regjeringas side fritt brukervalg i eldreomsorgen.

Mitt spørsmål er: Hvorfor ser regjeringa behovet for å endre systemet? Er det virkelig sånn at på statsrådens vakt er det offentlige tilbudet for de eldre så svakt at det ikke på en fullgod måte er et godt tilbud? Er det rett og slett sånn at det er for få heltidsstillinger, det er for mange de eldre har å forholde seg til, og at en derfor altså må satse på det kommersielle?

Statsråd Bent Høie []: For det første er ordningen fritt brukervalg, som regjeringen har på høring og snart skal fremme for Stortinget, det motsatte av å sette bestemor ut på anbud. Det er nettopp en lovramme som gjør at kommunene kan innføre fritt brukervalg uten å måtte gå veien om anbud, som er den vanlige måten å gjøre det på nå. Dermed unngår man de negative sidene som f.eks. anbud og konkurranseutsetting vil innebære.

Jeg tror veldig mange vil velge å bruke det kommunale tilbudet fordi de er fornøyd med det, men jeg har også møtt mange brukere som sier at i en situasjon der man ofte er veldig avhengig av hjelp av andre, har det en stor verdi som enkeltmenneske å kunne være sjef i eget liv og kunne ta noen valg. En av de brukerne jeg møtte som var veldig opptatt av dette, sa nettopp at betydningen av det å få en fast person til et fast tidspunkt, var det som gjorde at hun valgte en privat leverandør istedenfor kommunens tilbud, for det var viktig i hennes liv.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg er stolt av Senterpartiets utrettelige innsats for å bedre situasjonen for de eldre på dette området. Det er godt smittevern og verdig eldreomsorg som er temaet her i dag, og jeg vil ha litt oppmerksomhet rundt forslag nr. 3, som kommer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, om flere heltidsstillinger og altså færre mennesker å forholde seg til for de eldre som trenger bistand i sin situasjon. Pandemien har vist behovet for å ha færre å forholde seg til. Det er unison enighet om at det er dette som må gjøres for å få opp kvaliteten. Vi foreslår her et nasjonalt program som går på kvalitet og penger, og det er oppsiktsvekkende at regjeringspartiene ikke kan støtte det.

Det som er vesentlig – og her har Senterpartiet et stort ansvar ute i de enkelte kommunene med våre over 100 ordførere – er å få til et samspill mellom den politiske ledelse, den administrative ledelse og fagforeningene i kommunene, slik at vi får en bedre og mer verdig eldreomsorg, ikke minst i hjemmetjenestene. Det er krevende arbeid. Det er komplisert å få turnuslistene til å gå opp når det er heldøgnsdrift, og derfor er det vesentlig å etablere en felles virkelighetsforståelse i alle deler, ikke minst i ledelsen i en kommune og ledelsen i departementet. Det vil gjøre det offentlige helse- og omsorgstilbudet bedre, og det er det som er kjernen fra Senterpartiets side når det gjelder dette forslaget.

Da er vi inne på neste punkt, som de samme partiene går inn for, nemlig at en ber regjeringa om ikke å innføre ordningen med fritt brukervalg i eldreomsorgen. Statsråden sa nå at en kunne innføre dette systemet uten anbud. Det er ganske spesielt. Mener virkelig statsråden at kommunene kan ta inn private kommersielle aktører i denne virksomheten uten å legge det ut på anbud? En må jo her dele et marked mellom de ulike aktørene. Hvis en ikke gjør det, ja vel, da har vi fri tilgang, da er det mulig for alle som er inne i en eller annen registreringsordning, å komme inn. Da vil vi få et utall av selskaper som driver innenfor denne bransjen, og som til syvende og sist må samhandle med det offentlige tilbudet, fordi det som går på den delen av omsorgen som vi her snakker om, må koordineres med andre deler av eldreomsorgen i kommunene. Det vil lett bli et ganske stort kaos og behov for et stort koordineringsapparat hvis det skal fungere.

Jeg vil på det sterkeste advare mot det forslaget – og holde fast ved det som Senterpartiets sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa sa: Vi setter ikke bestemor ut på anbud. Vi forbedrer det offentlige tilbudet i stedet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ein del talarar har gitt inntrykk av at forslaga som vert fremja, er å slå inn opne dører, og at dette allereie er varetatt.

Vi kan ta forslaget om at helsehjelp skal vurderast individuelt, og erfaringane frå pandemien. Blant anna viste ein studie frå tre sjukeheimar i Bergen at berre 5 av 40 pasientar fekk tilstrekkeleg lindring, og at berre 3 av 40 vart innlagde på sjukehus. Det er òg mange som gir tilbakemeldingar, både gjennom media og ved direkte kontakt, og er uroa for at den nasjonale prioriteringsrettleiaren har blitt praktisert så strengt at pasientar som er på sjukeheim, og som har hatt behov for og kunne hatt nytte av sjukehusinnlegging, ikkje har fått det fordi ein har frykta at dei kunne ta opp plass for andre pasientar.

Vi har òg eit forslag om at ingen skal døy åleine, og det blir sagt at det er eit unødvendig forslag: Eg er heilt einig – det skulle aldri vore fremja i denne salen, det burde vore heilt opplagt ute i tenestene. Det har vore presisert frå Helsedirektoratet, det er heilt korrekt, men vi veit jo at praktiseringa der ute har vore veldig forskjellig. Det er altfor mange som har opplevd ikkje å få besøk på grunn av veldig strenge besøksreglement, og fleire har òg døydd åleine under pandemien. Det må vi hindra ved ei eventuell ny bølgje eller smitteoppblomstring i delar av landet.

Vi får høyra at det er vel detaljert å be om rapportering på korleis dette vert praktisert. Eg er heilt einig – det er vel detaljert. Men når vi i opposisjonen repeterte gonger har tatt opp dette ifrå mars av fordi vi ser at dette ikkje er bra, og fordi det er ei veldig viktig verdisak, får vi vita gjennom pressa at nei, det er faktisk ikkje varetatt – trass i mange spørsmål til statsråden om dette no skal vera varetatt. Difor må vi fremja slike forslag.

Når vi spør om ein ikkje bør innføra screening på alle sjukeheimar i Noreg for å avdekkja smitte og hindra smitteutbrot, vert vi møtte med at vi ikkje må be om enda meir rapportering. Vi ber ikkje om rapportering, vi ber om at det vert sørgt for eit nasjonalt tilbod av dette, slik at eldre faktisk vert prioriterte.

Det er òg vist at det er stort behov for rehabilitering i sjukeheimar, og at dårleg bygningsmasse faktisk kan ha bidratt til auka smitte. Da er det ulogisk at ein skal kutta i støtta til rehabilitering. I alle fall er det det regjeringa har anbefalt før.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel